Grøvdal følte seg enda mer isolert enn vanlig – skjønte ikke hva som var feil

24. mars kom beslutningen om at sommer-OL i Tokyo ble flyttet til neste sommer. Koronaepidemien gjorde at arrangøren og Den internasjonale olympiske komité (IOC) ikke hadde noe annet valg enn lekene ett år fram i tid.

– Med en gang OL-avgjørelsen kom, så var det greit, men etter påsken en 14 dagers tid senere kjente jeg på en slags nedstemthet i humøret som ikke hadde vært der før. Jeg skjønte ikke helt hva som var feil, men det er kanskje det at du går der uten å ha en plan og at du ikke vet hva som er det neste målet. Du kan si at idrett ikke er viktig oppe i det her, men samtidig er det mitt liv, min hverdag og min jobb. Det er som når noen andre ikke får gå på jobb og ikke være i sin omgangskrets og i lag med sine kolleger, sa Grøvdal til NTB under et pressetreff på Bislett sist uke.

Grøvdal har et langt liv som distanseløper bak seg og vet godt at det livet heller ikke til vanlig er av den mest sosiale varianten. Koronaviruset gjør det ikke enklere.

– Du blir mer isolert, og livet som toppidrettsutøver og distanseløper er ganske ensomt i utgangspunktet. Det følte jeg på en periode. Jeg følte meg veldig alene. Det er klart at du blir påvirket.

Smertefritt

29-åringen, opprinnelig fra Isfjorden i Rauma kommune i Møre og Romsdal, sier at hun har trent 90 prosent alene den siste tiden. Et planlagt treningsopphold i Flagstaff i USA ble skrinlagt.

– Det har blitt noen turer sammen med dem jeg normalt trener med, men alt blir litt mindre normalt enn det pleier.

– Hva betyr det for motivasjonen at den normale friidrettssesongen ser ut til å bli ganske så minimert?

– Det har ikke forandret seg motivasjonsmessig. Det er et OL neste år, og du kan ikke sette deg i sofaen og tenke at du skal ha et hvileår. Det gjelder å fortsette den gode jobben. Jeg følte meg veldig klar til OL etter en bra høst og vinter. Det har gått veldig smertefritt siden EM i terrengløp i desember, og jeg var skikkelig klar til å få et bra år. Jeg var ordentlig i rute. Jeg må ta med følelsen av at jeg har enda et år til å gjøre det på.

Som distanseløper vet hun også at det som regel alltid dukker opp et eller annet løp hun kan være med på. Det har hjulpet henne med å holde føttene i gang.

– Kanskje har jeg vært litt godtroende. For oss løpere er det så mye vi kan være med på, et gateløp, en 5-kilometer, en 10-kilometer, der er så mange løp du kan være i form til. Det blir verre nå innser jeg. Uansett er det lurt for meg å være i form, for det vil alltids komme et eller annet. Det er alltids en rekord som kan tas. Det er alltids noe å gjøre. Det er annerledes for en utøver som Karsten Warholm som løper 400 meter hekk. Da er det ikke så mange muligheter.

Glad

Karoline Bjerkeli Grøvdal var en av dem Steinar Hoen kontaktet aller først da han fikk ideen om å erstatte avlyste Bislett Games med nyvinningen Impossible Games. Dagen etter at hun fikk den første telefonen sendte hun en melding til Hoen der hun skrev «Nå ble jeg glad, Steinar!».

Grøvdal var ikke vond å be. Hun sa ja til å stille på stevnet 11. juni, og målet er heller ikke snaut. Helt alene og ved hjelp av en digital hare er målet å slå Grete Waitz norgesrekord på 3000 meter flatt.

– Bare det å få en dato på ting gjorde noe med motivasjonen. Jeg ble veldig glad da Steinar ringte og bekreftet at alle godkjennelser var i orden. Da ideen kom tenkte jeg at det var for godt til å være sant at han fikk det til, men det gjorde han. Impossibel Games er et lyspunkt. Det gir motivasjon. Det blir fint å sette pris på at du kan konkurrere og være i form.

Grøvdal, som runder 30 år bare tre dager etter Impossible Games, tror at det blir kult på Bislett i et av de mer alternative stevnene som er blitt arrangert. Stevnet må forholde seg strengt til smittevernreglene.

– Idrett er viktig for veldig mange, for barn og ungdom, for vi som driver med toppidrett og for alle som ser på. Idrett skaper samhold blant folk generelt. Da ble jeg veldig glad for at denne muligheten dukket opp.

(©NTB)