Karsten Warholm mener det er viktig å skille mellom toppidrett og barne- og ungdomsidrett når det kommer til spørsmålet om helse og vekt.
23-åringen har fått med seg debatten i etterkant av at langrennsløperen Ingvild Flugstad Østberg er ilagt startnekt i starten på sesongen.
Denne uken ble det også kjent at Sveriges Frida Karlsson heller ikke har passert den siste helsetesten, og også hun må vente før det blir start i verdenscupen igjen.
– Det er et interessant tema, et tema der det er veldig viktig å skille mellom toppidrett og barne- og ungdomsidrett. Toppidrett blir ofte brukt som forbilde til barne- og ungdomsidretten, og jeg mener det er et klart skille mellom nivåene, sier Karsten Warholm.
Ikke press
Friidrettsprofilen sier at han selv ikke har følt seg presset til å gå ned i vekt.
– Vekt er den rosa elefanten i rommet, det er ikke noe annet ord du kan bruke, men jeg selv har aldri brydd meg om det. For meg er det naturlig å ta noen grep, og for meg kommer det naturlig innenfra. Det er ingen som tvinger meg. Det er en selvsagt ting, og sånn er toppidretten brutal, sier Warholm til NTB under et pressetreff på Norges Idrettshøgskole.
Verdensmesteren på 400 meter hekk fra Doha i høst og fra London for to år siden sier at problematikken må behandles på riktig måte.
– Dette er veldig individuelt. Det kan oppleves som noe helt annet for meg enn for andre. Ikke minst mener jeg at barn og ungdom til en viss grad må skjermes fra denne problematikken. Det er ingenting de driver med som har med dette å gjøre. Det er noe som kommer senere i livet. Kroppen utvikler seg i ung alder, og da skal du få i deg nok næring, og du må sove nok. Dette er enormt viktig.
Tyne ut
Warholm erkjenner at etter hvert som du blir eldre, så må han som toppidrettsutøver prøve å tyne ut dette.
– Da må det kanskje andre ting til.
– Riktig vekt er avgjørende hvis du ønsker å bli best?
– Ja, men det kan også bikke feil vei. Det er ikke slik at mye er mer. Hvis Leif (trener Leif Olav Alnes) sier at én kilo er bra, så er ikke nødvendigvis fem kilo noe bedre. Det er ofte der det kan bli en smell. Og det er knalltøft fordi dette går på følelser, og når det kommer til følelser mister vi ofte rasjonalitet, mener Warholm.
Karoline Bjerkeli Grøvdal tok søndag sølv i terrengløp-EM og avsluttet en god norsk dag i Lisboa. Yasemin Can fra Tyrkia vant.
Bjerkeli Grøvdal kunne ikke kjøre noe med suverene Can, som stakk etter seks-sju minutter. Da klarte ikke Bjerkeli Grøvdal å holde følge.
Can løp inn på 26.52 minutter.
Likevel var det ingen som kunne tukte 2.-plassen til nordmannen, som i store deler av løpet var i ensom majestet. I mål var Bjerkeli Grøvdal 15 sekunder bak den tyrkiske vinneren.
Den norske 29-åringen hevet armene i været da hun krysset målstreken, før hun la seg ned og var mektig sliten. Kvinnene løp 8,2 kilometer i skogene i Lisboa.
Svenske Samrawit Mengestab tok bronsemedaljen. Hun var 51 sekunder bak Can.
Sølvet er Bjerkeli Grøvdals første EM-sølv. Tidligere har hun fire bronsemedaljer fra EM i terrengløp. I 2015, 2016, 2017 og 2018 ble hun nummer tre.
Ingebrigtsen og Tønseth sjanseløse på medalje i terrengløp-EM – Svensk seier i Lisboa
Filip Ingebrigtsen klarte ikke å følge i lillebror Jakobs fotspor i seniorklassen i EM i terrengløp. Han ble til slutt nummer 12. Svenske Robel Fsiha vant.
To timer før Filip skulle løpe i seniorklassen, hadde han sett Jakob ta gull i U20-klassen.
Filip klarte ikke å følge opp 19-åringens triumf. Tempoet ble for høyt fra starten for Filip, som ble hengende etter i pulje to med langrennsløper Didrik Tønseth.
Utover i løpet ble distansen større og større til tetgruppa for både Ingebrigtsen og Tønseth. De hang med i gruppe to, men de seks i teten satte opp tempoet noe voldsomt etter et drøyt kvarter. Da var det takk og farvel for den norske duoen.
– Tønseth imponerer stort, uten ski og staver, sa NRK-kommentator Ole Kristian Storberget underveis.
Det ble etter hvert en kamp mellom svenske Robel Fsiha og tyrkiske Aras Kaya om gullet. Etter drøye halvtimen stakk Fsiha ifra Kaya etter noen voldsomme taktomslag i motbakkene.
Italienske Yemaneberhan Crippa ble nummer tre.
Ingebrigtsen ble til slutt nummer 12, 58 sekunder bak Fsiha mens Tønseth endte på 25.-plass, drøye to minutter bak den svenske vinneren.
Senere søndag skal Karoline Bjerkeli Grøvdal løpe om medaljer.
Resultater
Menn senior (10,2 km):
1) Robel Fshia, Sverige 29.59, 2) Aras Kaya, Tyrkia 30.10, 3) Yemaneberhan Crippa, Italia 30.21, 4) Julien Wanders, Sveits 30.25, 5) Andrew Butchart 30.38, 6) Samuel Fitwi Sibhatu, Tyskland 30.39.
Norske: 12) Filip Ingebrigtsen 30.57, 25) Didrik Tønseth 31.25, 47) Ådne Andresen 32.18, 57) Per Svela 32.41.
Kvinner senior (8,3 km):
1) Yasemin Can, Tyrkia 26.52, 2) Karoline Bjerkeli Grøvdal, Norge 27.07, 3) Samrawit Mengsteab, Sverige 27.43, 4) Fionnuala Mc Cormack, Irland 27.45, 5) Liv Westphal, Frankrike 28.02, 6) Jessica Judd, Storbritannia 28.05.
Øvrige norske: 18) Maria Sagnes Wågan 28.54.
Menn U20 (6,2 km):
1) Jakob Ingebrigtsen, Norge 18.20, 2) Ayetullah Aslanhan, Tyrkia 18.58, 3) Efrem Gidey, Irland 19.01, 4) Etson Barror, Portugal 19.05, 5) Charles Hicks, Storbritannia 19.05, 6) Dereje Chekole, Israel 19.05.
Øvrige norske: 8) Håkon Stavik 19.18, 29) Ibrahim Buras 19.35, 40) Magnus Tuv Myhre 19.43, 47) Jonatas Vedvik 19.53.
Jakob Ingebrigtsen innfridde forventningene i U20-klassen under EM i terrengløp i Portugal. Han vant overlegent sitt fjerde gull på rad.
– Det blir garantert gull til Jakob. Alt annet er en oddsbombe, sa NRKs ekspert Sindre Buraas før de 6225 meterne U20-løperne skulle bryne seg på i fine forhold i Lisboa.
Og han hadde så rett. For selv om det sto mange spente løpere på startstreken før de 6,2 kilometerne, var det nok få som hadde troen på egen seier.
Farten var enormt høy fra start av, med Ingebrigtsen oppe og styrte tempo allerede etter drøye minuttet. Etter drøye ti, elleve minutter de fleste hektet av, med Ingebrigtsen stadig i tet.
Minuttet senere hadde han kvittet seg med de tre nærmeste utfordrende, og kort tid etter var han et hav av tid foran konkurrentene.
Dermed kunne han løpe i mål i ensom majestet, fullstendig overlegen. Det så nesten ikke ut som han var sliten engang.
– Det var en kul løype og mye bra publikum. Det var utrolig kult å løpe et progressiv løp der jeg økte farten hele tiden. Utrolig kult, sier han til NRK etter gulløpet.
Ayetullah Aslanhan fra Tyrkia ble nummer to, 38 sekunder bak mens Efrem Gidey fra Irland tok bronsen 41 sekunder bak Ingebrigtsen.
– Det skal jo løpes, så ingenting er en selvfølge. Men man merker tidlig hvem som har mer krefter igjen. Det er jo førstemann til mål, så …, sa Ingebrigtsen.
Gullet var hans fjerde juniorgull på denne distansen i EM-sammenheng. I tillegg tok Norge sølv på lagkonkurransen.
Håkon Stavik ble nest beste norske på en 8.-plass, minuttet bak Ingebrigtsen.
Senere søndag skal Filip Ingebrigtsen og langrennsløperen Didrik Tønseth i aksjon i seniorklassen. De får følge av Per Svela og Ådne Andersen i seniorklassen for menn.
Også Karoline Bjerkeli Grøvdal skal kjempe om EM-medaljer i Lisboa søndag.
Da Ingar Kiplesund endelig fikk has på den mosegrodde norske lengderekorden, var det samtidig et skoleeksempel på hva en langsiktig og systematisk treningsprosess kan føre til.
Tekst og foto: Jon Wiik
I dette tilfellet var gulloppskriften drøyt sju år gammel og signert Frank Brissach. Rekordhoppet i Sierra Nevada i august var følgelig en like stor fjær i hatten for den erfarne treneren fra Grong som for rekordsetteren selv. Resepten han foreskrev ble omtalt i Friidretts første utgave i 2012!
Da rekorden var et faktum, var det derfor ikke rart at tankene for undertegnede gikk tilbake til en vinterdag på nyåret i 2012. Som daværende redaktør i dette magasinet besøkte jeg duoen i deres «hule», Ranheimhallen i Trondheim. Ingar var da en fersking innenfor friidrett, men hadde vist så stort talent som 15-åring året før at det var naturlig å presentere ham i den faste spalten «Ung profil».
Gnisten for friidrett var blitt tent to år tidligere. Da han fulgte VM i Berlin i 2009 fra TV-stolen hjemme i trønderhovedstaden, ble han så fascinert og inspirert at han fikk lyst til å prøve denne idretten selv. Han gikk inn på Google, søkte på «Friidrettsklubb Trondheim» og fikk opp «Trondheim Friidrett». Dermed havnet han der. Litt tilfeldig, men han har aldri angret på klubbvalget.
Fantastisk sesong: Ingar Kiplesund i lengde under Bislett Games 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Sjokkerte treneren
Tenåringen spilte på den tiden fotball. I bydelsklubben Vestbyen IL utmerket han seg som en lynrask ving og spiss, som løp fra alle og bøtta inn mål. Hvorvidt Rosenborg her gikk glipp av en klassespiller, får vi aldri svar på. Derimot kan norsk friidrett glede seg over valget han foretok i 2011.
Da kuttet han ut fotball, og resultatene på friidrettsbanen meldte seg umiddelbart. Han forbedret seg for eksempel med over meteren i lengde, til 6,64, og nærmere halvannen i tresteg, til 13,50. Men med litt for sterk medvind noterte han seg for 6,98 og 14,23, og det var dette som fikk trener Frank Brissach til å sperre øynene opp. Begge noteringene var over de gjeldende norske aldersrekordene i 15-årsklassen.
Ingar husker selv trestegkonkurransen i Framo-lekene i Bergen det året godt. Ikke bare fordi resultatet 14,23 så vidt ble underkjent pga 2,1 sekundmeters medvind. Blant deltakerne var også en jevngammel og «uslåelig» kar ved navn Karsten Warholm.
– Jeg husker jeg tok ham i siste omgang, erindrer Ingar med et smil.
– Det var særlig trestegresultatet som sjokkerte meg. Det var jo helt i verdensklasse. Og det uten å ha trent trestegteknikk. Her avslørte Ingar mye god motorikk og genetikk, minnes Brissach.
«Skynd deg langsomt»
Inspirert til tusen tok trenerprofilen gladelig fatt på den omfattende jobben med å foredle elevens åpenbare talent. Hovedmålet var å lære ham fornuftige treningsprinsipper og være delaktig i et godt treningsmiljø. Overfor Friidrett beskrev han i nevnte reportasje oppskriften sin, som i stikkords form inneholdt dette:
* Den velkjente formelen «Skynd deg langsomt» lå i bunnen.
* Bygge gradvis opp motorikk og teknikk, ikke mye hard fysisk trening. «Styrke kan vi bygge senere».
* Legge vekt på en allsidig miks, og så lekbetont som mulig. Dette for at han ikke skal gå lei. Det er som senior han skal være best.
* Innprente at han må være innstilt på å trene mye, lenge og seriøst for å nå toppen. Til sjuende og sist er det hans egen evne og vilje til å trene det kommer an på.
– Jeg føler jeg har veldig god tid. Det er ingenting som haster. Jeg gjør som Frank sier. Han har peiling og vet hva han gjør. Men i det lange løp skjønner jeg at det bare er meg selv det står på, repliserte Ingar selv i intervjuet, og avslørte egenskaper som var søt musikk i ørene til treneren. Han kunne trygt slå fast at gutten var både moden og reflektert, med god forståelse for utviklingstrinn og hva som må til.
Nærmere åtte år senere sto Brissach nylig på det årlige trenerseminaret i Oslo og fortalte om nettopp dette. Om hvordan parhestene har jobbet langsiktig, systematisk og ikke minst tålmodig med veien som har ført ham dit han er i dag.
Om hvordan det startet med allsidige økter med hovedvekt på mestringstrening, basisøvelser for hele kroppen og uten noen som helst form for spesialisering – samt masse uorganisert aktivitet utenom. Om hvordan treningsdosene sakte men sikkert økte, men ingen vekttrening før han var 17. Om hvordan løpetreningen så smått ble relatert mot lengdetilløp, og om at starten på jobben med sats- og svevteknikk tok til som 18-åring. Om hvordan systematikken og omfanget i treningen tiltok ytterligere i 20-årsalderen.
Med fasit i hånd var det lett å konstatere at oppskriften fra 2012 til de grader har virket!
Den har dessuten innebåret at han nesten ikke har vært skadet. Den allsidige treningen med suksessiv, forsiktig opptrapping har åpenbart også virket skadeforebyggende.
Yndlingsarena: Ullevi i Göteborg er en av Ingar Kiplesunds yndlingsarenaer. Her brøt han både sju- og åttemetersbarrieren i samme lengdegrop – med sju års mellomrom! Foto: Jon Wiik
«Taket gjenstår»
Men selv om Kiplesund er blitt tidenes beste norske lengdehopper, er veien langt ifra slutt. Her er det mye å hente i årene framover. Rekordsetteren er jo bare 23 år. Som Brissach uttrykte det på trenerseminaret:
– Hvis vi sammenligner jobben med å bygge et hus, er vi ferdige med grunnmuren, gulvet og veggene, men taket gjenstår!
Med tanke på jobben som hittil er gjort, betegnet treneren Kiplesund som et treningsprodukt like mye som et naturtalent. Et nytt levende bevis på at denne kombinasjonen er uslåelig. Han er dessuten full av lovord om guttens menneskelige egenskaper, og nøler ikke med å bruke betegnelsen mønsterelev.
– Ingar lærer fort, og tar teknikk lett. Mye av lengdeteknikken har han tatt til seg på eget initiativ. Det er mye som bare «blir sånn». Han ble tidlig selvstendig og er veldig strukturert. Den egenskapen kommer ekstra godt med nå når han har tatt fatt på et femårig og krevende studium i idrettsvitenskap på NTNU. I tillegg er han veldig tålmodig og flink til å tenke langsiktig. Dessuten en hyggelig og omgjengelig fyr, som det kort sagt er en fryd å samarbeide med, beskriver Brissach.
– Visst har det vært mange grå og tunge hverdager på den lange veien, kommenterer Kiplesund selv.
– Men jeg var tidlig bevisst på at jeg skulle bli god og hva som krevdes for det. For jeg har alltid hatt ambisjoner, og har derfor beholdt trua. Jeg har fulgt Franks oppbyggingsplan slavisk og dermed blitt innprentet en treningskultur, som har virket både inspirerende og fascinerende på meg.
– Dessuten har vi det veldig moro på trening. I så måte har jeg mye å takke treningskameratene i gruppa mi for. Den er bredt sammensatt av utøvere med ulike kvaliteter, og gir meg verdifull pushing på trening. Og Frank er jo en fantastisk kar. Alltid i godt humør. Kan være streng, bevares, men har gitt meg utallige gode opplevelser på trening. Da tenker du ikke over at mye av jobben er kjedelig. Så mye tid som vi tilbringer sammen, er det utrolig viktig å gå godt overens.
Skjøv bort tresteg
Stor inspirasjon har trønderen selvfølgelig også fått av sin jevne og fine resultatutvikling i lengde. Brissach så for seg at tresteg kanskje ville bli spesialøvelsen på sikt, men det ble i stedet lengde.
– Kort og godt fordi det er en øvelse som er mer skånsom for kroppen og fordi jeg syntes lengde var morsommere. Jeg har hatt flere gode mestringsopplevelser med den øvelsen. Derfor har jeg valgt å perfeksjonere meg i lengde, forklarer Ingar.
Ikke desto mindre forbedret han sin tre år gamle pers i tresteg med en halvmeter, til 15,41, i knallsesongen han nå har lagt bak seg. Det skjedde da han tok sølv i NM på Hamar, årets eneste konkurranse i øvelsen. Og slik blir det også i årene framover. Bare sporadiske opptredener i tresteg, når det passer inn i lengdesatsingen.
For i den øvelsen har han grunn til å glede seg desto mer over utviklingen sin.
Langsiktig:– Jeg føler jeg har veldig god tid. Det er ingenting som haster. Jeg gjør som Frank sier. Han har peiling og vet hva han gjør, sier Kiplesund. Her fra NM i fjor på Byrkjelo. Foto: Ronny Solheim
Mislykket USA-opphold
Den startet allerede det første året under Brissachs vinger, i 2012. Da forbedret han seg fra 6,64 til 7,10. Sjumetersgrensen ble brutt under Världsungdomsspelen i Göteborg. Siden kom framgangen jevnt og trutt de fire påfølgende årene – til 7,76 i 2016. Så meldte stagnasjonen seg, med 7,74 i 2017 og 7,53 i 2018. Kiplesund forklarer hvorfor:
– I 2017 var det bare uflaks og manglende fullklaff som gjorde at jeg ikke tok et nytt steg. Jevnt over var jeg på et stabilt høyere nivå den sesongen. Tilbakegangen i 2018 var et resultat av et mislykket USA-opphold i årets første halvdel. Dit ble jeg drevet av eventyrlyst og utforskertrang, men fant fort ut at gresset ikke var grønnere på den andre siden. Jeg ble aldri komfortabel med den amerikanske kulturen og treningstilnærmingen, mistrivdes på trening og skjønte at jeg hadde det vel så bra hjemme. Derfor avsluttet seg oppholdet etter bare seks måneder og dro hjem til Frank. Men det var for seint å redde den hjemlige sesongen – jeg hadde rett og slett blitt dårligere i USA.
I 2019, derimot, skulle han komme til å ta sitt monn igjen – og det til de grader!
I åtte konkurranser, og mange flere enkelthopp, svevde han over den tidligere personlige rekorden, som ble flyttet ikke mindre enn 36 centimeter – fra 7,76 til 8,10. Kort og godt et kvantesprang på dette nivået.
Åttemetersgrensen ble pussig nok brutt i nøyaktig samme lengdegrop hvor han for første gang hadde fått frem sjutallet sju år tidligere – på Ullevi i Göteborg!
8,00 i Världsungdomsspelen 29. juni viste at noe stort var i gjære. Kjempesesongen kulminerte med at den legendariske norske rekorden på 8,02 til Kristen Fløgstad fra 1973 endelig gikk over i historien. Ja, den ble i realiteten knust. Kiplesund hoppet over den tre ganger i en og samme konkurranse under perfekte forhold (1,9 m/sek medvind i rekordhoppet) i spanske Sierra Nevada 17. august.
Alle rekorder er historiske. Men når du sletter en norgesrekord som har overlevd utallige angrep og blitt 46 (!) år – dobbelt så gammel som Ingar selv – er det klart du presterer noe ekstra historisk. For Ingar Kiplesund ble dette like stort og prestisjefylt som det i sin tid var for Kristen Fløgstad å bli landets første åttemetersmann.
Nesten uvirkelig
– Ja, jeg skjønner det fremdeles knapt nok selv. Tenk så mye snakk det har vært om den «umulige» Fløgstad-rekorden opp gjennom årene. Det føles nesten uvirkelig at jeg skulle bli mannen som fikk æren og gleden av å slå den. Den dagen vil jeg nok huske resten av livet. Det var mye følelser, fastslår 23-åringen.
Med 8,10 plasserer han seg helt oppe på 6. plass på årets europastatistikk. Avstanden opp til topp-3 er kort. Det gir ham både håp og ambisjoner om medalje i EM i Paris neste år. Det, ved siden av OL i Tokyo, blir hans store mål i den innholdsrike 2020-sesongen. For som han sier:
– OL er jo enhver idrettsutøvers store drøm.
Da skulle han gjerne hatt med seg VM-start i Doha i høst som ballast. Det viste seg til slutt at han var god nok for det, men håpløs sommel i systemet gjorde at invitasjonen kom for seint – selvsagt til hans store ergrelse.
– Det var en stor påkjenning å gå og vente på invitasjonen. Da den omsider kom, bare fem dager før mesterskapet, var ikke hodet på plass lenger for en slik oppgave. Der og da følte jeg meg langt fra godt nok forberedt for noe slikt. Det ville ikke blitt noen god opplevelse. Jeg trøster meg med at jeg har mange gode år, og rikelig med karameller, foran meg. Bismaken etter at VM glapp er borte, uansett hvor irriterende det var. Etter DEN sesongen jeg har prestert har jeg ikke lov til å ergre meg over VM-nedturen. I ettertid var det en grei avgjørelse å takke nei, kommenterer han.
Ingar Kiplesund nøler ikke lenge med å svare på spørsmålet om hvordan han forklarer årets store framgang – ja, en sesong med den reneste ketchupeffekten.
– Jeg har innarbeidet en bedre tilløpsrytme, og totalt sett forbedret flyten i hoppingen. Men framfor alt har jeg blitt raskere. Jeg klarer nå å få til en gradvis fartsøkning i tilløpet, som kulminerer med en ekstra akselerasjon på de siste sju meterne inn mot planken. Det er der nøkkelen ligger. Men jeg bør bli enda raskere. Derfor er og blir hurtighetstrening en særdeles viktig del av treningsarbeidet framover, understreker han.
Sant nok – for hans personlige rekord på 100 meter på 11,01 er fire år gammel – satt under UM i Lillestrøm i 2015. I år løp han ingen 100-meter i det hele tatt.
– Det var fordi jeg ikke fant tid til det eller ville prioritere det med rundt 15 lengdekonkurranser på programmet. Jeg var nok god for å få fram 10-tallet om jeg hadde prøvd, påpeker han.
Treningsprodukt og naturtalent: Perfeksjonisme og systematikk preger hver eneste treningsøkt, fra første til siste minutt. Til venstre trener Frank Brissach. Foto: Jon Wiik
– I verdenstoppen teknisk
Forbedret styrke og dermed økt hoppkraft er også en del av forklaringen på årets kvantesprang. Bedre teknikk likeså. Og på det punkt får han den best tenkelige attest av en kapasitet på området, Espen Tønnesen.
Han skrev i høst følgende i et innlegg på Facebook:
«Det er gøy å se at Ingar Kiplesund er helt i verdenstoppen teknisk. Litt mer fart, så er han en lengdehopper som kan være i finaler i internasjonale mesterskap».
– Kult å høre. En fin anerkjennelse fra en så kompetent fagperson, konstaterer Ingar Kiplesund, og tar lovordene med seg på veien videre.
For som sagt – den stopper slett ikke i Sierra Nevada. Forbedringen av den nærmest spøkelsesaktige Fløgstad-rekorden blir så visst ingen sovepute. Tvert imot!
Fakta Ingar Kiplesund
Født:15. november 1996.
Hjemsted/nåværende bosted:Trondheim.
Sivilstand:Kjæreste.
Utdannelse:Student ved NTNU, tar mastergrad i idrettsvitenskap for å bli lektor i idrett. Har tidligere et årsstudium i religionsvitenskap.
Klubb:Trondheim Friidrett.
Trener:Frank Brissach.
Viktigste meritter:
Norsk rekordlengde 8,10, Sierra Nevada Spania 17. august 2019.
NM senior utendørs:Gull i lengde 2016 og 2019. Gull i tresteg 2018, sølv i 2019.
NM senior innendørs:Gull i lengde 2017, sølv i 2015 og 2016, bronse i 2019.
Langrennsløperen Didrik Tønseth reiser til Portugal for å delta i terreng-EM kommende helg.
Det bekrefter langrennsløperen på sosiale medier mandag morgen.
«Da tar jeg en liten pause fra langrenn de neste dagene. Valget falt på Lisboa i stedet for Lillehammer», skriver langrennsløperen.
Tønseths avgjørelse ble tatt etter samtaler med trener Eirik Myhr Nossum søndag kveld.
28-åringen kom inn til 4.-plass på lørdagens 15 kilometer klassisk i minitouren i Ruka.
– Jeg er tredje beste nordmann her i dag, og det skal holde for å få gå Tour de Ski. Da blir det Portugal-tur. Jeg vil dit jeg, sa Tønseth til pressen etter lørdagens løp.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Mandag var det avgjort, Fredag reiser Tønseth til Portugal.
Der kan han få følge av Filip Ingebrigtsen i seniorklassen og Jakob Ingebrigtsen i U20-klassen. Norges Friidrettsforbund opplyste forrige uke at en endelig avgjørelse på om brødrene deltar vil bli tatt i begynnelsen av denne uken.
– Det blir å snappe opp noen tips. Det blir vel et lynkurs i løping, sa Tønseth til pressen om å lade opp med Team Ingebrigtsen
Han tror årets EM-løype passer han godt.
– Det skal være en ganske tøff løype. Det ser ut som det er en bra stigning på kurven.
Tønseth tok sølvet under terrengløp-NM i Frognerparken bak Henrik Ingebrigtsen i oktober.
Didrik Tønseth, Mosvik IL
Tønseth sin deltakelse avklares endelig etter kommende helgs verdenscup i langrenn.
Filip Ingebrigtsen, Sandnes IL
Endelig avklaring om Filip sin deltakelse vil komme over helgen.
Ådne Andersen, Dimna IL
Per Svela, IL Gular
Menn U23 – 8 225 meter:
Kasper Fosser, Heming
Simen Halle Haugen, IL Runar
Narve Gilje Nordås, Sandnes IL
Fredrik Sandvik, Askim IF
Karoline Bjerkeli Grøvdal (IK Tjalve) skal løpe EM terrengløp kommende helg. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Menn U20 – 6 225 meter:
Ibrahim Buras, Lillehammer IF
Magnus Tuv Myhre, Brandbu IF
Jonatan Vedvik, Tønsberg FIK
Håkon Stavik, Ålesund FIK
Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL
Endelig avgjørelse om Jakob sin deltakelse vil komme over helgen.
Kvinner senior – 8 225 meter:
Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve
Sigrid Jervell Våg, IL i BUL
Maria Sagnes Wågan, IK Tjalve
De seksten som er tatt ut til Team Coop Tokyo 2020 er i alfabetisk rekkefølge:
Sigrid Borge, Osterøy IL
Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve
Sondre Guttormsen, SK Vidar
Håvard Haukenes, IL Norna-Salhus
Eivind Henriksen, IK Tjalve
Hedda Hynne, IK Tjalve
Filip Ingebrigtsen, Sandnes IL
Henrik Børkja Ingebrigtsen, Sandnes IL
Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL
Ola Stunes Isene, IF Sturla
Amalie Iuel, IL Tyrving
Sondre Nordstad Moen, SK Vidar
Isabelle Pedersen, IL i BUL
Martin Roe, IL Fri
Marcus Thomsen, IK Tjalve
Karsten Warholm, Dimna IL
Ola Stunes Isene Foto: Photo/David J. Phillip
Thomsen og Isene inn på elitelandslaget
Kulestøter Marcus Thomsen og diskoskasteren Ola Stunes Isene løftes opp på elitelandslaget i friidrett foran 2020-sesongen. Sven Martin Skagestad er ute.
Mandag presenterte Norges Friidrettsforbund sine satsingsgrupper for neste sesong. Uttaket inneholdt få overraskelser.
Karsten Warholm og brødrene Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen står i spissen for en 16 utøvere stor elitegruppe. Ytterligere sju utøvere har fått plass på nivået under.
Diskoskjempen Sven Martin Skagestad har slitt denne sesongen og rykker ned til den sistnevnte gruppen. Der får han selskap av blant andre stavhopper Lene Retzius og sprinteren Jonathan Quarcoo.
Ola Stunes Isene har bak seg en solid sesong i diskosringen. På årsstatistikken er han nummer fem i verden, og under VM i Doha ble han til slutt nummer ti.
Sterk gruppe
Elitelandslaget, som har navnet Team Tokyo, ser slik ut i den kommende OL-sesongen:
Sigrid Borge (Osterøy), Karoline Bjerkeli Grøvdal (Tjalve), Sondre Guttormsen (Vidar), Håvard Haukenes (Norna-Salhus), Eivind Henriksen (Tjalve), Hedda Hynne (Tjalve), Filip Ingebrigtsen (Sandnes), Henrik Børkja Ingebrigtsen (Sandnes), Jakob Ingebrigtsen (Sandnes), Ola Stunes Isene (Sturla), Amalie Iuel (Tjalve), Sondre Nordstad Moen (Vidar), Isabelle Pedersen (BUL), Martin Roe (Fri), Marcus Thomsen (Tjalve), Karsten Warholm (Dimna).
Nivået under, Team Paris, består av følgende sju løpere:
Weidu Gebretsadik (BUL), Ingar Kiplesund (Trondheim), Tom Erling Kårbø (Stord), Beatrice Nedberge Llano (Laksevåg), Lene Retzius (BUL), Sven Martin Skagestad (Norna Salhus) og Jonathan Quarcoo (Orion).
OL-fokus
Den sistnevnte gruppen besto av kun fire løpere denne sesongen og er således nær doblet i størrelse.
Den ferske sprintverdensmesteren Salum Kashafali er én av tre utøvere på neste sesongs paralandslag i friidrett. Den svaksynte Norna Salhus-profilen, som også ble norgesmester på 100 meter denne sesongen, får med seg Ida-Louise Øverland (Hind) og Ida Yessica Nesse (Tyrving).
OL i Tokyo blir det store målet for de norske friidrettsprofilene neste sesong. I tillegg skal det også kjempes om EM-medaljer i Paris.
Denne veka gjekk utgåve 4 av Magasinet Friidrett i trykk. Vi håpar lesnaden fell i smak. Vi har iallfall prøvd å få med stoff frå både elite – og bredde.
Ingar Kiplesund er portrettet i denne utgåva. Han sletta ein mosegrodd lengderekord 17.august i Spania med eit hopp på 8.10 meter. Snart kan du lese meir om 23 åringen frå Trondheim. I tillegg har vi møtt den ferske para-verdensmesteren på 100 meter, Salum Kashafali og fleire andre spennande utøvarar.
Vi har også snakka med mange av dei som deltok i VM i Doha. Korleis opplevde dei opphaldet, konkurransane og varmen?
Bergenseren Salum Kashafali (25) løp inn til 10,54 og gull på 100 meter for svaksynte i para-VM i friidrett i Dubai.
Kashafali konkurrerer i klassen T12 for svaksynte. Løpet åpnet jevnt, men nordmannen akselererte raskt og vant med en margin på 23 hundredels sekund til toer Joseferson de Oliveira fra Brasil.
Også bronsemedaljen gikk til Brasil og Fabricio Ferreira.
– Dette betyr alt for meg. Jeg har hatt en lang sesong. Jeg kom fra skade i fjor til å bli norsk mester og verdensmester i år, sier Kashafali til NRK.
Tok det «rolig»
Vinnertiden 10,54 er ny mesterskapsrekord i VM. Kashafali løp på 10,49 i semifinalen, men da var medvinden for sterk til at tiden kunne telle som rekord.
I tirsdagens finale måtte Kashafali ta det litt rolig i starten fordi han kjente at han var veldig ivrig.
– Jeg måtte roe meg litt ned. Jeg ville ikke tjuvstarte og ta noen sjanser. Da jeg kom ut, stolte jeg på meg selv og at jeg var den raskeste. Så da var det bare å komme seg til mål, sier han.
Skiftet til paraidrett
25-åringen løp lenge konkurranser for funksjonsfriske og ble parautøver først i sommer. Noen uker etter at han byttet til paraløping, satte han verdensrekord i sin klasse på 10,46 under Bislett Games.
Senere i sommer tok Norna-Salhus-løperen NM-gull på 100 meter for funksjonsfriske med tiden 10,37.
Kashafali kan ikke se mer enn en meter foran seg. Han er født med sykdommen stargardt som gjør at han bare har fem prosent skarpt syn. Synet hans er blitt gradvis dårligere, og det vil det også fortsette å bli.
Sprinteren har vært en av landets beste i klassen for funksjonsfriske i mange år, og han er et av Norges beste kort i Paralympics i Tokyo neste år.
Les mer om Salum i kommende utgave av Friidrett som går i trykk 20.november.
Arrangøren av Diamond League-serien i friidrett offentliggjorde onsdag de 12 utvalgte øvelsene for hvert kjønn neste år. 3000 meter blir lengste løpsøvelse.
Det har vært kjent en stund at 5000 meter var på vei ut, men nå er det bekreftet. Det skaper neppe jubel i Ingebrigtsen-familien. Heller ikke 3000 meter hinder skal være på programmet neste år.
Neste år blir det ifølge Diamond Leagues nettsted 14 innledende stevner og en finale, etter at det denne sesongen var 12 ordinære stevner og to finaler. Allerede tidligere i år ble det vedtatt å begrense antall øvelser på DL-programmet til 12 for hvert kjønn. Tanken er at stevnene skal gjennomføres raskere.
Etter en markedsundersøkelse konkluderte arrangøren med at de mest populære øvelsene er 100 meter, lengde, høyde, stav, 200 meter og 400 meter. Likevel kuttes 200 meter fra programmet, fordi man velger å prioritere 100 meter.
Tre andre øvelser fjernes fordi de scoret lavt i popularitet. Det er diskos, tresteg og 3000 meter hinder.
Imidlertid kommer 200 meter og 3000 meter hinder til å stå på programmet i totalt 10 stevner (5 for menn, 5 for kvinner), deriblant Oslo, Roma og Doha. To stevner skal også ha diskos og tresteg, men ingen av de fire øvelsene kommer med i finalestevnet.
Utstillingsvindu
– Målet vårt er å skape en hurtigere, mer spennende global liga som utstillingsvindu for sporten vår, en liga TV-selskapene ønsker å vise og tilhengerne ønsker å se på. Samtidig forstår vi skuffelsen til utøverne av øvelser som ikke blir del av Diamond League-sesongen i 2020, sier IAAF-president og Diamond League-formann Sebastian Coe.
Øvelser som ikke nådde opp på Diamond League-programmet vil i stedet komme med i den nye Kontinentaltouren, en serie stevner på nivået under Diamond League som skal innføres neste år.
Grensen på 12 øvelser hver for kvinner og menn vil gjelde også etter 2020, men øvelsene som inkluderes blant dem skal tas opp til vurdering etter avsluttet sesong før det bestemmes hvilke øvelser som skal være på DL-programmet i 2021.
Alle norske med
Steinar Hoen jobber i disse dager med å sy sammen det endelige stevneprogrammet til kommende sesongs Bislett Games, som også blir et Diamond league-stevne i 2020.
– Alle de «norske øvelsene» er med. Karoline Bjerkeli Grøvdal har sagt at hun skal løpe 3000 meter og ikke 3000 meter hinder neste sesong. Alle de norske øvelsene er også med under neste sesongs Bislett Games, men det er ikke 100 prosent bestemt hvilke av dem som er med i 90-minuttersprogrammet og hvem som må være med i halvtimen før selve Diamond League-stevnet starter. Det blir endelig avgjort kommende onsdag, sier Bislett Games-sjef Steinar Hoen til NTB.
