–Trening er den beste terapien jeg kan få

Lett antrukket i lys og blåstripete t-skjorte, grå shorts og hvite sko kom den doble hekkeverdensmesteren slentrende imot oss på Bislett i et like sommerkledd Oslo sist uke. Der ble nyvinningen Impossible Games presentert.

Warholm stiller opp gratis i Bislett Alliansens stevne 11. juni, og han vil donere bort eventuelle prispenger etter at han har forsøkt seg på den uvanlige distansen 300 meter hekk i det som blir en like uvanlige konkurransekveld uten publikum og strenge regler for å unngå smitte.

Uansett var han som alltid blid og imøtekommende. Han gledet seg til å snakke med folk.

– Hei! Hvordan går det? rakk han å spørre før vi rakk å spørre om akkurat det samme.

Sunnmøringen virket like rolig og balansert som alltid selv om det er spesielle tider vi lever i. Som vanlig var han spørrende og nysgjerrig på sine omgivelser. Han innrømmet glatt at han for første gang i sitt liv har kjent på en form for selskapssyke.

Toppidrettslivet kan være ensomt, og det blir ikke mindre ensomt når viruset herjer.

Trøst

24-åringen har vært taus siden koronaepidemien rammet verden. Han sier at han ikke har lyst til å framstå som noen smittevernsekspert, men litt om livet som idrettsutøver går det fint å snakke om. Warholm ser ikke bort fra at han mister et år som utøver.

– Det er mye som kommer til å gå vekk, som det ikke blir noe av. Vi står alle i det. En ting er at det er spesielt å være idrettsutøver, men det er sikker spesielt å være fotograf og sportsjournalist også. Uansett yrke er du berørt på et eller annet vis, og vi sitter i samme båt. Det er en fin trøst. Symbolikken i det er nydelig, og det er derfor at Impossible Games må gjøres på dugnad. Det er ikke en nødvendighet, men det er en måte å samle folk på igjen, selv om det må skje foran TV-skjermen.

Warholm sier at dette er en måte å si takk til alt det fantastiske han har fått oppleve på Bislett i de siste årene. Han sier at stevnet og ideen til Bislett-sjef Steinar Hoen blir gjennomført på en forbilledlig måte.

– Jeg synes det er fint å ha noe å se fram mot og noe å trene mot. Jeg gleder meg veldig til at dette skal gjennomføres, og slik jeg har forstått er det også viktig for at Bislett Games i det hele tatt skal overleve. Det er mange positive sider ved å arrangementet på denne måten.

Han kaller det også en investering for framtida. Dette blir et skritt til siden til han forhåpentlig kan delta på Bislett på normalt vis igjen.

– Jeg får heller overleve det som forhåpentligvis blir bare ett år der jeg løper alene. Jeg får innbille meg at det er publikum på tribunen og så får jeg håpe at jeg står på startstrek neste år og kan løpe 400 meter hekk foran fulle tribuner. Det er også en mulighet. Alt som skjer er en mulighet. Jeg ville aller helst dette vært foruten, men åpner det seg en mulighet må vi ta den og kanskje få noe igjen for det senere.

Når usikkerheten er stor, settes mye på prøve. Da utfordres evnen til å tenke annerledes. Er det like enkelt å stå opp om morgenen å gå på trening som ellers?

– Det var en periode der motivasjonen var på plass, men ikke treningsfasilitetene. Nå er treningsfasilitetene på plass, og jeg er sulteforet. Akkurat nå går det veldig fint, men det er likevel et interessant spørsmål fordi jeg elsker å trene, og jeg elsker den følelsen som trening gir meg.

Warholm understreker samtidig at han elsker enda mer å delta i konkurranser og målt styrke.

– Men heldigvis er jeg glad i det arbeidet som jeg legger ned, og foreløpig finner jeg trøst i at trening er den beste terapien jeg kan få.

– Du klarer deg selv? Det er ingen idrettspsykologer inne i bildet?

– Leif (trener Leif Olav Alnes) er min psykolog, og jeg går stadig til behandling der. Foreløpig har han vært veldig flink til å hjelpe meg å holde motivasjonen oppe. Jeg kjenner ingen som er så iskald og flink til å håndtere situasjoner som er litt utenom det vanlige.

Det er godt mulig at Warholm er inne på noe. Samarbeidet de imellom har gitt resultater så det holder.

– Det er også grunnen til at vi sitter med to gullmedaljer i de to siste verdensmesterskapene. Det er fordi han, og også jeg, er blitt flink til å håndtere situasjoner som er vanskelig. Det er ikke slik at vår vei ikke har vært tung til tider, vi har også måttet ta tak. Dette er forhåpentlig bare nok en sjanse til å bevise hvem vi er.

– Hvordan tror du sesongen blir?

– Akkurat nå er jeg innstilt på at Impossible Games blir det eneste jeg får. Så kan det være at vi får noen konkurranser på høsten, men slik det er nå handler det mer om å utnytte de mulighetene som er bankers. Vi må det som det kommer, og det er vi egentlig veldig flinke til.

(©NTB)