Lørdag 20.juni gikk Svein Arne Hansen bort. Han var i en årrekke president i Norges Friidrettsforbund. Han er også kjent som stevnegeneral for Bislett Games i mange år. Som president i Det europeiske friidrettsfor- bundet (EA) var han også styremedlem i Det internasjonale friidrettsforbundet.
– Det gjør meg svært trist å høre at Svein Arne er død. Han var en stor leder, en visjonær for vår sport og en karismatisk personlighet innen frii- drettsfamilien. Han var elsket av dem som kjente ham godt, og framfor alt var han en venn av utø- verne. Vi har mistet en stor mann, sa EA-presi- dent Dobromir Karamarinov i en uttalelse på forbundets nettside.
ALLTID ET SMIL PÅ LUR: Svein Arne pratet med de fleste, unge som eldre, kjente som ukjente. Han hadde alltid et smil lur. Her fra sommer-OL i Rio i 2016. FOTO: ERIK JOHANSEN / NTB SCANPIX
Hansen ble i fjor gjenvalgt til en ny fireårspe- riode som europeisk friidrettspresident, men i mars ble han rammet av et alvorlig slag. Han pådro seg senere ytterligere komplikasjoner, og han var sykmeldt fra vervet som europeisk frii- drettspresident fram til han gikk bort.
SØRGER
Den mangeårige Bislett Games-generalen mottok i 2006 Bislett-medaljen for sin innsats for stevnet og for norsk friidrett. Hansen overtok som stev- negeneral i 1984 og holdt den posisjonen i 24 år fram til han ga stafettpinnen videre til Steinar Hoen, ifølge Norges Friidrettsforbund (NFIF).
Friidrettsforbundet la ut på sitt nettsted en hyl- lest til friidrettslederen som kom inn i Bislett Alliansen allerede på 1960-tallet.
GOD KLEM: Trine Hattestad jubler sammen med Bislett-general Svein Arne Hansen etter å ha vunnet spydkonkurransen og satt ny verdensrekord med 69,48 under Exxon Bislett Games i 2000. FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX
«Våre tanker går i første omgang til familien, men på en dag som dette er det mange som sørger med i tapet av en idrettsleder som har satt uutslet telige spor etter seg gjennom femti år i idrettens tjeneste», skriver forbundet.
Den franske stavstjernen Renaud Lavillenie var blant dem som hyllet Hansen.
– Så trist å miste vår europeiske president. Hvil i fred, Svein, tvitret han.
MARKANT LEDER I FRIIDRETTEN
Hansen kom inn som norsk friidrettspresident i 2003 og hadde jobben helt til 2015. Etter at han ble valgt til president i EA i 2015, tre år etter at han prøvde seg første gang, fant han raskt ut at det ble vanskelig samtidig å være norsk frii- drettssjef og trakk seg fra den norske posten.
Hansen er tidenes lengstsittende president i NFIF. I senere tid var han blant annet en sterk pådriver for den internasjonale friidrettens arbeid for å bekjempe doping. Hansen innførte«I run clean»-programmet i EA.
– Svein Arne vil bli sterkt savnet i norsk og internasjonal friidrett. Han var viktig for mange. Norsk friidrett var stolt over å ha sjefen i euro- peisk friidrett. Nå er han borte, og det er uende- lig trist, sier NFIF-president Ketil Tømmernes til forbundets nettsted.
Også generalsekretær Kjetil Hildeskor har bare godord å si om Hansen.
– Svein Arne var ein fargerik og karismatisk per- son som alltid såg etter nye utfordringar. I hans alder, då dei fleste har pensjonert seg, hadde han fortsatt stort engasjement og mange planar for utvikling av friidretten. Dessverre stoppa dette brått. No er ein god ven som eg har delt mange gode stunder med borte, seier han til friidrettsforbundet.
FAKTA
Svein Arne Hansen
Født: 6. mai 1946 i Oslo
Død: 20. juni 2020 (74 år)
-Stevnegeneral for Bislett Games fra 1984 til
-President i Norges Friidrettsfor- bund fra 2003 til
-President i Det europeiske friidrettsforbundet fra 2015. Gjenvalgt for en ny fireårsperiode i
-Styremedlem i Det internasjo- nale friidrettsforbundet fra
-For mange kjent som «Bislett- Hansen» for sin rolle som leder og stjernefikser for Bislett
-Var sterkt delaktig i oppbyggin- gen av store kveldsstevner i internasjonal President i EuroMeetings fra 1998 til 2006.
-Mottok Bislett-medaljen i 2006 for sin innsats for stevnet og for norsk
-Ble rammet av hjerneslag mars og døde tre måneder senere.
–Det er fortsatt en stor ære for meg å få delta her. Dette er min desiderte favorittbane. På denne måten føler jeg at jeg får gitt noe tilbake til Bislett, sier Amalie til Friidrett.
Hun velger å snu den tilsynelatende håpløse sesongen, som ble så amputert av Korona, til noe positivt. At det ikke ble noe av OL i år, får ingen gjort noe med.
– Vi får heller vende situasjonen til noe positivt. Jeg velger i hvert fall å gjøre det. Jeg synes det er positivt at vi nå har ett helt år til å utvikle oss til OL i Tokyo i 2021, sier den blide 26-åringen til Friidrett.
GULLSKO GANGER TO: Jakob Ingebrigtsen fi kk gullsko i bøtter og spann fra Kondis.
Hun løp på 39.44 på den ukurante distansen 300 meter hekk. Amalie var to hundredeler etter den danske vinneren Sara Slot Pedersen.
Henrik Ingebrigtsen smilte i barten, og skrøt også av Steinar Hoen og hans mange gode og dyktige medarbeidere i Bislettalliansen.
–Det har sikkert vært vanvittig hardt å få til dette stevnet, med masse jobbing. Å få det til, med smitten hengende over oss, er utrolig godt gjort. Jeg tar av meg hatten for gjengen som har fått til dette stevnet. Det er et veldig bra at de fikk det til, så vi utøvere kunne konkurrere igjen. Tenk på at dette var det første internasjonale stevnet denne sesongen. På Bislett!
TYPISK NORSK Å FÅ DET TIL
– Det er så typisk norsk at nettopp vi kan få til noe sånt. Vi tilpasser oss. Nordmenn nekter å gi opp, selv når det ser som mørkest ut. Jeg liker innstillingen som arrangøren viser.
Og nå blir det Norgesferie – med bobil og greier?
–Liva ville faktisk at vi skulle anskaffe oss en varebil og dra på Norgesferie. Det ble en disku- sjon på hjemmebane, men den debatten tapte kona. Jeg kan ikke tillate meg å slappe av sånn. Nå satser jeg mot OL i Tokyo, og så neste OL!
Det likte pappa Gjert å høre.
STOR PERSONLIGHET: Salum Kashafali er en stor entertainer. Både på og utenfor banen.
-Stevnet var veldig bra som TV-produkt, og gutta mine som løp som
Var Impossible Games så bra – ikke minst som TV-produkt, at det kan friste med en gjentakelse i 2021, kombinert med de andre tradisjonelle stevnene?
–Nei, så gale, er det ikkje, sier Gjert – med ettertrykk.
SALUM STILTE SMÅSKADET
Salum Kashafali sier at det var ekstra spesielt å delta på Bislett denne gangen.
–Selv om publikum manglet, var det gøy å løpe her – på en annen måte.
Det var utrolig bra å komme i gang med konkurranse-sesongen. Særlig fordi jeg har vært skadet lenge. Har trøblet med en strekk.
Salum var småskadet fortsatt da han stilte opp på 100 meter.
–Men dette løpet skulle jeg ha med meg uansett.
Salum danset en livsglad seiersdans etter målpassering – og seier på 10.59. Han ser lyst på livet, og gleder seg til å konkurrere og vise seg fram, også for publikum.
Hvordan står det til med kjærlighetslivet?
–Jeg er singel, men ikke tilgjengelig, sier Salum – med et bredt smil.
RÅ WARHOLM
Karsten Warholm var den store sportslige beholdningen under Impossible Games. Han løp med et voldsomt steg og en råhet, vi knapt har sett fra sunnmøringens side tidligere. Det ble ny verdensrekord på 33.78 på 300 meter hekk.
Warholm var også glad over endelig å komme i gang, og roste arrangøren for å ha vært så kreative.
VERDENSREKORD: Karsten Warholm viste hvem som er verdens beste på 300meter hekk. FOTO: NTB SCANPIX
– Jeg skal jeg trene og kose meg, blant annet her på
Blir det noen høydetrening på deg i sommer?
–Nei, høydetrening har jeg aldri drevet med.
DISKOS-OLA SKUFFET
En utøver som skuffet – på en dag han hadde som utrolig lyst til å vise seg fram, var Ola Stunes Isene. Han slet fælt teknisk, og var død i beina – etter å ha lempet mye jern på trening.
–Jeg kjente det tidligere på dagen – at dette ikke var min dag. Kroppen spilte ikke på lag, og jeg fikk aldri teknikken til å sitte.
MEDALJEGROSSIST: Line Kloster har elleve NM-gull, men lar det ikke bli med det. Hun satte norsk rekord på 200 meter hekk.
Trener Magnus Aunevik Berntsen forklarer at Ola noen ganger trener tungt, også i konkurran- sesesongen.
–Å tørre å bli bedre må til – for å nå nye høy- der. Målet er ikke å være best nå, men i OL, sier mannen som har trent Ola siden desember i fjor.
Det ble med et kast på 61.80 – etter at Lier- gutten hadde satt årsbeste med 64.62 i et stevne på Spikkestad bare fem dager i forveien.
Magnus nådde 58 meter i diskos – før han la opp.
Nå stortrives Ola – med å trene på gymmen i Drammen – etter en isolert treningstilværelse på hjemgården på Egge i månedsvis.
HJERTELIG TIL STEDE: Idrettsminister Abid Raja i samtale med stevnet store mann, Karsten Warholm.
LINE LEVERTE
En som leverte varene, var Line Kloster. Hun satte ny norsk rekord på 200 meter hekk for kvinner – med 23.11. Den allsidige 30-åringen har samlet sammen elleve NM-gull – både ute og innendørs, på alt fra alt fra flatt, hekk og sta- fetter – fra 100 til 800 meter.
– Jeg ble så glad da jeg fikk vite at det ble Bislett Games i år også, riktignok i en annen form. Da fikk jeg med ett noe å trene mot, og masse ekstra inspirasjon i treningsarbeidet, sier Asker-jenta.
Hun studerer informatikk, men drar ut studiet i tid – for å kunne satse på toppidrett.
–Jeg ønsker å bli programmerer – når jeg en gang entrer yrkeslivet. Jeg begynte å studere arkeologi, men det var ikke noe for meg. Jeg er en systematiker som liker tallkombinasjoner. Så informatikk-studiet er midt i blinken for meg, sier Vidar-løperen.
1. DÅRLIG LØP: Men Isabelle Pedersen skrøt av Impossible Games. 2. HEIAROP: Selv om det ikke var åpent for publikum var det noen fant fram kreativiteten i seg. 3. HJALP IKKE: Instruksjon fra trener Magnus Aunevik Berntsen hjalp ikke Ola Stunes Isene – denne gangen. 4. GRATISPASSASJERER: «Rune Tribune» – med trompet og hans venner fra Telemark er ustoppelige. De leide lift, og heiet på utsiden av stadionveggen.
MORSOM DISTANSE
Isabelle Pedersen sprudlet verbalt som vanlig, selv om hun ikke fikk til løpet sitt særlig godt. Hun ble slått av ettertrykkelig av Kloster, og endte på sisteplass.
–Morsomt å konkurrere på denne distansen. Jeg har ikke konkurrert på 200 meter hekk siden jeg var 14-15 år, i et kretsstevne på Fana stadion, smiler bergenseren, tross skuffelsen.
Hun er full av lovord om arrangøren.
–De er så kreative og flinke. Det overrasket meg derfor ikke at de fikk det til så bra. Det var enormt stort å komme i gang igjen, med start- nummeret på brystet, sier Isabelle.
REKORDENE:
1000 meter:
Filip Ingebrigtsen 2.16.46 Norsk rekord
2000 meter:
Jakob Ingebrigtsen 4.50.01 Europa-rekord
300 meter hekk:
Karsten Warholm 33.78 Verdensrekord
Distré betyr åndsfraværende eller glemsk. Dette ordet skulle man tro harmonerer dårlig med å være hardtarbeidende og strukturert.
Dette må du forklare nærmere, Steinar?
–Jeg kan falle ut av diskusjoner, og gå helt inn i egne tanker. Det skjer for eksempel når jeg får en god idé – mens temaet for diskusjonen er noe helt annet. Uansett blir totalen til mannen som fant opp The Impossible Games, meget bra. Han jobbet som en besatt for å få alt på plass. Så ordet hardtarbeidende forklarer seg selv.
TROLLMANNEN: Steinar Hoen nektet å la seg stoppe av Korona-viruset. Her avbildet på sitt kontor i Grete Waitz-rommet, med bilde av løper-dronningen på veggen.
–Når det gjelder å være strukturert, er jeg god på å sette meg mål og gjennomføre dem. Jeg er også god til å fokusere på det som er viktig. En ærlig Hoen sier at han er dårlig på navn.
–Når folk kommer bort til meg, og sier husker du meg – etter fl ere år siden siste møte, forteller jeg dem det som det er. At jeg ikke husker navnet. Jeg ber om hjelp, så jeg kan plassere dem, smiler den sympatiske, men kontante 49-åringen. Han oppfattes av en del mennesker som litt brå, og i overkant kontant i væremåten.
–Men det driter jeg i. Jeg har alltid vært sånn. Det er ikke noe mål i seg selv for meg å bli godt likt. Men jeg legger vekt på å være real og ordentlig.
NEI VIKTIGSTE ORD I VERDEN
– Jeg er dessuten god til å si nei. Det viktigste ordet i verden er nei. Men jeg kan ombestemme meg. Da sier jeg ja, etter først å ha fått tenkt meg godt om, sier den superkreative stevnema- keren – før han avslører litt fra hjemmebane:
–Jeg får kjeft av Elisabet – for å ikke snakke med naboene. Jeg passer på å si hei. Det holder for meg.
Elisabet heter Bråten til etternavn, og er 40 år. Hun er fra Voss. Er sykepleier og ernæringsfy- siolog. Hun har to barn fra et tidligere forhold, og er særbo med Steinar. De traff hverandre i 2013.
–Elisabet trener hver dag, og er glad i naturen
– akkurat som meg.
Steinar Hoen har også to barn fra et tidligere forhold. Nå har han barna sine boende hos seg annenhver uke.
GOD PRIORITERING: Steinar Hoen satte av én time til intervju med Friidrett – på en tett besatt timeplan. Det ble en underholdende halvannen time. Senere samme dag skulle han i intervju med New York Times.
MESTRENES MESTER GA OPP
Ordet nei har Steinar brukt konsekvent overfor alle som har villet ha ham med i realityserier.
–Mestrenes Mester, har gitt meg opp. NRK har spurt mange ganger, men svaret er fortsatt nei. Jeg har ingen sans – eller behov for, oppmerk- somheten slike program gir.
–Jeg har lite behov for fokus på meg selv. Min jobb er å promotere utøverne, ikke meg selv, sier mannen som konsekvent sier nei til hjemme-hos intervjuer på Strand i Bærum. Han skjermer familien sin og seg selv fra slikt.
Det heter jo ingen regel uten unntak. Kommer du til å gjøre noe unntak?
–Da må jeg først gå konk eller bli skilt, smeller det fra mannen på 1.93.
Hvordan blir det å runde 50 om ikke lenge?
–Det blir sikkert bra. Jeg føler meg som en 35-åring. Periodevis er jeg kun 25 år i hodet.
Siden 2010 har Steinar Hoen vært stevnedi- rektør for Bislett Games. Fire år før det var han assistent for Svein Arne Hansen, som dessverre gikk bort nylig.
I år ble alt snudd på hodet da Koronaen duk- ket opp. Og ikke minst alle smittevernstiltakene som ble satt inn i forbindelse med pandemien.
KUNNE GÅTT OVERENDE
Hadde vi ikke kommet opp med The Impossible Games, ville faren for at vi ville ha gått over- ende vært stor. Ingen hjelpepakker er designet for et internasjonalt friidrettsstevne.
–I den tøffeste økonomiske perioden ble alle ansatte i Bislett-Alliansen permittert 50 pro- sent. Selv gikk Steinar ned 20 prosent i lønn, men jobbet enda mye mer enn vanlig.
–Jeg jobbet en periode 200 prosent i flere uker – for å finne en løsning. Kriseplanen var å prøve å designe et program på én time under gjeldende covid-19-regler – der vi kunne opp- fylle det viktigste i avtalene med våre nasjonale samarbeidspartnere: Logoeksponeringen på TV. Dette var de eneste inntektene som fortsatt lot seg redde. Alle de internasjonale TV-inntektene, som er store beløp for Bislett, var borte. Det samme var over fem millioner kroner i budsjet- terte billettinntekter.
– Det er fantastisk å oppleve nå – at det som først var avtalt med NRK, en sending på én time, ble til to og en halv time – etter hvert som idé- ene om nye øvelser rant på, og lot seg gjennom- føre. Det skjedde takket være gode nasjonale og internasjonale kontakter, stor kreativitet og avansert teknologi – samt fantastisk støtte fra alle involverte parter.
–Har dette vært så morsomt og epokegjørende å lage – at du kunne tenke deg en gjentakelse i 2021?
Nei, vanligvis når vi jo 166 land gjennom TV-sendingene fra Bislett. Denne gangen var det kun overføring live til et titalls Så dette stevnet var nok desidert morsomst for Ola Nor- mann og Sven Svensson – med alle de norske og svenske stjernene på plass.
MISLIKER Å SJEFE
Å sjefe over medarbeiderne i Bislett-Alliansen ligger ikke for Steinar. Det liker han ikke.
–Jeg har ikke noe behov for å være sjef. Derfor innførte jeg med én gang jeg begynte en flat struktur – hvor jeg gir folk ansvar. Da blomstrer de i rollene sine. Jeg delegerer oppgavene, og så konsentrerer jeg meg om å utvikle strategier, visjoner og prosjekter. Jeg setter av tid til min aller viktigste jobb: Å skaffe pengene. Mange tror at min viktigste jobb er å bruke penger – ved å skaffe gode utøvere til Bislett. Men der tar de fryktelig feil.
I fem år jobbet Steinar som aksjemegler.
Kunne du tenke deg å gå tilbake til den typen jobb?
– Nei, den tiden er jeg ferdig med. Men når det gjelder fremtiden, kunne jeg tenke meg å være med på oppstart av en bedrift – basert på unik norsk teknologi – knyttet opp mot det grønne skiftet. Jeg har aldri vært redd for å skifte beite.
PAPPFIGURER: Steinar Hoen var ikke i beit, selv om det ble tomme tribuner. Stevnedirektøren fylte opp setene med pappfi gurer, med entusiastiske ansiktsutrykk.
Men før Steinar eventuelt forlater kontoret sitt i Grete Waitz-rommet, har han sørget for at alt er på stell med en intern etterfølger.
–Jeg vil at det skal rekrutteres en innenfra, blant de her på kontoret som kjenner alt fra innsiden.
Steinar Hoen er kjent for å være veldig miljø vennlig, med blant annet solcellepanel på tribunetaket. Han bytter i disse dager fra Tesla til en elektrisk Porsche Taycan.
–Steinar begynte ikke å satse på med høy dehopp før han var 17 år. Men noen egen trener hadde han ikke. Allerede som 15-åring hoppet han 1.50. Da drev han med 800 meter og lengde. Steinar vokste opp på Ref- stad i Oslo, og var også aktiv i fotball, ishoc- key, orientering og ski. Alt i Hasle-Løren Idrettslag.
Etter videregående ble det idrettsstipend ved et universitet i USA, fortsatt uten noen høye ambisjoner.
LØSNET ORDENTLIG
Men sommeren 1991 – før han skulle dra til Statene, løsnet det ordentlig – for en uventet karriere. Han perset fra 2.17 til 2.29, satt ny seniorrekord og vant kongepokalen. Steinar kom også til VM-finalen i Tokyo. Alt sammen som 20-åring. Dette førte til at alt var snudd opp ned, da han omsider kom seg til South- ern Metodist University i Dallas.
–Skolen var plutselig ikke lenger førstevalg. Så studieoppholdet i USA ble kortvarig. Stei- nar reiste hjem allerede våren 1992 – for å satse på medalje i Barcelona-OL.
2. VIL SKAPE NOE: – Jeg vil skape noe. Jeg har ikke noe behov være sjef. Jeg setter av tid til min aller viktigste jobb: Å skaff e pengene. Her spaserer han på banen – i et ledig øyeblikk. 3. I GODE GAMLE DAGER: Steinar kjenner Bislett stadion ut inn, og har fl ydd over lista til seier mang en gang. Her fra vinnerhoppet 4.juli 1997 under Bislett Games. Resultatet sa 2.33meter. (NTB-FOTO: BJØRN SIGURDSØN) 4. HØYT OPPE: Hoen er klar for Bislett Games i 1998. (FOTO: LISE ÅSERUD, NTB PLUSS) 5. IMPOSSIBLE GAMES: Steinar under årets Impossible Games, som ble en suksess. (FOTO: VIDAR RUUD / NTB SCANPIX)
–Jeg er et treningsprodukt, med høy indre glød. Da jeg ga meg som 29-åring, var årsa- ken mangel på motivasjon. Jeg var rett og slett lei alt sammen.
Hoen har ikke vært ansatt på heltid på Bislett før i år, da han overtok jobben til Rune Stenersen 15. mars.
–Jeg har alltid tjent mine egne penger utenom
– på aksjer og eiendom.
1.juli 1997 satt Steinar sin norske rekord på
2.36 – under et showstevne på rådhusplassen i Oslo. Tre år senere opprettet han et legat – hvor det i dag står 350.000 kroner. Alle pengene går til den utøveren som hopper høyere enn ham.
Går det 20 år til før det skjer?
–Umulig å si. Alle sa jo at 400 meter hekk var en så dårlig norsk øvelse – før Karsten Warholm dukket opp. Så hvem vet hva som skjer. En del tilfeldigheter spiller også inn.
Steinar gjorde sitt siste hopp under Bislett Games i år 2000.
MICHAEL 100 GANGER BEDRE
Følger du med på noen annen sport enn frii- drett?
–Nei, jeg er faktisk ikke så veldig interessert. Idrett får jeg nok av gjennom jobben min. Ellers ser jeg veldig lite på TV, men jeg følger med på serien om Michael Jordan på Netflix. Jeg kjen- ner meg litt igjen i ham. Vi er begge vinnerskal- ler, men Michael er nok mye mer ekstrem enn meg. Så var han jo noen hundre ganger bedre også, sier Steinar og ler.
Bislett Games gikk i år for 55. gang.
–Vi er det eneste store internasjonale sports- stevnet i år som greide å opprettholde den opp- rinnelige arrangementsdatoen. Det er vi stolte over, sier Steinar Hoen.
FAKTA
Steinar Breidsvoll Hoen
Født: 8. februar 1971 i Oslo.
Jobb: Stevnedirektør for Bislett Games og daglig leder for Bislett-Alliansen.
Sivil status: Særbo med Elisabet Bråten. Det vil si at de bor annenhver uke i hverandres hjem. Begge har to barn på omtrent samme alder – fra tidligere forhold. Begge har barna sine i oddetallsukene.
Utdanning: Har utdannelse innen økonomi.
Hans selskap Specter Invest A/S hadde i 2019 et resultat før skatt på 4,9 millioner. Likviditetsgrad, lønnsomhet og soliditet er meget god, ifølge tall fra Proff.no.
Meritter: Har den norske rekorden i høyde med 2.36 meter. Ble europa- mester i Helsingfors i 1994 med et hopp på 2,35 meter.
Vi har en viktig beskjed til deg som får magasinet Friidrett i postkassen. Friidrett nummer 3 2020 blir en ren digital utgave og kan kun leses på mobil, pc eller nettbrett. Det vil si – ingen fysisk utgave av dette nummeret.
På lik linje med mange andre ble vi hardt rammet av Covid-19. Dette blandet med andre faktorer gjorde at vi ble nødt til å ta denne beslutningen.
Men vi har ikke ligget på latsiden av den grunn! Vi ser at interessen for Friidrett øker, og vi jobber hver dag for å holde dere oppdatert på sporten. Selv om det kun blir gjennom vår digitale utgave denne gangen, er vi stolte over å presentere et produkt som både kan leses på mobil, nettbrett og pc. Når du vil, og hvor du vil. Husk at du også kan lese tidligere digitale utgaver i arkivet.
Registrer din e-post, og få beskjed når utgave nummer 3 av Friidrett kommer ut! Klikk HER
Vi satser på å komme sterkere tilbake, og ønsker å rette en stor takk til dere abonnenter som gjør det mulig. God sommer!
Lead Skinsuit til herre er strammere enn Trimtex sine tidligere modeller og det er en glidelås foran for å forbedre passformen og for å gjøre det enkelt å sette den av og på. Pustende materialer på sidene og laserskårne hull på korsryggen gir deg mulighet til korte løp med høy intensitet eller på varme og fuktige dager. Silikongrep i låråpningene holder drakten på plass uansett hvor høyt du løfter kneet eller hvor raskt du beveger deg. En hakebeskyttelse på toppen av glidelåsen beskytter mot gnagsår. Pris: 999,-
Suveren løpesekk
Osprey har suverene sekker egnet for høy aktivitet. Vi har testet Osprey Tempest 9 som er spesielt tilpasset damers anatomi. Er du mann kan vi anbefale Osprey Talon 11.
Tempest har et volum på 9 liter, veier 610 gram og kommer i tre ulike farger. Du kan velge mellom small eller medium i rygglengden. Sekken er fantastisk å løpe med da den sitter som støpt på ryggen, og er behagelig rundt skuldre, bryst og mage. Sekken har flere smarte detaljer som strikksystem til festing av utstyr og komprimering, feste for sykkelhjelm, sykkellykt, vandrestaver og isøksfeste. Den har en stor lomme på hver side av hoftebelte, som rommer for eksempel energibarer og telefon. Pluss for at lommene er store nok for vår Iphone 11 Pro Max. Sekken har også mulighet for drikkesystem. Det eneste negative med sekken var den lange brystreimen som hang og dinglet foran dersom du ikke fester den på en eller annen måte. Pris: 999,-
Lekker treningsklokke
En treningsklokke skal fungere optimalt på trening, men det er ikke et minus at den ser pen ut i hverdagen også. Garmin Vívomove Style er perfekt til begge deler. Hybridsmartklokken finnes i flere farger, og remmer, er svært lett på armen og ser i utgangspunktet ut som en helt vanlig nøytral klokke. Men innenfor urkassen finnes det mange smarte funksjoner som den aktive vil sette stor pris på. Last ned Garmin Connect appen, og få full oversikt over puls, skritt, kilometer, søvn, stress, intensitet, kalorier med mer. Mer informasjon finnes på garmin.com. Pris: 3.799,-
Superlett løpejakke
Det er vår og endelig kan vi slippe til de lette løpeplaggene. Vi har testet Fast Jacket fra Trimtex. Jakken består av 50% resirkulert materiale, veier bare 127 gram og passer perfekt til vår og høstløping. Fronten er vindavvisende, stoffet pustende og du kjenner omtrent ikke at du har den på deg. Du har også to sidelommer tilgjengelig i tillegg til refleksdetaljer.
Vi likte jakken svært godt da den er utrolig lett og komfortabel. Her finnes det ikke noen irriterende sømmer eller stropper. Jakken har en normal passform. Det betyr at det skal sitte løsere på kroppen, og ikke på noen måte føles restriktiv. Pris: 1.299,-
Friidrett har gransket de norske rekordlistene. Vi kan trygt slå fast at det er to legender, som har satt dype spor etter seg i norsk friidrettshistorie, som topper oversiktene over de eldste seniorrekordene i nåtidens baneøvelser.
Den aller eldste, uansett kjønn, er 1500-meterrekorden til Grete Waitz på 4.00,55, satt under EM i Praha høsten 1978. Der løp hun inn til 5. plass, etter å ha tatt bronse på 3000 meter et par dager i forveien.
Dette var femte gang Vidar-jenta senket norgesrekorden på 1500 meter, en øvelse som kom på kvinneprogrammet i 1969 og var den lengste distansen for det som på den tiden ble kalt «det svake kjønn» (!) inntil 3000 meter ble innført litt ut på 1970-tallet.
KNIVET MED SØRUM
Første gang var på Bislett sommeren 1971, da hun – 17 år og åtte måneder gammel – ble klokket inn på 4.17,0. Det var 1,7 sek under Wenche Sørums rekord fra året før.
Sistnevnte gjenerobret rekorden i påfølgende sesong, da hun pushet den tre ganger og brøt 4.10-barrieren – til 4.09,70. Men så gjenvant Grete hegemoniet på distansen, og det for godt, skulle det vise seg.
Først knuste hun rivalens rekord da hun løp inn til bronsemedalje på distansen under EM i Roma i 1974 på tiden 4.05,21. To år senere forbedret hun rekorden til 4.04,80 under OL i Montreal, før hun pushet den to ganger i 1978 – først til 4.04,3 på Bislett i juni og deretter et nytt kvantesprang under det nevnte EM-løpet i Praha i september.
4.00,55 har med andre ord overlevd alle angrep i snart 42 år. Og sant å si har de ikke vært mange. Ingvill Måkestad Bovim tok mål av seg til både å slette rekorden og sprenge 4-minuttersgrensen i sine beste sesonger for rundt 10 år siden, men stoppet på 4.02,20 i Rieti i 2010. Hun er den som i særklasse har vært nærmest rekordnoteringen.
3000 NEST ELDST
Grete Waitz innehar også den nest eldste norgesrekorden, nemlig 8.31,75 på 3000 meter, satt på Bislett i 1979. På den distansen hadde hun satt verdensrekord to ganger, både i 1975 og 1976, begge gangene på Bislett.
Lenge hadde Grete dessuten norgesrekorden på en engelsk mile, nærmere bestemt i 38 år. Men hennes 4.26,90 fra 1978 ble underskredet av Karoline Bjerkeli Grøvdal under Bislett Games i 2016 (4.26,23).
Vår løperdronning satte i løpet av sin glitrende karriere ikke mindre enn 27 norgesrekorder på distansene fra 800 meter til maraton. Hun sikret seg 33 gull i norske mesterskap, samt sju kongepokaler. Grete Waitz døde 19. april 2011 etter lengre tids kreftsykdom.
Knut overtok for Kristen
Diskoskjempen Knut Hjeltnes spratt til topps på lista over de eldste norgesrekordene for menn senior etter at Ingar Kiplesund i fjor høst slettet Kristen Fløgstads 46 år gamle lengderekord.
LENGST: Knut Hjeltnes innehar norgesrekorden i diskos med 69,72 meter. Bildet er fra 1984 under en friidrettslandskamp/ trelandskamp mellom Norge, Nederland og Sveits. Kastet endte på 67,30 meter. FOTO: BJØRN SIGURDSØN / NTB / SCANPIX
Hjeltnes’ rekordkast på 69,62 ble oppnådd i San Jose, USA 25. mai 1985, og feirer med andre ord 35-årsjubileum i disse dager.
Det var tiende gang den storvokste vestlendingen tøyde norgesrekorden i spesialøvelsen, og det i løpet av en 10-årsperiode. Første gang var på Bislett 25. juni 1975, da han forbedret Tormod Lisleruds rekord på 59,98 fra 1971 og ble første nordmann over 60 meter da diskosen landet på 60,40.
DOPINGSJOKKET
I løpet av den nærmeste måneden forbedret han rekorden ytterligere tre ganger, til 61,52. Deretter fulgte to nye rekordkast i 1976 og enda ett våren 1977 – før det store tilbakeslaget kom.
Norgesrekorden lød på 65,66, satt i Modesto USA 21. mai det året, da norsk friidrett fikk sitt første dopingsjokk. 11. august fikk rekordholderen en telefonoppringning fra Norges Friidrettsforbunds daværende generalsekretær, Kaare Bakken, med et dystert innhold:
STÅR I FARE: Lene Espegrens norgesrekord i tresteg står fortsatt etter 20 år, og lyder på 13,81 meter. Den kan derimot stå i fare dersom Oda Utsi Onstad fortsetter framgangen i tresteggropa. I fjor hoppet hun 13,69 meter. FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX
«En av dopingtestene som ble tatt på Bislett 6. juli var positiv, og det er opplyst at det dreide seg om Knut Hjeltnes’ prøve».
Ifølge Jan Hedenstads bok «Dopet», som ble utgitt i 1979, føyde den legendariske generalsekretæren til – for egen regning:
«Det var jo jævlig at dette skulle skje. Jævlig for norsk friidrett ».
Hjeltnes innrømte bruk av anabole steroider. For å gjøre en lang og trist historie kort, ble Gular-kasteren utestengt fra all idrett i ett år.
GODE TIDER: Rekordene til Vebjørn Rodal på 800 og 1000 meter er harde å slå. Her fra kvalifi seringsheatet under VM i Aten i 1997. FOTO: NTB-ALEKSANDER NORDAHL.
38 CM UNNA 70-METEREN
Vel tilbake i manesjen oppnådde han 5. plass under EM i Praha høsten 1978, og våren 1979 forbedret han sin norske diskosrekord to ganger – først til 66,86, deretter til 69,50 i Modesto USA.
Utover på 1980-tallet leverte han en rekke gode sesonger, med 4. plass i OL i Los Angeles i 1984 og EM i Stuttgart i 1986 som internasjonale høydepunkter. Jakten på 70-meteren fortsatte med full tyngde, men det nærmeste han kom var altså 69,62 våren 1985.
LANGT: Ketill Hanstveit jubler etter å ha hoppet 17,27 meter under NM på Byrkjelo i 1999. Rekorden står fortsatt. FOTO: TOR RICHARDSEN, SCANPIX
Nå har Ola Stunes Isene for alvor tatt opp jakten både på den seiglivede rekorden og 70-metersbarrieren. Sturla-kasteren har foreløpig stoppet på 67,78, i Albufeira i fjor. Første delmål er å passere toeren på den norske alle tiders-statistikken, Svein Inge Valvik, som noterte seg for 68,00 i mai 1982.
Knut Hjeltnes, som nå er 68 år gammel, kan for øvrig skilte med 20 NM-gull – 11 i spesialøvelsen diskos (det siste i 1989) og 10 i kule. Hans premiesamling inneholder dessuten fem kongepokaler.
GAMMEL REKORD: Mette Bergmans rekord på 69,68 meter har stått siden 1995. Her fra NM i Askøy i 1998. FOTO: HELGE HANSEN, NTB
Det internasjonale friidrettsforbundet (WA) bekreftet de nye VM-datoene onsdag ettermiddag. Den nye terminlisten gjør at det ikke blir kollisjoner mellom VM, EM og Samveldelekene, som alle skal holdes i juli/august 2022.
– Dette blir en bonanza for friidrettsfans verden rundt, sier WA-president Sebastian Coe.
De olympiske sommerlekene er på grunn av koronaviruset utsatt fra 2020 til 2021. Totalt blir kvalifiseringsperioden fire måneder lenger enn opprinnelig planlagt selv om den settes på vent i nesten åtte måneder.
Resultater oppnådd før 1. desember kan registreres som verdensrekorder, kontinentale eller nasjonale rekorder, men de vil ikke kvalifisere til OL eller telle på verdensrankingen.
RETTFERDIG
– Jeg er takknemlig for tilbakemeldingene fra utøverkommisjonen og styret, som mente at vi ved å sette kvalifiseringen på vent sørger for en mer rettferdig prosess ettersom det vil være ulik tilgang til konkurranser og internasjonal reisevirksomhet, sier World Athletics-president Sebastian Coe i en pressemelding. Kvalifiseringsperioden avsluttes 29. juni neste år, bortsett fra maraton og 50 kilometer kappgang der siste kvalifiseringsdato er 31. mai 2021.
PERMITTERINGER
World Athletics har for øvrig besluttet å permittere halvparten av de ansatte i hovedkvarteret. Alle vil få full lønn i permitteringsperioden. Myndighetene i Monaco, der forbundet holder til, bidrar med 70 prosent av lønnsutgiftene. Permitteringen begrunnes med færre arbeidsoppgaver på grunn av stopp i konkurranseaktivitet.
Og nå har Grethe Tyldum lagt bak seg en innendørssesong som varsler at hun er på god vei til det.
* Først tok Steinkjer-løperen en sensasjonell sølvmedalje på 1500 meter under inne-NM i Rudhallen den første februar-helga, og senket sin personlige utendørsrekord med over to sekunder.
* Det innebar at hun ble tatt ut til Nordenkampen i Helsingfors påfølgende helg. Der kvitterte hun for billetten ved å forbedre seg med nesten tre sekunder til – sprengte 4.30-grensen og løp inn til en minst like uventet bronseplass.
Slett ikke rart at nordtrønderen var helt overveldet, og er det ennå, over å ha fått både i pose og sekk!
– Jeg ble veldig overrasket over begge prestasjonene. Ja, det jeg klarte i nordisk gikk ikke opp for meg før lenge etterpå, sier Grethe Tyldum begeistret til Friidrett.
SOM LYN FRA KLAR HIMMEL
– Likevel må jeg innrømme at jeg var vel så glad etter NM-sølvet helga før, legger hun til, og utdyper:
– Det kom som lyn fra klar himmel for meg. Dette var mitt første store stevne etter at jeg hadde vært ute med skade i hele 2019-sesongen. Jeg var småbekymret før jeg dro til Bærum, og tenkte at hva hadde jeg der å gjøre? Men treneren min, Henrik Sandstad, snakket meg opp og sa at det er i det selskapet jeg hører hjemme. ”Prøv deg, så får det bare gå som det går”.
– Derfor tenkte jeg ikke plassering i det hele tatt. Tok bare mål av meg til å henge med så lenge som mulig. Så jeg skjønte ingenting da jeg løp inn til sølv, og det beste av alt: 4.32,13 var ny, soleklar pers (4.34,65).
Dagen etter fikk hun dessuten en minst like uventet bonus. Hun ble uttatt til å representere Norge i den årlige nordiske landskampen i Helsingfors helga etter.
– Noe slikt hadde ikke vært i mine tanker. Jeg visste ikke om landskampen engang! Her kunne jeg bare løpe avslappet og uten press, og resultatet ble jo ekstra hyggelig. Ikke minst det at jeg med tiden 4.29,48 brøt en grense som har vært et delmål en stund.
FRA LANGRENN TIL FRIIDRETT
Det handlet naturlig nok mest om langrenn for Grethe Tyldum i oppveksten. Eller rettere sagt: Annethvert år med langrenn og fotball, de to idrettene som moderklubben IL Hållingen har på programmet.
Men som 15-åring ble hun bitt av løpebasillen, syntes det var mer og mer artig og fi kk etter hvert trene i det gode friidrettsmiljøet i Overhalla, fire mil unna hjemstedet. Det er hun både glad og takknemlig for den dag i dag, for der ble gnisten for alvor tent.
Visst hadde hun alltid løpt mye på fritiden, men da som en del av langrennstreningen. Organisert friidrettstrening var noe nytt, og den skulle bare eskalere.
Høsten 2017 begynte Grethe på videregående i Steinkjer, som har landslinje for friidrett, og der har hun utviklet seg bra under ledelse av Henrik Sandstad. Han er både lærer på skolen og trener i Steinkjer FIK, som hun meldte overgang til fra 1. januar 2018.
– Jeg er veldig fornøyd med både skolen og klubben. Jeg er blitt en del av et godt og inspirerende miljø. Vi har ei stor mellom- og langdistansegruppe med løpere fra flere kanter av landet, som gir meg veldig mye. Dessuten har vi jo en flott friidrettshall i skoleanlegget, som betyr veldig mye for oss alle, forteller den lovende junioren.
SENSASJON: Grethe Tyldum jublet hemningsløst etter sitt meget overraskende sølvløp i inne-NM i Rudhallen i februar – med god grunn.
UTE MED SKADE I HELE FJOR
Resultatene lot da heller ikke vente på seg. Som 17-åring fikk hun en knallsesong i 2018, med store personlige rekordforbedringer og to uforglemmelige høydepunkter:
Bronse på 1500 meter i junior-NM på Bislett, som i egne øyne bare overgås av den nevnte nordisk-bronsen i vinter, samt gull på 3000 meter i UM på hjemmebane i Overhalla, med en forbedring av pers’en med nesten et helt minutt.
Toppmotivert så hun fram til 2019, og alt så lovende ut – helt til påske. Da ble det bråstopp, og hele sesongen skulle vise seg å bli spolert. Grethe forteller:
– Vi var på treningssamling i Portugal. To dager før hjemreisen fikk jeg en lei kjenning av noe i den ene vristen. Treneren ble med en gang bekymret og ba meg avbryte treningen. Vel hjemme igjen prøvde jeg meg i KM i terrengløp i Steinkjer, men smertene bare tiltok. En MRundersøkelse 2. mai avslørte et tretthetsbrudd i foten.
– Det var jo en sjokkbeskjed å få. 14 dager før den planlagte banedebuten i Bergen ble jeg i stedet beordret til seks uker på krykker og deretter fire uker med alternativ trening. En sykdomsperiode på slutten av sommeren gjorde ikke saken bedre, og jeg måtte bare sette en strek over hele sesongen. Det var selvsagt surt, 02/20 SENSASJON: Grethe Tyldum jublet hemningsløst etter sitt meget overraskende sølvløp i inne-NM i Rudhallen i februar – med god grunn. GRETHE TYLDUM men jeg klarte meg greit gjennom nedturen uten å være veldig nedfor.
– Og i ettertid innser jeg at jeg kom styrket ut av skadeavbrekket. Jeg fikk utført trening jeg ellers ikke ville ha gjort, framfor alt styrketrening. Dessuten ble jeg skadefri på et gunstig tidspunkt, høsten i fjor, og kunne bygge meg opp til en ny sesong i ro og mak uten å stresse. En treningssamling på Tenerife i januar gjorde meg også godt.
VM-DRØM I VASKEN?
Innendørsprestasjonene i februar taler sitt tydelige språk om det. Og nå ser hun naturlig nok fram til utendørssesongen med stor optimisme, men innser at den blir spesiell på grunn av koronakrisen. Det råder stor uvisshet om hvilke arrangementer som vil gå etter planen eller bli avlyst/utsatt. Alt nå har hun måttet sette en strek over vårens store mål, NM i terrengløp i Trondheim.
– Mitt hovedmål for sesongen er å forbedre pers’ene mine i alle øvelser. Dessuten drømmer jeg om å klare kravet (4.28) til junior-VM i Nairobi i juli. Men mye tyder vel på at det blir med drømmen, innser trønderen, og legger til:
– Akkurat nå må vi bare akseptere alle tiltak for å begrense smittefaren og at det fins mye viktigere ting enn idrett i denne situasjonen. Jeg for min del trøster meg med at jeg er ung og forhåpentlig har mange år foran meg. Det er ikke nå jeg skal ha mine beste løpeår.
NABO TIL PÅL
18-åringen må også innse at en årlig og særdeles hyggelig familietradisjon henger i en tynn tråd denne sommeren. I seks år har nemlig etterkommere etter familiens superstjerne, Pål Tyldum, stilt eget slektslag i St. Olavsloppet fra Östersund til Trondheim i slutten av juni.
– En sosial greie som vi alle har stor moro av, sier Grethe Tyldum, som er nabo med Høylandets store sønn, olympisk mester på femmila i Sapporo i 1972.
– Pål er fetter til min bestefar. Jeg kjenner ham godt, og hilser rett som det er på ham når jeg er hjemme på Høylandet i helgene, sier Grethe Tyldum, og legger ikke skjul på at 78-åringen alltid har vært en stor inspirasjonskilde.
Nå er hun klar for å føre familiens stolte idrettstradisjoner videre – skjær i sjøen til tross!
FAKTA
Navn: Grethe Tyldum. Født: 8. juli 2001. Hjemsted: Høylandet. Nåværende bosted:Steinkjer Klubber: IL Hållingen og Steinkjer FIK (fra og med 2018). Personlige rekorder: 400 meter: 59,19. 800 meter: 2.13,34. 1500 meter: 4.34,65. 3000 meter: 9.53,62. Alle satt i 2018. Men 1500-rekorden ble forbedret til 4.29,48 innendørs i februar. Viktigste meritter:
• Sølv 1500 meter innendørs 2020.
• Bronse 1500 meter Nordenkampen innendørs 2020.
• Bronse 1500 meter junior-NM 2018.
• Gull 3000 meter UM 2018.
Matias Lavik, daglig leder i Tjalve, som står bak Holmenkollstafetten, sier til Friidrett at han håper på at penger fra en statlig tiltakspakke kan «pynte» på de sju millionene arrangøren ligger an til å tape.
Hvilke konsekvenser får et så stort inntektstap for dere. Blir det en stafett på sparebluss i 2021?
–Nei, det blir ikke noe dårligere utgave av Holmenkollstafetten neste år. Men inntektstapet vi uansett kommer til å få, vil gå utover andre aktiviteter i klubben.
Så vi snakker altså ikke om et direkte underskudd?
–Nei, det dreier seg om bortfall av inntekter. Vi har planlagt for at ting som dette kan skje, så kjempekrise snakker vi ikke om, sier Matias Lavik.
Holmenkollstafetten er Norges desidert største friidrettsarrangement. I fjor deltok 49.170 mennesker – fra 15-åringer til pensjonister. Det er deltakerrekord. 3.278 lag fullførte.
Kun to ganger tidligere er stafetten avlyst i fredstid.
– Det var i 1937 og 1971. Begge ganger på grunn av ombygging av Bislett stadion, forteller Matias Lavik.
FULL STOPP: Denne eksotiske opplevelsen går folk glipp av i år. Maraton i Tromsø – i midtnattssol og med snødekte fjell i bakgrunnen. FOTO: TRULS TILLER
USIKKER PÅ FRAMTIDEN
Avlyst er også Midnight Sun Marathon, som skulle gått i lørdag 20. juni. Tromsø. 6.000 løpere stilte opp i dette eksotiske maratonløpet. 82 prosent av deltakerne i fjor kom fra utlandet. Hovedtyngden fra England og USA, men også mange helt fra Brasil.
– Siden folk kommer til å bruke mindre penger og reise mindre – etter at Korona-krisen er slutt, er jeg veldig spent på hvordan dette kommer til å slå ut for oss, sier daglig leder Nils I. Hætta.
Han frykter at pandemien kan få den konsekvens for løpet hans – at utlendingene i 2021 og senere år dropper å ta den lange reisen til det høye nord.
I fjor var det deltakere fra over 80 nasjoner med i Midnight Sun Marathon.
Hvor mye blir inntektssvikten på – for løpet dere måtte avlyse?
– Vi taper inntekter på til sammen 4,8 millioner, sier mannen som har vært med på å arrangere flesteparten av de 30 utgavene av maratonløpet i midnattssol. Neste års løpsdato i Tromsø er klar: Lørdag 19. juni.
UFULLSTENDIG KARUSELL
Midnight Sun Marathon skulle etter planen vært ett av ni løp i nyskapningen Norwegian Majors. Dette er en samling av ni forskjellige løp – innenfor distansene ti kilometer, halvmaraton og maraton.
Det første løpet i denne karusellen skulle være Bergen City Marathon. Det ble utsatt til høsten. Lørdag 29. august er den nye datoen.
Sentrumsløpet ble flyttet til 10. oktober. Oslo Marathon er fortsatt terminfestet til 19. september.
London Marathon er planlagt til søndag 4. oktober. I tillegg kommer en hel rekke terminfestede maratonløp i Norge – fra Torghatten i nord til Farsund i sør.
–Dermed blir det en kraftig opphopning av løp til høsten, sier Nils I. Hætta.
Det aller nordligste løpet, Spitsbergen Marathon, er avlyst. Det skulle ha gått 6. juni.
NORWEGIAN MAJORS: Det første løpet i den nye karusellen, Norwegian Majors skulle være Bergen City Marathon. Det ble utsatt til høsten. Lørdag 29. august er den nye datoen. Det er likevel mulig å løpe dette løpet virtuelt. FOTO: SKJERMDUMP
