1833 Views

Friidrettsprat med Ingrid Kristiansen

«Det som motiverte meg mest som løper var hvor langt jeg kunne nå»

Mai 09, 2017
Skrevet av:

admin

SAMTALE: Ingrid Kristiansen og Aleks Tangen
SAMTALE: Ingrid Kristiansen og Aleks Tangen snakker sammen om førstnevntes karriere.

Ingrid Kristiansen oppnådde i løpet av sin idrettskarriere resultater som «nesten» mangler sidestykke. Hun har holdt verdensrekord på 5000 m, 10 000 m, halvmaraton og maraton (se faktaboks). Hun var den første kvinne til å løpe 5000 m under 15 minutter, 10 000 m under 31 minutter og verdensrekorden på maraton holdt hun fra 1985-1998. Alle disse er fortsatt norske rekorder den dag i dag. På spørsmål om hva som gjorde at hun klarte å konkurrere på det nivået hun gjorde er et stikkord glede. Både på trening og i konkurranser. I 1985 sesongen hvor hun satte verdensrekord på maraton løp hun totalt 24 konkurranser. Hun sier med hånden på hjertet at det er få treningsøkter hun ikke har syntes var morsomt.*

– Det er nok gleden eller evnen til å ha det gøy på trening som har gjort meg så god som jeg har blitt. Og gener selvfølgelig, det hjelper å ha noen foreldre som har brukbare gener.

Det at en ikke opplever glede, kan det være en av grunnene til at dagens utøvere ikke er like gode?

– Jeg tror det er veldig sånn at alt skal måles og en blir veldig fokusert på hva andre gjør. Svarer hun raskt der vi sitter på kjøkkenet hennes en formiddag i januar. Hun utdyper:

– Konsentrer deg om din egen trening og ha tro på deg selv. Og gjør det enkelt for det gjorde faktisk vi og vi fikk resultater.

Glede
Din egen trening.
Ha tro på deg selv.
Gjør det enkelt.
Fire punkter som beskriver Ingrid Kristiansen.

 

TRENINGSFILOSOFI

Ha glede av treningen, det er punkt nummer en. Gjør ting enkelt, Ikke for komplisert, ikke trene for hardt, jeg har trent mye mengde jeg har trent mye, forholdsvis mye i alle år, men jeg har sjelden trent mye hardt. Men hva er hardt?**

DUELLER: Ingrid Kristiansen og Grete Waitz
DUELLER: Ingrid Kristiansen og Grete Waitz hadde mange dueller gjennom sine karrierer. Dette bildet ble tatt etter NM i terrengløp på Hønefoss i 1984. Ingrid Kristiansen markerer med to fingre at hun vant begge løpene. Erik Thorberg NTB / Scanpix

Svaret på spørsmålet avhenger av en utøvers evne i følge Kristiansen. Hun bruker sine egne økter som eksempel. Om en av hennes PT-klienter hadde forsøkt en av hennes økter (se faktaboks side12) så ville de ikke greid en dag av det der.

– Du må på en måte parallellforskyve, en utøver som er god for 35 minutter kan ikke trene som en som klare 30.

Et eksempel på en slik forskyvning er det hun kaller en «halvhard økt». Det inneholdt 10 kilometer som ble løpt på 6-7 minutter saktere enn persen. Dette betydde at intensiteten var under terskel. Men. Hva om pulsen stiger raskere og høyere enn vanlig? Da må det tilpasses.

I en slik situasjon må farten begrenses. En slik begrensning er ikke nødvendig vis negativt. «Kanskje klarer du ikke å gjennomføre økta denne uka», sier Kristiansen som mener det ikke alltid er formen som er dårlig for kanskje klarer du det i neste uke, hvor totalbelastning er annerledes. Det handler om å tilpasse seg etter den enkeltes forutsettinger. – Der tror jeg veldig mange synder i dag. De følger et program, koste hva det koste vil. De er litt for dedikerte til å følge et program. I følge hun selv var dette noe hun ikke var særlig flink til. «Så der tok jeg og snudde litt på dager», noe som i starten irriterte hennes trener Johan Kaggestad. – Han mente jo at en utøver skulle høre på treneren, men etter hvert som vi ble bedre kjent så skjønte han jo at jeg brukte hode, at jeg greide å bruke hode selv. Det gjorde hun. For det handlet om hennes egen trening. Dette er en filosofi hun bruker i sitt daglige arbeid med PT-klienter. «Du må ikke ta alt jeg sier for god fisk» sier hun til sine utøvere fordi det som fungerte for henne fungerer ikke nødvendigvis for dem. Det handler om deres egen trening. Og dette var en del av hennes trening. Rent innholdsmessig var rolig trening et viktig moment. Intensiteten var konservativ og harde økter fant aldri sted oftere enn to ganger i uka. Disse øktene ble gjennomført rundt terskel som for Ingrid Kristiansen betydde mellom 3:10 og 3:30.

 

«Du må tørre å tenke store tanker for å greie å gjennomføre de gode resultatene»

Hvilken type trening gjorde deg god?
– Jeg tror det som gjorde meg god var en enorm kapasitet. Helt max O2, greide å holde stor fart over tid… kjempe kondis. Hun nevner også uoffisiell trening altså dagligdags aktivitet som ble gjennomført ute i gata med venner uten spesifikke målsetninger. Høy mengde istedenfor intensitet har vært et viktig punkt. I tillegg til en høy smerteterskel.

– Mye aerob kvalitetstrening. Jeg har sjeldent trent med syre og de gangene jeg prøvde har jeg aldre hatt en så dårlig sesong.

 

DET MENTALE

INGRID KRISTIANSEN
INGRID KRISTIANSEN: Her under Bislett Games i 2015. Foto: Chell Hill

Det tror jeg betyr veldig mye, jeg har jo alltid vært en litt offensiv utøver og tatt utfordringene underveis.

«Hvis du ikke ser en rygg foran deg» så blir du best i friidrett, ble Ingrid Kristiansen fortalt av professor i prestasjonspsykologi, Willi Railo. Kristiansen begynte å samarbeide med han etter en periode der hun ikke kom seg videre. I en artikkel på hjemmesiden sin refererer hun til noe av problemet som «Grete Waitz kompleks», noe hun ble kvitt 10 dager etter hennes første møte med Railo. Her ble hun introdusert for metoder som hun brukte i arbeidet mot hennes målsettinger. I den nevnte artikkelen skriver hun «denne treningen foregikk stort sett ved å jobbe med tankene, hvordan jeg ønsket å føle meg i løpssituasjonen og sist, men ikke minst se meg selv først i alle løpssituasjoner.» I sitt eget kjøkken forklarte hun følgende: – Når jeg trente og hadde tunge stunder på trening så, så jeg for meg selv komme i mål med hendene over hodet. Som førstemann. Slike «tunge stunder» kunne for eksempel være mørke og vanskelige forhold midt på vinteren. Hun forklarer at siden det i tillegg var lenge til konkurranse brukte hun derfor den nevnte arbeidsmetoden hvor hun krysset mål linjen med hendene over hodet, men hun så også for seg tider som hun ønsket å oppnå. I starten handlet det mest om å vinne, men etter hvert flyttet målene seg til grensesprengende resultater – å springe fortere enn noen andre damer hadde gjort. – Da må du jo ha hode på plass, sier hun.

 

 Johan Kaggestad betydde mye for Ingrid Kristiansen
STOR BETYDNING: Johan Kaggestad betydde mye for Ingrid Kristiansen og hennes karriere. «Vi var et godt
team» forklarer hun. Foto: Knut Snare, Aftenposten. hentet fra NTB / Scanpix

Videre forklarer hun at til dette ble hun spurt «hvorfor tror du at du skal greie å løpe under 30 minutter (på 10 000 meter), det er jo ingen andre som har klart det?» – Noen må være den første, svarte hun. Hun ble ikke den første under 30 minutter på 10 000 meter, men hun satte tross alt flere verdensrekorder. Kristiansen forklarer dette med: – Du må tørre å tenke store tanker for å greie å gjennomføre de gode resultatene Dette fordi, som hun ble forklart av Reilo, det er mer behagelig å bli nummer 2. «Det er ikke det samme presset i denne situasjonen.» Har du vunnet en gang forventes det ofte at du skal klare å vinne igjen. Reilo forklarte da Kristiansen at han trodde hun syntes det var litt behagelig å bli nummer to og at hun måtte tørre å ta den støyten å vinne. – Når jeg begynte å tenke sånn så tok jeg jo den støyten… det er det med å tørre å vinne, da er det veldig mange som er redde for at dem ikke skal klare å gjøre det igjen og derfor holder seg som nummer 2. For Kristiansen ble det da viktig å ikke gjøre ting for komplisert; akkurat som Rema 1000 sitt slagord «det enkleste er ofte det beste». Dette ble et viktig slagord for henne også og det gjaldt trening, spising og tankemønster. – Men det enkle er jo da å gjøre jobben, hver eneste dag. Det skal man ikke glemme. Enkle måter å spise på, treningsprinsipper og enkle tanker. Det kreves altså ikke en nedskrevet plan for hvordan du skal trene, tenke eller spise. Dette mener hun fører til at gleden blir borte.

Bør en lytte mer til instinktet sitt da?
– Ja, det er liksom den der intuisjonen, den hører vi ikke så mye på lenger. Og den er ganske viktig.

 

DOPING

Jeg er stygt redd for at det er mye doping i lange løp, det er nok dessverre mye EPO og sånne ting.

Erythropoietin, har dessverre blitt brukt av flere. Russland er et eksempel. Landet er fortsatt utestengt fra internasjonal friidrett etter at det 2015 ble avslørt et statsstyrt dopingprogram som den britiske avisen The Guardian refererte til som i «øst-tysk» stil. Jemima Sumgong som vant maraton under OL i Rio testet positivt for EPO i april 2017 og er utestengt til april 2021. Rita Jeptoo som vant Boston og Chicago maraton i 2013 og 2014 har også testet positivt for samme substans. EPO er et hormon som får kroppen til å produsere flere oksygenbærende røde blodceller.

Forskning har blant annet vist at Vo2maks kan økes med så mye som 27 % over en 10-ukers periode hvis det kombineres med trening. Det samme prosjektet viste en 19 % økning for trening og placebo. «Jeg blir litt skeptisk», forklarer Ingrid Kristiansen når hun ser utøvere som knapt har fylt 20 og ingen har hørt om løpe tider rundt 2:07.*** Dette fordi det krever mye trening over lang tid for å kunne løpe slike tider. 2 økter om dagen i 10 år og så kanskje du får de resultatene, sier hun. Dette gjør henne litt skeptisk. – Dessverre så må jeg være så ærlig at jeg tror det mye juks på lange løp i friidrett. Jeg tror det dukker opp et og annet kjempetalent, men at det er så mange som springer så fort, det tror jeg ikke på. For det er for mye penger nå, så jeg er stygt redd for det altså… Test prosedyrer og hyppighet blir dermed stikkord. Kristiansen mener det må testes regelmessig og tidspunktene kan ikke følge et mønster. Dette kan bidra til at de som jukser blir tatt

– Utøvere må testes oftere, hun som vant maraton har jo blitt tatt nå (Jemima Sumgong) – heldigvis er det noen som blir tatt, dermed blir de som vurderer det mer engstelig for å prøve seg.

«Men det enkle er jo da å gjøre jobben, hver eneste dag. Det skal man ikke glemme. Enkle måter å spise på, treningsprinsipper og enkle tanker.»

 

REKORDENE

Jeg er redd for at de blir stående en stund til, det ser sånn ut. 5000 meter på 14:37.33, femte august i 1986, 10 000 meter på 30:13.74, femte juli i 1986, halvmaraton på 1:06:40 femte april 1987, og 2:21:06 på maraton tjue første april 1985. 4 norske rekorder som fortsatt gjelder. På spørsmål om hva hun tror skal til for å slå dem svarer hun nei det er vanskelig å si før hun fortsetter. – Det er jo det å få trent nok i tillegg til å ha flaks med løpet. Du skal liksom være i form til akkurat den dagen. Men det er i bunn og grunn et realt stykke arbeid som gjelder. I tillegg til det harde arbeidet er det viktig å ha fokus på sin egen trening.

Med referanse til sin egen trenings filosofi hvor glede står sentralt kommer hun fram til at en av grunnene til at det ikke presteres på samme nivå i dag kan være at alt skal måles og at utøvere dermed blir for fokusert på hva andre gjør. Hun mener det er viktig å ikke bli for opphengt i rammer og planer. – Jeg var allsidig, men i dag så kan dem liksom ikke springe terrengløp fordi dem satser 1500 eller 3000… altså vær med på alt. Ta det for det er, vær litt fleksibel og ha det gøy.

 

NORSK FRIIDRETT

2018 Hvis vi ser friidrett under et nå, med det som har skjedd i det siste, så synes jeg det er veldig morsomt. Karsten Warholm, Sondre Nordstad Moen, Amalie Iuel, Jonathan Tetteh Quarcoo, Vegard Dragsund Nilsen, Sigrid Borge, Hedda Hynne, Karoline Bjerkeli Grøvdal, Isabelle Pedersen og Ingebrigtsens, for å nevne noen. Norsk Friidrett har mulighet til å oppnå gode resultater internasjonalt denne sesongen.

Ingrid Kristiansen mener, siden det gikk så bra i fjorårets VM, at det er ingen grunn til at norske utøvere ikke skal gjøre det bra i årets sesong og EM i august. Hun forklarer at Norge er inne i en god trend, men hun savner en mer systematisk jobbing på et punkt. – Vi har Ingebrigtsen gjengen som bare er kjempekule – jeg synes dem er helt topp. Vi har Warholm som har kommet som et kjempetalent og fått idretten opp. Og Isabelle synes jeg er en morsom type, humørfylt og ålreit. Men jeg savner litt flere, bortsett fra Sondre og Karoline, som driver med lange løp.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy