Paralympics’ Historie

...

PERS: Ida Yessica Nesse etter å ha perset i diskos med 27.99m

 

P. David Howe og Paul J Kitchin skriver I boken «Managing The Paralympics» at «de paralympiske leker er godt organisert: det har nå en relativt høy profil som tiltrekker seg signifikant mediedekning og kommersielle inntekter fra sponsorer slik som mange andre moderne idrettsspetakler.»

Den første er eksterne organisatoriske faktorer og inkluderer; mediedekning, turiststrøm og innvirkningen det har på vertsnasjonen/byen. Den andre faktoren inkluderer interne organisatoriske faktorer som: størrelsen på hendelsen, lengden på hendelsen og tiden som kreves for å forberede infrastruktur i tillegg til antall utøvere, dommere, fans, og mediepersonell som er tilstede. Howe og Kitchin poengterer dette litt senere i boken.

De paralympiske leker er blitt, som S. Darcy et al sier i boken Managing The Paralympics, en «mega-event» da de utviser to sentrale faktorer. Den første er eksterne organisatoriske faktorer og inkluderer; mediedekning, turiststrøm og innvirkningen det har på vertsnasjonen/byen. Den andre faktoren inkluderer interne organisatoriske faktorer som: størrelsen på hendelsen, lengden på hendelsen og tiden som kreves for å forberede infrastruktur i tillegg til antall utøvere, dommere, fans, og mediepersonell som er tilstede. Howe og Kitchin poengterer dette litt senere i boken.

– Under IPCs’ ledelse har det beveget seg mot en kommersialisering av idrett for funksjonshem-mede, styrt i samarbeid med økt mediedekning av viktige idrettshendelser.

Dette ser vi bevis for blant annet gjennom den britiske supermarkedsskjeden Sainsbury eksklusive avtale med de paralympiske leker, tradisjonelt har sponsorer hatt en avtale med både olympiske og paralympiske leker. Men en av Storbritannias største supermarkedkjeder valgte annerledes. Selskapets daværende administre-rende direktør, Justin King, forklarte i 2010 til «The Guardian» at de valgte å fokusere på de paralympiske leker fordi det representerte en unik mulighet.

Denne unike muligheten beskrives av David Legg og Mark Dottori i Managing The Paralympics da de nevner idrett for funksjonshemmedes evne til å tilby den beste verdivurderingen for å møte idrettens fragmenterende forbruksmønster innen tradisjonell media, ny media og dens evne til å engasjere unge. Et annet punkt er det de kaller paraidrettens potensiale til å ikke nødvendigvis få flest øyer til å se budskapet, men de riktige. Dette gjøres gjennom å fokusere på tid-ligere uutnyttede markeder med innovative og originale metoder.

Sainsbury ble da en av «Tier One» sponsorene som betalte mer enn £40 millioner hver for å sponse de olympiske og paralympiske leker.
Et eksakt tall på Sainsburys’ investering ble ikke gitt og BBC melder at summen ikke var oppgitt, men det som er klart er at de paralympiske leker har endret seg siden de første Stoke Mandeville Games ble arranger i Aylesbury i England.

Stoke Mandeville Games ble arrangert for før-ste gang i 1948. Dr Ludwig Guttmann hadde i 1944, etter forespørsel fra den britiske regjerin-gen åpnet et senter for ryggmargsskadde ved Stoke Mandeville sykehus i Aylesbury, i over-kant av 70km nordvest for London. Senteret ble grunnlagt med tanke på rehabilitering av vete-raner fra 2. verdenskrig og Dr Guttmann hadde tro på idrettens rehabiliterende effekt.

De første lekene inkluderte 26 skadde britiske veteraner, 23 menn og 3 kvinner.Fire år senere deltok 130 utøvere fra Storbritannia og Nederland og de internasjonale Stoke Mandeville Games ble etablert. I 1960 hadde lekene vokst til 400 utø-vere fra 23 land da de ble arrangert i Roma (en uke etter sommer OL ble arrangert i samme by) i det som er akseptert som de første paralympiske leker.

23,56: Vegard Dragsund Nilsen etter 2. plassen på 200m med tiden 23,56 noe som er godt under
VM-kravet, men desverre var vinden +2.7

Norge tok for øvrig 16 medaljer under disse lekene, 15 i svømming (9 gull, 3 sølv og 3 bronse) i tillegg til Tora Lysoes’ bronsemedalje i bordten-nis. Denne samhandlingen fortsatte i 1964, men det samme skulle ikke skje igjen før i 1988. John R. Gold og Margaret Gold peker på hvorfor i artik-kelen «Access for all: the rise of the Paralympic Games», hvor de forklarte at det var en kombina-sjon av faktorer blant annet: kostnader ved å gjøre bygninger anvendbare for mennesker med funk-sjonshemming, mangel på investeringer i det som ble sett på som en event med lite verdiskapene potensiale og den stabile økningen av selve stør-relsen til de paralympiske leker.

I Seoul 1988 deltok 733 utøvere fra totalt 60 land i 18 forskjellige idretter. Fra Norge var det 11 friidrettsutøvere som deltok og til sammen tok de 17 medaljer (4 gull, 7 sølv og 6 bronse). Darcy et al beskriver disse paralympiske lekene som et vannskille. De paralympiske lekene ble ønsket velkommen av arrangøren og de samme arenaene ble tatt i bruk i tillegg var 75 000 men-nesker tilstede under åpningseremonien.

I Barcelona 4 år senere ble samhandlingen mellom de olympiske og paralympiske leker enda sterkere da det overordnende ansvaret for organiseringen av de olympiske og paralym-piske lekene gikk under paraplyen til organisa-sjonskommiteen. Her deltok 2999 utøvere og Norge endte på 10. plass i medaljekampen.

Lekene i Atlanta fulgte ikke opp til den stan-darden satt av Barcelona. Simon Darcy og Tracy Taylor påpeker i artikkelen Managing Olympic Venues at det var flere veldokumenterte pro-blemer under lekene i 1996, blant annet are-naer og en utøverlandsby som var i totalt operasjonell kaos.

Sydney 2000 representerte både positive og negative aspekter. Simon Darcy påpeker at Syd-ney gjorde et godt arbeid i å belyse rettferdig-het, verdighet og funksjonalitet som grunnleggende prinsipper for gode leker.
Men det viste seg at flere utøvere på Spanias basketball lag ikke var lettere utviklingshemmede (T/F 20) i det hele tatt. Dette resulterte i at utøvere i T/F 20 klassen var utestengt fram til 2012.

Suksessen til lekene i Sydney kombinert med skiftende holdninger og større oppmerksomhet ørte til at de to neste lekene (Athen 2004 og Beijing 2008) ble sterke bidragsytere i de para-lympiske lekers veg mot den mega-eventen det er i dag. Gerard Goggin og Christopher Newell påpeker at samfunnet er i stand til å se opp mot og i tillegg glorifisere mennesker med funk-sjonshemming. Den økte oppmerksomheten viste seg gjennom for eksempel australske medier dekning av Athen 2004, med 19,666 saker på tvers av radio, TV, print og nettbaserte medier. For Beijing var dette tallet 31 986.

I London økte dette tallet til 63  343. Som nevnt i innledningen er de paralympiske leker en event som tiltrekker seg signifikant medie-dekning og kommersielle inntekter. S. Darcy et al kaller det quality consumer experience – de paralympiske leker befestet en posisjon som et underholdningsprodukt da de foregikk fra 30. august – 10. september i 2012. Det deltok totalt 4245 utøvere, hvorav 1133 i friidrett.
Både BBC og telegraph.co.uk kaller lekene de mest suksessfulle noensinne da det vises til bil-lettsalget som telte 2.7 millioner.
Samarbeidet med de paralympiske leker ga også gode resultater for Sainsbury som økte sin markedsandel i Storbritannia med 0.1% i perio-den. Dens største konkurrenter Tesco, Asda ogMorrison minsket sin markedsandel.
De norske utøverne vant totalt 8 medaljer, en av dem var Runar Steinstad bronse i spyd i klassen F42 med lengden 48,90m.

4 år senere var det dukket for nye paralym-piske leker. Sir Philip Craven sa til BBC i mars 2016 at han håpet lekene i Rio ville bli folkets leker Nå snart et år etter kan vi se tilbake på lekene og spørre oss selv ble det virkelig det?

– Ja, det ble det.

– Men hvordan?

– 4328 utøvere deltok, 1,9% flere enn i London

2012. Mer enn 4.1 milliarder TV seere i over 150 land fulgte med på lekene, i London var det samme tallet 3.8 milliarder. Tallet for antall solgte billetter var ikke like stort som i London, men på lekenes tredje konkurransedag (10.september) hadde OL-parken 170 000 besøkende – 13 000 flere enn OL.
Kilder: Nettsider: Paralympics.org, bbc.com, theguardian.com, telegraph.co.uk
Bøker: «Managing The Paralympics»
av Simon Darcy, Stephen Frawley og Daryl Adair, «Disability and Sport» av Karen P. DePauw,
«High Peformance Disability Sport Coaching» av Geoffery Z.Kohe og Derek M. Peters.

Hvordan kan du følge med på para-friidrett?

• Den beste måten å følge para-friidrett er:https://www.paralympic.org/athletics, hvor det jevnlig legges ut nyheter, resultater og intervjuer.

• Parafriidrett er populært i Storbritannia og disse tre sidene er en fin måte å holde seg oppdatert på:http://www.bbc.com/sport/disability-sport, http://www.athleticsweekly. com/ og http://www.britis-hathletics.org.uk/.Videre er http://www.insidet-hegames.biz/ en portal for interessant informasjon.

• Magasinet Friidretts Instagram profil vil også jevnlig legge ut informasjon om norsk og internasjonal para-friidrett.

Fakta om Para-friidrett

• Internasjonal para-friidrett styres av IPC – International Paralympic Committee.

• Internasjonal para-friidrett styres av IPC – International Paralympic Committee.

• Dets visjon er «aktiverepara-utøvere til å oppnå idrettsmessig suksess i tillegg til å inspirere og begeistre verden»

• I sin årlige rapport fra 2015 skriver IPC at 4741 registrerte utøvere og mer enn 130 nasjonale Paralympiske komiteer var aktive innen idretten.

• Den samme rapporten beskriver også VM i Doha 2015 som det største i historien med totalt 1229 utøvere fra 90 land.

• Mesterskapet var også en digital suksess med 26 millioner aktive brukere på Facebook og Twitter.

• Søk etter #paraathleticsfor å finne ut mer ompara-friidrett.

Kategorier
Tema: Parafriidrett

RELATERTE