Begge var helt overlegne, og løp inn til hvert sitt NM-gull i ren oppvisningsstil.
Begge var tilbake for fullt etter måneder med ufrivillige pauser grunnet skader og motgang.
For begge innebar de gode opplevelsene starten på neste sesong, der OL i Tokyo blir det overordnede målet.
Begge ga uttrykk for glede over at årets sommerleker ble utsatt til neste år.
– Sett i ettertid ville jeg ikke hatt noe der å gjøre i år, fastslo Filip overfor Friidrett, og da Karoline fikk høre om det utsagnet, var hun rask med å replisere:
– Det kan jeg trygt slutte meg til for mitt vedkommende også!
FAMILIEKJÆR: Kona Astrid og ikke minst datteren Ellie, som kom til verden i februar, har vært gode å ha for Filip Mangen Ingebrigtsen i den tunge tiden på ettersommeren. Etter NM-triumfen i Skien var det pur glede.
Positiv formtest
Men én stor ulikhet var det mellom de to vinnerne i Skien fritidspark denne flotte oktobersøndagen. Mens Karoline kunne skilte med fem NM-titler i terrengløp fra før (to i kort og tre i lang løype), var dette Filips første.
Sandnes-karen opplevde med andre ord å bli europamester (Tilburg i 2018) før han ble norgesmester i denne disiplinen!
Det satte 27-åringen selvsagt stor pris på.
– Men det viktigste var at kroppen fungerte igjen. Jeg løp for å teste meg foran den viktige høst- og vintertreningsperioden. Og det ble virkelig en positiv test. Jeg hadde mer trykk i beina enn jeg våget å håpe på. Det ble med andre ord en god opplevelse bare noen dager etter at jeg startet opptreningen og den planmessige treningen igjen, forklarte Filip, som medga at han har vært generelt langt nede etter Diamond League-stevnet i Monaco 14. august.
Da løp han en fremragende 1500 meter på 3.30,35, men ni dager senere kom det store tilbakeslaget da han måtte bryte på samme distanse i Stockholm. Siden har det vært bare elendighet – både med pustebesvær og en kranglete legg.
GAMLE KJENTE: Karoline Bjerkeli Grøvdal (til venstre) og Silje Fjørtoft har kjent hverandre siden de startet med friidrett på kretsplan i Møre og Romsdal på 1990-tallet. I terreng-NM fikk Karo hyggelig selskap på pallen av Silje, som løp inn til bronseplass.
Tilbake med et brak
Karoline Bjerkeli Grøvdal på sin side pådro seg en belastningsskade i lysken omtrent samtidig med at koronaen slo til for fullt i mars. Den skulle komme til å henge irriterende lenge i. Hele banesesongen gikk i vasken. Riktignok prøvde hun seg på 3000 meter i Impossible Games i juni, men måtte bryte. Først etter fem måneder kunne romsdalingen friskmeldes.
Da hun først kom tilbake, så gjorde hun det med dunder og brak. Etter en løfterik 5000 meter på 15.01,13 på Bislett 27. september, satte hun like godt norsk bestenotering på fem kilometer gateløp i Spikkestad den første oktoberhelga. Klokka stoppet på 15,04, som var hele 20 sekunder bedre enn Susanne Wigenes tidligere rekord fra 2007.
Ei uke senere bekreftet hun altså storformen med sitt sterke NM-løp.
– Dette var deilig! Nå har jeg både overskudd og løpsglede, og ser virkelig fram til å forberede meg godt til OL-sesongen, konstaterte hun opprømt på vei ut fra NM-arenaen på Herkules stadion.
PÅ HJEMLIG GRUNN: Årets verdensener på 800 meter, Hedda Hynne, var på helgebesøk i hjembyen. Der fulgte hun terreng-NM med stor interesse fra sidelinjen sammen med sin tidligere løperkollega Ida Fillingsnes, som hjalp til med medaljeseremoniene – og var kledd deretter.
Fikk lærepenge i vm
Men med tanke på Tokyo-lekene, er det enda en ulikhet mellom de to terrengmestrene. For mens Karolines plan er å «doble» i OL, både 5000- og 10.000 meter, velger Filip å konsentrere seg om 1500.
– 5000 meter er uaktuelt. Jeg tok en kalkulert risiko ved å satse på begge distansene under VM i Doha i fjor. Det lyktes jeg heller dårlig med, men det ble en god og lærerik erfaring, påpekte han.
– Men du verden som jeg gleder meg til å jobbe mot et nytt OL. Det blir ekstra motiverende, sa Filip Mangen Ingebrigtsen, og Karoline samtykket.
Enda en likhet mellom de to norske terrengmestrene i lang løype!
PS. Karoline beviste sin gode form allerede like etter NM ved å løpe inn til ny norsk rekord på 10km gateløp under Hytteplanmila på tiden 30.32.
Tenåringen er blant de aller raskeste i Norge i sin aldersklasse, på både kort og lang hekk. I tillegg er han landets beste 14-åring i både stav og spyd. Han konkurrerer i tikamp.
Niendeklassingen går på Nordre Modum ungdomsskole. Han har allerede planen klar for videre utdanning, slik at han kan fortsette å kombinere satsingen på friidrett og hest.
– Jeg vil søke meg inn på toppidrettslinja på Buskerud videregående skole på Åmot, med hest som spesialfelt. Da kan jeg trene dressurridning på dagtid, og bruke resten av den ledige tiden på å trene friidrett, forteller Martin Beitnes Kreken til Friidrett.
Det er ikke mange som har så allsidige talenter at de er landslagsaktuelle i to så vidt forskjellige idretter.
PÅ HESTERYGGEN: Det er ikke mange utøvere som landslagsaktuelle i både friidrett og dressurridning. Martin er én av dem. Her i aksjon på sin ponni, som heter Privzessin. FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER, NORGES RYTTERFORBUND
Spår lysende framtid
Martin trenes av Snorre Sønju. Han spår en lysende framtid for sin elev.
– Han har enormt mye ressurser. Både fysisk og mentalt. Neste år – eller året etter, vil vi garantert få se Martin i den norske landslagsdrakta – i nordisk mangekamp for juniorer, spår Snorre Sønju.
Han forteller om en svært treningsvillig, disiplinert og målrettet elev.
– Martin er lett å samarbeide med. Og så har han den gode egenskapen at han er takknemlig. Ikke minst for alle turene vi tar helt inn til Bærumshallen om vinteren – for å trene stavsprang innendørs. Da går det med mye tid, men det er bare en glede å trene en så positiv gutt.
Høy og sterk allerede
– Martin er blitt høy og sterk allerede. Og han fortsetter å vokse. Han kommer til å bli skikkelig høy. Mitt tips er at det ikke stopper før han er 1,95 cm. Det er en fordel med lange bein i denne idretten. Særlig i hekkeløp, sier Sondre Sønju.
Han forteller at Martin kaster bra i spyd – i forhold til hva Andreas Thorkildsen, den doble gullvinneren fra OL i Athen (2004) og Beijing (2008), gjorde da han var på samme alder. Martin er «bare» ti meter bak. (Se de personlige rekordene til Martin i faktarammen).
– Drømmen og et mål langt der framme, er å hevde meg i OL og VM. Men først må det legges ned masse trening, sier Martin.
FIRE TIMER OM DAGEN Ofte trener han to timer dressurridning og to timer friidrett pr. dag.
–Det fine er at vi har fått tilpasset skolehverdagen, slik at vi gjør leksene i skoletiden. Da har jeg masse tid til å trene på Furumo etter skoletid, smiler stortalentet fra Modum Friidrettsklubb.
Martin har den egenskapen at han han er flink til å lete etter de små detaljene han kan forbedre.
14-åringen har også noen gode ord om treneren sin:
– Snorre er morsom og positiv. Dessuten er han god til å gi tips.
ALLSIDIG: Martin Beitnes Kreken stortrives med å reise fra den ene arenaen til den andre for å trene. – Det blir mye busskjøring, og ganske hektisk. Mamma hjelper også til med kjøring, forteller 14-åringen
Debuterte som fireåring
Martin var bare fire år da han konkurrerte på hesteryggen for første gang. Friidrettsdebuten kom to år senere.
Så du lar deg ikke presse av noen til å gjøre et valg?
– Nei, ikke snakk om. Begge deler er like morsomt. Idrettene jeg driver med utfyller hverandre. Både når det gjelder takt og timing, forklarer Martin.
Når det gjelder tikampen, sier Martin at han er mest glad i de eksplosive øvelsene.
– Langløpingen er ikke noe for meg, sier han om tusenmeteren.
I Lerøy-lekene på Rjukan vant Martin spyd og stav, og tok fire andreplasser i de seks individuelle øvelsene det var anledning til å stille opp i.
Martin satte hele fem personlige rekorder på Rjukan stadion. Størst var forbedringen i kuleringen.
Stor forbedring i kule
Der forbedret stortalentet seg med to meter, og ble annenmann – med et støt 12.19 meter.
– Det var veldig moro – for jeg har flere ganger vært rundt 12 meter på treningen. Men jeg har aldri fått opp sånne støt tidligere, sier Martin.
Begge hekkeøvelsene satt skikkelig. Martin løp på 12,40 på 80 meteren. Den gamle persen var 12.50. Dette ga 2. plass i hans klasse.
På 200 meter hekk ble Martin klokket inn på 29.94. Det ga 2. plass. Han slo den gamle persen sin med seks hundredeler.
Emilio var raskere
Bare Emilio Storm Røgeberg Ortiz fra Ski IL var raskere i hekkeøvelsene. Han vant korthekken på 12,29 og 200 meter hekk på 29.70.
I spyd kastet Martin 41,75 meter. Hans personlige rekord er på så mye som 48,60 – en lengde som gjør ham til Norges beste utøver i denne årsklassen.
I stav forbedret Martin sin personlige rekord fra 3.11 til 3,32cm.
I høyde hoppet Martin 1,56 cm. Dermed innkasserte han enda en 2. plass. Ny pers igjen.
Etter at Lerøy-lekene var over, måtte Martin konstatere at han ble vippet ned av toppen på statistikken som viser hvem som er Norges beste tikjemper i 14-årsklassen.
Kommer sterkt tilbake
– Emilio har tatt over den plassen nå. Han ligger øverst på landsstatistikken til Norges Friidrettsforbund. Jeg er nummer to. Den plassen lever jeg godt med. Jeg kommer sterkt tilbake, lover Martin Beitnes Kreken.
Han trøster seg med at han fortsatt er Norges beste 14-åring i stav og spyd, og holder annenplassen på begge hekkeøvelsene og i kule.
Fakta
Martin Beitnes Kreken: Født: 23. mai 2006 Klubb: Modum FIK Bor: På Vikersund i Modum Høyde: 184 cm. Vekt: 70 kg. Favorittrett: De hjemmelagede kjøttkakene til mamma Gry. Hobby: Litt gaming, en sjelden gang Best: Er Norges beste 14-åring i stav – med 3,32 cm. og spyd 48.60 meter.
KONGEPOKAL: Amalie Iuel fikk årets kongepokal for kvinner for sitt vinnerresultat 55,63 på langhekken. Smilende og fornøyd etter utdelingen pilte hun av gårde for å løpe 1000 meter stafett, der hun sikret Tjalve gullet med en gnistrende ankeretappe.
FAVORITTSEIER: Amalie Sæten løp smilende over mål da hennes første NM-tittel for senior var et faktum. Ull/Kisa-jenta er klar norgesener på 1500 meter i år, og tok en favorittseier da hun henviste de tre siste årenes vinner Sigrid Jervell Våg til sølvplassen.
PRAKTLØP: I sine storebrødres fravær tok Jacob Ingebrigtsen ansvar så det holdt. Her vinner han 800-meteren søndag, men dagen før vakte han berettiget oppsikt med sitt praktløp på 1500 meter, 3.33,93 helt alene. Det ga ham kongepokalen – den første til en distanseløper siden 1997.
DOBBELT GULL: Eivind Henriksen satte sitt preg på NMs åpningsdag. Først tok han sitt 11. strake NM-gull i slegge, og tangerte antallet til legendariske Sverre Strandli. Deretter ble han tildelt friidrettens høyeste utmerkelse for sportslig innsats; Gullmedaljen.
GULLJUBEL: Even Meinseth jublet hemningsløst etter å ha vunnet 100-meterfinalen med ett hundredels margin til Mathias Hove Johansen. Sørlendingen i Gular-drakt kopierte dermed seieren på 60 meter innendørs i vinter. Fra før har han NM-sølv på 100 meter fra 2015.
ROOTH SEIER: Favorittseier til årets klare ener på 100 meter hekk, Andrea Rooth, med klar margin til toeren Ingrid Pernille Rismark (som tok tre NM-medaljer) og Marlen Aakre (helt til høyre). 18-årige Andrea tok dessuten sølv på 400 meter hekk senere på NM-søndagen.
BANEREKORD: Karsten Warholm over mål til 48,23 på 400 meter hekk, en tid bare han selv har underskredet i verden før i år. Dessuten slo han banerekorden til dobbelt OL- og VM-vinner Felix Sanchez. Likevel holdt det ikke til sunnmøringens sjette strake kongepokal.KAPPGANG: Etter sølv bak Merete Helgheim de to siste årene, gikk Siri Gamst Glittenberg inn til en soleklar seier i 3000 meter kappgang. Laksevåg-jenta kopierte dermed sitt gull fra inne-NM i vinter, og kunne juble med god grunn etter en populær lokal triumf.1997.
For 22-åringen fra Jæren var den gjeve tittelen en herlig, men naturlig konsekvens av en sommer med en mildt sagt oppsiktsvekkende framgang på alle distanser fra 1500 til 10.000 meter. Han har ikke bare pushet sine tidligere personlige rekorder – han har regelrett smadret dem!
Her er de nakne fakta:
1500 meter: 10,5 sekunder – fra 3.49,64 i 2019 til 3.39,15.
3000 meter: 44,5 sekunder – fra 8.35,02 i 2018 til 7.50,57.
5000 meter: 35,3 sekunder – fra 14.08,69 i 2019 til 13.33,39.
9-10.000 meter: 30,6 sekunder – fra 28.51,15 i 2019 til 28.20,55. (Her må det tilføyes at han forbedret seg med over halvannet minutt i fjor).
Dessuten debuterte han på en engelsk mile med 3.56,62, godt innenfor tidenes topp-10 i Norge. Under Hytteplanmila på Ringerike i oktober satte han punktum for sin strålende sesong med tiden 28,28.
Nasjonalt gjennombrudd
– Det har vore ein kjekke sesong, svarer jærbuen på sin karakteristiske dialekt når Friidrett ber ham oppsummere sesongen.
Nøkternheten er tydeligvis i behold. Så legger han til:
– Det har gått klart bedre enn forventet i 2020. Det er ikke hvert år man får oppleve noe slikt. Du har vel rett i at jeg fikk mitt gjennombrudd denne sommeren. Nasjonalt, vel å merke.
– Så da kommer det internasjonale neste år mener du?
– Jeg håper det ja! Og det er all grunn til optimisme. For nå har den treningsvillige unggutten for alvor begynt å få betalt for utallige løpeturer gjennom en årrekke – først i moderklubben Voll IL, fra 2013 – det året han fylte 15 – i Sandnes-drakt.
Dessuten håper han at det meste av skadekvoten ble oppbrukt i 2017.
– Fram til da hadde jeg aldri hatt skader, forteller han.
– Så fikk jeg et år med skader i hver kroppsdel. Jeg følte det i hvert fall slik. Hovedårsaken var for stor totalbelastning. Jeg hadde to jobber, men trente like mye som før. Det medførte for lite søvn og slurv med kostholdet. Med for dårlig restitusjon klarte ikke kroppen å absorbere all treningen, som dessuten i stor grad foregikk på hardt underlag.
STOR STAS: NM-gull er stort og gjevt, fastslo Narve Gilje Nordås, og lot ikke Ingebrigtsen-brødrenes fravær legge noen demper på den velsmakende triumfen. FOTO: JON WIIK
Mer og smartere trening
– Men det sies jo at man blir klok av skade, og det gjaldt bokstavelig talt for mitt vedkommende, fastslår Narve, som etter det begredelige året tok et oppgjør med seg selv og iverksatte nødvendige tiltak for å holde seg skadefri.
– Det førte til at jeg i løpet av de to siste årene har fått trent regelmessig hver eneste dag, som regel to ganger om dagen. Ja, jeg har faktisk bare hatt én eneste løpsfri dag på to år, forteller han engasjert, og er dermed godt inne i forklaringen på hvorfor det løsnet så ettertrykkelig i 2020-sesongen.
Han har kort sagt fått gjennomført MER trening enn før. Men som kjent er det ikke nødvendigvis bare det som skal til. Treningsarbeidet ble også SMARTERE.
Det siste henger unektelig også sammen med at han før denne sesongen ble innlemmet i Team Ingebrigtsen. Det var et sjakktrekk.
– Jeg hadde trent litt med Ingebrigtsen-brødrene, fortrinnsvis med Henrik, i et par av de foregående årene også. Men nå ble det satt mer i system. Det har betydd veldig mye for meg. Ikke minst inspirasjonsmessig. Det er høy trivselsfaktor i teamet, sier han.
Viktig treningsgrep
Dessuten gjorde det suksessrike teamets overhode et grep i treningsarbeidet som skulle vise seg å bli svært vellykket. Gjert Ingebrigtsen forklarer overfor Friidrett:
– Narve har helt siden ung alder hatt en dragning mot trening for lengre distanser. Sett i etter- tid, har det ødelagt mye for ham. Nå fikk vi gjort de nødvendige endringene som førte til en veldig bra sesong. Endelig fikk han uttelling for mange års iherdig arbeid og stor tålmodighet. Dermed kan han nå også starte arbeidet mot en ny sesong på en høyere nivå enn i fjor.
Den lydhøre eleven bekrefter det som trenerguruen sier:
– Gjert har helt rett i dette. Jeg har alltid likt langløp best, og løp for eksempel min første halvmaraton da jeg var 16 år. Kondisbasert trening innebærer liten eller ingen syretrening. Jeg må innrømme at det ble mye «gamping». Nå er det blitt desto mer terskeltrening. Overgangen til trening for 1500/5000 meter har økt syretoleransen vesentlig. Denne type trening har jeg også nytte av på lengre sikt, når 10.000 meter etter planen blir hoveddistansen. Og senere kanskje maraton.
GODT SAMARBEID: Inngangsbilletten til Team Ingebrigtsen foran denne sesongen betydde veldig mye for Narve Gilje Nordås. Og Gjert var ikke sein om å ta et nytt og avgjørende grep i jærbuens treningsarbeid. . FOTO: JON WIIK
Dobbelt norgesmester
Det begivenhetsrike året – koronaen til tross – startet med at Narve Gilje Nordås vant 1500-meteren i innendørs-NM i Bærum tidlig i februar. Gullfangsten fortsatte altså på halvmila i Bergen, der han dessuten tok sølv på 10.000 meter.
– NM-seieren innendørs hang høyt for meg, mest fordi den var så overraskende. Jeg trodde ikke jeg skulle klare å løpe så bra på en 1500 meter, jeg som tidligere ikke hadde tålt syre. Der og da hadde jeg en bedre følelse enn da jeg gjentok bedriften i Bergen på ettersommeren, beskriver han.
– Likevel rangerer jeg den prestasjonen høyere. Det er mer prestisje forbundet med et utendørs- NM, og jeg gikk seirende ut av en kamp med et sterkt og jevnt felt, som lå samlet helt til siste runde. For bredden i toppen her i Norge er blitt mye større de siste årene. Nivået bak de aller beste har økt betraktelig.
– Og da Ingebrigtsen-brødrene uteble grep du sjansen?
– Det kan du si. Men det legger ingen demper på seieren min at de ikke var til stede. Jeg var best av de som de som stilte opp, og det er det som betyr noe.
– Da jeg dessuten tok sølv på 10.000 meter to dager senere, gjorde det NM-helga fullkommen for min del. Jeg pers’et med et halvt minutt, men rykk- og napp-løpingen tappet meg for krefter. Vi var jo nede på noen runder i 27.30-fart. Dermed knekte Zerei Mezngi meg på slutten og vant fortjent, fastslår Narve etter at de begge løp seg inn blant de 10 beste på den norske alle tiders-statistikken på distansen.
Selvtillit og tålmodighet
Proppfull av masse ny kunnskap, lærdom og erfaring – og ikke minst motivasjon etter så mange gode opplevelser – retter gjennombruddsmannen nå blikket framover mot nye mål og forbedringer.
– Den aller viktigste erfaringen jeg tar med meg fra min hittil beste sesong er den økte troen på meg selv. At man ikke må sette begrensninger for sin egen yteevne. Gjør du jobben skikkelig, er det meste mulig. I tillegg må du selvsagt være tålmodig, og så gjelder det – bank i bordet – framfor alt å få kontinuitet i treningen, understreker han.
Det første delmålet er innendørs-EM i Polen i mars. Dersom det ikke blir tatt av koronaen, blir målet hans der å ta seg til finalen på 3000 meter. Sommerens altoverskyggende høydepunkt blir, med samme forbehold som nevnt ovenfor, selvsagt OL i Tokyo i juli/august. Begivenheten ligger også i Nordås’ bakhode.
TEAM INGEBRIGTSEN: – Jeg hadde trent litt med Ingebrigtsen-brødrene, fortrinnsvis med Henrik, i et par av de foregående årene også. Men nå ble det satt mer i system. Det har betydd veldig mye for meg. Ikke minst inspirasjonsmessig. Det er høy trivselsfaktor i teamet, sier han. FOTO: EIRIK FØRDE
Mesterskap på rad og rekke
– Det handler om beinharde krav, men hvorfor ikke? Jeg håper i hvert fall å være på skuddhold, proklamerer han off ensivt, og gleder seg for øvrig over at det deretter står internasjonale mesterskap i kø de nærmeste årene:
Både EM og VM i 2022, VM i 2023, EM og OL i 2024, VM i 2025. Her er det mer enn nok å strekke seg etter!
– Da vil jeg forhåpentligvis være i min beste alder, og det er kanskje på tide å gi seg med banesatsing til fordel for gateløp og maraton, sier Narve Gilje Nordås, som fremdeles er bosatt hjemme på Voll, 10 minutters kjøring fra Sandnes, rett over kommunegrensen til Klepp.
Ved siden av friidrettstreningen, er han student på fulltid ved Universitetet i Stavanger, der han er godt i gang med å utdanne seg til maskiningeniør. Men i disse tider er studiene i veldig stor grad basert på hjemmearbeid, noe som passer ham bra. Det betyr mer fleksibilitet. For etter den strålende sesongen han har lagt bak seg, er det vel ingen som blir overrasket når han opplyser dette:
– Jeg legger opp studiene etter treningen, og ikke motsatt!
– Jeg skal villig innrømme at jeg der og da hadde litt blandede følelser. Selvsagt var jeg kjempehappy for framgangen, for den jevne serien og for en personlig rekordforbedring på nærmere seks meter. Men samtidig skulle jeg gjerne sett 80-tallet. Når jeg var så nær den grensen, var det litt ergerlig, sier norgesmesteren åpenhjertig til Friidrett.
– Men Åsmund syntes det var bare fint, legger han til, og den erfarne treneren forklarer hvorfor:
– Det var helt greit at Kasper ikke brøt 80-metersgrensen. De 10 irriterende centimeterne han manglet på det skal gnage ham i hele vinter! For motivasjonens del er det bare bra å gå inn i en vinter med litt irritasjon. Nå er han fortsatt i angrepsposisjon. Vi må tenke langsiktig, og kan ikke regne med å få ut alt hele tiden.
«Slegga fra lier»
Åsmund Martinsen har trent Kasper Sagen i tre sesonger. Han kjente litt til sin nye elev som oppsøkte hans kretsprosjekt i spyd som 17-åring to år tidligere.
– Jeg hadde sett Kasper i aksjon i håndball mot laget til sønnen min, og visste godt om hvor kaststerk «storslegga fra Lier» var, sier Martinsen med et smil.
– Siden har han jobbet hardt i sin nye idrett. Fortsatt er han selvsagt veldig uferdig som spydkaster. I og med at han begynte med øvelsen såpass seint, har han mye å lære og store tekniske utfordringer. Men han er veldig ivrig, pliktoppfyllende og dedikert, noe som er helt avgjørende for å få framgang og som gjør det gøy å jobbe med ham.
– Han gjør alt han kan for å lykkes, og trener to ganger om dagen året rundt, fortsetter Martinsen, og faren Espen – selv en habil kulestøter på 1990-tallet – supplerer:
– Glad i å trene har han alltid vært. I alle barneog ungdomsårene som håndballspiller spedde han på med masse egentrening utenom fellestreningene.
Likheter med thorkildsen
Åsmund Martinsen trente Andreas Thorkildsen fra han var 17 år i 1999 til han definitivt la opp i 2016. Resultatet av samarbeidet ble to OL- og to EM-gull, samt ett gull og tre sølv i VM, i løpet av årene 2004-2011. Sørlendingen er eneste spydkaster som kan skilte med både OL-, VM- og EMgull.
Det er naturlig å spørre den meritterte treneren om han ser noen likheter mellom spydkongen og hans nye stjerneskudd.
– Ja, det er noen likheter, men de er to forskjellige typer, er Martinsens korte sammenfatning av et langt svar. Han utdyper:
– Andreas var bedre skolert fra grunnen av, takket være sin spydkastende far og første trener, Tomm Thorkildsen. Han var derfor bra teknisk helt fra han begynte å konkurrere som 11-åring. Han og Kasper kom med andre ord fra to forskjellige verdener.
– Men som kroppstyper er de ganske like. Med sine 1,94 er Kasper fire centimeter høyere. De er like myke i skulderen og kaststerke. Andreas var sterkere i leddene. Kasper er mer bevegelig, men langt fra så sterk i mage/rygg. Derfor har han da også fått så store ryggproblemer. Støttemuskulaturen er ikke sterk nok. Dette har vi jobbet mye med siden i fjor. Han må framfor alt bli sterkere og mer robust for å tåle å kaste spyd, som er en brutal øvelse. Derfor kastet han bedre og bedre i sesongen som gikk.
Men han må bli enda mye råere. Nå har derfor eksplosivitet, spenst og hurtighet høy prioritet i parhestenes grunntrening. Når det gjelder det siste, framholder treneren at Kasper har mye å hente på å løpe raskere i tilløpet.
Må ikke ta av
Sagens jevne serie i NM, der han «perset» tre ganger, imponerte treneren. Der så han også et annet likhetstrekk med Thorkildsen:
– Andreas kastet aldri lenger på trening enn i konkurranser. Å klare å ta ut sitt beste i konkurranse er noe de to tilsynelatende har felles. Unektelig en god egenskap, humrer Martinsen, som understreker at Kasper Sagen har flere år igjen med utvikling.
– Det kan bli mange artige år for hans del. Han er helt klart på vei til å bli en ny god spydkaster. Men å snakke om en ny 90-metersmann alt nå blir feil, advarer han.
– Kasper har sikkert det målet selv. Men først må han stabilisere seg på et høyere nivå over år. Og han kan ikke regne med å øke med fem-seks meter i året heretter. Jeg har vært med så lenge at jeg vet hva som kreves. Det er ingen grunn til å ta av. Nå må vi konsentrere oss om å gjøre ham best mulig. Det innebærer ikke minst å holde ham så skadefri som mulig. Andreas hadde nesten ikke skader i løpet av sin gylne årrekke.
Ingen blåkopi
Martinsen medgir at det kunne vært fristende å legge en blåkopi på treningsopplegget til Thorkildsen når han nå skal foredle talentet til Sagen. Men han var rask med å legge slike tanker til side.
– Det kunne blitt et realt mageplask, sier han med ettertrykk.
– Andreas’ suksess ble til underveis, som følge av en trening som var tilpasset ham. Det blir feil å tenke at den samme treningen funker på flere. Grunnprinsippene er de samme, men veien må bli til mens du går. Vi jobber mye med å tenke nytt og fyller på med ny kunnskap som et supplement til tidligere erfaringer, understreker suksesstreneren, og legger ikke skjul på at Olympiatoppens nye fagansvarlige for kraft og styrke, den tidligere spydkasteren Paul Solberg, er en god støttespiller og samtalepartner.
– Han er «vår mann», sier Åsmund Martinsen med sitt velkjente smil, som vi ble så godt kjent med gjennom hans 17 år som Andreas Thorkildsens høyre hånd.
OBS! Bare resultater med ny spydtype innført i 1985.
Sju dobbeltmestere
Sju av deltakerne i NM kunne reise hjem fra Fana stadion med to gullmedaljer i bagasjen.
Henriette Jæger, Aremark – 200- og 400 meter. Amalie Iuel, Tjalve – 400 meter hekk og 1000 meter stafett. Mia Guldteig Lien, Ranheim – høyde og lengde. Elisabeth Thon Rosvold, Asker – kule og diskos. Even Meinseth, Gular – 100 meter og 1000 meter stafett. Jacob Ingebrigtsen, Sandnes – 800- og 1500 meter. Henrik Flåtnes, Tønsberg – lengde og tresteg.
Henriette Jæger tok i tillegg bronse i lengde.
Følgende gullvinnere tok medalje(r) i andre øvelser:
Sigrid Jervell Våg, Tjalve – gull 5000- og sølv 1500 meter.
Vienna S. Dahle, Skjalg – gull 10.000- og sølv 5000 meter.
Amalie Sæten, Ull/Kisa – gull 1500- og bronse 800 meter.
Andrea Rooth, Lambertseter – gull 100- og sølv 400 meter hekk.
Mathias Hove Johansen, Skjalg – gull 200- og sølv 100 meter + 1000 meter stafett.
Narve Gilje Nordås, Sandnes – gull 5000- og sølv 10.000 meter.
Zerei Mezngi, Stavanger – gull 10.000- og sølv 5000 meter.
Sander Skotheim, Tjalve – gull høyde og bronse tresteg.
Ola Stunes Isene, Sturla – gull diskos og bronse kule.
Eivind Henriksen, Tjalve – gull slegge og bronse diskos
Siden Andreas Thorkildsen takket for seg på NMtronen med 80,91 i 2013, har vinnerresultatene i hovedmesterskapet ligget fra 64- til 72-tallet. Endelig fikk vi oppleve NM-prestasjon av klasse igjen, da Kasper Sagen snuste på 80-meteren. Den var etterlengtet for veldig mange.
Og det beste av alt – 79,90 var slett ikke et enslig lykkekast. 21-åringen fra Bækkelagets SK leverte tvert imot en flott og stabil serie med fem av seks kast over sin tidligere personlige rekord fra i fjor, 74,23, som han tøyde tre ganger.
– Da jeg traff godt og fikk opp 77,40 allerede i første omgang, betydde det mye. Da kunne jeg bare slippe meg løs og ha det gøy i de fem neste omgangene. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg fikk til en så jevn og stabil serie, sier Kasper Sagen til Friidrett etter stevnet med den hyggelige ketchupeffekten.
Den kulminerte med at han tok steget fra 16. til 5. plass på den norske alle tiders-statistikken i øvelsen i ett jafs!
Konverterte fra håndball
Kasper Sagen er relativt fersk som spydkaster. I oppveksten hjemme i Lier handlet det helt og holdent om håndball. I en årrekke utmerket unggutten fra St. Hallvard Håndballklubb seg, spesielt med knallharde og treff sikre susere fra sin backposisjon. Det falt seg derfor også naturlig at han valgte håndballinjen da det var tid for å begynne på videregående i Drammen.
Men da han var 17, i 2016, begynte han å fatte interesse for spydkast, og etter en tids prosess valgte han å konvertere til en ny idrett. Kasper forklarer hvorfor:
– I de siste årene med håndball slet jeg med skader, og da framfor alt med ryggen. Det skyldtes sikkert mange kamper og treningsøkter på hardt, innendørs banedekke, samtidig som jeg vokste mye i samme periode. Dette gikk etter hvert litt ut over motivasjonen. Jeg gikk kort sagt litt lei.
Rask framgang
– I stedet virket spyd spennende. Helt fra jeg var liten har jeg vært glad i å kaste, ikke minst småstein, og jeg hadde også snust litt på øvelsen etter å ha fått et 400 grams spyd i ung alder. Derfor kjøpte jeg et billig spyd og begynte å prøve meg litt i 2016, tok kontakt med Tyrving, den nærmeste klubben med spydmiljø, og kom med i et kretsprosjekt under ledelse av Åsmund Martinsen. Det skulle vise seg å bli et lykketreff . Åsmund har siden lært meg alt jeg kan om spyd.
17-åringen gjorde rask framgang. I sitt første år kastet han 58,70, en pers han økte med nesten 10 meter – til 68,41 – året etter. Da startet også medaljesankingen, med gull i UM, sølv i junior-NM og bronse i hoved-NM. Dessuten ble han uttatt til U20-EM i Italia.
– Der møtte jeg stort sett kastere som var eldre enn meg, og var sjanseløs på finaleplass. Men det var en stor, motiverende og framfor alt lærerik opplevelse. 2017 var i det hele tatt et meget lovende startår, og jeg var veldig motivert foran fortsettelsen, forklarer han.
Men så kom tilbakeslaget. Ryggen begynte å krangle igjen.
ET SOLID TOSPANN: Kasper Sagen kan ikke få fullrost Åsmund Martinsen som trener. Han på sin side legger ikke skjul på at den ferske norgesmesteren gir ham masse ny motivasjon i trenerrollen.
Ryggplager ødela 2018
– Hele påfølgende vinter og vår slet jeg veldig med ryggen. Ja, jeg fikk til og med påvist et tretthetsbrudd, forklarer Sagen, som foran 2018-sesongen meldte overgang til Bækkelagets SK fordi Martinsen var trener for ei spydgruppe der.
Men hele sesongen skulle komme til å gå i vasken. Inkludert hovedmålet, U20-VM, der det i ettertid viste seg at han kunne ha gjort det bra.
– Jeg ble ikke kvitt plagene, og jeg begynte å lure på om kroppen min ville være i stand til å tåle spydkast med alt hva det innebærer av trening og belastninger. Jeg måtte holde meg mye i ro, og da meldte det seg unektelig en del vonde tanker. Jeg hadde jo så lyst til å fortsette, sier stortalentet ettertenksomt, og fortsetter:
– Heldigvis fikk jeg masse god hjelp fra flere hold, blant annet fysioterapeuter på Olympiatoppen. Det ble mye kjedelig opptrening, som artet seg som en tålmodighetsprøve. Framfor alt ble det mye basistrening, særlig for mage og rygg, men det var uansett noe jeg trengte.
Overraskende nm-sølv
2019 startet også dårlig. På grunn av nye ryggplager, fikk han ikke kastet før i juli. Men heldigvis løsnet det akkurat i tide til NM på Hamar den første helga i august.
– Jeg trodde ikke jeg skulle rekke NM, og hadde bare to kastøkter bak meg før avreisen til Hamar. Derfor ble sølvmedaljen en hyggelig overraskelse og bonus. Jeg var veldig glad, og gull og ny pers (74,23) i U23-NM i Sigdal tre uker senere bare forsterket godfølelsen. Det at jeg brøt 70-metersbarrieren mellom de to mesterskapene var selvsagt også stort for meg.
En gledelig sesong etter all motgangen var med andre ord en real vitamininnsprøytning for den høyreiste kasteren. Og bank i bordet – siden har han ikke vært plaget med ryggen.
– 2020 var min første vintersesong uten skadeavbrekk, fastslår han tilfreds.
Forsesongen i år bød imidlertid på andre utfordringer. Han hadde trent hardere enn før og la derfor opp formen til NM, som passende nok var flyttet fra juni til september.
La om tilløpet
– Jeg var tung av trening, og slet dessuten med teknikken. Men så kom Åsmund på at vi skulle prøve en omlegging i tilløpet og gå over fra fem til sju kryssteg. Det innebærer en stor endring i teknikken, og prosessen tok tid – men det viste seg å være et lurt grep. Dette passet meg bedre, forklarer 21-åringen, som i sommer flyttet til Sandvika med sin samboer.
I passelig tid før NM begynte det nye tilløpet å sitte, og han dro til Bergen med en god por- sjon selvtillit. Etter å ha kastet bra på trening, ja helt opp mot 78,5 meter, følte han seg trygg på å forbedre pers’en. Følgelig kom ikke NM-resultatet veldig overraskende verken på ham, treneren eller hans nærmeste.
Godfølelsen etter å ha lyktes så godt på Fana stadion i år, blir for øvrig en plussfaktor når han neste sommer vender tilbake til samme arena. For U23-EM blir selvsagt hovedmålet i 2021. På papiret er han allerede en medaljekandidat. Med sine 79,90 er han nummer tre på årets U23-statistikk i Europa. Russeren på topp er et år eldre og uaktuell for mesterskapet neste år. Og toeren, finnen Tino Mäkelä, er med sine 80,11 rett foran nordmannen på lista.
Thorkildsen et forbilde
I spydmiljøet snakkes det unektelig om at en ny Andreas Thorkildsen kan være på gang. Kasper Sagen har naturlig nok ikke hatt noe nært forhold til spydkongen i oppveksten. Han var bare fem år da sørlendingen tok sitt første OL-gull.
– Men han ble selvsagt en TV-helt i årene som fulgte, og etter hvert et forbilde. Derfor var det utrolig stort og inspirerende for meg da jeg i vinter fikk litt hjelp av ham under innetrening i Vallhall. Jeg ser veldig opp til Andreas. Ennå er det så klart en lang vei å gå opp til hans testresultater, men jeg har veldig mye å gå på både fysisk og teknisk. Så jeg er innstilt på å jobbe langsiktig og tålmodig.
– Og til og med ende opp på hans nivå en dag?
– Ja. På sikt ønsker også jeg å bli en 90-metersmann!
Fakta
Kasper Sagen Født: 19. april 1999. Hjemsted: Lier. Bosted: Sandvika. Yrke: Student på andre året ved NMBU, Ås. Jobber nå med en Master i by- og regionplanlegging. Klubb: Bækkelagets SK. Viktigste meritter: NM: Gull 2020, sølv 2019, bronse 2017. Sølv junior-NM 2017, gull U23-NM 2019. Gull UM 2017. Deltok i U20-EM 2017, utslått i kval. Sølv i nordisk juniorlandskamp samme år.
Det store folkeløpet, som skulle gå av stabelen 19. september, blir ikke mulig å gjennomføre på ordinær måte med dagens smittevernregler, skriver arrangøren i en pressemelding.
– Vi ser at en folkeansamling på opp mot 100.000 mennesker, inkludert publikum, ikke er forsvarlig og velger derfor å avlyse, heter det videre.
Regjeringen tillater ikke arrangementer med over 500 mennesker før tidligst 1. september. I fjor var 23.000 mennesker påmeldt til Oslo Maraton.
– Hva som skjer etter 1. september er vanskelig å si noe sikkert om, men kravet om å legge til rette for minst én meters avstand på alle større arrangementer vil trolig gjelde hele 2020. Med et slikt krav vil det være vanskelig å gjennomføre de arrangementene som nevnes her, sier helseminister Bent Høie.
Oslo Maraton har blitt arrangert siden 1981, og kun blitt avlyst én gang tidligere, i 2003. Da var det for få påmeldte.
Oslo Maraton vil i år i stedet bli arrangert som en virtuell løpefest.
– Nå som beslutningen om å avlyse er tatt, så ser vi fremover. Oslo Maraton har en helt egen atmosfære som brer seg utover Rådhusplassen og rundt i løypa, denne ønsker vi etter beste evne å gjenskape. Det blir en utfordring som vi gleder oss til å ta fatt på. 19. september skal fortsatt bli en minnerik dag, heter det i en uttalelse fra arrangøren.
Ull/Kisa og Jessheim tar på seg arrangementet av UM, 28. til 30 august. Dette mesterskapet vil som tidligere beskrevet være begrenset til klassene 15, 16 og 17 år. Junior-NM blir arrangert i Kristiansand.
–Kristiansand har sagt seg villig til å arrangere et begrenset junior-NM. Det innebærer at dette mesterskapet blir for klassene U20 og U23, med dato 14. til 16. august. Utøvere i klassene 15, 16 og 17 år vil imidlertid ikke kunne delta her. U20 blir for klassene 18 og 19 år, og U23 for klassene fra og med 20 til og med 22 år (ordinært), sier Morten Olsen.
Også UM og NM i mangekamp vil nå bli arrangert – med opprinnelig arrangør Fagernes IL som arrangør. Dato for dette mesterskapet blir 8. og 9. august. Hoved-NM blir arrangert i Bergen 18.-19.september.
NASJONALT SMELL: I august og september smeller de nasjonale mesterskapene i gang. FOTO: RONNY SOLHEIM
En rekke stevner er blitt avlyst, utsatt eller endret som følge av koronapandemien.Planen er fortsatt at Diamond League-sesongen starter med et stevne i Monaco 14. august. Deretter venter et stevne i Stockholm senere i august og Brussel i starten av september.
Gateshead-stevnet har fått foreløpig konkurransedato 12. september, men denne er ikke endelig spikret. Opprinnelig skulle det engelske stevnet blitt arrangert 16. august. Senere skal de beste friidrettsutøverne innom Italia og Qatar samt Kina to ganger.
Årets Diamond League-sesong blir på ingen måte normal. Det blir i alt åtte konkurranser, men ingen utøvere samler Diamond League-poeng, og det blir ikke noe fi nalestevne i Zürich slik som vanlig.
Slik ser kalenderen ut*:
14. august: Monaco 23. august: Stockholm, Sverige 4. september: Brussel, Belgia 12. september: Gateshead, Storbritannia 17. september: Roma eller Napoli, Italia 19. september: Shanghai, Kina 9. oktober: Doha, Qatar 17. oktober: Kina (sted ikke bestemt) * I tillegg kommer de alternative stevnene Impossible Games (Bislett, 11. juni) og Inspiration Games (Zürich, 9. juli), samt ytterligere et slikt stevne i Lausanne 2. september.
16,03 på en båndmålt, fl at fem-kilometer på gangveier rundt Jessheim, og deretter 9.13,60 på 3000 meter i Tønsberg i sin debut på distansen. Det var Ull/Kisa Jentas løfterike sesonginnledning – og mange lurte, med god grunn: Er dette et signal om at hun er i ferd med å ta farvel med mellom distansene som sin spesialitet til fordel for satsing på lengre distanser? Men neida! Amalie Sæten er krystallklar i svaret når Friidrett bringer temaet på bane.
MENTAL TRENING
– For meg er dette en del av en prosess for å utfordre meg sjølv og bli en tøffere person, forklarer hun.
– Den begynte allerede i fjor høst med NM og nordisk terrengløp, og fortsatte denne våren med de to nevnte løpene. Dette gjorde jeg ikke fordi jeg hadde så veldig lyst til det, men for å bli tøffere med meg sjøl. Med andre ord en form for mental trening.
FRA 800 TIL 1500: 800 meter var Amalie Sætens spesialdistanse i ungdoms- og juniorårene, noe to gull i UM og tre i junior-NM sier sitt om. Men nå er og blir det 1500 meter. Sporadiske løp på overdistanse betrakter hun som mental trening.
– Det innebærer altså IKKE at jeg har planer om å gå opp på distanse. Jeg ønsker ikke å bli ”langis” ennå. Om noen år, kanskje, men ikke nå. Min trener Knut Jæger Hansen ymter om at 3000 meter hinder kan være noe for meg, men det er jeg helt avvisende til. Det er 1500 meter jeg trener for, og slik blir det, erklærer hun med ettertrykk. På den distansen forbedret hun seg i fjor til 4.16,43, som faktisk var årsbeste i Norge i 2019, og tok sølv i NM. I år er målet 4.10, dvs under det som var kravet til EM i Paris (4.11).
– Det var en veldig kjedelig beskjed å få at EM ble avlyst. Men da får jeg sørge for å være desto bedre forberedt til neste EM, i München i 2022. Dit SKAL jeg! Det er jeg topp motivert for, sier 22-åringen, som da denne utgaven av Friidrett ble avsluttet hadde forbedret seg til 4.13,40 i et testløp på Bislett kvelden før Impossible Games.
VENDEPUNKT I SKOLELØP
Som så mange andre friidrettsutøvere startet Amalie Sæten allsidig i sin oppvekst hjemme i Kristiansand. – Jeg testet ut mye, forteller hun.
– Speider’n, turn, håndball, fotball osv. Alle aktiviteter var helt ok, men jeg følte aldri at jeg mestret noe av dette 100 prosent. Men i sjuende klasse skjedde det noe som skulle bli et vendepunkt for meg. Hele Lovisenlund barneskole, som jeg gikk på, skulle delta i den såkalte ”Lova-joggen”. Alle skulle løpe mot hverandre, og jeg og ei venninne avtalte å løpe sammen.
– Det gikk veldig lett, og etter en stund spurte jeg henne om det var greit at jeg løp fra henne. Hun svarte selvsagt ja, og jeg satte opp farten. Jeg hadde masse krefter igjen, og spurtet inn til tredje beste tid av alle på hele skolen. Det var stort. Endelig kjente jeg ordentlig mestringsfølelse, og skjønte at løping var noe for meg. Uten at hun tenkte på det der og da, var valget i realiteten tatt. Til stor glede for fl ere rundt henne som så talentet hennes, ikke minst faren Terje Sæten, som selv hadde drevet med friidrett (mellomdistanse) i mange år.
– Men han pushet meg aldri inn mot friidrett. Han ville at jeg selv skulle fi nne ut hva jeg ville drive med på fritiden. I ettertid er jeg nesten litt ergerlig over at han ikke ledet meg inn på denne veien tidligere, sier sørlendingen med et smil.
UTVIKLET SEG I GODT MILJØ
Det varte ikke lenge før 13-åringen var å fi nne på friidrettstreningene til KIF (Kristiansand IF). Der utprøvde hun også alt, men ville aller helst løpe.
– Til å begynne med kjente jeg ingen, men i løpet av en måneds tid hadde jeg funnet meg veldig bra til rette. Jeg hadde tatt et valg jeg aldri senere har angret på, minnes hun, og himler med øynene. Påfølgende vinter fikk hun en ny god løpsopplevelse. Da stilte hun opp i et mindre innendørsstevne i Gimlehallen. Uten peiling på verken oppvarming eller løpsopplegg, og iført joggesko på en 200-meters bane, overrasket hun seg selv ved å løpe inn til 2. plass på en tid rundt 2.40 på sin første 800 meter. Dette skulle bli opptakten til noen spennende ungdomsår, stadig rikere på suksess og framgang, for løpetalentet fra sørlandsbyen. Og utviklingen gikk fort. Året etter løpet i Gimlehallen, som 15-åring i 2012, tok hun UM-gull på samme distanse, og senket pers’en ettertrykkelig – til 2.20,77. Prestasjonen ble gjentatt i UM året etter, og i 2015 kunne hun notere seg for ytterligere 10 sekunders forbedring.len, som 15-åring i 2012, tok hun UM-gull på samme distanse, og senket pers’en ettertrykkelig – til 2.20,77. Prestasjonen ble gjentatt i UM året etter, og i 2015 kunne hun notere seg for ytterligere 10 sekunders forbedring.
NATURLIG PROGRESJON
– Det var Finn Kolstad og Brede Skålerud som utarbeidet treningsprogram for meg i disse årene, men jeg var ganske selvstendig og styrte mye av treningen selv. I ettertid innser jeg at jeg tok ganske lett på det, trente ikke mye og presset meg sjelden, erkjenner Amalie, og fortsetter:
– Men sett i ettertid er jeg blitt overbevist om at dette var en god ting. Ubevisst fi kk jeg en forsiktig start i en periode da kroppen utviklet seg, og det var fornuftig. Kroppen hang med, og progresjonen min kom naturlig. Det er mange som har gått i fella ved å presse seg for mye i disse viktige ungdomsårene, blitt utbrent og mistet motivasjonen. Jeg for min del har aldri slitt med dårlig motivasjon, og har aldri hatt nevneverdige skadeavbrekk. Da hun nådde junioralderen, tok Amalie steget opp i det norske toppsjiktet. I 2016 (19 år) senket hun pers’en til 2.07,36, og innledet en pen seiersrekke i junior-NM med tre strake gull på distansen.
TO AVGJØRENDE ÅR
I 2017 flyttet Amalie Sæten til Oslo og begynte å trene under Tomasz Lewandowski. Dette og det påfølgende året skulle bli avgjørende for hennes utvikling.
SAMMEN I ALT: Amalie Sæten (til høyre) er glad for å ha havnet i treningsgruppe med Malin Edland. De har ikke bare løpingen, men også sykepleiestudiene til felles, og hjelper hverandre på begge fronter.
– Jeg lærte veldig mye i disse to årene. Nå ble treningen mer seriøs og framfor alt systematisk. Jeg tok meg sammen, og var ikke like laid back som de foregående årene. Det var da også helt nødvendig, for Tomasz innførte en for meg helt ny måte å trene på. For eksempel ble det mye mer fokus på basistrening, og i det hele tatt mange nye elementer som gjorde at jeg fikk et nytt syn på trening, forteller hun engasjert. Den nye treningshverdagen skjedde parallelt med en personlig utvikling som følge av at hun flyttet hjemmefra. Hun tok et år på idrettslinjen ved Rønningen Folkehøgskole, ble langt mer selvstendig, fi kk nye vaner og ikke minst en ny og god vennekrets både privat og i treningsmiljøet.
MER OG MER I FOKUS: Med framgang følger det også stigende medieoppmerksomhet. Her får Amalie Sæten god medietrening i et intervju med NRKs Jann Post etter sin 1500-meter i elitestevnet på Jessheim tidlig i juni.
– Ja, det skjedde mye i de to årene, fastslår Amalie, som året etter folkehøgskolen startet på et sykepleiestudium på Oslo Met. Det innebærer både deltids- og i praksisperioder fulltids jobbing, som må tilpasses toppidrettssatsingen.
NATURLIG KLUBBOVERGANG
Det var for øvrig treningen under Lewandowski som førte til hennes klubbskifte foran 2018-sesongen. Polakken hadde tette bånd til Ull/Kisa, framfor alt fordi Roth-brødrene trente under hans vinger. Da hun ble kontaktet av Jessheim-klubbens primus motor Hans Jørgen Borgen, som for øvrig var studiekamerat med Amalies far Terje i unge år, falt overgangen seg naturlig, noe hun ikke har angret på.
– Selvsagt var det litt trist å forlate moderklubben KIF. Men da jeg var blitt en del av Oslomiljøet, ble det mer lettvint å velge en klubb i hovedstadsområdet. Og i Ull/Kisa får jeg en upåklagelig oppbakking, forklarer hun. I sin første sesong i den gul-grønne drakta opplevde sørlendingen sine hittil to største øyeblikk som friidrettsutøver. Overgangen til Lewandowski-regimet året før ga resultater. I Bislett Games stoppet klokka for henne på 2.04,80, tredje beste 800-metertid i Norge dette året.
– Jeg ble ubeskrivelig glad, og jeg har aldri vært så rørt etter en prestasjon. Den betydde såååå mye for meg, ikke minst fordi jeg ikke hadde hatt framgang året før. Mye publikum og stor stemning på tribunene betydde også sitt. Akkurat det fikk jeg oppleve enda mer av da jeg fikk være med i Diamond League-stevnet i Zürich senere på sommeren. Det var rett og slett en syk opplevelse, forteller Amalie opprømt.
OM AMALIE: Erlend Amalie Manshaug Sæten fra Kristiansand blir 23 år i desember. Hun representerer i dag Ull/Kisa IL.
NY SPESIALDISTANSE
I fjor stagnerte hun imidlertid på spesialdistansen sin. Én forklaring på det var at hun mistet mye trening i en viktig periode som følge av en akillesskade på forsommeren. Dermed kom hun på etterskudd, og kravet til sesongens store mål, U23-EM i Sverige, glapp.
– Men jeg er fornøyd med at jeg kom tilbake og løp på 2.06,84 alene (nest best i Norge i fjor), og senere tok NM-medalje både på 800- og 1500 meter på Hamar, bemerker hun. For selv om det ble et skritt tilbake på 800, rundet hun til gjengjeld av sesongen med ny, fi n pers på 1500. 4.16,43 var som nevnt årsbeste i Norge i 2019. Og et signal om at Kristiansand-jenta nå har funnet seg en ny spesialdistanse. Slik tenker hun om de nærmeste årene som 1500-meterløper:
– Tidsmessig håper jeg jo å løpe fortere år for år, og jeg har lyst til å komme opp på Ingvill Måkestad-nivå (4.02,20 – nest best i Norge gjennom tidene, 1,65 sek bak Grete Waitz’ norske rekord fra 1978). En høy ambisjon så klart, men akkurat nå ser jeg ingen begrensninger. Jeg har mye å gå på, og fortsatt mye trening å legge ”i banken”. Det gjelder å skynde seg langsomt – men ikke FOR langsomt.
– Framgang hvert år er motivasjon god nok, og det håper jeg da vil ende på et godt internasjonalt nivå, proklamerer Amalie Sæten – nøktern, men offensive.
RAUS MED ROSEN TIL TRENEREN
På sin ferd mot internasjonalt nivå har Amalie Sæten god hjelp og støtte både fra sin trener og treningsgruppe.
Fra og med fjorårssesongen har Knut Jæger Hansen vært hennes trener i hovedstaden. Foruten Amalie, består den av Malin Edland, Sanne Njaastad, Solveig Vråle og Karoline Bjerkeli Grøvdal (delvis), samt Håkon Mushom.
– En god gjeng som unner hverandre gode resultater, noe som betyr veldig mye for meg, fastslår Amalie, og er full av lovord om treneren:
– Knut er fantastisk på oppfølging av utøverne sine. Han bryr seg virkelig, og er ”på” hele tiden. Veldig viktig er også hans evne til å justere treningsmengden til livet utenom friidretten, slik at totalbelastningen til enhver tid ikke blir for stor. Og så er han beinhard på at hver fredag er fridag fra trening. Han er med andre ord ivrig, men samtidig fornuftig. Alt dette setter jeg veldig stor pris på. Jeg stoler virkelig på Knut.
– Og så gir det jo en ekstra trygghet at han har trent Ingvill Måkestad!
FAKTA
Navn: Amalie Manshaug Sæten Født: 01.12.1997 Hjemsted: Kristiansand Nåværende bosted: Oslo Yrke: Sykepleiestudent Klubb: Ull/Kisa IL fra og med 2018
(moderklubb Kristiansand IF) Personlige rekorder pr. 10. juni:
100 meter: 13,66 (2013)
200 meter: 27,04 (2015)
400 meter: 56,96 (2016)
600 meter: 1.33,50 (2019)
800 meter: 2.04,80 (2018)
1500 meter: 4.13,40 (2020)
3000 meter: 9.13,60 (2020) Viktigste meritter: NM senior: Sølv 800 meter 2017 og
2018, samt 1500 meter 2019. Bronse
800 meter 2019. NM junior: Gull 800 meter 2016, 2017
og 2018. Bronse 800 meter 2015. UM: Gull 800 meter 2012 og 2013.
Bronse 800 meter 2014.
