Livet er bra her borte. Det er derfor jeg har vært her så lenge. Alt er lagt til så godt rette – for at jeg skal kunne prestere optimalt både på banen og skolen. Idrettsstipendet jeg har fått sørger for alt det økonomiske. Jeg bor i en leilighet litt utenfor byen. Til og med den betaler universitetslaget mitt for. Alt annet er også dekket – til og med maten. Universitetet betaler også fysioterapeut og kiropraktor. Lege får jeg tilgang til på dagen, dersom det skulle bli nødvendig. Jeg må si at jeg har fått en god deal.
University of Washington har 40.000 studenter, og er det største I den nordvestre delen av USA. Det tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets universiteter, med meget høy akademisk standard.
Collageidretten regnes som svært prestisjefylt i USA, og det satses mye økonomiske ressurser på å bygge opp de beste lagene. Ida er blant dem det satses aller mest på. Hun skaffer universitetet masse god PR når hun valser opp med sine konkurrenter i stevnene der borte – i den lilla trøyen til friidrettslaget.
Ekstra stor stas
– Da jeg ble nummer to i det amerikanske studentmesterskapet (NCAA) på Hayward i Eugene i fjor, med konkurrenter fra samtlige universiteter i hele USA, var det ekstra stor stas for hele apparatet og ledelsen på universitet..
– Anna Hall, jenta som tok bronsemedaljen i mangekamp i VM i Eugene i fjor, var det ingenting å gjøre med. Men jeg kapret annenplassen – etter en hard fight med de nest-beste. Det er et helt vilt nivå på collageidretten her borte, forteller Ida Eikeng til magasinet Friidrett.
Selv uten full klaff i alle øvelsene satte Ida ny personlig rekord, med poengsummen 5.939. Hun satte pers. med 20 poeng.
Hennes prestasjon var den beste av en Washington- student noensinne – i denne øvelsen. Ida er blitt stadig bedre de siste årene under sitt studieopphold i Statene. I 2021 ble hun nummer fem i den samme landsdekkende universitets- mangekampen.
Ida pyntet på persen sin enda en gang i midten av april, da hun for første gang kom over 6.000 poeng. Hun landet på 6.100 poeng, og ble dermed den femte norske kvinnen til å oppnå over 6.000 poeng i mangekamp – etter Anne Brit Skjæveland Sandberg, Ida Marcussen, Amalie Juel og Henriette Jæger.
Ble oppdaget i tiblisi
– Hvordan ble du oppdaget av amerikanerne?
– Det var etter at jeg hadde deltatt i U-18 europamesterskapet i Tiblisi i Georgia. Jeg valgte først et universitet i Kentucky, og begynte der. Men så flyttet treneren min, Toby Stevenson til Seattle, og da fulgte jeg etter ham.
Toby Stevenson fikk sitt store gjennombrudd da han tok sølv i stavhopp under OL i Athen i 2004 – etter å ha gått over 5,90. Nå er texaneren 46 år, og er en skikkelig trenerkapasitet.
– Du er aller best i hekkeløp. Har du noen gang vurdert å rendyrke en hekkesatsing?
– Nei, da tror jeg at jeg hadde kjedet meg. Jeg liker variasjonen som mangekampen gir. Det er jo en veldig utfordrende og spesiell øvelse. Jeg trives med sånt.
Har en indre lyst
– Hva er det som driver deg?
– For det første har jeg det veldig gøy på både trening og skole. Ellers har jeg en indre lyst til å se hvor god jeg kan bli. Den lysten har alltid ligget der hos meg. Enten det gjelder idrett, skolegang – eller som menneske. Hvor bra jeg kan utvikle meg som menneske, overfor mine omgivelser, familie og venner, er også utrolig viktig for meg.
– Hvordan ser en hverdag ut for deg?
– Først skole. Med forelesninger og studier fra 08.30 til mellom 12 og 13. Etter lunsj er det trening fra 13.30 til 17.00 Deretter løfter jeg vekter fram til kl. 18.30. Så er det middag kl. 19, og deretter er jeg hjemme klokken 20.00. Så er det i gang med lekser etterpå.
Løpetrening i california
Hvor mye Ina og hennes lagkamerater på friidrettslaget til universitetet i Washington blir satset på, viser det faktum at mye av løpetreningen utføres i California. Selv om det ikke er veldig kaldt i Seattle, vil lederne at utøverne deres skal ha de aller beste treningsforhold som kan oppdrives i USA.
– Derfor reiser vi én gang i uka til California, og trener på nydelige baner der, under gode og varme forhold. Vi flyr to timer, ned til San Diego og San Fransisco, forteller Ida.
– Været i Seattle er mye likt Norge, men er mildere. Men vi har alle årstider. Likevel er det topp å få løpe i varme og deilige omgivelser i California.
Digger liverpool fc
– Hva gjør du når du ikke studerer, trener eller konkurrerer?
– Jeg prøver å være sosial – med venner. Jeg har fått noen gode venner, også utenfor friidrettsmiljøet. Vi går ut og spiser sammen. Det er jo en annen kultur for å gå ut og spise her i USA. Så jeg lager ikke så mye mat selv. Ellers er jeg veldig glad i å lese, og så ser jeg på serier. Og så ser jeg på fotball, da. Premier League og Liverpool er toppen. Det er litt vanskelig å få sett kampene – på grunn av tidsforskjellen, men jeg prøver å få med meg så mange kamper jeg kan.
– Når begynte du med friidrett?
– Det var ikke gitt på forhånd at friidrett skulle bli den store idretten for meg. Jeg drev med mye forskjellig – fra jeg var fire-fem år gammel. Mamma, Monica, var min første trener. Jeg drev med håndball, turn. Dans, fotball og ishockey. Håndballen syntes jeg var veldig stas. Jeg hadde en god kastarm, men som 16-åring valgte jeg å rendyrke friidretten.
Bestefar var støttespiller
Familien skal ha sin del av æren for at Ida er blitt så god som hun er blitt. Hennes mamma, Monica Evensen Eikeng, trente Ida som rekrutt.
– Bestefaren min, Odd Evensen, var en også en god støttespiller og rådgiver. Han var mye med meg rundt på de fleste av konkurransene jeg deltok i, forteller Ida.
Odd Evensen (77) kunne på 1970-tallet smykke seg med tittelen «Norges beste 400-meterløper». Urædd-løperen vant NM tre ganger, i 1972, 75 og 77. Han var en rådgiver og «manager» for Ida i mange år.
– Men det var den gang da. I dag kan jeg knapt brukes som flaskebærer, ler Odd – i samtale med Friidrett.
Stor overgang
Det blir en stor overgang for Ida når hun i juni er ferdig med fem års studier i USA.
– Skal du bli psykolog – etter å ha studert det faget så mye?
– Nei, jeg skal i hvert fall ikke bli psykolog, ler Ida
Hun vil heller bli forsker eller noe innen akademia.
– Du sier at du ikke vil flytte hjem til Porsgrunn. Hvor vil du bosette deg?
– Et sted nærmere Oslo. Men hvor har jeg ikke bestemt ennå.
Venter med avgjørelse
– Kan det bli aktuelt med et klubbskifte, og at du forlater Urædds svart og hvite farger?
– Mye av samme svaret der. Alle slike avgjørelser tar jeg først når jeg kommer hjem til Norge. Nå skal jeg konsentrere meg om å fullføre studiene i Seattle. Jeg liker å ta én ting av gangen, sier målbevisste Ida.
Før hun forlater USA, vil hun ha med seg avslutningen av den amerikanske sesongen.
– Farvelstevnet mitt blir et stevne i Austin, Texas i midten av juni. Universitetsmesterskapet er det store høydepunktet i utendørssesongen her borte, sier Ida Eikeng.
Fakta
Om Ida Eikeng
Født: 25. juni 1999 i Porsgrunn.
Høyde: 1.77 cm.
Klubb: Urædd IF.
Sivil status: Single.
Studier: Har tatt to grader i psykologi. En i det som heter bachelor of science og en som heter bachelor of arts.
Favorittrett: Sushi og fiskesuppe med enten torsk eller laks eller reker.
Favorittfotballag: Liverpool FC.
Favorittforfatter: Haruki Murakami.
Favorittbok: Jane Eyre.
Favorittmusikk: Alt fra pop til rock.
Favorittfilm: Harry Potter og Ringenes Herre.
Meritter: Er med sin pers. På 6.100 poeng satt under collagestevnet Mt. SAC Relays i Walnut, California i april 2023 nr. tre i Norge gjennom alle tider. Poengsummen er det fjerde beste resultatet i verden i 2023, og ikke minst årsbeste i Europa. Nr. 8 i mangekamp i U-20-VM i Tammerfors i 2018.
Personlige rekorder i sjukamp:
100 meter hekk: 13.37
Høyde: 1.75
Kule: 14.73 200
meter: 23.81
Lengde: 6.06
Spyd: 55.56
800 meter: 2.25.61 Har en personlig rekord på 8.23 på 60 meter hekk. Satt 10. mars 2023 i Albuquerque. Persen ble forbedret med 19 hundredeler.
60 meter utendørs: 7,42 Gull i ungdoms-OL 2015 i stafett.