1112 Views

Friidrettsprat

Desember 18, 2017
Skrevet av:

admin

«Ja, du er klar over inntrykkene rundt deg, men du bearbeider dem ikke på samme måte som i et klasserom hvor du skal løse en likning … inntrykkene de bare kommer inn og glir igjennom.»

Den første defi nisjonen som treff er deg er mest sannsynlig «vær der» eller «her» avhengig av hvem du snakker til. En slik forklaring fi nnes det begrunnelse for; et raskt Google søk viser deg fl ere personer som mener det samme i diverse artikler, blogger og så videre.
Men.
Det er en ufullstendig defi nisjon. Den britiske samfunnsøkonomen Adam Smith sa «en mann som kjenner seg selv kan tre ut av seg selv og bevitne sin egen reaksjon som en outsider.» I en slik situasjon vil et menneske være i stand til å objektivt vurdere seg selv og kanskje da bli mer bevisst på akkurat hvem hun eller han er. Noe slikt er en god begynnelse.
Det var akkurat dette som ble temaet for vår samtale en onsdag morgen i oktober. Idretts-instinkt var katalysatoren som brakte oss til til-stedeværelse. Førstnevnte er avhengig av sistnevnte. Men hvorfor er det viktig for deg å refl ektere over tilstedeværelse? Spurte Andreas hvorpå jeg svarte at i de øyeblikk hvor jeg har fått til noe, da har jeg klart å være tilstede i øyeblikket.
– Ikke nødvendigvis et bevisst valg, men jeg har liksom bare (knips) og det har skjedd. Jeg tror det er litt som et dyr som ser at det er i fare eller en fotballspiller som skal ta et straff espark.
Det er enkelt å tenke seg hva som skjer i disse to situasjonene. Dyret fl ykter og fotballspilleren scorer.
Eller?
Finnes det fl ere alternativer? Ja, det gjør det. Noen ganger er det jegeren som overlister dyret og det fi nnes fotballspillere som skyter langt over istedenfor under tverrliggeren og mellom stengene. Slik vår samtale utartet seg kom vi fram til at det skyldtes en mangel på tilstede-værelse.
FILOSOFISK SAMTALE: Aleks Tangen og Andreas Thorud diskuterer tilstedeværelse. Dette bilde stod også på trykk i forrige utgave, men samtalen denne artikkelen referer til foregikk på akkurat samme sted.

ARISTOTELES: mente at lykke var en virkeliggjøring av våre iboende egenskaper. Hva tenker du, er du lykkelig når du når ditt potensiale?

Tingen som manglet er i grunn en mentalitet og en tilstand. Den fi nner sin plass i livet ditt ikke med det første, det tar tid å bli god nok til å score mål, men når den gjør det blir det van-skelig å gi slipp på den. Hvorfor? Fordi tilstede-værelse blir etter hvert en del av tilværelsen, noe vi kan forstå med spørsmålet Andreas stilte har du hatt gode opplevelser knyttet til tilstede-værelse? hvorpå jeg svarer med løpeturer. Jeg løper uten unntak daglig. Fortsett å les og du vil se hvorfor.
Tilstedeværelsen kommer fram gjennom disse løpeturene. Andreas spør om tilstedeværelsen er et ideal og i svaret ligger det som gjør tema-tikken relativ for dyret, fotballspilleren og dette bladet. Ja det er det svarte jeg.
– Men det er ikke et ideal som penger, hus og bil. Det er mer en følelse, det er ikke noe objek-tivt og mer den subjektive følelsen av å kjenne at nå er du tilstede. Ja, du er klar over inntryk-kene rundt deg, men du bearbeider dem ikke på samme måte som i et klasserom hvor du skal løse en likning … inntrykkene de bare kommer inn og glir igjennom.
Dyret stoppet opp for å tenke og bang. Roberto Baggio tenkte kanskje for mye på kon-sekvenser før han sendte ballen langt over mål. Tilstedeværelsen var fraværende. Dyret har ikke tid til å tenke da jegeren dukker opp – det må løpe. Baggio kunne ikke tenke på alle de små detaljene som vinkelen på ankelleddet eller hastigheten i tilløpet, nei de burde gjort det annerledes.

De burde bare gjort det.

Med en større grad av tilstedeværelse ville de klart dette. Hvorfor? Fordi inntrykket ikke krever en like stor grad av bearbeidelse når du er til-stede i øyeblikket.
Tenk deg hva som går gjennom hodet ditt de gangene du setter personlig rekord. Tenker du at hvert skritt i lengdetilløpet er x-antall centi-meter langt? Måler du antall km/t når du svin-ger deg selv rundt i kastburet og tenker du

hvordan bena skal beveges når du passerer noen på siste runde av 1500 meteren som kan bli pers? Nei. Mest sannsynlig ikke.
Du bare gjør det.
Slik er en tilstedeværelse. Det er handling, det er et fravær av bearbeidelse og det er øyeblikk hvor du kjenner deg selv godt, kanskje bedre enn noen andre øyeblikk. Derfor presterer du ditt potensiale når du er tilstede i øyeblikket.
Filosofi sk praksis er et av mange verktøy som kan bidra til å belyse nettopp hva denne tilste-deværelsen betyr for deg. For meg personlig vil det bli et virkemiddel på vegen til Oslo, et vel-dedighetsløp fra Gjøvik til Oslo som du kan lese mer om på friidrettsmagasinet.no og i neste utgave.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy