Et Land for Friidrett

Oppland fylke består grovt sett av Gudbrandsdalen, Valdres og Vestoppland, hvor sistnevnte igjen kan deles opp i Gjøvik–Toten, Hadeland og Land.

Vestoppland har tett opp mot 100 000 innbyggere, men bare 2000 av dem har funnet veien til Hov. Likevel har jeg god tid til å tenke på hvorfor nettopp dette tettstedet har blitt hovedsetet for friidretten i Gjøvik, Toten og Land – der jeg tar meg fram til det tidligere tømmerfløter-mekkaet langs en relativt smal og humpete fylkesvei. Søndre Land IL har nemlig blitt den største friidrettsklubben i akkurat dette distriktet, og mye skyldes en «hjemvendt» Raufoss-utøver. Ham skal vi komme tilbake til.

BARTHEL LEDET AN

Egentlig var det Gjøvik som burde ledet an i denne regionen. Kommunen har 30 000 innbyggere og er særlig dyktige innenfor vintersport.
Friidrettsklubbens storhetstid kom med Trond Barthel, og da han satte sin norske stavrekord på 5,72 i 1996 var en ny friidrettsbane straks klar til å åpnes. Her kan man den dag i dag hoppe stav i alle vindretninger. Men etterveksten har ikke blitt helt den samme.

– Slikt går i tiårsbølger. Det er ikke så mye som skal til før det er skapt et nytt miljø, med nye foreldre og nye krefter. Det hadde vært gøy å få til et større miljø igjen, fått til litt sosialt og skapt litt blest rundt det, forteller den tidligere stavmesteren som snart går på sin tredje sesong med barnetrening for 6-10 år.

Et spennende utgangspunkt for en mulig ny æra, synes vi utenforstående. Barthel roser også en mellomdistansegruppe som klubben er i ferd med å bygge opp.

Noen år før dette klarte også Vegard Ølstad (løper nå for Ren-Eng) å ta steget opp i norgeseliten. Gjøvik stadion har ikke lenger naturgress,men har på den annen side tatt over arrangementet av Totenlekene fra Raufoss IL, som ikke har hatt et innrapportert friidrettsarrangement på mange år.
Hittil i år har bare fire Raufoss-utøvere løst lisens, men klubben venter på at Mathilde Myhrvold skal komme tilbake fra en seiersrik sesong på snø. I vinter tok hun blant annet medalje i junior-NM.

SMÅTT, MEN GODT I RAUFOSS

– Det var i Raufoss at det var et miljø da jeg var 9-10 år, så jeg har blitt i klubben, fortalte vår juniorlandslagsutøver på 800 meter i et intervju i Friidrett 5/2014. Raufoss så en stund ut til å være på vei tilbake, men nå er det kun to jenter igjen fra «Myhrvolds generasjon».
At klubben fortsatt har gode trenerkrefter er det imidlertid ingen tvil om, ikke minst Ole Andreas Elton – som for øvrig har det til felles med Myhrvold at begge holder til i Gjøvik.

– Høydepunktet i Raufoss IL var på 1980-tallet, og vi greier fortsatt å få fram noen av de gode, sier Elton. Rundt 2000 satte en viss John Ertzgaard ei rekke klubbrekorder. Kan så Raufoss komme tilbake som en breddeklubb?

– Hvis de greier å få adskillig glød over det, men tidene har forandra seg. På 1980-tallet var det ikke like mye fotball i Raufoss, og i hvert fall ikke så mye håndball. Mange av talentene velger det, særlig på jentesida, forteller Elton, og tenker på kvinnelaget som vant eliteklassen i Holmenkollstafetten i 1982 og 1983. De som fortsatt velger å satse i klubben, kan bli gode selv om de blir noe aleine.

KOMMUNEN BETALTE FLYBILLETTEN

Regionens ferskeste utøver på rekrutteringslandslag heter Telma Eid. Hun ble tatt ut i mangekamp etter fjerdeplassen i UM i fjor. Det var en historisk begivenhet for lille Søndre Land IL da hun tok UM-gull inne i 2014.
Også Christian Kongolo ble lokalkjendis etter en sølvmedalje i UM i Askøy 2012.

– Det var klubbens første medalje, så kommunen sponset Christians flybillett! forteller klubbleder Per Espen Eid.

Han og Telma viderefører et tradisjonsrikt etternavn i lokalfriidretten; Martin Eid har klubbrekorder i diskos fra 1936 og kule fra 1938.
Vel framme i Hov via diverse fylkesveier treffer jeg Sæmund Moshagen.

Denne lørdagen er han trener, stevneleder og speaker på innendørssesongens siste stevne i Søndre Lands kombihall, som har det meste av grunnleggende utstyr. Moshagen er tidligere hopputøver.

LES OGSÅ: Klubbrapport; Søndre Land

TRENER MED LANDSKAMP-BRONSE

– Jeg var godt i gang som lengdehopper som 16-, 17- og 18-åring, og representerte Raufoss til jeg var 31, forteller den blide søndrelendingen. Etter skadeproblemer kulminerte lengdekarrieren som 24-25-åring, før han gikk mer over til tresteg.

– Høydepunktet i min lengdekarriere kom i 1988 da jeg deltok på «norsk kvote» i landskamp mellom Norge og England i Odda. Jeg satte min gjeldende pers og kretsrekord på 7,25, ble nummer tre og splittet både den norske og den engelske landslagsduoen i konkurransen. Landslagsledelsen hadde med andre ord gjort feil uttak, ler Moshagen. 7,25 er klubbrekord i Raufoss IL. Men det stoppet ikke der:

– Før 1990-sesongen prioriterte jeg tresteg, og under NM i Moss hoppet jeg min personlige rekord på 15,02. Jeg hadde sølvet helt til Sigurd Njerve og Ketill Hanstveit snek seg forbi i siste omgang, slik at det ble fjerdeplass, forteller Moshagen.
Kan hende er det egne skader tidlig i 20-årene som har gjort utslaget, samt at Moshagen trente seg selv mye: Han har i hvert fall en klar treningsfilosofi om gradvis opptrapping av trening.

– Grunnfilosofien er at hver enkelt som deltar på våre treninger skal oppleve mestring på sitt nivå. Og at det skal være moro å være med på trening og stevner. For de mest ambisiøse utøverne prøver vi å ta oss tid til å gå alle trinnene i trappa, og bygge dem opp gradvis for å kunne velge om de vil satse på toppidrett når de går mot slutten av tenårene. Parallellt legger jeg mye vekt på å lære inn bevissthet om egen trening, forteller Moshagen.

STOR VEKST OG NY BANE

I og med at antall aktive utøvere på trening har vokst fra 0 til 70 på seks år, har Søndre Land tatt grep på de fleste felter. Intet mindre enn 12 kretsdommere ble utdannet i 2014, som blant annet kommer godt med under junior-NM på Brandbu neste år. Årsmeldingen i klubben konstaterer lakonisk at friidrettsavdelingens 63 203 hjemmesidebesøk i 2014 var nesten 60 000 flere enn i 2009!

– Organisasjonen i klubben har likevel ikke vokst i takt med aktiviteten. Klubbutvikling er derfor et kontinuerlig arbeid jeg bruker mer tid på enn selve treningsarbeidet, meddeler Moshagen.

– Han legger i hvert fall ned et årsverk gratis, smetter Per Espen Eid inn. Dette i tillegg til verv i kretsen. Samtidig er det flere som bidrar på forskjellige plan i klubben.
Det skjedde ikke minst da Søndre Land i fjor kunne åpne bane med fast dekke. Dette hadde de drømt om med en helt nedslitt bane – selv en strøken grusbane hadde vært bedre enn banen deres, som det var adskillige gresstuster i. Nå skinner det i rødt fra banen på Hov, foreløpig med 300 meters dekke «i boks». Mulighetene er blitt mye større. Sæmund Moshagen avslutter med å rose friidrettsvennene i Vestoppland og Valdres:

– For oss som en liten klubb er det også viktig å ha et godt samarbeid med naboklubber, noe vi har med Raufoss, Brandbu, Nordre Land og en viss grad også Fagernes med enkelte fellestreninger i Etnedalshallen om vinteren.