497 Views

Ruth (17) har aspbergers syndrom: – Idretten hjelper meg til å bli mer sosial

Ruth-Margrethe Austad Nilsen (17) kaster stadig slegga lenger. Det få vet er at hun har et usynlig handicap. Hun har diagnosen Aspbergers syndrom. – Idretten har hjulpet meg veldig mye i denne sammenhengen, forteller Ruth.

Mars 13, 2021
TIL VELDIG HJELP: - Idretten hjelper meg til å bli mer sosial. Før slet jeg sånn med å møte andre mennesker - at jeg lå på grensen til sosial angst.
Skrevet av:

Tore Shetelig

– Idretten hjelper meg til å bli mer sosial. Før slet jeg sånn med å møte andre mennesker – at det var på grensen til sosial angst. Jeg trives fortsatt aller best hjemme, men faste rutiner som trening og stevner – til fast oppsatte dager og klokkeslett, gjør at jeg kommer meg ut. Med min diagnose har jeg ekstra godt av å møte andre mennesker. På den måten er friidretts-miljøet perfekt for meg, forteller Ruth-Margrethe Austad Nilsen til magasinet Friidrett.

Det er en arbeidsom og målbevisst jente vi møter hjemme i Krødsherad. Hun bor på et idyllisk sted. Tidligere var det sagbruk på Nedre Sorteberg, som ligger helt ned mot Krøderfjorden og med majestetiske Norefjell i ryggen. Vi befi nner oss midt i hjertet av Buskerud fylke, som nå heter Viken.

Hele uka og hver tredje helg, jobber Ruth-Margrethe som kokkelærling på Flåheimen – i nabobygda. Der læres hun opp til å bli institusjonskokk. I slutten av 2023 er hun ferdig med læretiden. 17-åringen har fått komme inn på et opplegg hvor hele læretiden foregår i bedrift. Hun er nå inne i sitt annet år som lærling.

GLAD I MATLAGING: Her lager Ruth-Margrethe lapper hjemme på kjøkkenet.
GLAD I MATLAGING: Her lager Ruth-Margrethe lapper hjemme på kjøkkenet.

Femteplass i Bergen

Ruth-Margrethe har hatt veldig god framgang i sleggeburet. Hun kastet 50.79 i senior-NM i Bergen, og ble nummer fem – i et sterkt selskap. På trening har hun nådd 52 meter.

Hva er din innerste idrettslige drøm?

– Å få representere Norge i OL i Paris i august 2024. Det hadde vært veldig kult. Så det er bare å trene og jobbe på. Jeg har jo alderen på min side, smiler Ruth-Margrethe.

Hun var tatt ut til EM for U-18 i italienske Rieti i 2020. Men det mesterskapet røk på grunn av Koronaen. Selv om samme mesterskap skal holdes i år, er jeg jo for gammel til å delta der nå. Så jeg sikter meg onn på å kvalifisere meg for andre internasjonale mesterskap – for min årsklasse. Kvalifiseringsgrensa for U-20 VM i Kenya i slutten av august er 56 meter, så det er bare å stå på.

Begynte i Modum FIK i 2015

17-åringen begynte spesialiseringen med slegge i sitt annet år som friidrettsutøver.

– Mitt første år i Modum FIK var i 2015. Da var jeg med på løp, hopp og kast. Men så begynte jeg å spisse satsingen i 2016.

Fram til hun begynte med friidrett, var Ruth-Margrethe en allsidig fotballspiller.

– Jeg begynte å spille fotball på Krødsherad IL i førsteklasse, og spilte sammen med gutta i fire år før vi fikk eget jentelag. På den måten fikk jeg mye fysisk kontakt i taklinger, noe som var med på å bygge opp kroppen.

Ruth-Margrethe spilte også på Modum FK. Før hun satset alt på friidretten.

– I Modum ble jeg flyttet opp fra back til spiss. Uten å skryte, bøttet jeg inn mål. Også på hodet. Jeg var god til å nikke ballen, og god til plassere meg riktig, og ta de riktige løpene – i forhold til spillets gang. Men så skjønte jeg etter hvert at det ikke gikk an å kombinere de to idrettene. Ikke minst ble tiden problemet. Bare ned til Åmot – hvor fotballklubben holder til, er det jo over tre mil herfra.

På tross av avstanden, trener Ruth-Margrethe ofte styrke i en gym, på nettopp Åmot. Og så blir det en del langturer til Bærumshallen. Om sommeren er det trening på Furumo, banen til Modum FIK.

KOSER SEG: Her har søstrene laget lapper på kjøkkenet. Ruth-Margrethe prøvesmaker – mens lillesøster Linnea Kristine ser på.
KOSER SEG: Her har søstrene laget lapper på kjøkkenet. Ruth-Margrethe prøvesmaker – mens lillesøster Linnea Kristine ser på.

Mye bilkjøring

Mamma, Mai Kristin Austad Nilsen, legger ned en stor innsats og hundrevis av kilometer for at Ruth-Margrete skal komme seg til trening og på jobb.

– Mamma skal ha en stor takk og mye ros for at hun kjører meg over alt. Til jobben i Flå er det 45 minutter å kjøre. Og enda mye lenger er det til Bærumshallen. Men du verden for noen flotte treningsmuligheter det er i den nye hallen. Det er helt rått. Bare for kort tid siden var det jo utenkelig å kaste slegge innendørs i Norge, smiler Ruth-Margrethe.

Mammaen har en fleksibel jobb, som gjør at hun sitter mye bak rattet – for å hjelpe datteren til å komme seg rundt fra hjemmet, som ligger ute i et ganske så bussfritt distrikts-Norge.

– Derfor er det veldig bra at jeg har kommet så godt i gang med kjøretimer og øvelseskjøring. Målet er å stå med førerkortet i hånda på 18-årsdagen min – 7. juni. Da kan jeg komme meg rundt på egen hånd.

Hjemme er fristed

Trener du noe hjemme?

– Nei, ikke i det hele tatt. Når jeg skal trene, reiser jeg alltid et annet sted. Hjemme er et fristed. Her slapper jeg av hundre prosent.

Hun har jobbet mye med seg selv, og gjør det fortsatt – for å komme seg ut av den trygge tilværelsen hjemme.

– Jeg er fortsatt en veldig hjemmekjær person, som uten tvil trives aller best i Krødsherad – sammen med familien min. Dette har mye med diagnosen min å gjøre, men jeg merker at det går rette veien. Jeg er fortsatt en innadvendt person, men jeg har forandret meg.

SØSTRENE SISTERS: Lillesøster Linnea Kristine (15) gir Ruth-Margrethe en god klem.
SØSTRENE SISTERS: Lillesøster Linnea Kristine (15) gir Ruth-Margrethe en god klem.

Trener med lillesøster

Lillesøsteren Linnea Kristine på 15, kaster også slegge i Modum Friidrettsklubb. Det var en lærer på barneskolen som oppdaget talentet til de to søstrene, der de lekte seg i friminuttene på Noresund stadion. Skolen og friidrettsbanen ligger vegg-i-vegg, så det viste seg å bli et lykketreff at læreren var en så våken talentspeider. Dermed var veien kort til Modum FIK for søstrene, som fortsatt trener mye sammen.

Ruth-Margrethe er en veldig reflektert jente, som har satt seg godt inn i en rekke temaer. Ikke minst historie. Hun er veldig interessert i 2. verdenskrig, og leser både bøker og ser dokumentarer om temaet. Hun mener det er avgjørende viktig at ungdom setter seg inn i historie.

– På den måten kan vi unngå å gjøre tabber i framtiden. Historien gjentar seg. Det viser seg jo stadig. Hvis nok mennesker setter seg inn i historien, kan samme feilvurderinger som tidligere er blitt gjort, unngås i årene som kommer, sier 17-åringen.

Borgerkrigen i USA er et annet tema Ruth-Margrethe har satt seg godt inn i. Det samme gjelder jakten på hekser i middelalderen.

Norsk tradisjonsmat

Fortell litt om livet på «gamlehjemmet» i Flå?

– Jeg liker godt å ha kontakt med de eldre. Flere av dem er så gamle at de har opplevd 2. verdenskrig. De er veldig opptatt av krigen, og forteller mye om den. Noen av beboerne er blitt demente. De husker ikke hva de opplevde i går, men husker veldig mye fra barndommen. Vi har fine samtaler, når jeg tar turen ut fra kjøkkenet. Jeg er nok på mange måter en gammel sjel i et ungt legeme.

Ruth legger vekt på å lage god, norsk tradisjonsmat til de eldre.

– Ris spiser de ikke. Det er de eldre i Hallingdal ikke vant med. Kun til risgrøten, spiser de ris. Det mest moderne beboerne på Flåheimen spiser er pizzasnurrer til lørdagskosen.

Pannekaker og flesk

For ikke lenge siden oppfylte Ruth bursdagsønsket til en kvinne på godt over 90 år.

– Jeg laget pannekaker og flesk til henne. Hun strålte opp, og storkoste seg med maten, forteller kokkelærlingen.

– Når det gjelder måltider, har vi nylig innført lunsj klokka 13. Men tidspunktet er ikke populært – for det var akkurat da disse folkene spiste middag, da mange av dem var aktive bønder. Nå er ikke middagen før klokka 15.30. Mange av dem synes det er veldig sent – ut fra sine innarbeidede vaner fra gamledager.

RASK FORBEDRING: Ruth-Margrethe har stadig slettet persene sine. Hun har vist en rask forbedring i sleggeringen, og det er ikke slutt med det.
RASK FORBEDRING: Ruth-Margrethe har stadig slettet persene sine. Hun har vist en rask forbedring i sleggeringen, og det er ikke slutt med det.

Er altetende

Hva spiser du som idrettsutøver?

– Jeg er altetende. Har aldri stått og veid maten eller telt kalorier. Kommer heller aldri til å gjøre det. Jeg koser meg med all slags mat, sier Ruth-Margrethe Austad Nilsen.

Om Ruth-Margrethe Austad Nilsen

Født: 7. juni 2003, på Drammen sykehus
Klubb: Modum FIK
Sivil status: Single
Yrke: Kokkelærling – på andre året, på Flåheimen.
Sportslig utvikling:

Perset med åtte meter med trekilos slegge i 2020. Sprengte 60-metersgrensen, med et kast på 60.46 – på Brandbu stadion i juni 2020.

Med seniorslegge – fire kilo, kastet hun 50.79, og forbedret seg med seks meter fra 2019. Den nye persen ble satt på Fana stadion – under senior-NM i Bergen i september. Der ble det femteplass.

Har 11.50 i kulestøt, med trekilos kule – i Bærums Idrettspark i november 2019.

Vant ungdomsmesterskapet i slegge på Jessheim i august 2020, med 55.87 meter.

Favorittrett: Fiskegrateng av torsk og de mexicanske rettene enchiladas og quesadillas.

Favorittdrikke: Iste.

Ser helst: Grøsserfilmer og historiske dokumentarer. Liker også Grays Anatomy. Liker også serier om arbeidshverdagen til leger, politi- og brannfolk.

Favorittmusikk: Dolly Parton og Michael Jackson.

Aspbergers syndrom

Er en mild form for autisme. Kjennes igjen ved forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster.

Barn og unge med Aspbergers har vanskeligheter med sosial omgang. Særlig med jevnaldrende, fordi de har vanskeligheter med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andres forventninger. De har ofte vanskeligheter med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk.

Begrenset og/eller stereotype interesser, aktiviteter og atferdsmønster.

Personer med Aspbergers har vanligvis gode læringsevner.

De har normal eller over gjennomsnittlig god intelligens og ingen uttalt språkforsinkelse.

Kilde: NHI.no og Store medisinske leksikon.

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy