Sitatet ble sagt av Eirik Dolve i en telefon-samtale med Friidrett den 29. mars. At rekorden, som er nesten like gammel som han selv, bør endres har nok rett i. 5.72m lyder den og ble satt av Trond Barthel i Halm-stad, Sverige i 1996. Dette vil gitt delt 13. plass på verdensrankingen i 2016.
Dolve med en pers på 5.66m, satt i Praha 2016, plasserte han på 34. plass på ver-densrankingen. Nå satser han mot 5.73m.
Innendørssesongen 2017 lå an til å bli en positiv opplevelse og til en viss grad ble den det. Treningen gjennom høsten og den konkur-ranseforberedende periode ble gjennomført med god kvalitet og utvikling av intensiteten. her gjennomførte han 9 konkurranser, med 5.55m i Tampere, Finland som sitt beste resul-tat. Dolve beskriver prestasjonen som litt kjip da han følte seg i god form og ting stemte, men han ser allikevel positivt tilbake til hoppene i Finnlands 3. største by.
– Da jeg så på resultatlistene så det ut som konkurrentene skulle ryke tidlig og jeg la der-med opp høyder deretter, men så er det en fra Finland som overpresterer og det førte til at jeg måtte bli med på de tidlige høydene, 5.15 – 5.35 – 5.45 også 50.
Han forklarer at det beste ville vært og droppet to av høydene og deretter flytta lista opp til 65.
– Det var litt surt, jeg hadde god klaring på 45 og 55, men jeg mister jo litt krefter. Allikevel lover det godt for resten, innendørs er litt sånn halvveis, jeg hadde flere dirrelister på 60 og er stabil rundt 5.50m, men plutselig så klaffer det, det er litt sånn med tekniske øvelser.
Det kan godt være at han har rett. 18. juni for-rige sesongen hoppet han 5.45m i København for så å klarere 5.66m fire dager senere. En dag etter det hoppet han 5.50m i Madrid, et stevne med kraftig sidevind.
Hvordan dette har skjedd forklarer Dolve med «det handler om å gjøre de små tingene.»
– Hva vil det si for deg?
– Jeg har trent bra og siden i fjor sommer har jeg forbedret de fysiske ferdighetene mine, jeg har bytta klubb til Fana og det har bidratt til gjøre opplegget litt mer seriøst, i tillegg har jeg blitt jevnere på kosthold og døgnrytme noe som har gjort meg mer opplagt og gitt større kvalitet på treningsøkter.
Dolve sluttet også med studier forrige vinter og er nå idrettsutøver på heltid. Sesongen er i grove trekk lagt opp til en grunnperiode i okto-ber–desember med en påfølgende konkurran-seforberedende periode hvor han gjør færre serier og repetisjoner i tillegg til mer spesifikt trening. I år var konkurranseperioden innendørs fra medio januar til slutten av februar. Dette ble fulgt av et lite opphold Dolve begrunner med «det er godt å få slappe av litt for en trenger litt avbrekk innimellom.» Etter vårens konkurranse-forberedende periode står en 4 måneders kon-kurranseperiode for tur. Her planlegger han:
• 5.73m og dermed norsk rekord
• 5.73m og dermed norsk rekord
• Gjøre det bra i hans siste junior mesterskap, U23 EM i Bydgoszcz, Polen
• 30+ konkurranser – i hele verden, men hovedsakelig i Europa hele sommeren.
• En 2-3ukers treningsperiode, med 2 daglige økter, midt på sommeren for å opprettholde formen.Spørsmålet er da, vil dette føre til norges-rekord?
Tiden vil vise.
Kort og godt gjelder det å ha de riktige ferdig-hetene og dermed utnytte disse så godt som mulig i konkurranse. På spørsmål om hva som skal til for å bli god i stavsprang understreker Dolve en ting: det gjelder å tørre. Sommeren vil dermed vise om dette fører til at det norske rekorden i stavsprang blir >5.72m
Det gjelder å være god nok fysisk og teknisk slik at man kan trykke på riktige knappene for det er en ganske sammensatt øvelse. De fleste blir redde og tørr dermed ikke ta høyere grep og tyngre staver. – Eirik Dolve
5.72M: Trond Barthel har fortsatt Norgesrekorden, her ved mini-stavmatta på Gjøvik Stadion etter en friidretts
trening.
Mannen som innehar Norgesrekorden, Trond Barthel, husker fortsatt rekorden satt for 21 år siden. Han forklarer til Friidrett at rekordhoppet i Halmstad ble på en måte en formutløsning som var bygget opp over to år.
– Det var nedi Halmstad jeg hoppa 5.72 som i utgangspunktet var et barnestevne med innlagt senior så jeg måtte vente lenge, jeg reiste blant annet nedi byen for å spise lunsj midt på dagen – det tok så lang tid. Men så hoppa jeg og det gikk jo bra, jeg var jo knall form!
Barthel forklarer at det mest sannsynlig var OL formen som slo inn. Etter å ha vært forhåndsut-tatt til OL på grunn av 5.70 i 95-sesongen skulle Barthel bare dokumentere form fram til mester-skapet i Atlanta, men slik ble det ikke.
– Det er litt tragisk, nesten litt plagsom å snakke om det fortsatt, sier Barthel før han legger til at han hadde noe der å gjøre. Og det stemmer. 5.72m ville gitt 8. plass i finalen.
Vi snakker derfor heller stavsprang. På spørs-mål om hva som gjør at noen blir gode i stav-sprang svarer Barthel at det er en krevende og kompleks øvelse som er en kombinasjon av fysikk og mot.
– Du søker hele tida etter den flytsona og når du klarer å gjenta den – da blir du god.
Han legger også til at overgangen fra junior til senior kan bli tøff, spesielt med tanke på at man da virkelig begynner å bøye staver. Da kreves det god styrke og teknikk noe Barthel opparbei-det seg gjennom å være et treningsprodukt.
– Kjernemuskulatur, det var det jeg levde på, jeg var et treningsprodukt, kanskje ikke smart-est, men vi som drev på den tida, Vebjørn Rodal, Steinar Hoen og Geir Moen, vi var litt brutale treningsprodukter.
Han tar en pause før han fortsetter.
– Det var ikke akkurat noe sonetrening dengangen, vi kjørte på til vi nesten krabba utat – så var det ferdig for dagen. Det vitenskapelig de drev med på Idrettshøgskolen var ikke helt tin-gen for meg.
Akkurat som Dolve forklarte ovenfor, legger Barthel til at det hele tiden handler om å utfor-dre seg selv og bryte terskler. Når Barthel blir presentert sitatet til Dolve svarer han et bekref-tende ja før han legger til at stavsprang handler også om å ha den rette feelingen.
FYSIKKEN
Stavsprang, fra et vitenskapelig ståsted handler om å overføre energi fra en form til en annen. Det nettbaserte ingeniør magasinet Illumin pro-dusert av Ingeniør og Skrive programmet til Viterbi School of Engineering på University of Southern California presenterer denne symbol-ske progresjonen av stavsprang:
KEapproach->PEpole->KEvault->PEpeak-KEfall
KEapproach står for bevegelsesenergien som bygges opp i tilløpet, denne overføres til poten-siell elastiskenergi på grunn av bøyning av sta-ven, PEpole. Dette potensialet overføres igjen til bevegelsesenergi etter som en hopper eller springer oppover, KEvault. Denne energi over-føres til potensiell gravitasjonsenergi, represen-tert ved PEpeak før det igjen avslutter med bevegelses energi når utøveren er på veg ned mot matta, vist i symbolikken ved KEfall.
På spørsmål om hvilke elementer som er av betydning i tilløpet, uthoppet, svevet og klare-ring forklarer Barthel:
• I tilløpet handler det ikke kun om fart, det er like viktig med kraft i steget og det må være stabilt.• I tilløpet handler det ikke kun om fart, det er like viktig med kraft i steget og det må være stabilt.
• Uthoppet er der du legger kraft inn i staven og derfor må du ha riktig posisjon. Det er viktig å trykke på med den øverste skulderen.
• Svevet presenterer nesten like mange løsninger som det er folk. Froskestil eller Russerstil med svakt pendelbein, det er utallige metoder, men cluet er å komme rundt skulderen – rotere rundt den. Klareringen er det mange som har forsøkt ågenierklære – at man kan påvirke det så vold-somt, men jeg tror du legger grunnlaget før det. Det er begrensa hva du kan gjøre.
