579 Views

Slik er koronatida for våre beste utøvere

2020 var et helt spesielt år for hele samfunnet, - også for våre friidrettsutøvere. Dessverre har ikke 2021 begynt så mye bedre. Vi er nysgjerrige på hvordan dette preger de aktive.

Mars 23, 2021
Skrevet av:

Kristin Roset

  1. Hvordan var 2020 for deg som utøver?
  2. Hvordan er det å være friidrettsutøver i denne koronatida?
  3. Reiser du på treningsleir eller blir du hjemme i Norge framover?
  4. Hva er det du savner mest med tanke på alle disse restriksjonene?
  5. Hva er årets mål?

Amalie Sæten – Mellomdistanse

  1. 2020 har vært et usikkert, men bra år for meg som utøver. Da vi først fikk beskjeden om «lockdown» var jeg på leir i Portugal og måtte reise hjem før planlagt. I perioden fra mars til sesongstart, med restriksjoner i forhold til mindre oppmøte på skolen, fikk jeg mye tid til å trene bra og slappe godt av. Jeg merket fremgang på mange av kvalitetene, og var veldig klar for sesong. Situasjonen gjorde det vanskelig å legge en konkret konkurranseplan vi kunne følge etter punkt og prikke. Det skjedde flere ganger at jeg forberedte meg til løp, som senere ble avlyst. Uansett, fikk vi nordmenn gode muligheter til å delta på flere konkurranser her i Norge, men fikk også et løp i Finland. Det løp jeg inn til 4.09 på 1500 meter, og tok EM kravet, som er det mest nevneverdige å trekke fram. Samt at jeg fikk mitt første NM- Gull. Det negative med dette året i en idrettssammenheng, må være tomme tribuner og at jeg mistet min mulighet til å delta i mitt første internasjonale mesterskap som senior.
  2. Helt greit vil jeg si! Jeg får trent, og gjort det vanlige. Det kjedelige er at vi må være forsiktige med hvem man omgås med, og at det på den måten blir lite fellestreninger og annet sosialt. Det er også litt krevende å leve i disse usikkerhetene, med at treningssentre og idrettshaller eventuelt stenges.
  3. Optimalt sett ville jeg vært på leir i januar for å søke gode løpeforhold, men det lot seg ikke gjøre i år. Jeg ønsker å dra på en leir i løpet av våren, men jeg vet fortsatt ikke om det blir mulig. Nå er målet først og fremst å holde på gode treningsrutiner hjemme i Norge, være i en god flyt og få gjort det jeg kan av trening.
  4. Det jeg helt klart savner mest med en «koronafri hverdag», er å slippe å tenke gjennom hvem man skal omgås med og det å begrense sosial kontakt. Jeg savner store fellestreninger, der vi bytter på å dra, og løper med andre som matcher nivået. Men dette er vanskelig å få til i denne tiden ettersom jeg selv også er redd for å bli smittet.
  5. Jeg har nå hatt tre måneder med skade, som har gjort at jeg ikke har fått trent det jeg på papiret ønsker. Jeg har mistet mye spesifikk 1500 meter trening, men jeg håper likevel at jeg kan jakte rundt (helst litt raskere) tider på distansen i år. Tidlig i høst når ting fløyt bra, ønsket jeg å jobbe mot EM innendørs, men nå blir tiden fra skade til å stå på en startstrek litt lang.
SER MULIGHETENE: Det å være friidrettsutøver i denne tiden er jo ikke det letteste, men jeg tenker heller å se de mulighetene vi har fremfor de begrensingene vi får , sier Henrik Flåtnes. Her sammen med trener Odd Berg. FOTO: JON WIIK
SER MULIGHETENE: Det å være friidrettsutøver i denne tiden er jo ikke det letteste, men jeg tenker heller å se de mulighetene vi har fremfor de begrensingene vi får , sier Henrik Flåtnes. Her sammen med trener Odd Berg. FOTO: JON WIIK

Henrik Flåtnes – lengde

  1. 2020 året for meg ble et annerledes år en jeg hadde tenkt. Året ble fylt med mye usikkerhet rundt både trenings og konkurransemuligheter, men det ble også fylt med fine, gode nasjonale stevner.
  2. Det å være friidrettsutøver i denne tiden er jo ikke det letteste, men jeg tenker heller å se de mulighetene vi har fremfor de begrensingene vi får. Derfor har jeg fått trent tilnærmet normalt med litt kreativitet. Nye konkurranser vil komme en dag.
  3. Jeg har bestemt meg å være hjemme under pandemien og gjøre så godt jeg kan, men selvfølgelig hadde det vært ønskelig med treningsleirer.
  4. Det jeg savner mest med tanke på restriksjonene er det å kunne møte friidrettsvenner, å kunne oppleve opp og nedturer sammen både på å utenfor banen. Samtidig savner jeg også de store konkurransene med publikum.
  5. Målet for årets sesong er som for alle andre sesonger jeg har hatt. Det å kunne prestere bedre enn forrige sesong. Se om all den treningen jeg legger ned gir en uttelling. U23 EM i Bergen blir også et stort mål, det å kunne prestere på mitt beste når det virkelig gjeller er alltid et av de største målene mine.
MYE USIKKERHET: Det er vanskelig å være utøver under i denne tiden, med tanke på at hallen jeg trener i blir stengt og mye usikkerhet rundt stevner, sier Henrietter Jæger. FOTO: JON WIIK
MYE USIKKERHET: Det er vanskelig å være utøver under i denne tiden, med tanke på at hallen jeg trener i blir stengt og mye usikkerhet rundt stevner, sier Henrietter Jæger. FOTO: JON WIIK

Henriette Jæger – løp/hekk/ mangekamp

  1. 2020 var et bra år for meg som utøver, selvfølgelig veldig dumt at de fleste mesterskapene ble avlyst eller utsatt (u-18 em og andre utenlandske stevner), men det gjorde at jeg fikk mer tid til å trene. Er jo veldig fornøyd med at det ble NM, og at jeg fikk hevde meg i senior toppen.
  2. Det er vanskelig å være utøver under i denne tiden, med tanke på at hallen jeg trener i blir stengt og mye usikkerhet rundt stevner. Men det positive er jo at man kan utfordre seg selv når hallene stenges ned, og man må finne en løsning på hvordan man kan trene.
  3. Jeg reiser ikke på treningsleir nå under pandemien, både fordi retningslinjene ikke anbefaler det, men også fordi jeg har fullt opp med skole.
  4. Jeg savner mest å kunne dra på stevner uten å måtte ta hensyn til både en-meteren, og å ha på munnbind. Men mest savner jeg mesterskap eller stevner i utlandet
  5. Årets mål er å utvikle meg som utøver, og perse i de fleste av øvelsene.
SAVNER DET SOSIALE: Jeg savner nok aller mest å kunne være sosial med venner og spesielt vennene mine i USA , sier Guttormsen. FOTO: TORE SHETELIG
SAVNER DET SOSIALE: Jeg savner nok aller mest å kunne være sosial med venner og spesielt vennene mine i USA , sier Guttormsen. FOTO: TORE SHETELIG

Sondre Guttormsen – stav

  1. 2020 året startet med at jeg måtte rehabilitere ankelskaden min fra 2019 sesongen, og jeg kom ikke i gang med skikkelig trening før i mars/april. Jeg flyttet hjem fra LA (UCLA) i mars når verden «stengte» ned, og fortsatte treningen hjemme i Norge med pappa (trener) og Simen. Når jeg først kom i gang med hoppingen etter skaden gikk det ganske bra og jeg hoppet 5.65 meter i første stevne og hadde totalt tre konkurranser over 5.60 meter noe jeg er godt fornøyd med. Ble få utenlandsreiser, og trening var første prioritert. Ellers har jeg byttet skole til Princeton University hvor jeg studerer psykologi.
  2. Jeg synes det har gått veldig fint å være friidrettsutøver selv om vi er midt oppi en pandemi. Har vært heldig med at innendørshaller stort sett har vært åpne, og jeg har også trent en del på Olympiatoppen og fått god hjelp der både med trening og behandling.
  3. Jeg har delvis «flyttet» til Gøteborg nå i januar sammen med lillebror Simen for å få litt ekstra hjelp med noen detaljer i stavteknikken og for å kunne få konkurrert. Nå som det meste er stengt hjemme i Norge og problemer med innreisekarantene kommer jeg mest sannsynlig til å bli værende her fram til EM innendørs i starten av mars. Jeg er usikker på hva som skjer til våren med tanke på NCAA utendørssesongen, men vi får ta det når det kommer.
  4. Jeg savner nok aller mest å kunne være sosial med venner og spesielt vennene mine i USA. Har blitt veldig mye tid alene (eller med nærmeste familie). I tillegg skulle jeg gjerne vært på universitetet i USA. Synes det er vanskeligere, og ikke minst kjedelig å studere online hjemme.
  5. Årets hovedmål er å komme til finalen i OL i Tokyo og hoppe 5.90 meter. I tillegg hadde det vært gøy å perse i innendørs EM i Polen. Blir jeg stabil på 5.70 meter i løpet av sesongen og unngår skadeopphold tror jeg begge disse målene er mulig.
MYE HJEMME: I januar valgte jeg å være hjemme i Norge, og dro ikke til utlandet i høyden. Planene er ikke helt spikret fremover, så vi får se hvordan situasjonen blir fremover, sier Karoline Bjerkeli Grøvdal. FOTO: JON WIIK
MYE HJEMME: I januar valgte jeg å være hjemme i Norge, og dro ikke til utlandet i høyden. Planene er ikke helt spikret fremover, så vi får se hvordan situasjonen blir fremover, sier Karoline Bjerkeli Grøvdal. FOTO: JON WIIK

Karoline Bjerkeli Grøvdal

  1. Året 2020 startet veldig bra med gode forberedelser til OL i Tokyo. Dessverre fikk jeg en skade i mars som gjorde at mesteparten av sommeren gikk til alternativ trening. Sånn sett gjorde det ikke noe for meg at både OL og EM ble avlyst i 2020. Heldigvis fikk jeg en veldig fin høstsesong der jeg til og med løp mitt beste løp i karrieren på Hytteplanmila med tiden 30.32 minutter.
  2. Den daglige treningen og hverdagen er ganske lik nå selv under denne korona tida. Jeg får trent ganske normalt. Den største forskjellen er at jeg ikke har vært på samling i høyden, og at det generelt er mindre reising enn vanlig.
  3. I januar valgte jeg å være hjemme i Norge, og dro ikke til utlandet i høyden. Planene er ikke helt spikret fremover, så vi får se hvordan situasjonen blir fremover.
  4. Det jeg savner mest er å kunne reise fritt. I tillegg til å være flere sammen uten å hele tiden bekymre seg for avstand og smitte.
  5. Årets mål er naturlig nok OL i Tokyo om det blir. Det har vært et stort mål lenge nå, så jeg håper virkelig det blir. I tillegg så har jeg alltid som mål om å forbedre meg på alle distanser fra mellomdistanse til lengre løp.
MER RESTITUSJON: Å være friidrettsutøver under denne koronatiden har vært både positivt og negativt. Skole, trening, mat og søvn har gått mer opp med hverandre. Jeg har sluppet å reise frem og tilbake fra skolen, som har gitt mer tid til restitusjon , forteller Andrea Rooth. FOTO: KRISTIN ROSET
MER RESTITUSJON: Å være friidrettsutøver under denne koronatiden har vært både positivt og negativt. Skole, trening, mat og søvn har gått mer opp med hverandre. Jeg har sluppet å reise frem og tilbake fra skolen, som har gitt mer tid til restitusjon , forteller Andrea Rooth. FOTO: KRISTIN ROSET

Andrea Rooth – Løp/hekk/mangekamp

  1. 2020 ble et veldig annerledes år for meg og for alle andre. Koronaen skapte store endringer. Jeg var spesielt bekymret for utviklingen for toppidretten/friidretten når alle anleggene ble stengt ned. Heldigvis har vi klart å trene relativt normalt. Det eneste jeg savnet var litt flere stevner. Fra en utøvers perspektiv vil jeg se tilbake på 2020 som et lærerikt år. Et år fylt med bra trening, god søvn og gode mat rutiner. Samt så ser jeg tilbake på mange gode resultater og motivasjon som jeg tar med meg inn i 2021.
  2. Å være friidrettsutøver under denne koronatiden har vært både positivt og negativt. Skole, trening, mat og søvn har gått mer opp med hverandre. Jeg har sluppet å reise frem og tilbake fra skolen, som har gitt mer tid til restitusjon. Det har vært hjemmeskolen og jeg har fått spist i ro før harde treninger. Dette har nok resultert i at jeg har sluppet unna skader og sykdom. Dessverre så har vi nå blitt rammet av dette muterte koronaviruset i deler av Norge. Det har betydd at Oslo (der jeg bor) har blitt stengt ned. Dette har jo gjort det vanskelig å drive idrett på lik linje med de som ikke bor i den store smittefaren. Det har vært vanskelig å sitte hjemme å høre at andre kan trene fritt og konkurrere. Dette er noe som skremmer meg, og som jeg er redd kan tære på idrettsgleden. På den andre siden er det ikke å legge skjul på at dette er en idrett jeg brenner for. Jeg satte nettopp ny norsk Junior rekord i Bærum. Det gav meg en stor boost!
  3. Under denne koronatiden har det blitt vanskelig å planlegge langsiktig. Alle utenlandsreiser har blitt avlyst. Det er også vanskelig å spå om det blir noen utenlandsreiser fremover. Treningsleirer i utlandet virker urealistisk per dags dato. Jeg får heller bla gjennom bilder fra tidligere treningsleirer og satse på at det blir mer av det i 2021! I mellomtiden så holder jeg meg i Norge. Jeg syntes det er viktig å finne alternative løsninger og se på mulighetene. Jeg liker frisk luft. Så jeg har prøvd å trene ute så langt det lar seg gjøre. Nå har vi flyttet vektene inn til en forandring, siden jeg frøys fast fingrene når de lå ute. Utover det så har vi flyttet hoved øktene inn i Ekeberghallen og Bærum.
  4. Det jeg savner mest er å kunne være med vennene mine på en normal måte og å konkurrere normalt. Jeg savner vennene mine som jeg har på Wang. Jeg savner også de jeg trener med til vanlig i Lambertseter, og jeg håper vi snart kan trene sammen igjen. Så savner jeg å kunne henge med vennene mine der jeg bor. For meg er venner en ekstremt viktig avkobling og jeg hadde ikke klart meg foruten! Det har også vært et veldig stort savn etter konkurranser. Jeg håper på mye mer av det! Heldigvis så har jeg verdens beste familie og venner. Det er de som har sørger for et avbrekk i den noe ensformige og kjedelige korona hverdagen! Jeg har lært å verdsette de små tingene enda mer.
  5. Dette med mål har jo blitt en vanskelig greie nå under korona. Det er litt skummelt å sette seg mål og konkurranse mål nå som ting er så uforutsigbart. Jeg er jo litt redd for å bli skuffet hvis jeg setter meg for høye mål. Oppstarten av 2021 startet bra med konkurranse i Bærum. Etter det ble en del avlyst, men med flere stevner vil det bli enklere å komme med konkurranse mål hvert fall. Utover det så er et standard mål for meg å prestere det beste jeg kan og yte maksimalt. Jeg håper på mange gode resultater og et skadefritt 2021!
FÅ KONKURRANSER: –Resultatmessig skulle jeg ønske det på et litt høyere nivå, men få konkurranser gjorde at jeg ikke fant den fl yten jeg lette etter, sier Pål Lillefosse. FOTO: JON WIIK
FÅ KONKURRANSER: –Resultatmessig skulle jeg ønske det på et litt høyere nivå, men få konkurranser gjorde at jeg ikke fant den flyten jeg lette etter, sier Pål Lillefosse. FOTO: JON WIIK

Pål Lillefosse – stav

  1. 2020 var et merkelig år. Innendørs sesongen var veldig bra, hvor jeg var stabil på gode høyder. Også satt jeg igjen med en følelse om at det var mer i banken, noe som er godt å sitte igjen med. Når korona brøt ut endret det store deler av planen vår. Personlig foregikk mesteparten av trening og konkurranser i utendørs sesongen i Skandinavia. Var også heldig som fikk reist og konkurrert i Sverige med mange av de beste utøverne i verden. Resultatmessig skulle jeg ønske det på et litt høyere nivå, men få konkurranser gjorde at jeg ikke fant den flyten jeg lette etter.
  2. Å være friidrettsutøver i korona tider er litt spesielt. Ettersom at treningsarenaer stenger, gjør at det blir vanskelig å utføre den planen man har laget. Det skaper utfordringer som gjør at man må tenke kreativt for å komme seg gjennom på det en god måte. Heldigvis for oss her i Bergen har det vært muligheter for å trene relativt normalt. Er også glad i å ligge på sofaen med serier på Netflix mellom, og etter økter. Så for meg som utøver kjennes det egentlig ganske fint ut.
  3. Jeg tror det er farlig å planlegge for mye akkurat nå på grunn av at det er så mye som kan forandre seg fra tid til tid. Men jeg har veldig lyst å reise på leir vekk fra Bergen. Ikke fordi det ikke funker å være her hjemme, men erfaringer viser at jeg ofte klarer å komme gjennom harde treningsperiode bedre i varmere strøk. Også er det godt å kunne ha 100% fokus på trening og forberedelser rettet mot en viktig utendørssesong. Men er fortsatt usikker på hva som skjer nå fram til sommeren.
  4. Når jeg tenker på hva jeg savner med restriksjonene handler det egentlig ikke om noe friidretts relatert. Savner i størst grad å kunne samle venner og ha det kjekt sammen. Skal være ærlig å si at jeg prøver å holde meg unna ting som kan bidra til spredning av viruset, og ting som gjør at jeg kan få det selv. Noe som gjør at man isolerer seg litt.
  5. Målet mitt hvert år er å gå ut på friidrettsbanen og levere bedre resultater enn jeg har gjort tidligere. Og hvis jeg får til akkurat det så åpner det seg muligheter. Så når U23 EM skal arrangeres i god-byen Bergen så har jeg et håp om å kunne kjempe om de øverste plassene. Skal også gjøre alt jeg kan for å prøve å få en billett til Tokyo. Noen vil mene at det høres hårete ut, men jeg er en optimist som vil gå ut og gi muligheten en sjanse!
VÆRT HELDIG: –Det å være friidrettsutøver i korona tider er selvfølgelig litt rart, men jeg har vært veldig heldig sammenlignet med mange andre, sier Simen Halle Haugen (fremst). FOTO: FREDRIK VEDVIK
VÆRT HELDIG: –Det å være friidrettsutøver i korona tider er selvfølgelig litt rart, men jeg har vært veldig heldig sammenlignet med mange andre, sier Simen Halle Haugen (fremst). FOTO: FREDRIK VEDVIK

Simen Halle Haugen – langdistanse

  1. Året 2020 for meg som utøver var greit. Etter å ha vært skadet i hele 2019 kunne jeg endelig trene mer som ønsket så det var veldig gledelig. Samtidig skulle jeg gjerne ha løpt enda fortere i fjor enn jeg gjorde. Fjorårets sesong ble en liten «reality check» på at jeg rett og slett hadde mistet litt kapasitet under skadeperioden.
  2. Det å være friidrettsutøver i korona tider er selvfølgelig litt rart, men jeg har vært veldig heldig sammenlignet med mange andre. Her har treningssentre og svømmehaller stort sett vært åpne, så treningen min har ikke blitt påvirket i noen særlig grad.
  3. Jeg tror ikke det blir noen treningssamlinger i utlandet i nærmeste fremtid. Jeg synes det blir for risikabelt og usikkert. Da er det bedre å trene her hjemme i relativt trygge forhold.
  4. Det jeg savner mest med tanke på restriksjonene er å gi folk jeg er glad i en skikkelig god klem. Jeg savner også å reise på samlinger med gode kompiser. Det går mest på det sosiale, da det er deilig å få en miljøforandring og oppleve nye ting.
  5. Årets mål er først og fremst å ta nye steg som løper og å sette nye perser, men jeg skal være så ærlig å si at jeg blir trigget av at U23 EM er på hjemmebane i år. Det hadde vært veldig gøy og gjort det bra der.
IKKE DEN STØRSTE FORSKJELLEN: Vi er blitt vant med å leve ganske isolert, så vi er nok ikke av dem som opplever den største forskjellen i det daglige treningsarbeidet, sier Hedda Hynne. FOTO: PRIVAT
IKKE DEN STØRSTE FORSKJELLEN: Vi er blitt vant med å leve ganske isolert, så vi er nok ikke av dem som opplever den største forskjellen i det daglige treningsarbeidet, sier Hedda Hynne. FOTO: PRIVAT

Hedda Hynne – 800 meter

  1. 2020 er mitt beste år, så langt i karrieren. Jeg er stolt av å kunne vise til at vi fortsetter å utvikle oss, og prestere bedre for hvert år som går, også etter fylte tretti. Dette er noe som jeg håper kan være inspirerende for andre utøvere.
  2. Vi er blitt vant med å leve ganske isolert, så vi er nok ikke av dem som opplever den største forskjellen i det daglige treningsarbeidet. Likevel er hverdagen mer «lukket» nå enn pre-pandemi. Det er klart mer utfordrende å drive med idrett nå enn for over ett år siden, men jeg er heldig som har et team rundt meg som er med på å ta de beslutningene vi mener er riktig til enhver tid, for å nå målene vi har satt oss.
  3. Vi har ikke planlagt noen treningsleir per nå, men ser på mulighetene til å reise i forkant av sesongen, da vi anser trening utendørs, i sol og varme, som en viktig ressurs for jobben vi gjør.
  4. Jeg savner mer samvær med familie og venner, pluss mindre usikkerhet rundt leirer, konkurranser og liknende.
  5. Årets største mål er OL i Tokyo, og å løpe fort på 800meter.
TRØKK I STEGET: – Jeg har heldigvis klart å holde oppe trøkket på treningssiden, og det er det viktigste for meg rent sportslig, forteller Karsten Warholm. FOTO: RED BULL
TRØKK I STEGET: – Jeg har heldigvis klart å holde oppe trøkket på treningssiden, og det er det viktigste for meg rent sportslig, forteller Karsten Warholm. FOTO: RED BULL

Karsten Warholm – 400 meter hekk

  1. Det var helt klart et veldig spesielt og annerledes år på mange måter. Det så lenge ut som at det ikke ble konkurranser, men så kom heldigvis Impossible Games og noen stevner til på sensommeren som gjorde at sesongen tatt alt under betraktning likevel ble veldig bra.
  2. I det store bildet går det greit, jeg tar en dag av gangen når situasjonen er slik som den er. Jeg har heldigvis klart å holde oppe trøkket på treningssiden, og det er det viktigste for meg rent sportslig.
  3. Jeg har ingen planer om treningsleir i utlandet denne vinteren.
  4. På privaten så savner jeg å kunne være litt mer sosial med venner og familie, og det å finne på ting spontant. Sportslig savner jeg å vite med sikkerhet at stevner og mesterskap går som planlagt slik vi har en mulighet til å planlegge fram i tid.
  5. Årets mål er uten tvil OL, så får tiden vise hvilke resultat som kommer der, men jeg går alltid for å gjøre mitt beste!

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy