1315 Views

Identitetssøk

Jeg er en utøver. Jeg er en student. Disse tilsynelatende enkle erklæringene kom-mer innebygd med den meningsfulle tilnærmingen og aksepteringen av en viss rolle og en mental evne til å omfavne en ide, som ifølge identitetsteori består av ens egen identitet.

November 23, 2017
Skrevet av:

admin

TEKST: TYLER KILCOIN, OVERSETTELSE: ALEKS TANGEN

Jeg er en utøver. Jeg er en student. Disse tilsynelatende enkle erklæringene kom-mer innebygd med den meningsfulle tilnærmingen og aksepteringen av en viss rolle og en mental evne til å omfavne en ide, som ifølge identitetsteori består av ens egen identitet.

Identitetsteori begynte med arbeidet til George Herbert Mead, en amerikansk filosof, sosiolog og psykolog som er mest kjent for sitt arbeid innenfor sosial behaviorisme. I hans bok «Mind, Self and Society», utgitt etter hans død av hans studenter i 1934, diskuterer han forhol-det mellom selvet og samfunnet og sier, «sam-funnet former selvet og sosial tilstedeværelse» følgelig, selv om identitetsutvikling er en selv-styrene bestrebelse, blir det i like stor grad for-met av individets sosiale kontekst.

Så, hvordan sammenfaller dette med den doble rollen til en student-athlete?
«The Past, Present, and Future of an Identity Theory»– en artikkel skrevet av Sheldon Stryker og Peter J Burke diskuterer yin & yang i social strukturen og prosessen med selvverifisering. Forfatterne påpeker at hvis vi fortsetter med Meads «selvet reflekterer samfunnet» resolu-sjon så vil ordet identitet dermed påstå «mennesker har like mange identiteter som de har sosiale nettverk hvor de opptar en rolle… sosiale roller i denne sammenheng er forventnin-ger knyttet til plasser innenfor et nettverk; identi-teter er internaliserte rolleforventninger.»

Gjennom denne metoden er det enkelt å se hvordan en student-athletes identitetsutvikling er betinget av to separate sosiale nettverk: forviklingen er følbar… og undervurdert. Stryker og Burke fortsetter: «Teorien påstår at rollevalg er en funksjon av identiteter så konseptualisert og at identiteter i seg selv er organisert i et utsky-tende hierarki som reflekterer viktigheten av hie-rarki som et organisatorisk prinsipp i samfunnet.»

Sammenfallende med det forvirrende skillet i den doble identiteten inkludert i uttrykket stu-dent-athlete hadde jeg en mulighet til å snakke med en tidligere college utøver (2003–2007) ved Columbia University i New York City. Hun deltok i flere friidrettsøvelser blant annet 400hekk, mellom distanse og 4x400m. Utøve-ren, som verdsetter sitt privatliv og derfor for-blir uten navn i denne artikkelen, fortalte at selv om hun følte seg som en student-athlete følte hun seg også mindreverdig i forhold til andre studenter. Hun forklarte: «uttrykket student-athlete betydde ofte, for meg som student-athlete ved et eliteuniversitet, et kompromiss, jeg følte jeg måtte kutte ned på for å føle meg som en effektiv student (sammenliknet med studenter som kunne dedikere all sin tid til studier).»

Ikke bare da antyder uttrykket to distinkte identiteter, men også en kilde til konflikt for utøvere som ønsker å omfavne begge identite-tene med lik oppmerksomhet.

Det blir tydelig at graden av utstrakthet for begge disse rollene er avhengig av rollenes for-ventninger, både interne og eksterne. Forskning innen identitetsteori og dens psykologiske effekt på student-athletes avslører interessante funn i forhold til når og om veiene student og athlete går fra hverandre i et individs college karriere. Min egen forespørsel hos Columbia studenten belyste dette temaet på en hjelpsom måte. Da hun ble spurt om hun lente seg mer mot den ene eller det andre svarte hun:

«Jeg tror mot slutten av college karrieren begynte jeg å lene mer mot det å være student, mye fordi jeg begynte å innse at jeg ikke kom til å bli en profesjonell utøver.»

En belysende artikkel, «The Career Planning, Athletic Identity of Intercollegiate Student Athletes», tar for seg denne rolleintegreringen og reflekterer den dramatiske endringen i men-tal fokus. Forfatterne, Patricia S. Lally og Gret-chen A. Kerr, skriver «mot slutten av deres siste år indikerte deltakerne at de ikke lenger var inter-essert i en idrettskarriere, amatørmessig eller pro-fesjonell. Deltakerne fortalte at selv om de innså at de var dyktige, ville de ikke nå lenger enn regi-onale eller nasjonale mesterskap.’ Her ser vi en klar demonstrasjon av identitetsteoris utskytende natur.

Begrensingen og digresjonen fra utøverrol-len er til syvende og sist det som skyver den teo-retiske identitetsskalaen for disse college utøverne, noe som er en overbevisende framvis-ning av en kraftfull avgjørelse om å fokusere på karrieremuligheter. Lally og Kerr skriver ‘ettersom særegenheten i utøverrollen blant deltakerne bleknet hovnet student rollen som da ble etter-fulgt av ikke-idrettslige karrieremuligheter.»

– Er dermed det å velge en identitet over en annen kun basert på idrettslige egenskaper?

– Tvilsomt.
Columbia studenten vår påpekte at hun villeha fortsatt om mulig.

– Jeg trente gjennom World Class Athlete Pro-gram, men kom ikke langt nok på grunn av en skade. Dog lever fortsatt drømmen for meg og det er en attributt jeg har tatt med meg fra col-legekarrieren. Det er aldri for sent å jobbe mot det du virkelig ønsker.

Denne tøffe, og veldig betydningsfulle avgjø-relsen om å jobbe mot ikke-idrettslige karriere-muligheter er en passende representasjon av ens følelse av modenhet og ansvarlige visjon for fremtiden, men er også en som er farget med turbulensen assosiert med det å gi opp en identitet av student-athlete kontinuumet til for-del for en annen. For eksempel da Columbia studenten fortalte om tiden etter at studiene ble avsluttet.

– Det var et stort sjokk for både kropp og hode. Jeg husker jeg følte meg alene og usikker på hva mitt neste trekk skulle bli.
Dette kommer ikke som noen overraskelse da de fleste idrettsutøver legemliggjør den identi-teten som definerer dem gjennom deres idrett-skarriere. I den sammenheng kan vi ta for oss Peter L. Callero oppsummerte syn av Peter J. Brukes perspektiv på identitetsteori. Callero som forfattet artikkelen «The Meaning of Self-in Role: A Modified Measure of Role-Identity», forklarer: «over tid blir de interne identitetene linket til en ekstern rolle, og dermed forankrer betydningen av selvet i signifikante sosiale kategorier.»

Kategoriene som er demonstrert av en stu-dent-athlete er dermed flytende, til og med formbare.

Samtidig som det er mulig å lene mer mot en identitet er det også mulig, som Larry og Kerr forklarer «å ha store idrettslige evner samtidig som en har et sterk fokus på rollen som stu-dent.»

Kanskje er da den nødvendige balansen for en student-athlete mer en flytende spenning – en belønnende modning som gjør rom for tilpas-sing. Men, fremfor alt det å oppfylle kravene som påløper i hver rolle utviser en modenhet sterkere enn mange funn som er gjort i forhold til student-athletes modenhet. De fleste studier innenfor dette emnet har sammenliknet karri-ere planlegging til college studenter og med få unntak (Blann, 1985; Perna, Zaichkowsky & Bock neck 1996) har forskere funnet bevis for dårlig og umoden karriereplanlegging hos stu-dent-athletes (Kenny and Dimick 1987; Murphy, Petitpas, & Brewer, 1996; Smallman & Sowa, 1996; Sowa & Gressard, 1983) I samsvar med det overordnede svarer Columbia studenten, når hun blir spurt om hvordan hun tilpasset seg livet utenfor college idretten.

– Jeg har kommet til det punktet at jeg kan sette pris på hvor jeg var i livet mitt i den tiden og jeg har brukt disiplinen jeg lærte i andre deler av livet som jusstudier, forsvaret og det å fullstendig dedikere meg til mine nåværende profesjonelle utfordringer.

Karriere og idrett er to arenaer full av mulig-heter og forskere er enige, «selvet er flerfoldig, satt sammen av avhengige og uavhengige, gjen-sidige forsterkende og motstridende deler.»

Student-athlete, et uttrykk som kombinerer to distinkte roller, er en kompleks identitet; det motvirker teorien om at student-athletes mot-setter seg en student eller karriere orientert framtid og det bidrar helhjerta til en bredere følelse av selvet. Siden hun har omfavnet den sunne dualiteten hele sitt liv bedriver den tidli-gere Columbia studenten fortsatt sin lidenskap

– nå som hun har en familie har hun tilpasset seg ved å konkurrere med sin mann. Utropstegn var inkludert. – nå som hun har en familie har hun tilpasset seg ved å konkurrere med sin mann. Utropstegn var inkludert. – Disiplin, dedikering, personlig offervilje og en evne til å bidra til noe større enn deg selv er alle egenskaper og deler av livet som har over-føringsverdi til andre deler av tilværelsen. De er de viktigste lærdommene jeg tok med etter å ha vært aktiv innen idrett tidligere i livet.

Kanskje er da studien som trengs, forskningen som står for sin, et dykk inn problemstilling om det å ta til seg flerfoldige roller tidlig i livet resul-terer i en mer holistisk forståelse av selvet. Om så er tilfelle vil mulighetene for unge voksne være endeløse.

Er dermed det å velge en identitet over en annen kun basert på idrettslige egenskaper?

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy