743 Views

Kisaboys

Desember 19, 2017
Skrevet av:

admin

HVORFOR?
Det britiske ledelsesfi rmaet Call of the Wild serverer et enkelt svar: «et lag kan oppnå mye mer enn summen av de individuelle egenskapene alene.» Dette går godt sammen med påstanden Tommy Mello, eieren til A1 Garage Door Repair, presenterer i en artikkel på hjemmesiden til den amerikanske forretnings- og fi nanstidsskriften Forbes, «tenk på teambuilding som en investering. » I en annen artikkel, «Why Team Building Is The Most Important Investment You’ll Make», på samme nettsted presenteres enda en god påstand «det bygger tillit, begrenser konfl ikter, oppmuntrer til kommunikasjon og øker samarbeid. » Når dette settes opp mot en annen påstand fra Bernhus sin kommentar ser vi hvorfor lagidrett er fordelaktig «i individuell idrett taper du alene». Du er ikke god nok, istedenfor dere er ikke gode nok. Gutta som gir tittelen til denne artikkelen, Kisaboys, presenterer et godt argument når de blir spurt om hvordan det å trene sammen med andre har hjulpet utviklingen deres da denne journalisten treff er tre av dem en ettermiddag på Bislett, Jørgen Opaker, Sondre Opaker Øines og Henrik Hanssen. Den ekstra s’en er ingen skrivefeil. – Det er ganske mye du kan lære da, du ser på andre og ser hva de gjør og tenker at du kan gjøre det samme. Forklarer Hanssen før Øines raskt legger til at det er spesielt nyttig på de harde øktene. Det hjelper å ha noen å pushe seg mot, konkluderer han hvorpå Hanssen legger til at det handler om å skape en god kultur, en kultur hvor alle heier på alle samtidig som de konkurrerer. På spørsmål om hva som skal til for å skape en slik kultur svarer de at de ofte gjør ting sammen på fritiden, har rutiner for å trene sammen og har truffet venner som de har noe til felles med.
– Det er ikke bare business. Legger Hanssen til. De utdyper senere i en email at humor er en viktig byggestein for at lag skal fungere, ta en titt på deres Instagram profi l for mer informasjon. Dette korresponderer godt med et forslag fra artikkelen «Why Team Building Is The Most Important Investment You’ll Make»: De mest suksessfulle og minneverdige teambuilding hendelsene er ikke de som minner om en dag på kontoret. Et lignende sitat nevnes som svar på hva som gjør at lag fungerer av mellom- og langdistanse gutta som utgjør Kisaboys, møtes utenomsportslig. Filmkvelder eller middager er to eksempler som bidrar til at nettopp deres lag funger. Kanskje skapes en god kultur, en lagkultur eller noe som begrenser forfall når det som Hanssen og Brian Scudamore (forfatteren av artikkelen) sier det blir mer enn bare business? En artikkel publisert i Harvard Business Review* belyser dette emnet. Artikkelen som er datert til 18. mars, 2015 og skrevet av Emma Seppala viser til en forskningsartikkel skrevet av professor ved University of Michigan Kim Cameron som kom fram til at arbeidsmiljøer karakterisert av positivitet og dyder som: omtanke, medfølelse, løsningsorientert, være inspirerende, understreke betydningen av arbeidet som gjøres, respekt, takknemlighet, troverdighet og integritet, gjør det bra på fl ere områder. Det er tre grunner til at dette fungerer ifølge Cameron og medforfatterne Carlos Mora, Trevor Leutscher og Margaret Calcarco.
1) Øker positive følelse
2) Buff er mot negative hendelser
3) Trekker til seg og styrker ansatte

Hva vil dette si praksis?
De første punktene som Kim Cameron kom fram til, omtanke og medfølelse faller innenfor punkt 1, positiv følelse. Det kan tenkes at en gruppe hvor de rundt deg er positive til arbeidet, til deg og de andre rundt kan bidra til at laget fungerer og etter hvert forbedrede resultater. Kisaboys forklarer at positivitet spiller en viktig rolle for deres lagmoral. De utdyper: – Dersom noen av oss har dårlige dager på stevner er det viktig å støtte hverandre og få hverandre til å se framover til andre løp og glemme dårlige så fort som mulig. Hvis negativitet kommer inn her vil det virke som en brems for hele gruppa fordi negativitet fort kan smitte over på andre. Derfor er positivitet veldig viktig i gode og dårlige tider.
Men hvorfor?
Psykologiske fordeler er et punkt. Når en er omringet av positivitet er muligheten for at dette bidrar til et høyere energinivå tilstede, noe som gir en mulighet til å utøve sterkere innsats og deretter oppnåelse av fl ere målsettinger. I en slik situasjon vil også selvtilliten til den som er inkludert kunne øke. Oppnår du fl ere mål samtidig som du blir oppmuntret til å gjøre dette har du kommet inn i en god spiral. For å sette det i perspektiv kan det tenkes hva som ville skjedd om det motsatte hadde vært tilfelle. Viss lagkameratene dine hadde vært negative, ikke oppmuntrende og lite positive til sin egen situasjon så sier det seg selv at det blir vanskeligere å holde på energien.
Mentale fordeler eksisterer også innenfor dette området. Er du glad – er du smart. Kanskje ikke til 160 IQ, men du har en mulighet til å nå ditt potensiale. Positive mennesker kan ha en tendens til å være mer åpne enn negative. Som et eksempel se for deg at du er i et dårlig humør og sparker bort i et bord bein og i øyeblikket du gjør dette får du vondt i tåa. Mens du føler smerten stikke til tåa som visst var litt for stor er det lett å tenke at det var bordet som står på feil plass, men bordet stod jo stille og du sparket borti det. Det er enkelt å se problemet istedenfor løsningen. Om du hadde vært i et godt humør ville du kanskje sagt: «ja, det var da lurt gjort!» før du hadde innsett at du burde ha sett hvor du satte foten. Med positivitet er du mer mottakelig for fl ere inntrykk og du blir mer kreativ; det er enklere å se løsningen.
Sosiale fordeler eksisterer også som en konsekvens av et positivt miljø. Maslow’s behovspyramide** beskriver sosiale behov som det tredje behovet og det tar for seg kjærlighet, felleskap og vennskap. Hvis en person er i en sitasjon hvor et slikt behov blir dekket vil en være mer tilfreds med seg selv og derfor vil en mulighet for å kunne prestere bedre være tilstede. Dette fordi sosiale behov er et mangelbehov som vil si at behovene ovenfor (respekt & anseelse og behov for selvrealisering) vil lide om de tre første behovene ikke blir mettet. Derfor, hvis en utøver føler tilhørighet til et lag vil muligheten være tilstede fordi hun eller han vil da være klar til å jobbe for respekt & anseelse i tillegg til selvrealisering.
Helsemessige fordeler fi nnes også i en situasjon preget av positivitet. Med positivitet kan du holde deg i fysisk bedre form. I en studie publisert i Circulation*** kom det fram at positive mennesker har lavere sjans for å utvikle koronar hjertesykdom. En annen studie i den samme journalen fant at positive mennesker hadde 73 % mindre sjans for å oppleve hjertesvikt. I tillegg til dette vil positivitet kunne bidra var professor i sosial og organisasjonspsykologi ved Harvard University. – Det er ingen tvil om at når du har et lag så eksisterer det en mulighet for å skape magi og dermed produsere noe ekstraordinært, men du bør ikke regne med det.

KISABOYS: På treningsleir i Portugal

Hva er det da som gjør at et lag fungerer eller ikke?
Dårlig beslutningstaking og det faktum at lagarbeid ikke er ensbetydende med gode resultater er altså viktige poeng med tanke lagarbeid. Denne artikkelen har vært inne på at lagarbeid legger presedens for kreativitet, innsikt og kunnskap – bedre muligheter. Professor Thompson nevner det samme, men kobler det i en annen retning. Det er ingen automatikk i at de gode konsekvensene til lagarbeid vil forekomme er budskapet i hans påstand. Fra det kan vi lære at skal en oppleve de positive aspektene lagarbeid fører med seg så er det nødvendig å legge ned en innsats. Sitatet fra Henrik Hanssen tidligere i denne artikkelen belyser dette emnet. Det er ganske mye du kan lære da, du ser på andre og ser hva de gjør og tenker at du kan gjøre det samme. Hvis vi tenker oss situasjon hvor noe slikt som Hanssen beskriver er tilfelle kan vi i større grad forstå budskapet til professor Thompson. En utøver befi nner seg på trening og han følger med på det lagkameratene gjør. De gjør det bra. De løper fort. De løper eff ektivt. De er gode.
Men. Utøver X klarer ikke å forstå disse gode prestasjonene og istedenfor, som Hanssen sier: lære av dem stenger han det ute og tenker nei, de er dårlige og kan ikke lære meg noe. Utøver X vil dermed ikke bidra til at lagarbeid blir et godt virkemiddel. Han vil isteden bidra til det motsatte fordi hans negative holdninger ikke vil motivere de lagkameratene som faktisk presterer bra, men isteden demotivere. De godt presterende utøverne vil også se utøver X sine holdninger og siden han ikke føler han kan lære noe av dem blir det vanskelig for dem å lære han noe. Dette betyr absolutt ikke at det ikke er rom på et lag for en utøver som ikke presterer godt, isteden betyr det at enhver del av laget må ønske i nesten like stor grad som for seg selv, at dens lagkamerater skal få oppleve suksess. Både stort og smått.
Du bør ikke regne med det sa Richard Hackman. Han hadde så absolutt rett. Ingen ting skjer automatisk. Enhver som ønsker seg noe er nødt til å jobbe for noe. Det samme gjelder et lag. Innsats blir et stikkord, men ikke bare i de x-antall rundene dere løper rundt bana eller snurrer i kastburet. Et hvert medlem av et lag må anstrenge seg for at laget skal utvikle seg til noe positivt. Kisaboys forklarte ettermiddagen på Bislett at de ofte tilbrakte tid sammen på fritiden og når de var på turer, for eksempel treningsleir i sydligere strøk snakket de ofte sammen. Det var kanskje ikke lange og dype samtaler, men like fullt var det samtaler hvor de fungerte som en oppmuntring for sine lagkamerater. De beskriver dette som en ekstremt bra setting for å bli bedre kjent, ha det gøy og trene bra sammen. Denne settingen bidrar dermed til et miljø preget av omtanke og medfølelse slik som er nevnt tidligere i denne artikkelen. Det er altså ikke gitt at det å ha et lag automatisk bidrar til bedre resultater. Den nevnte artikkelen fortsetter å vise til Hackman som påstod at lag ofte sliter med koordinerings- og motivasjonsproblemer som begrenser fordelene ved å ha et lag. Vince Lombardi, den legendariske treneren for det amerikanske football laget Green Bay Packers er sitert med en mulig forklaring. «Individuell dedikering til en laginnsats er det som får et lag til å fungere, en bedrift, et miljø og et samfunn.» Kan det være så enkelt som at hvert enkelt individ må gjøre en innsats for at laget skal fungere?

MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE: Ble utviklet av den amerikanske psykologen Abraham Maslow og søker å forklare vår adferd og motivasjon gjennom å fi nne fram til grunnleggende behov. Den ble først publisert i 1943 i artikkelen A theory of human motivation i Psychological review.

Ja. Det er godt mulig. Kisaboys forklarer hvorfor. På spørsmål om det hjelper å ha noen ved siden av seg i et all-out 200m drag svarer Øines bekreftende, fordi, som han utdyper, hvis han for eksempel klarer å henge på en som er raskere frem til det er igjen 50m og kanskje klare å løpe forbi der så er jo det bra. De utdyper denne påstanden i den nevnte emailen med alle bidrar. – Alle som er med i gruppa vår har en rolle. Vi utfyller hverandre bra og alle blir sett. Kisaboys blir fl ere og fl ere og er fl inke til å se og inkludere alle gutta. Sammen gjør vi hverandre gode. I det budskapet ligger det noe nyttig med tanke på sitatene fra «Team Spirit.» Hvis en utøver klarer å prestere sitt beste eller som Lombardi sa individell dedikasjon så vil det kunne skape et miljø som fungerer og i et slikt miljø bør det være mulig for et lag å levere gode resultater. Men det krever innsats fra alle og enhver.
* HBR er et ledelses magasin publisert av Harvard Business Publishing som er et heleid datterselskap av Harvard University.
**Maslows behovspyramide beskriver grunnleggende behov som forklarer menneskers atferd og motivasjon.
***Circulation er en vitenskapsjournal som publiseres for American Heart Association ****The Economist er et ukentlig magasin basert i Storbritannia som fokuserer på næringsliv, politikk, økonomi og fi nans i tillegg til kultur. Papirutgaven og dets digitale utgaver leses av 5.3 millioner mennesker i uken.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy