1105 Views

Historisk nordisk seier

Nordisk juniorlandskamp har blitt holdt siden 1950. Aldri før har guttene vunnet – før nå. Da jentene også vant over Sverige, Finland, Danmark og Island må landskampen kalles historisk.

August 15, 2015
Skrevet av:

admin

Nordisk juniorlandskamp har blitt holdt siden 1950. Aldri før har guttene vunnet – før nå. Da jentene også vant over Sverige, Finland, Danmark og Island må landskampen kalles historisk.

Vi har aldri vunnet for menn, men to ganger tidligere for kvinner, i 2005 og 2008, forteller Ole Petter Sandvig i forbundet, som er guru når det kommer til mesterskap. Sammenlagtstillingen er ikke offisiell, det er det bare stillingen for hvert av kjønnene som er. Norge var riktignok også best i Akureyri i 2010, men da fikk bare én utøver fra hvert land poeng.

I fjor ble Norge distansert grundig på hjemmebane, med nesten 20 poeng for guttene og nesten 30 for jentene. Ja, de norske guttene har faktisk bare vært oppe og kjent på andreplassen ni ganger siden 1950. I landskamper hvor både Finland og Sverige har vært med, har jentene bare tatt andreplass tre ganger – og vunnet to ganger – siden de kom med i 1982.

 

GLEDELIG OVERRASKELSE

– At guttene vant var virkelig en gledelig overraskelse, forteller Veslemøy Hausken Sjöqvist. Hun er tilbake fra permisjon i stillingen som utviklingsansvarlig i NFIF. Jentenes seier var selvfølgelig også gledelig, men dette hadde ledelsen en litt mer realistisk forhåpning om, fortsetter hun.

– Jeg hadde satt opp en «papirlandskamp» på forhånd, og vi hadde forhåpninger om at jentene skulle kjempe der oppe. Der hadde vi jentene på andre og guttene på tredje, så på papiret så det lyst ut. Vi visste på forhånd at det ville være jevnere enn det i hvert fall jeg har vært med på før. Sjöqvist har vært med både som leder noen ganger og som utøver. I 1991 satte hun pers og ble «nummer 4 eller kanskje 5».

 

MANGE PRESTERTE OVER PARI

Etter første dag lå Norge på 111 poeng for begge kjønn.

– Vi var 14 poeng foran «budsjettet» for guttene, mens jentene var «på budsjettet», forteller Sjöqvist.Å sanke 14 ekstrapoeng er ganske godt gjort. Det ville for eksempel bety at to utøvere som begge var tippet på nest siste plass, i stedet vant øvelsen. Eller at nesten halvparten av gutta som var i aksjon første dag klatret to plasser.

– Om ikke juniorene vinner hver gang framover, tror du dette innvarsler ei ny tid der juniorene kan kjempe enda jevnere enn før med Sverige og Finland? Sjöqvist trekker litt på spørsmålet før hun sier seg ganske enig.

– Jeg tror den generasjonen som kommer nå er så god. Vi pleier heller ikke ha så ungt lag for guttene som vi hadde nå. For jenter pleier vi riktignok å ha det, og nå hadde vi 12 jenter født i 1999, forteller hun. De andre landene har også merket seg Norges fremadstormende ungdommer.

 

SKAPE PRESTASJONSKULTUR

– Visst sto Norge for en lysende innsats! Alt virket å gå deres vei, og de tok hele tolv øvelsesseiere. Men så hadde de også med sine beste 16–17-åringar, mens Sverige og Finland stiller opp kun med 18–19-åringer, uttalte svenskenes lagleder Helene Friberg til friidrott.se. De spares visstnok til Ungdomsfinnkampen. Men slikt uttak har Norge også gjort tidligere år, uten å vinne da. Så hva er grunnen? Når det gjelder årsaksfaktorer for en slik seier, er Sjöqvist forbeholden med å gi æren til rekrutteringslandslagene som det har blitt satset på.

– Rekrutteringslandslagene har bidratt til å skape en prestasjonskultur, en forståelse av hva som må til på dette nivået. Og ikke minst motivasjon! Men jeg kan ikke si kategorisk ja til at rekrutteringslandslagene har æren. Ros skal forbundets opplegg likevel få utenfra – innhentet via oppfølgingsspørsmål til Friberg:

– Dere har veldig dyktige ungdommer, og de ledere jag har truffet inngir også «mycket stort» tillit. Dere har en riktig bra lagfølelse, avslutter svenskenes lagleder.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy