1479 Views

Den Nye Presidenten

Tore Hordnes, den sittende presidenten fram til valget, ble framstilt som kandidat gjennom et benkeforslag fra Runar Øvrebø fra Stord IL. Begge kandidatene hadde sine planer for hvor-dan de ville utnytte embetet og tilslutt var det Tømmernes som fikk muligheten.

April 23, 2017
Skrevet av:

admin

Kjetil Tømmernes vant valget på Friidrettstinget med 57 mot 54 stem-mer etter å ha blitt foreslått av valg-komiteen. Friidrett traff Tømmernes ved mållinja på Bislett onsdag 29. mars og med aktiv friidrettsungdom i bakgrunnen tok vi en prat om hvordan den nyvalgte presidenten ser for seg norsk friidrett i tiden fremover.

Tore Hordnes, den sittende presidenten fram til valget, ble framstilt som kandidat gjennom et benkeforslag fra Runar Øvrebø fra Stord IL. Begge kandidatene hadde sine planer for hvor-dan de ville utnytte embetet og tilslutt var det Tømmernes som fikk muligheten.

– Hva kommer du til å bidra med i din president-periode?

– Først og fremst så er jeg opptatt av å få et godt styre som fungerer bra sammen med administrasjonen og som kan gi en god retning for norsk friidrett også har jeg jo sagt i den valg-kampen at det er viktig å øke inntektene for å skape mest mulig aktivitet så målet mitt er å øke den aktiviteten som vi har i dag og klare å sørge for å utvikle klubbene, for de er jo grunn-fjellene våre. Får du klubbene til å, se på her i dag for eksempel Vi snur oss mot banen og ser i underkant av 50 friidrettsungdom i aktivitet rundt om på Bislett.

Og dette er jo fantastisk. og det er det vi ønsker, flotte partier med barn og unge som trener fri idrett, det er virkelig, det er hovedoppgaven ikke sant. Også er det selvfølgelig det å kjempe om medaljer i internasjonale mester-skap. Vi har gjort det veldig bra i EM, men vi må også ta steget opp i VM og OL sammenhengen igjen. Så det bør vi ha veldig klare ambisjoner om og det har vi også sagt at vi skal være i stand til å gjøre, og det er på en måte styrets sin oppgave – og sørge for at administrasjonen er i stand til å levere på det som vi beslutter. Det er enkelt å beslutte og vi også sørge for at vi leg-ger forholdene til rette.

På spørsmål om han tror det lar seg gjøre å vinne medaljer i VM svarer Tømmernes at hanabsolutt tror det er mulig og at det er flere utøvere i norsk friidrett som har det potensialet.

– Også har vi fått en veldig flink sportssjef,

Håvard Tjørhom (side 14 og 15), og han kommer til å gjøre en solid jobb med den gjengen vi har – jeg har veldig troen på Håvard og det oppleg-get vi har rundt det så jeg synes det er veldig mye positivt i norsk friidrett også skal

INNTEKTENE: de må økes slik at det kan skapes mest mulig aktivitet, sier Kjetil Tømmernes da han snakker med Friidrett

vi selvfølgelig jobbe med denne inntektssiden vår og sørge for at den blir styrket slik at vi får realisert de gode planene vi har.

Inntektssiden i norsk friidrett har i de siste sesongene vært mindre positiv. Protokollen fra det 10. styremøtet i 2016 forteller at prognoser for regnskapet i 2016 (per 30.11.2016) viser et negativt årsresultat 2 189 380 NOK mot et bud-sjettert underskudd på 2 millioner, til sammen-likning viser regnskapet for 2015 et negativt årsresultat på 745 000 NOK. I dette styremøtet ble også budsjettet for 2017 vedtatt, med et underskudd på 769 962 NOK. I det neste styre-møte (20. januar 2017) forelå det ingen regn-skapsrapport. Det er verdt å nevne at regnskapet for 2015 viser en positiv egenkapi-tal på 12 687 000 NOK allikevel er det tydelig at Norsk friidrett trenger penger og Tømmernes er tydelig på det må gjøres en god innsats i markeds arbeidet.

Når Friidrett spør hvordan mangelen på hovedsponsor påvirker arbeidet deres svarer han at det må prioriteres riktig i forhold til markeds arbeidet.

–Vi må vurdere hvordan vi jobber med marke-det og vi trenger en god kontinuitet. Det er vik-tig at vi følger opp de mulighetene som er der og jeg mener vi har den muligheten med dette nye styret. Så får vi sammen med administrasjo-nen analysere situasjonen slik at vi kan gjøre de riktige valgene og prioriteringene.

– Jobber dere mot noen spesifikke bedrifter eller bransjer?

– Nei vi jobber ut ifra et bredt perspektiv og fra det har vi mange muligheter slik jeg forstår det og som sagt må styret sette seg sammen med administrasjonen og gjøre en

SAMFUNNSAKTØREN: TINEstafetten er et eksempel på friidretten som en samfunnsaktør. I 2017 var det 108 410 løpere påmeldt. I neste utgave utforskes temaet friidrett som samfunnsaktør.

god og grundig analyse av situasjonen, men jeg tror vi må bruke mer tid på markedsarbeidet.

SAMFUNNSAKTØREN
15. februar publiserte VG.no artikkel «Milli-onsvikt i Friidrettsforbundet: Vil ta over som president» hvor Tømmernes ble intervjuet. Her utalte han at «norsk friidrett har et uutnyttet potensial når det gjelder å drive et profesjonelt og omfattende markedsarbeid». På spørsmål om hva han refererer til ved uutnyttet potensi-ale svarer Tømmernes at han tenker ganske bredt.

– Jeg tenker også på den samfunnsaktørensom norsk friidrett kan være, den som gjør at ungdom har en møteplass… en sosial plattform.

– Er det noe en kan utnytte økonomisk?

– Jeg mener i alle fall at vi fortjener en posi-

sjon som samfunnsaktør og det opplever jeg at vi ikke har i dag. Og jeg mener vi bør ha en slik posisjon med det ungdomsarbeidet for eksem-pel gjennom arbeidet med friplassen.
«Friplassen er et nærmiljøanlegg som skal sti-mulere til aktivitet for alle», skriver friidrettsfor-bundet på sin hjemmeside. Det er et lite anlegg, i størrelse, som innbyr til allsidighet og utvikling av viktige basisferdigheter hos barn og unge. Hele Friplassen er dekket av kunstdekke og er tilrettelagt for andre idrettsaktiviteter som basketball, volleyball, turn, bandy og fotball.

– Det kommer tilbakemeldinger fra skolene,blant annet Søfteland skule, mitt hjemsted, om at friplassen bidrar til mindre mobbing, åpen-bart mindre mobbing ved et bedre miljø på sko-len og barna er mer konsentrerte – det gjør noe med hele skolemiljøet og det synes jeg politi-kerne bør merke seg og kanskje være med på å bevilge enda mer penger til å bygge friplasser rundt omkring. Også må vi være gode på å flagge det.

– Ikke sant, og der har du jo et bevis på at friidrett har en verdi som går lengre enn medaljene.

– Det er det, det er det. Altså hvilken verdi er det vi leverer? Vi leverer på helt fundamentale samfunnsverdier og i det er det viktig å ha fokus på hele bredden. Det ene er medaljen også er den andre siden som er samfunnsaktøren – medaljeleverandøren og samfunnsaktøren.
På spørsmål om hvordan de skal klare belyse begge sidene like godt svarer Tømmernes at dette er noe de bevisst jobbe med.

– Det er opp til oss at vi setter fokus på dette og jeg mener vi må flagge dette enda høyere, altså den posisjonen vi har. For eksempel slik som vi ser her i dag, og vi må vise til andre kon-krete eksempler som Søfteland skole.
Videre forteller Tømmernes om de tiltak han mener må gjøres for å få til denne framvisningen.

– Norsk friidrett er nødt til å være på banen sammen med politikerne

– Vise til gode eksempler/trekke fram de gode referansene

Dette er arbeid som Tømmernes mener må gjøres på både nasjonalt og lokalt nivå. Først-nevnte for å få en bedre finansiering av anlegg som Friplassen og sistnevnte for å vise til hvor mye det kan påvirke. Et godt slikt eksempel er kostnadene assosiert med friidrett. Friidrett nevner et sitat som Kulturminister Linda Hof-stad Helleland sa til Stortinget 6. desember 2016 at hun «deler representantens (Jan Bøhler) bekymring for at høye kostnader er med på å ekskludere barn og unge fra idretten. Dette var et svar på et innlegg hvor Bøhler poengterer idrettens forebyggende rolle i samfunnet, dens plass som det dominerende og største fritidstil-budet og at rapporten om idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo viser at 78pst. av de familiene med under 400 000 kr i inntekt, har valgt ikke å introdusere idrett for barna sine.»

– Det er jo av det fineste med denne idretten, det skal ikke så mye til for at du kan få være med og det synes jeg er helt supert. Det er et godt poeng og noe vi bør fremme og snakke stolt om hvor mange sider den egentlig har.
Svarer han engasjert før han peker mot trenin-gen som er i full gang. Dette er et eksempel han mener viser friidrettens verdi i samfunnet.

– Du har både fysisk og sosial utfoldelse.

– Og gleden av alt det som er rundt her.

TOPPIDRETTSKULTUR
På side 14 og 15 kan du lese om toppidrettssjef Håvard Tjørhoms’ tanker rundt toppidretts-kultur. Da Friidrett spør Tømmernes hva dette betyr for han svarer den tidligere sportssjefen at «for meg er dette en mentalitet.»

– Toppidrettskultur handler veldig mye om trenere og utøvere med den rette mentaliteten i forhold til å oppnå resultater. Det handler om at man har en gruppe som har denne mentali-teten. Dette er noe vi også ser i næringslivet at man forsøker å fremstå med en viss type kultur og den er påvirkbar for mentalitet er noe som man skaper gjennom gode holdninger, rolle-modeller, som jeg mener vi har nå og dette gjør at flere følger etter som igjen bidrar til at vi får denne gruppen med samme mentalitet og dermed skaper vi en kultur.

– Det er spennende.

– Ja og jeg mener at vi har noe virkelig stort på gang i norsk friidrett.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy