Forfatter: admin

Ifire og et halvt år får Asker-jenta dekket absolutt alt – i forbindelse med sine studier og idrettssatsing på universitetet i Nebraska. Hun har hittil vært der i halvannet år, og studerer PR- og ledelse.

Boutgifter, kostnader til bøker og studiemateriell. Ja, til og med mat, fysioterapeut og idrettsklær. Universitetet dekker alt gjennom idrettsstipendet hun kvalifiserte seg for.

– Jeg stortrives her borte. Alt blir lagt til rette for meg. Jeg er kjempefornøyd. Både studiemessig og når det gjelder detaljert treningsopplegg. Jeg har gode folk rundt meg – både på skolen og idrettsmessig.

– Så det er bare å møte opp der jeg får beskjed om til enhver tid, og gjøre så godt jeg kan til enhver tid. Jeg får veldig god oppfølgning, sier Elisabeth til magasinet Friidrett.

Vi intervjuer henne på telefon fra Lincoln, hovedstaden i Nebraska – hvor universitetet hennes ligger.

Oppkalt etter presidenten

Byen er oppkalt etter ingen ringere enn Abraham Lincoln, Amerikas 16. president som avskaffet slaveriet.

Lincoln ligger i Midtvesten, og grenser mot Sør-Dakota i nord, Iowa i øst, Missouri i sørøst, Kansas i sør, Colorado i sørvest og mot Wyoming i vest.

– Det er flatt og blåser mye her. Men det viktigste er at Lincoln er en fin universitetsby, med masse hyggelige mennesker, forteller Elisabeth Thon Rosvold.

Hun er inne i sitt andre år på rekrutteringslandslaget til Norges Friidrettsforbund.

Hittil har Elisabeth 53,20 meter som pers i diskos.

60 meter neste år

– Hvor langt tror du at du kan klare å kaste i fremtiden?

– Godt over 60 meter er målet. Det viktigste – i første omgang, er å gjøre det bra i U23-EM i Espoo i Finland. Det mesterskapet går mellom 13.-16. juli i år. Neste år må ambisjonen være å nærme seg 60 meter.

Elisabeth trener to økter om dagen. Først en styrkeøkt med vekter på formiddagen, og så en kastøkt på ettermiddagen.

Hun sier at Nebraska universitet har det beste kastlaget i USA. Når hun konkurrerer i USA, er det i universitetslagets røde og svarte farger.

Hennes trener heter Justin St. Claire, Han er en anerkjent kapasitet, og har fått fram en rekke gode utøvere.

– Hvordan er det å oppholde seg så langt borte fra familien?

– Jeg synes det går veldig bra, selv om jeg er veldig hjemmekjær. Jeg lærer å bli selvstendig på denne måten, og man blir jo fortere voksen av å bo så langt unna hjemlige omgivelser. Det jeg føler mest på er longdistanse-forholdet til kjæresten min. Han heter Erlend Bergfjord Næss, og er fra Askøy utenfor Bergen. Erlend bor fortsatt i Norge, så det går jo lenge mellom hver gang vi treffes.

– Vi møtte hverandre på en samling for rekruttlandslaget. Han kaster også diskos, så det hjelper jo at han kjenner til tankegangen i forbindelse med hva som kreves for å satse på toppidrett. Vi forstår hverandre ekstra godt, fordi vi driver med det samme. Dessuten er jeg jo snart halvferdig med bachelorgraden her borte, forteller Elisabeth.

Slo til på kjempesjansen

– Hvordan ble du rekruttert til universitetslaget?

– Jeg fikk rett og slett en e-post fra en talentspeider som spurte om jeg ville komme til dem. De var interessert i å ha meg på laget sitt. Jeg var ikke sen må å slå til – for dette var jo en kjempesjanse jeg ikke ville gå glipp av.

– Hva har du lyst til å bli yrkesmessig – når du er ferdig med studiene?

– Jeg vet ikke helt ennå, men noe innen markedsføring eller business. Jeg kommer nok først til å ta en mastergrad – enten det blir her i USA eller hjemme.

Nylig meldte Elisabeth overgang fra moderklubben Asker Skiklubb til IK Tjalve, der begge brødrene hennes og pappa Thomas er medlem.

Vant senior-nm som 16-åring

Elisabeth fikk sitt nasjonale gjennombrudd allerede i 2019. Under senior-NM på Hamar, vant hun kulestøt. Da var Asker-jenta 16 år og ni måneder gammel.

– Hvor langt har du lyst til å drive det innen friidretten?

– Jeg ønsker å delta i internasjonale mesterskap, så får vi ta ett år av gangen, og se hvor langt det bærer.

– Hva driver du med når du ikke trener, konkurrerer eller studerer?

– Jeg er veldig glad i å lage mat – eller å bake.

– Hva er favorittartisten din, og hva slags musikkstil liker du best?

– Jeg har veldig bred musikksmak, og kan høre på det meste. Men favorittartistene mine for tiden er enten Bob Dylan eller Dire Straits. I det siste har jeg hørt mye på sangene «Lady Writer » av Dire Straits og «Blue Jean Blues» av ZZ Top, forteller Elisabeth – eller Betty som hun er kjent som blant familie og venner.

– Tøft gjort

Pappa Thomas Rosvold sier til magasinet Friidrett at det var tøft gjort av datteren å ta steget å flytte til USA så ung.

– Men det har gått veldig fint. Hun utvikler seg jo også som menneske – ved å bli mer selvstendig på et tidlig tidspunkt i livet. Hun må gjøre mye på egenhånd. Forholdene ligger veldig godt til rette for henne der borte, men de som leser dette må være klar over at det eneste saliggjørende ikke er å reise ut på et slikt idrettsstipend. Det stemmer ikke at man absolutt må reise til utlandet for å bli god, sier Thomas Rosvold.

Når det er sagt roser han treningsfasilitetene i Lincoln.

– Jeg har vært der borte og opplevd forholdene der selv. Alt er topp, og de har en innendørsbane for diskos.

Dem 55-årige bildirektøren kjenner godt til friidretten fra egne erfaringer. Han representerte først Kongsberg IF, og vant ett NM-gull og fire NM-medaljer i kule og diskos i perioden 2002 til 2007.

Rosvold er trener for Elisabeth.

– Jeg er cotrener sammen med Justin St. Claire og vi samarbeider godt, forteller Thomas Rosvold.

Fakta
Om elisabeth thon rosvold
Født: 13. november 2002 på Bærum sykehus.
Søsken: De eldre brødrene Thor Olav og Erik Johannes Rosvold. Begge er kastere.
Bor: I Lincoln, Nebraska.
Oppvokst: På Engelsrud i Asker.
Trenere: Justin St. Claire og Thomas Rosvold.
Hobbyer/interesser: På vinteren er hoved hobbyen snowboard. Resten av året liker jeg godt å gå turer i fjellet – eller gjøre ting med familien min. Vi har hytte i nærheten av Rjukan.
Favorittserier: Liker godt White Collar – eller en klassiker som Friends.
Meritter:
UM 2017: Gull kule Inne), gull diskos og kule (utendørs)
UM 2018: Gull kule (inne), gull i slegge og kule, sølv i diskos (utendørs).
UM 2019: Hull kule (inne). Gull slegge og kule, sølv i diskos (utendørs).
Junior-NM 2017: Sølv diskos
Junior-NM: 2018: Sølv diskos.
Junior-NM: 2019: Gull diskos.
Junior-NM 2020: Gull diskos.
Nordisk U20 2018: Bronse i diskos.
Nordisk U20 2019: Bronse i diskos.
Senior-NM 2019: Gull i diskos.
Senior-NM 2020: Gull i diskos og kule.
Senior-NM 2022: Sølv i diskos og kule.
EM U18 2018: Nr. åtte i finalen.
EM U20: Nr. 11 i finalen.
EM U20 2021: Nr. 9 i finalen.
Satte nordisk juniorrekord i diskos i 2019 med 52.13 og forbedret den i 2020 med 52.48 m.

Åta på seg lederverv eller annet ansvar i idretten tar tid, men du og du så moro det er. I dag er jeg mest letta over at datasystemene er så gode. Det var en stor lettelse i sin tid, sier Arild Kjæreng.

Funksjonær som sju åring

Vi møter Arild og kona Wenche hjemme på Lillehammer. Her har de bodd siden 1978. Utsikten utover Mjøsa er upåklagelig. Når han ser ut vinduet dukker minnene opp. Minner fra ulike lederverv innen blant anna langrenn, skiskyting, friidrett og håndball. Idrettshallen på Søre Ål skole som han ser fra hjemmet sitt var han i sin tid med på å bygge, det samme med dommertårnet i den lokale hoppbakken. Arild engasjerte seg tidlig i idretten.

– Min far var politi, og brukte all sin fritid på idretten, spesielt friidrett. Men han var også starter på skøytebanen. Da de store gutta kom fikk jeg funksjonærjobben ved å sette på båndet på Kupper’n & co. Da var jeg 7–8 år. Det var stort. Ja, jeg fulgte etter dem overalt, til og med i badstua, forteller Arild og ler godt.

Junior norgesmester i fotball

Selv om Arild elsker all slags idrett er det fotball, håndball og friidrett hjertet banker varmest for. Som ungdom var han en meget god høyrebekk på fotballbanen. I 1963 ble han juni-ornorgesmester for Fremad. Han var 15 år, og de andre gutta på laget 18 år.

– Fotball var moro. Jeg fikk oppleve landslagssamlinger med juniorlaget, vi reiste landet rundt, og spilte mot de største lagene. Å toppe det med et Junior-NM gull var stort for en ung pjokk, sier han.

Men Arild var ikke bare god med ball. På friidrettsarenaen løpte han 100 meter, og kastet kule og spyd. I sistnevnte øvelse møtte han en gang Egil Danielsen. Spydesset som ble olympisk mester i Melbourne i 1956.

– Han vant selvfølgelig, men jeg ble nummer to. Minnes jeg riktig kastet han 82 meter og jeg 47 meter- så det var en viss forskjell, sier han og smiler.

– Lærte meg tidlig hvordan ting fungerer

Med sin far som formann i Lillehammer Idrettsforening gjennom 15 år var det ingen tvil om at det var friidrett som galt hjemme. Som 17 åring tok Arild og faren over den gang Gudbrandsdal Friidrettskrets. Far Egil som formann, og Arild som sekretær. Det som senere skulle bli fritidsinteresse nummer en for Arild, ble med andre ord sådd i tidlig alder.

– Jeg fikk idrettsengasjementet, og frivilligheten inn som helt ung. Jeg lærte meg tidlig hvordan ting fungerer, sier han.

Da Arild var 21 år sluttet han med fotball. Da kalte arbeidslivet, men på samme tid blomstret idrettsentusiasmen for fullt. Lederskap i Lillehammer Håndballklubb, Oppland Håndballkrets, Søre Ål IL, Lillehammer Idrettsforening, Oppland Friidrettskrets, og ikke minst i ledelsen for utallige arrangement innenfor håndball, friidrett, skiskyting og langrenn er bare noe av det Arild kan vise til på CV en. For- den er evig lang.

– Helt «texas»

– Det har blitt mye. Men jeg har hele tiden hatt gleden og driven. Det å få oppleve så mange forskjellige idretter innenfra har vært lærerikt, og utrolig givende. Jeg har fått kjenne på fellesskap, stor idrett, nye bekjentskaper, dugnadsånd og selvsagt en del frister. Det å stå til ansvar for større arrangement kan by på litt av et adrenalin, forteller Arild.

Det er ikke lett å velge hvilke arrangement en skal spørre om da det er så mange, men i løpet av samtalen dukker Veidekkelekene naturlig opp. Det årlige friidrettsstevne på Stampesletta som samler hele Friidretts- Norge fra 10 år og oppover til elite. Arild har vært i førersetet siden det hele begynte i 1984, og til den dag i dag. Kona Wenche har om ikke mer, så i hvert fall vært mye involvert opp gjennom.

– Altså, det var helt «texas» her til tider under topp årene på begynnelsen av 90-tallet. Det var ikke mye datastyrt på den tiden, så vi satt her i huset og fordelte 4000 start kort. Vi måtte hente inn nesten hele slekta, og ble det krøll i «kortstokken» var det om å gjøre å unngå måtte begynne på nytt. Jeg er sjeleglad for at det er annerledes i dag. Alt har blitt mye enklere – heldigvis, sier hun og smiler.

Lidenskap til å formidle

Arild kan se tilbake på et begivenhetsrikt liv innenfor idretten. Han har mottatt Kongens fortjenestmedalje i gull, bragdmerket i håndballkretsen, hederstegnet til Oppland Idrettskrets, Norges Friidrettsforbunds fortjenestemedalje og har vært æresmedlem i Lillehammer Idrettsforening siden 1995. Og selv om han har trappet ned mye, så er han i fullt vigør som ansvarlig for Veidekkelekene, og ikke minst som skribent og utgiver av LIF avisa. Nylig gikk utgave nummer 371 ut til leserne.

– Med erfaring fra GD-sporten, og som sportsansvarlig i Oppland/Hedmarksradion i sin tid, lå nok lidenskapen til å formidle i meg. LIF avisa fikk sin spede start i 1986, og siden har jeg holdt det gående. En veldig trivelig jobb, og hyggelig at folk setter pris på siste nytt fra Lillehammer friidretten, sier han.

– Du blir 75 år på selveste nasjonaldagen. Hva tenker du om ditt videre engasjement framover?

– Jeg holder på så lenge jeg synes det er moro, og så lenge jeg klarer. Men det gøyeste hadde vært om noen hadde vært interessert i bringe «stafettpinnen» videre. Kravet er et hjerte for idrett, og selvsagt litt ekstra tid, sier han med et smil.

Jeg har fremdeles mye ugjort på bane, og satser på fremgang fra 1500 meter og opptil 10000 meter, men jeg har også lust å prøve meg på halvmaraton, sier Eikrem Engeset.

Hun løpte inn til andreplass i Nordenkampen på 3000 meter på tiden 9.14.71, og i innendørsstevnet Gothenburg Games tidligere i februar vant hun den samme distansen på 9.13.87. 34 år gamle Kristine som opprinnelig er fra Ørsta nærmer seg sine aller beste tider som er tatt for flere år siden. Vi er spente på løperen selv sier om «comebacket».

– Hvor langt kan jeg drive dette?

– Jeg har jo alltid tenkt jeg kan løpe raskere enn hva jeg gjorde for så mange år siden. Ellers hadde jeg aldri holdt på så lenge som jeg har gjort. Jeg tror jeg kan løpe mye raskere enn det jeg enda har bevist også. Jeg var derimot ikke så sikker på om det var mulig på de korte bane distansene, men har hatt et håp om at det skulle være mulig, sier hun.

Kristine bor på Majorstua sammen med kjæresten sin og to hunder. Til daglig jobber hun fulltid som personlig trener på Studio Jobbsprek på Aker Brygge.

– Hva er det som motiverer deg?

– Det som motiverer er både løpeglede – på egen hånd, og sammen med alle mine gode løpevenner – og utforske hvor raskt jeg kan løpe på forskjellige distanser. Foruten det året jeg la opp, i 2017, har jeg konkurrert jevnt og trutt. Etter å ha trent rolig gjennom våren og sommeren 2018 med lange turer stilte jeg opp på en 10 km, og så at jeg fremdeles hadde løpegleden i meg. Det gav mersmak, oppdaget at jeg har mer å gi. Og det er slik jeg tenker. Hvor langt kan jeg drive dette?

– Jeg vet ikke, men jeg gir meg ikke før jeg med trygghet kan si at det var det jeg greide. Og jeg er ikke der enda. Jeg har fremdeles mye ugjort på bane, og satser på fremgang på distanser fra 1500 meter og opp til 10.000 meter, men jeg har også lyst til å prøve meg på halvmaraton. Det viktigste fremover er å få kontinuitet på treninga og gjøre mer av det som funker, og mindre av det som ikke funker. Hvis jeg skal se det i et toårsperspektiv er drømmen finaleplass i EM på 5.000m. På lengre sikt kanskje 10.000m eller halvmaraton, forteller Eikrem Engeset.

Skiftet klubb

På spørsmål om hvordan hun trener kommer det et utfyllende svar.

– Jeg løper mellom 140-170 km i uka. Tidligere fulgte jeg et opplegg som kan sies å være nokså likt det mange tenker er Ingebrigtsenmodellen, to doble terskeløkter på tirsdag og torsdag, og en bakkeøkt på lørdag. I det siste

året er denne treningen justert på flere måter. Den største utfordringen har vært at jeg i stor grad har vært plaget av fire bihulebetennelser, og to perioder med korona. Mye av årsaken til dette var en pendlersituasjon mellom Kongsberg og Oslo med for lite søvn, og lange dager. Dette ble bedre etter at jeg flyttet til Oslo i august i fjor. I tillegg var jeg uheldig og falt på trening i oppkjøringen til terreng-NM, og fikk en skade i ribbeinet som gjorde at jeg hadde vondt i flere uker på alle økter der farten gikk opp mot terskel, forteller hun.

– Du har meldt overgang til Norna-Salhus. Hvorfor det?

– Jeg var svært godt fornøyd med IL Runar, og hadde egentlig tenkt til å fortsette der, men ble med toget ut når to av mine treningsvenner i den gruppen meldte seg ut. Runar-gruppen jeg trente med er nå i Oslo. Norna-Salhus gir meg muligheten til å satse skarpere, treneren min er fremdeles Tord Mortensen, noe Norna-Salhus har lagt godt til rette for, sier hun.

Slik trener Kristine

• Stort sett lengre drag på morgenen to dager i uken (7-10 minutt). Disse løpes på lavere laktat enn jeg har gjort tidligere. Disse øktene er konstant i grunntreningsperioden, og gir muligheten for sammenligning over tid.
• På ettermiddagene på tirsdag og torsdag er det typisk fartslek den ene dagen (for eksempel raske 300-metere og ikke fullt så raske 200-metere mellom disse) og 500-metere den andre dagen (for eksempel 15x500m på ca. 1’37’’, 40’’ pause).
• På lørdager har jeg trent mye forskjellig, i perioder lengre bakkedrag (for eksempel 450m opp Madserud allé. I andre perioder kan det være raske lengre drag løpt flatt – fra 500m til 1000m, med lengre pauser.
• Når det gjelder langturer splittes disse av og til opp i to økter, hvorav den siste løpes progressivt. Eller jeg løper den vanlige en og en halv timesturen. Jeg har så smått begynt med styrke, dvs. knebøy med tunge vekter og få repetisjoner. I den grad akilles tåler det, løper jeg også sprintdrag.
• Hver tredje ukes er en såkalt B-uke, der mengden på intervallene reduseres 30%.

De tre løperne Hanne Mjøen Maridal, Frida Byfuglien og Astrid Brathaug Sørset satser for fullt med selveste Ingrid Kristiansen i ryggen. Vi tok en prat med alle fire, for å høre om hvordan hverdagen deres ser ut, hvorfor de har tatt valget om å satse, om hva som motiverer dem og hvilke mål de har.

Astrid Brathaug Sørset

1. Hva motiverer deg?

– Følelsen av å bli bedre, utfordre meg selv, og gleden når man lykkes. Det å jobbe mot et mål. Samtidig er det sosialt, og jeg har gjennom mange år med løping fått mange gode løpevenninner. Løping er en individuell idrett, men samtidig føler jeg at man kan drive med noe i fellesskap, forstå gleden og iveren etter å jobbe mot noe og kunne gjøre dette sammen, selv om man har ulike mål.

2. Hvordan er hverdagen din?

– Jeg er gift med Jostein og har en hektisk hverdag med jobb og trening. Jeg jobber som teamleder for 12 personer (og er partner). Dagene starter tidlig med en treningsøkt, før en dag på jobb og ny treningsøkt. Det blir også fort noen timer jobb på kvelden, men jeg kan dra mange paralleller til løpingen; jobbe mot felles og egne mål, ta utfordringer og samtidig se hvordan andre utvikler seg. Heldigvis har jeg en mann som også er aktiv, og har satsen innen idretten, og dermed har full forståelse for hva som må til for å prestere. Jeg ønsker å løpe så fort som jeg kan ut ifra mine forutsetninger. Jeg er relativt sett bedre på lengre distanser og prøvde meg på maraton for første gang i desember 2022. Det var gøy og ga absolutt mersmak! Samtidig er jeg veldig glad i 10km og halvamaraton, selv om jeg hevder meg bedre på halvmaraton enn 10km. Disse distansene kan man også løpe flere ganger i året, og jeg mener de utfyller hverandre bra.

3. Hvordan er det å ha tilhørighet til en slik jentegruppe?

– Jeg er heldig som har en god venninnegjeng i løpemiljøet. Det skal jeg absolutt ikke ta for gitt. Ikke bare kan vi trene sammen, men vi kan dele erfaringer, oppturer og nedturer. Jeg mener det er viktig å kunne glede seg over andres gode prestasjoner, selv om man selv har hatt en dårlig dag. Sammen kan vi bli bedre, utfordre hverandre og lære av hverandre.

4. Hvordan er det å ha ingrid som trener?

– Ingrid er en super trener! Hun lytter, diskuterer, er ærlig og kommer med tilbakemeldinger. Ingrid er flink til å følge opp og tilpasse treningen. Hun er alltid tilgjengelig og tar seg tid til å prate. Det er ingen tvil om at Ingrid har en sterk personlighet og sterke meninger. Dette mener jeg har gjort meg bevisst på mine valg og hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Vi har hatt mang en diskusjon, men Ingrid mener bare vel – fordi hun virkelig vil at vi skal forbedre oss. Det er få jeg både kan diskutere så mye med, samtidig som vi ler, skravler og lærer av hverandre. Ingrid og jeg har opparbeidet et nært og godt samarbeid, og vi kan prate om alt. Dette tar jeg ikke for gitt, og jeg setter stor pris alle samtaler vi har.

5. Hvordan kom du i kontakt med ingrid?

– Jeg startet å trene med Ingrid høsten 2014. Det var via Heidi Pharo som allerede hadde trent med Ingrid en liten stund.

6. Hvordan trener du?

– Jeg vil si at treningen er ganske enkel. Det er ikke noe «hokus pokus». Vi prøver å tilpasse treningen etter belastningen ellers i hverdagen. Der har jeg ikke vært så god tidligere, men det kommer seg. Standard er tre intervall-/ tempoøkter i uken, én langtur på ca. 2 timer og ellers løper jeg mye rundt 45-60 min rolig. Det blir stort sett to økter om dagen, bortsett fra når det er langtur. Jeg bytter ut en del av de rolige øktene, og langturen, med langrenn på vinterstid og mener jeg får mye igjen for det. Det er gøy med variasjonen i aktivitet, samt at jeg mener det gjør meg mindre skadeutsatt. Terskeløktene har en stort sett en distanse på ca. 8km, sjelden noe mer. Typisk er 8*1000m og 4*2000m. Disse øktene løpes kontrollert. Når det nærmer seg konkurranser, kortes gjerne distansen ned og farten går litt opp.

7. Hvordan er planene framover?

– Foreløpig har jeg ikke satt noen konkrete konkurranser på planen, bortsett fra en halvmaraton i mars. Ellers blir det nok 10 km i Drammen i starten av april, samt Sentrumsløpet. Så tar jeg det litt derfra. Planen er også å få inn en ny maraton på tampen av sesongen.

8. Hvilke mål har du?

– Å ha det gøy! Jeg håper å beholde den gode flyten og balansen i hverdagen, som jeg føler jeg har funnet de siste par årene. Målene for 10 km er 33.50, halvmaraton 1.13.50 og maraton 2.38.50.

Fakta
Om astrid brathaug sørset
Alder: 32 år
Bosted: Fornebu
Klubb: Tyrving IL
Trener: Ingrid Kristiansen
Favorittdistanser: 10km og halvmaraton
Perser: 5km: 16.50, 10km: 34.28, 21,1Km: 1.14.58, 42,2 km: 2.43.39 (løpt én gang)

Hanne Mjøen Maridal

1. Hva motiverer deg?

– Løpinga er fristedet mitt, i tillegg til å også være en veldig viktig sosial arena. Jeg har blitt kjent med noen av mine aller beste venner gjennom løpingen, og det er et trivelig miljø å være i. Fellestreninger i Trondheim er ukas høydepunkter. Så er det jo veldig artig å jakte personlige rekorder og se hvor god en kan bli.

2. Hvordan er hverdagen din?

– Jeg bor I Trondheim og jobber som Rights Manager I IT-selskapet CheckWare. I tillegg studerer jeg deltid økonomi, markedsføring og ledelse. Her trener jeg med løpeklubben min Strindheim IL og Team Trøndelag.

3. Hvordan er det å ha tilhørighet til en slik jentegruppe?

– Motiverende! Vi blir et fellesskap som også deler troen på den samme treningsmetoden, og kan derfor samsnakke mye om økter og gjennomføring. Vi heier på hverandre og støtter opp.

4. Hvordan er det å ha ingrid som trener?

– Det er veldig greit å forholde seg til å ha Ingrid som trener. Jeg blir godt ivaretatt, og om det er noe jeg lurer på eller er I tvil om, får jeg fornuftige svar og råd.

5. Hvordan kom du i kontakt med ingrid?

– Det var mamma som kjøpte en PT-time hos Ingrid i julegave til meg. Dette var jula 2014, så januar 2015 tok jeg turen nedover til Ingrid i Oslo. Da jeg var på første time der så fikk jeg høre etterpå at hun så såpass bra potensiale at hun hadde lyst til å følge meg opp.

6. Hvordan trener du?

– Det går i mye rolig trening, I tillegg til at den hardere treningen er lavterskelterskel trening. Jeg kjører desidert mest sammenhengende lavterskeltrening ved hardere økter. Det blir derfor mye mengde på meg. Supplerer med et par styrkeøkter i uka med egenvekt.

7. Hvordan er planene framover?

– Jeg skal debutere på maraton. Ellers er det å fokusere på å fortsett kjenne på løpegleden og ha det kjekt med andre på trening

8. Hvilke mål har du?

– Jeg har lyst til å forbedre mine personlige rekorder.

Fakta
Om hanne mjøen maridal
Alder: 26 år
Bosted: Trondheim
Klubb: Strindheim IL
Trener: Ingrid Kristiansen
Favorittdistanser: 10km og halvmaraton
Perser: 5km: 16:15, 10km: 32:51, halvmaraton: 1:12:47

Frida Byfuglien

1.Hva motiverer deg?

– Det gir meg en stor livsglede, og mestringsfølelse som er mye av grunnen for hvem jeg er som person. Uten det tror jeg ikke at jeg ville vært en energisk gladlaks, eller vært en sterkere person som jeg har blitt med løpingen. Men så er jeg et konkurranse menneske, og synes det er utrolig gøy å pushe tider, gjøre det bra og hevde meg i toppen en gang i framtiden som er en stor drivkraft til hvorfor jeg holder på hver eneste dag.

2. Hvordan er hverdagen din?

– I dag bor jeg i Oslo sammen med min bestevenninne, kollega og en slags storesøster Tora. Jobber på Løplabbet Pilestredet, samtidig som jeg studerer et enkelt emne på nett, digital markedsføring. Jeg vil bruke dette året nå på å fokusere på trening, bli bedre innenfor langdistanse. Ellers har jeg et stort sosial behov, og prøver å tilbringe så mye av fritiden med venner som gir mye glede og energi for økter.

3. Hvordan er det å ha tilhørighet til en slik jentegruppe?

– Det gir mye å være i en gjeng hvor mange har en sterk lidenskap, motivasjon og glede ved løping. Det gjør at jeg også klarer å holde meg motivert, når jeg ser at mange andre gjør det bra. Det er gøy å heie på andre, og at vi kan motivere hverandre uavhengig av nivå. Ofte om man har en dårlig dag, kan det å ha en fellesøkt snu dagen helt, og man plutselig får en veldig god økt enn hva man så for seg.

4. Hvordan er det å ha ingrid som trener?

– Ingrid er en veldig dyktig og inspirerende trener. Før jeg ble kjent med henne, trodde jeg kanskje hun var strengere enn hun faktisk er. Ingrid er en utrolig fin person, som man føler seg veldig trygg på når det kommer til å snakke med henne om ting som kan være utfordrende innenfor løpingen. Ingrid gir gode økter, ringer mye og er tilgjengelig når vi skulle trenge det. Hun heier og følger med i alle døgnets tider føler jeg. Jeg har stor respekt og troverdighet for arbeidet hennes, og øktene hun gir til meg.

5. Hvordan kom du i kontakt med ingrid?

– Etter at jeg flyttet til Oslo kjente jeg litt på savnet ved å ha treneren min tilgjengelig i nærområdet. Jeg syntes det ble vanskelig å kommunisere gjennom nettet da det lett kunne bli misforståelser. Det var kjipt å føle på at jeg skulle eventuelt finne nye trener da jeg likte godt min daværende trener som person og trener. Derfor måtte jeg være helt sikker på at den eventuelle nye treneren skulle være bra, hvis ikke ble det veldig dumt å gå bort fra noe bra. Pappa anbefalte meg å prøve å dra en tur til Ingrid for å sjekke om vi er en match eller ei, da det er det viktigste mellom trener og utøver. Jeg må ærlig innrømme at jeg var litt «nervøs» i starten da jeg hørte litt rundt at hun kunne være streng, og kanskje tenkte at vi ikke ville bli match. Men Ingrid er bare ekstremt god og fi nt menneske, og innenfor trener kunnskapen så var det jo helt topp.

6. Hvordan trener du?

– Det er for så vidt ganske likt som mange andre distanseløpere i Norge. Jeg trener hver dag, ofte morgen og kveldsøkt. Mandag og fredager er likt da jeg har ellipse + styrke om morgenen, mens kvelden kjører jeg en rolig tur. Ellers er tirsdag, torsdag og lørdag de dagene jeg har terskel. Disse dagene er alltid varierende. Men den ene dagen kan jeg ha dobbel lav terskel, hvis ikke har jeg en rolig 2. økt. Onsdager er som regel en halvlang tur + styrke, og søndag er det langtur. Det er mye mengde og rolig trening.

7. Hvordan er planene framover?

– Akkurat nå bygger jeg god grunnmur for sesongen. Jeg har ikke lagt en helt klar plan på hvilken løp det blir for sesongen, men jeg har tenkt meg ut flere løp jeg vil og håper jeg får løpt. Det eneste jeg vet og blir mitt første løp er Berlin halvmaraton. Dette blir ekstremt spennende og ser veldig fram til dette løpet. Planen og håpet for denne sesongen er at jeg hevder meg høyere enn i fjor, det er så klart målet at jeg blir en bedre løper enn sesongen før. Annet enn dette vil jeg prøve å bruke en del av raske løpene som blir arrangert hyppig som gode økter, altså konkurrere så mye som mulig.

8. Hvilke mål har du?

– Mine mål er å bli den beste løperen jeg kan bli, trene mer på mine svake sider og utfordre meg. Jeg vil være med å kjempe om medaljer, men er klar over at det må jeg være tålmodig. Det er veldig motiverende å se alle de gode jentene som jobber hardt hver eneste dag for noe de drømmer om, som jeg gjør. Så mitt store mål er å kunne hevde meg i samme nivå som de. Men mine mål for i år er å perse på alle distansene, fortsette å ha det gøy og få en sterkere mentalitet når jeg stiller til start.

Fakta
Om frida byfuglien
Alder: 21år
Bosted: Oslo, men kommer fra fine byen Brumunddal
Klubb: Lillehammer IF
Trener: Ingrid Kristiansen
Favorittdistanser: 5000m på bane, mens 10km gate. Samtidig fått sansen for halvmaraton.
Perser: 10 000m: 36:06, 5000m: 17:37, 3000m: 10:20, så får jeg en mer ordentlig tid på halvmaraton 2.april i Berlin forhåpentligvis. Håper også de andre tidene blir en del raskere.

Treneren: Ingrid Kristiansen

1. Hva er det som motiverer deg til å være trener?

– Jeg ønsker å hjelpe løpere til å nå sitt potensiale, og med min erfaring tror og mener jeg at jeg har mye å bidra med. Jeg trener folk på forskjellige nivåer og av begge kjønn og det gir meg mye, men det er ekstra gøy å motiverende å trene løpere som har et ønske å nå norgeseliten eller enda lenger opp. Jeg tror og mener at vi har mange talenter der ute, men jeg er redd de blir litt for tøft trent i ung alder. Jeg elsker det å diskutere trening og utvikling med mine utøvere, og mener også at de kan nå så langt de vil bare de vil det nok, og trener i takt med der de er i sin fysiske og psykiske ståsted

2. Hvordan er det å trene disse tre jentene?

– Jeg synes det er ok å trene jenter, men kanskje litt mer krevende enn å trene gutter.

Det er litt for mange «flinke jenter» der ute som ønsker å gjøre jobben skikkelig, men der er jeg nøye med å fortelle de at det er lov å være litt «rampete» av og til. Jeg prøver også å fortelle de at da jeg var verdens beste langdistanseløper greide jeg omtrent aldri å følge det programmet som var satt opp hver uke av forskjellige grunner. Jeg prøver å lære utøverne at de må stole på seg selv og deres vurderinger. At det er viktig og ikke følge for mye med på hva alle andre gjør. Når det gjelder jenter så er det viktig å diskutere og sette navn på en del utfordringer som kan komme underveis, det behøver ikke alltid å være relatert til trening, men livet ellers.

3. Hvilke råd gir du dem om framtidens målsetninger?

– Jeg gir de råd om å være tålmodig og ikke gå for fort frem, spesielt med kvalitetstrening. Jeg sier at de kan nå så langt de vil bare de vil det nok. Ingen grunn til at de ikke kan bli like gode som jentene på 80 – 90 tallet. Jeg tror også på en helhetlig treningsfi losofi . Ikke 100 % idrettsutøver, da en trenger å jobbe litt eller å studere.

4. Hvilke treningsfilosofi har du troen på?

– Jeg har troen på helhetstrening, ikke bli for enspora idrettsutøver. Du er ikke mindre dedikert av den grunn, men du får da impulser også fra mer det «normale» livet som man skal tilbake til etter endt idrettskarriere. Jeg mener at man må trene en del, men at mengden bygges opp gradvis, slik at man kan unngå skader. Intensitetsstyring ved hjelp av puls, mye lavterskel trening, og langturene skal være trivelige, å heller gå litt for sakte enn litt for fort. Jeg tror også på periodisering i treningsarbeidet (A-A – B uker, dette for å få en roligere uke hver 3. uke slik at kroppen kan fordøye den treninga du har gitt den).

5. På hvilken måte trener du jentene?

– Det er litt forskjellig hvor ofte vi møtes, men jeg følger de daglig på Garmin Connect, og kommer med både ris og ros der. Jeg legger opp til individuelle treningsprogrammer etter hvilket nivå de er på, hvilke mål de har osv., og så snakker vi sammen flere ganger i uka. Bare ved å snakke på telefon forteller meg mye, jeg hører på stemmeleie og hva de ønsker å prate om, og om hvordan de egentlig har det. Dette synes jeg er viktig som trener.

6. Hva skal til for at de skal oppnå drømmene sine?

– Trene nok selvfølgelig (i forhold til hva de har tid til og ikke minst hva kroppen deres tåler.)Men det aller viktigste tror jeg er å «omprogrammere» tankesettet deres til å tro på at de skal nå målene sine. Noen er litt for redde til å mislykkes og drite seg ut. Der har de fleste noe å lære. Noen dårlige løp i en treningsperiode er bare bra, man kan ikke bare løpe konkurranser når man er klar, da blir det få konkurranser er jeg redd.

7. Hvordan holder du deg i form selv?

– Jeg har alltid likt å bevege meg, og det gjør jeg fremdeles. Jeg gjør ett eller annet hver dag. Går, går med staver, løper, sykler, padler, og går på ski for å nevne noe. Det blir en til tre timer hver dag med kunder eller alene. Mitt motto er at litt bevegelse hver dag er bra for helsa, og så er det viktig at man ikke gjør for mye og eller for hardt. Jeg har vel ikke vært over terskel puls på 15 – 20 år.