381 Views

Elise har U23-EM som siktepunkt: USA-student med lovende utvikling

I hele koronaåret 2020 lengtet Elise Hoel Ulseth tilbake til studiestedet sitt i USA. Da hun endelig fikk reise over igjen i januar, oppnådde hun raskt framgangsrike resultater. Derfor stiger håpet om å nå årets store mål: U23-EM i Bergen i juli.

Mars 21, 2021
MED U23-EM SOM MÅL: Elise Hoel Ulseth oppnådde 7. plass både i høyde og lengde under NM på Fana stadion på tampen av fjorårssesongen. Til sommeren håper hun å være tilbake på arenaen, som medlem av vertsnasjonens tropp i U23-EM.
Skrevet av:

Jon Wiik

I månedsskiftet januar/februar toppet Kristiansund- jenta den norske innendørsstatistikken både i høyde og lengde med 1,71 og 6,09. Resultater som folk flest ikke hever øyenbrynene over, men for Elise var de meget gledelige og en bekreftelse på en hyggelig framgang siden i fjor.

Da noterte hun seg for henholdsvis 1,61 inne og 1,68 ute, samt 5,75 inne og 5,66 ute (6,02 i 2019). De personlige rekordene fikk med andre ord et kraftig puff allerede i løpet av årets første måned.

Endelig over 1,70-grensen

Spesielt gledelig var høyderesultatet for nordmøringen, som fylte 21 på lille julaften. I hele fjor strevde hun med å sprenge 1,70-grensen, som hun åpenbart hadde inne.

– Jeg tror det var en mental sperre som gjorde at jeg ikke klarte det, sa Elise da hun rundet av 2020-sesongen, men trøstet seg med at hun hadde stabilisert seg på et høyere nivå enn året før. Seks stevner over 1,60, mot bare ett i 2019, talte sitt tydelige språk om det.

Gleden var desto større da hun svingte seg over 1,71 fredag 29. januar.

– Det var litt overraskende, fordi det kom tidligere på året enn jeg trodde. I og med at jeg skiftet satsfot for bare et år siden, som følge av en korsbåndskade, har utviklingen gått raskere enn forventet. Derimot var 6,09 i lengde ei uke tidligere som forventet. Jeg hadde visst lenge at jeg hadde potensial til det, spesielt etter en kretssamling i november da jeg fikk hjelp av Dimna-trener Arve Hatløy til å forbedre teknikken min, forteller Elise til Friidrett.

Fersk friidrettsutøver

Elise Hoel Ulseth er ganske fersk som friidrettsutøver. Det handlet om turn fra hun var fire til i 12-årsalderen, og hun la utvilsomt et fysisk grunnlag i barneårene som hun drar nytte av i dag. Deretter ble det håndball for nesten alle penga de seks neste årene.

Vi skriver NESTEN, for av og til stakk hun innom friidrettstreningen til IL Norodd, der mamma Lene Hoel var trener. Hun ble mer og mer ivrig på friidrettsfronten og konkurrerte en del, men trente heller lite fordi håndball fortsatt var mest morsomt.

Men i 2017 røk hun korsbåndet, og bestemte seg for å slutte med håndball til fordel for fullt fokus på friidretten etter operasjonen og opptreningen. Fra 2018 har hun trent friidrett for fullt, og en bronsemedalje i junior-NM i mangekamp det året hjalp selvsagt godt på motivasjonen.

– Mamma er den største grunnen til at jeg driver med friidrett i dag. Hun har alltid vært trener i Norodd og vært veldig engasjert i friidrett, fastslår Elise bestemt – og ydmykt.

Fireårig studium i USA

Likevel var det noe hun savnet fra årene med håndball: Lagfølelsen, og det å ha mange andre å trene med.

– Nettopp derfor valgte jeg høsten 2018 å dra til USA, for å få muligheten til å trene på et lag med mange flere engasjerte friidrettsutøvere på min alder, forteller kristiansunderen, som kom inn på Queens University of Charlotte i North Carolina og tok fatt på et fireårig studium i Exercice and Sport Science.

– Oppholdet har så langt til de grader svart til forventningene. Friidrettsmiljøet her er helt supert, vi er mange som drar på konkurranser sammen og alle heier på hverandre hele tiden. Dessuten har jeg tett oppfølging av en trener som er til stede bestandig, beskriver hun.

Desto kjedeligere ble 2020, da hun måtte holde seg hjemme i Norge hele året.

– Jeg gjorde det beste ut av situasjonen, og trente både turn og crossfit for å få variert trening sammen med flere andre. Jeg syntes det tidvis var vanskelig å motivere seg for friidrettstrening. Men bevares – jeg ble også mer klar over fordelene med å trene alene. Jeg fikk fokusere på akkurat det jeg trengte å trene på, og individualisere alle intervallene og all trening generelt. Likevel er det ingen tvil om at jeg liker best å trene med andre som har like store ambisjoner som meg.

Satser på EM-krav

21-åringen legger ikke skjul på at U23-EM på Fana stadion blir det store målet kommende utendørssesong.

Hun innser at høydekravet på 1,81 er urealistisk. Derimot kan 6,20 i lengde så avgjort være innenfor rekkevidde. Men det er et annet krav hun først og fremst sikter mot: 5500 poeng i sjukamp. I 2019 oppnådde hun 5077, under NM i fjor 5026.

– 5500 er et krav jeg skal jobbe hardt for å klare, erklærer Elise offensivt, og legger ikke skjul på at 800 meter er den store bøygen. Pers’en fra i fjor lyder på 2.33,27.

– Klarer jeg å løpe rundt 2.20, skal mangekampkravet være realistisk. Jeg innser at det kan bli tøft, men ingen kan stoppe meg fra å trene mot det. Derfor har jeg stort fokus både på sprint- og 800-metertrening denne vinteren. Jeg har lenge ønsket å utvikle både fart og utholdenhet, hvor jeg mener å ha mitt største utviklingspotensial, framholder Elise Hoel Ulseth, som framfor alt har dette målet med treningen sin: Langsiktig utvikling.

Har mange å takke

– Ambisjoner har jeg masse av, og tiden vil vise hvor langt jeg når, sier ungjenta, som har flere enn moren å takke for gode råd og tips hjemme i Norge. Hun trekker særlig fram Bjørn Rolland, Arve Hatløy, Roger Hollup og Jon Olav Bjørhusdal.

– Jeg er veldig glad for alle tilbakemeldinger jeg har fått på stevner og i andre sammenhenger. Det har hjulpet meg med utviklingen jeg fikk i 2020, fastslår Elise.

En utvikling som med andre synes å fortsette i 2021!

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy