I spann med faren Eyvind (50) og farfar Henrik (79) – begge framtredende løpere i sine generasjoner – dokumenterer familiens junior stadig sitt store potensial på spesialdistansen. Til sommeren tar han mål av seg til en plass i det eksklusive norske selskapet på 1.45-tallet og bedre. I den klubben var Audun Boysen lenge alene – men nå er de seks. Ole Jakob aspirerer til å bli den sjuende.
– Jeg forbedret meg til 1.47,03 i fjor. Men med det utgangspunktet jeg nå har fra innendørssesongen, forventer jeg ytterligere framgang ute og føler at 1.45-tallet er realistisk, sier 19-åringen opprømt til Friidrett.
Fem strake under 1.50
At optimismen er berettiget, taler årets prestasjoner innendørs sitt tydelige språk om. Hans personlige rekord på 1.51,90 fra 2021 er blitt mildt sagt smadret.
I tidsrommet fra 28. januar til 19. februar løp Ole Jakob fem 800-metere – alle godt under 1.50! Tidene var mellom 1.49,70 og 1.48,12. Den nye pers’en ble oppnådd da han vant Nordenkampen i Karlstad 12. februar. Bare fem nordmenn har løpt distansen raskere innendørs gjennom tidene.
– Over all forventning! Men nå er jeg sliten, så nå skal jeg fokusere på å bygge meg opp til utendørssesongen. Da har jeg lyst til å løpe enda fortere, og det skorter i hvert fall ikke på inspirasjon og selvtillit etter denne stabile rekka. Den har gitt meg et skikkelig boost, utbrøt Ole Jakob etter en overlegen triumf i innendørs-NM i Bærum (1.49,63).
Slo pappa
Follo-gutten begynte forholdsvis seint med friidrett. Visst har han alltid trent mye. Allsidig, lekbetont og uorganisert. Men det var først i 2019, sommeren da han fylte 16, at det ble tent en gnist for friidrett i ham. Da startet han med 2.09,19 på 800 meter tidlig i juni. Innen sesongslutt var pers’en senket til 1.56,65!
Det store spranget ble ytterligere videreført året etter, da han forbedret seg til 1.50,65. Nå begynte han å skjønne hvilket potensial han satt inne med. Far og farfar også!
– Det første store målet mitt var å slå pers’en til pappa (1.47,37 fra 1995), minnes Ole Jakob med et skratt.
Det klarte han raskt. Allerede i sin tredje sesong (2021) var han nær ved (1.47,63) – før han definitivt tok steget forbi i fjor med 1.47,03.
– Det var en milepæl som betydde veldig mye. For både pappa og jeg – ja, farfar også for den saks skyld – legger ned mye tid på løpingen min. Vi er sammen om dette, og diskuterer trening hele tiden. Uten dem hadde jeg aldri vært der jeg er i dag, fastslår unggutten takknemlig.
Bygd seg gradvis opp
– Etter at han litt tilfeldig fattet interesse for løping om våren da han ble 16, har vi bygd ham opp gradvis, gjennom jevn og stabil trening. Vi har tydeligvis kommet fram til et opplegg som passer ham bra. Nå tør han virkelig å trene som en 800-meterløper, forklarer faren Eyvind, som ikke hadde det minste imot å overlate familierekorden til sønnen.
– Dette er kjempemorsomt! Det er flott å se at Ole Jakob er villig til å legge ned så mye arbeid for å bli en god løper. Så langt må han ha gjort mye riktig. Løpeteknikken har gradvis blitt bedre. Og så har han vel også gode anlegg, bemerker farfar Henrik entusiastisk og med et glimt i øyet.
Og de to bakspillerne har klokkertro på at rakettkarrieren til tredje generasjon Solbu ikke stopper med dette.
– Ole Jakob har jobbet mye og kontinuerlig til nå, bevares, men har mye å gå på. Vi har lagt en langtidsplan mot 2025-26, der både treningsmengde og ikke minst -intensitet skal økes gradvis. Den harde matchingen med konkurranser denne vinteren, for eksempel, er helt bevisst og en viktig del av den langsiktige treningen, forklarer Eyvind.
Trosset mye sykdom
Han er også glad for den gode og kyndige avlastningen han har fått etter at sønnen ble innlemmet i treningsgruppa til Knut Jæger Hansen.
– Her får Ole Jakob mye lærdom og inspirasjon i et godt miljø, og Knut er en fantastisk samtalepartner, understreker Eyvind Solbu.
– Ja, dette er veldig spennende. Og utgangspunktet mitt i år er ganske annerledes enn i fjor, da jeg fikk korona i januar. Jeg var mye syk resten av vinteren, og det gjorde ikke saken bedre at jeg fikk influensa i april, kyssesyken i juni og lungebetennelse i august.
– På bakgrunn av dette var det utrolig at jeg fikk så mye ut av sesongen likevel, med pers’er både på 800- og 400 meter (47,81). Jeg utnyttet de mulighetene jeg fikk. Det har med innstilling å gjøre. Jeg lot meg ikke knekke, sier Follo-gutten, som fortsatt holder til hjemme på Ås, der han studerer økonomi på stedets høgskole. Det meste av treningen foregår også i hjemlige omgivelser, men også i stor grad på Bislett.
U23-em hovedmålet
Ole Jakob Høsteland Solbu har til nå tatt to gull på 800- og én på 1500 meter, samt én sølv på 400, i junior-NM. Men pallplassering i hoved- NM er fortsatt mangelvare. I 2020 ble han femtemann, året etter nummer fire, mens fjorårets mesterskap gikk fløyten på grunn av de nevnte sykdomsavbrekkene.
Det vil med andre ord være en medaljesugen Ås-gutt som går til start på spesialdistansen under årets NM på Jessheim den første helga i juli. Men årets hovedmål er U23-EM i finske Esbo påfølgende helg.
Junioren avslører dessuten noe han innrømmer er mer en drøm enn et realistisk mål, nemlig VM i Budapest i august. Det automatiske kvalifiseringskravet på 800 meter er 1.44,70 – men muligheten for å komme gjennom nåløyet går gjennom rankingsystemet.
– Jeg har skikkelig lyst til dette. Men det kommer jo tett med mesterskap i årene framover, så en vakker dag blir det forhåpentligvis også min tur, sier Ole Jakob Høsteland Solbu, proppfull av glede, entusiasme og motivasjon etter en knallstart på friidrettsåret 2023.