– Største talentet jeg har trent

TEKST: JØRUND WESSEL CARLSEN

– Jeg må i alle fall prøve, sier Quarcoo til Friidrett.

– Det er jo umulig å hamle opp med USA og Jamaica? var spørsmålet Norges sprintprins fikk fra oss.

Denne sesongen har han debutert i Diamond League. I Stockholm sto Quarcoo på startstre-ken etter litt om og men. Han skulle egentlig ikke ha vært med, men fikk muligheten da en løper trakk seg. Den kunne han ikke takke nei til. Da han kom seg til startblokkene var det nok en gang mye om og men. Sprinterne trengte fire forsøk på å komme av gårde. Først etter en tjuv-start, deretter skulle Quarcoo vært disket for rykning før start. Deretter ble starten avbrutt og på det fjerde skulle det endelig lykkes.
Tiden ble 10,60 – en respektabel debut på øverste nivå i verden.

– Godkjent, konkluderte Jann Post i NRKs stu-dio etter løpet.

– EVENTYRLIG

Selv har sprinteren tenkt mye tilbake til Stockholm.

– Det var en stor opplevelse. Utrolig morsomt og lærerikt. Jeg var veldig nervøs før jeg skulle løpe, men da jeg gikk inn på stadion tenkte jeg ikke på annet enn å løpe.

– Men det er jo en syk opplevelse å løpe Diamond League, sier han.

– Hva føler du blir neste steg?

– At jeg så fort som mulig kommer meg tilbake dit. Det er et mål, og om det ikke blir neste år får det bli noen år, forteller 20-åringen til Friidrett.

Treneren i Orion heter Mette Kari Ninive, og er overveldet over fremgangen fra Quarcoo, som kun har sprintet i fire år. Det har vært en fantas-tisk reise.

– Det har jo vært eventyrlig framgang hele tiden. Han har tatt store steg, og 2016 har vært en kjempesesong for ham, sier Ninive om eleven.

SYKDOM
Han har styrt unna skadene, men i vår slet han med sykdom. En lungebetenelse kunne spolert mye.

– Det så mørkt ut da han ble syk. Han hadde løpt mye bedre om han hadde holdt seg frisk hele tiden, sier treneren.

– Jeg har fått en del tilbakefall, og har slitt mye etter det, sier Quarcoo, som i høst skal undersøkes ytterligere i høst for å få bukt med problemene.

– Det hastet sånn med å klare mesterskapskravene, og da fikk han tilbakefall og aldri ro til å trene i den perioden. Det var hele tiden et stevne og lite trening, forteller Ninive.

– Men ellers var det kjempebra, sier hun og ler.

NORGESMESTER
10,60 etter fire år er ikke til å kimse av, og vitner om at dette er et norsk sprinttalent utenom det vanlige.

– Det største talentet jeg har trent, forteller treneren, som møtte Quarcoo da han startet på videregående.

– Veien opp hit har vært rask, men det fortsetter ikke sånn. Vi må være forberedt på motgang, sier Ninive.
Men om det fortsetter er han fort blant ver-dens beste om et par år. Kun Jays har løpt ras-kere i år, men Quarcoo fyller 20 i oktober, og har med det flere år foran seg som junior.

– Jeg ble norgesmester i fjor og tok fjerde-plass i junior-EM. Det var en veldig bra sesong i fjor, men det internasjonale gjennombruddet har kommet i år.

69 HUNDREDELER OPP
Om fire år kan han virkelig presentere seg for det internasjonale publikummet. Jonathan Quarcoo er blant den norske friidrettsgenera-sjonen som trener seg inn mot Tokyo-OL i 2020.

– Det ser ikke umulig ut nå, i alle fall, melder 20-åringen selv.

Ninive er ikke like lysten på å snakke om lekene i Japan om snaut fire år.

– Vi skal ikke skynde oss. Vi tar steg for steg. Det er mange som har det veldig travelt, men det har ikke vi. OL er målet, men jeg vil ikke snakke så mye om det, sier hun.Fra 10,60 er det et stykke til de beste i verden. Bronsen i Rio-OL gikk på 9,91. Seks av åtte fina-lister var under 10,00.

– MYE Å GÅ PÅ– MYE Å GÅ PÅJAYS’ NORSKE REKORD ER PÅ 9,99.

– Det er mange ting som må forbedres. Han har blitt bedre til å leve som en idrettsutøver det siste året, og han har hatt en del plager som vi har klart å finne ut av. Nå er det mye å gå på med teknikk, styrke og trening. Vi jobber gradvis og er i ferd med å danne grunnlaget, sier treneren.Konklusjonen fra Vebjørn Rodal etter 100-meteren i Stockholm var klar:

– Det er mye å gå på over hele linja, var hans analyse på NRK.
Men han er bare 20 år, og ifølge ham selv blir det mange norske jubelår i fremtiden.

– Jeg føler jeg har forutsetningene man trenger. Det er bare å gjøre arbeidet som trengs, og ikke minst ha motivasjon.

– Og den er på plass?

– So far, so good, svarer han.