Mange utøvere minnes som oftest både personlige rekorder og plasseringer på veg mot delmål og prestasjoner i idrettskarrieren. Helt slik er det likevel ikke for 47-åringen som opprinnelig kommer fra Frei på Nordmøre.
Etter hvert fikk han likevel delta i ungdomsmesterskapet og han gjorde seg bemerket på en positiv måte. Men han var fortsatt like mye besatt av tekstene til Neil Young og andre kjente rockemusikere.
– Jeg skulle bli rockestjerne! Det var ikke tull heller det. Jeg spilte gitar i band og holdt på med musikk helt til jeg var 18-19 år. Det var mange fra det samme årskullet som fortsatt har en fin karriere innen musikken, som Brynjar og Håvard Takle Ohr, Håvard Wiik og Sondre Meisfjord.
– Fram til jeg var 18-19 år så var musikken viktigere enn friidretten!
Dermed fikk vi også svar på årsaken til at tider og prestasjoner fra disse årene ikke står i fokus. Heller ikke lidenskapen for fotball, som hans faderlige opphav Bjørn Fiske var mer eller mindre besatt av etter nær 400 kamper for Kristiansund fotballklubb, var noe som kunne endre dette.
– Jeg var med på treninger både innen fotball og også turn som min mor Anne Karin (Ringsø) hadde holdt på med. Men jeg var liten av vekst og spedbygd, så jeg ble «moset» på fotballtreningene og fant meg ikke til rette.
Stein ohr var arkitekten
På skolen var gymtimene et sted der Frank Fiske trivdes stadig bedre. Han merket at han var blant de aller raskeste.
– Jeg minnes at det var en som het Ramael som slo meg på 60 meter da vi var 10 år, men jeg var rask selv også, og i skolekamper var jeg med på 60 meter, lengde og høyde. Aller best likte jeg høyde der jeg hoppet 1,40 mens jeg var 12-13 år.
Fortsatt var det gymtimene på skolen som var stedet for trening. Men på ungdomsskolen skulle det skje en endring. En ildsjel av en lærer skulle få stor betydning, også i Frank Fiskes tilfelle. Stein Ohr var lærer på ungdomsskolen på Frei og medlem av Kristiansund-laget IL Norodd.
Ohr var først og fremst sprinter, men ble etter hvert en bauta i idrettslivet i Kristiansund. For Frank Fiske skulle han få stor betydning. Selv vant Ohr flere titalls NM-gull i veteran-NM. Dessverre gikk han bort i 2017, bare 68 år gammel.
– Stein Ohr var en trener-bauta i flere tiår. Svein Erik Storlien var en av de som vokste opp i klubben før min tid. For min egen del kan jeg si at Stein Ohr var arkitekten bak det som ble meg som utøver, slår Frank Fiske fast.
Som en del av Norodd-miljøet ble Frank Fiske formet, uten at de helt store resultatene ble oppnådd Han kvalifiserte seg til ungdomsmesterskapet i 1992, men nådde ikke opp. Senere ble det flere ungdomsmesterskap med habile resultater.
– Vi fant ut at distanser lenger enn 100 meter passet bedre og jeg minnes Ann Mari Hammer sa til meg en gang at jeg burde satse på 400 meter. Jeg tror det var hun som sa det så konkret først. Men det var Stein Ohr jeg holdt kontakten med utover i hele karrieren. Han var en jeg alltid kunne ringe til når det var noe jeg ønsket å snakke om.
På lag med vebjørn rodal
I 1994 var Frank Fiske ferdig med russetida og klar til å ta neste skritt i livet. På Oppdal jobbet sterke ildsjeler med å bygge opp et «team» rundt Vebjørn Rodal som allerede viste at han hadde forutsetninger for å lykkes med noe stort.
– Jeg ble invitert til å bli en del av «Kamelgruppa », med Lars Erik Ulseth som selve administratoren. Kamel-navnet stod vel for noe slikt som knallhardt, artig, miljø, enkel og løping, om jeg ikke minnes feil.
– Denne gruppa hadde helt klart et overordnet mål. Vi skulle bidra som sparringpartnere for Vebjørn og optimalisere hans trening når de aktuelle distansene stod på treningsprogrammet. For min egen del var det vel først og fremst distansene fra 100 meter og opp til 400 meter hvor jeg kunne presse fram det ypperste fra Vebjørn.
Dermed la Frank Fiske gitaren på hylla, for godt.
– Livet som toppidrettsutøver passer ikke å kombinere med det å være rockemusiker. Det sier seg selv. Fra nå av ble det satsing på friidretten.
Nm-gull på 400 meter
Etter en magisk tid der hele «Kamel-gruppa» kunne glede seg over Vebjørn Rodals historiske gull på 800 meter i Atlanta i 1996, fortsatte Frank Fiske å gjøre framskritt på spesialdistansen 400 meter.
1994 ble siste sesongen i IL Norodd, og etter ett år på Lillehammer i forbindelse med militæret, ble det Frol IL videre for Frank Fiske fra 1996. Det var laget der Lars Erik Ulseth var en sentral brikke.
Ulseth og Fiske var også harde konkurrenter på friidrettsbanen. Nettopp i 1996 vant Ulseth NM-bronsen på 400 meter etter brødrene Douglas som nå byttet roller. Etter fire NM-gull til Atle, var det nå Quincy som vant sitt første av ni NM-gull på 400 meter.
I 1997 lyktes Frank Fiske med et godt løp i NM, og nå var det han som inntok pallen av Frolløperne på 400 meter med sølv og 47,75. Bedre skulle det gå ett år senere.
– Det var storm og håpløse forhold året etter da jeg lyktes i å vinne NM-gullet på 400 meter. Det værutsatte anlegget på Askøy bød på utfordrende forhold, og vinnertiden min ble ikke bedre enn 48,08. Men prestasjonen var god som gull, slår han fast.
– Hadde det ikke vært for Quincy Douglas, så kunne det blitt flere NM-gull for min del også konstaterer, Frank Fiske.
Neste år perset han i finalen på 400 meter med pene 46,99, men Quincy var fortsatt for sterk. Det samme gjentar seg for tredje gang i 2000 da Frank innkasserer sitt tredje NM-sølv totalt i tillegg til ett NM-gull og NM-bronsen i 2001.
I 1999 vant Frank Fiske NM-gull på 400 meter innendørs i Stangehallen. I tillegg til dette har han to NM-sølv og en NM-bronse i stafetter med Frol IL. Han deltok også i landskamper og blant annet Golden League.
– I ettertid er jeg ikke helt fornøyd med det jeg presterte tidsmessig. Hadde jeg vært ett sekund raskere på 400 meter ville jeg vært mer fornøyd.
Det nye livet
Allerede mens løpekarrieren var på topp, satset frank Fiske på utdannelse. Først to med idrett på NTNU og deretter tre år med økonomi og administrasjon. Det var på denne tida han traff sin blivende kone, Ingrid Berg. Etter hvert kom også barna Nora (19) og Thomas (16).
Igjen skulle Lars Erik Ulset være en viktig brikke. Han kunne tipse om en mulighet i spesialbutikken Løplabbet sin filial i Olav Trygvassons gate. Etter et års tid skulle det bli en rimelig dramatisk vending da forretningen gikk med i en brann, uten at eieren var interessert i å benytte pengene til å fortsette i andre lokaler.
Nå var Frank Fiske bitt av kjøpmannsbasillen og sammen med en kamerat startet de sitt eget firma under navnet «O2 Sport».
– Vi startet med en liten butikk og to ansatte i Kjøpmannsgata i 2003, og nå sitter vi her i dag med to butikker og 20 ansatte som til sammen utgjør sju årsverk, sier Frank og tar et kvantesprang inn i livet han lever i dag.
Løplabbet kom tidlig inn igjen i et utstrakt samarbeid med O2 Sport. Varespekteret er i stor grad løpesko for løpere.
– Ja, vi selger løpesko til løpere og ikke joggesko for grillere, ler butikksjefen som for lengst har kikket på skoutstyret som journalisten stiller med.
Han innrømmer villig at der andre ser på diverse andre ting, så er det skoene som opptar Frank Fiske om han rusler en tur på byen.
– Jeg har sikkert fått en slags yrkesskade, for jeg ser alltid først på det folk har på beina, humrer han.
– Selv om vi har 15000 kunder innom butikkene i løpet av et år kan jeg med sikkerhet se hvem som benytter sko fra oss.
I dag eier Frank Fiske 67 prosent av aksjene i firmaet. I 2021 nådde fi rmaet 20 millioner i omsetning og hadde et resultat på to millioner kroner.
Trives i trenerrollen
I dag framstår 47-åringen både som veltrent og atletisk, i stor kontrast til guttungen som etter eget sigende ble most blant jevnaldrende på fotballbanen som yngre.
Når han låser butikken etter en ny dag som butikksjef, går han inn i trenerrollen med unge friidrettstalenter i en spennende treningsgruppe.
– Ja, jeg kan vel si at det går i friidrett og løping på ett eller annet vis det aller meste av tiden. Blir det noe tid til overs, prøver jeg etter beste evne å benytte det på kona og meg.
Treningsgruppa består av 10-12 utøvere i alderen 15 til 23 år.
– Noen er på hver trening og noen er ikke fast. Men alle er hjertelig velkommen!
– Mitt ønske er å legge til rette for ungdommene på en inkluderende måte. Det at utøverne føler at de har et morsomt treningsmiljø som de trives i, er alfa og omega, understreker han.
– At utøverne trives sammen med hverandre er også avgjørende, om du ikke gjør det blir det fåfengt. Du kan dra på trening å «dasse» rundt, eller du kan dra på trening og ha det artig.
Utfordrende alder
– Det er viktig å være klar over at utøverne i treningsgruppa mi er i en alder der det er naturlig å ta inn over seg at voksenlivet nærmer seg. Kanskje er det ikke like naturlig for alle å satse på idrett når du er 17 år. Da er det ikke overraskende om den indre motivasjonen kan variere på utøverne.
– Jeg vil si at tre-fire av utøverne virkelig vil trene for å bli best mulig, og har fokus på det når de kommer til trening. Da blir det naturlig at disse får mye oppmerksomhet og at treningsopplegget i stor grad retter seg mot å ta vare på disse. Og så finner jeg tilpasning for den enkelte av de øvrige, forklarer han.
De som trener mest i gruppa gjennomfører kanskje 8-9 økter i uka, mens enkelte andre kan være nede i 3-4 økter.
Da vi møter Frank Fiske og ungdommene i den flotte Ranheimshallen et par timer senere, foregår treningen delvis i grupper etter litt felles oppvarming. Noen kjører kondisjon, andre trener styrke og gjennomfører sprintøvelser med forskjellig belastning.
Alt er variert og foregår innen en svært så harmonisk ramme.
– Fantastisk med atlanten!
Som opprinnelig nordmøring har Frank Fiske fulgt godt med på mye av det som har skjedd rundt hans gamle hjemmebane i Kristiansund, Atlanten stadion.
Allerede i 2005 kom den dramatiske meldingen om at NFIF ikke lenger kunne tillate stevner og arrangement på grunn av at anlegget var så nedslitt. Siden den gang har det blitt jobbet mye og godt i flere instanser, og i 2018 fant Kristiansund kommune pengene som måtte til.
Endelig prislapp på hele anlegget blir 160 millioner kroner. I tillegg skal IL Norodd bygge klubbhus med en prislapp på 26 millioner kroner på toppen av tribuneanlegget.
– Det er helt fantastisk det de får til på nye Atlanten. Det blir et av de aller beste anleggene vi har i landet. Og etter det jeg forså blir det også ei sprintstripe innendørs.
– Nå får Kristiansund et moderne anlegg der de på litt sikt kan arrangere store stevnet og ikke minst NM.
– Det aller viktigste er likevel betydningen den nye Idrettsparken vil få for rekrutteringen i regionen, utdyper Frank Fiske som på ingen måte har glemt røttene han kommer fra.