Forfatter: Kristin Roset

Sigrid Borge (22) gleder seg veldig til EM i Berlin. Det skulle man kanskje ikke tro etter fiaskoen i VM i London i fjor. Men den lar hun seg ikke knekke av – tvert imot!

 – Nei, jeg velger heller å bruke erfaringen positivt. Etter at jeg fikk opplevelsen på avstand, har den bare gitt meg ytterligere sult og motivasjon, erklærer Osterøy-jenta offensivt overfor Friidrett.

Med en personlig rekordforbedring på fire meter fra året før, til imponerende 63,28 – nest lengst i Norge gjennom alle tider, ble fjorårets VM-billett en real bonus for Sigrid Borge, som lenge har hatt OL i Tokyo i 2020 som sitt langsiktige mål.

Men den ble også en ilddåp hun på forhånd ikke ante hva innebar. Den endte med en gedigen nedtur. I kvalifiseringen var hun ikke i nærheten av det hun var god for. 55,08 var over åtte meter bak den ferske pers’en, og et hav unna avansement til finalen.

Fire internasjonale junior- og ungdomsmesterskap i beltet var langt fra nok erfaring til å takle den nye opplevelsen. Og i EM-debuten i Amsterdam året før gikk spydkvalifiseringen i en park, så da fikk hun heller ikke stifte bekjentskap med intens stadionstemning.

Det skulle hun til de grader få i London!

Var ikke mentalt klar

– Jeg havnet rett i heksegryta. 60.000 på tribunene lagde et trøkk som var langt unna det jeg før hadde opplevd. Jeg følte meg ikke trygg, forteller vestlendingen.

Hun holdt det for seg selv der og da, men et snaut år etterpå medgir hun dette – ærlig og åpenhjertig:

– Det var en rar følelse. Jeg var ikke mentalt klar for en slik oppgave. Jeg var så stressa. Ville bare bli ferdig fortest mulig. Klarte på ingen måte å glede meg over stunden. Det kokte skikkelig, både på tribunene og i hodet mitt!

– Jeg torde ikke nok. Klarte ikke å fullføre kastene, og var heller ikke rask nok i tilløpet. Jeg klarte på ingen måte å slippe meg løs, fordi jeg rett og slett ikke var komfortabel med situasjonen. Mine nærmeste så det tydelig der de fulgte meg på TV. Det var veldig surt å være i VM uten å få ut noe i nærheten av det jeg var god for, så jeg var veldig skuffet etterpå.

– Men etter å ha evaluert opplevelsen grundig, har jeg kommet til at det var jo egentlig ikke noe farlig. Det var ”normale” jenter jeg møtte. Jeg er like god som mange av dem. Kan slå dem når som helst. Og jeg har god tid. Mange år foran meg å utvikle meg på. Slik prøver jeg å bruke erfaringen positivt.

Sterk Bislett-debut

At hun er i ferd med å lykkes med det, så vi et gryende eksempel på under Bislett Games 7. juni. Etter en ujevn serie under langt fra perfekte vindforhold, der hun var langt fra alene om å streve, fikk hun opp et godt kast på 61,11 i siste omgang. Med en hyggelig 4. plass var kvelden og Bislett-debuten reddet.

Erfaringer som dette, på godt og vondt, er selvsagt viktig i den fasen spydtalentet nå er i sin karriere. Sigrid bygger stein på stein – sammen med sin dyktige og forståelsesfulle trener, sambygdingen Helga Reigstad.

De to er som erteris, en betydelig aldersforskjell til tross. Kjenner hverandre som to tvillingsøstrer. Bosatt 15 kilometer unna hverandre på Osterøy. Utallige ganger har de møttes til treningsøkter på det fine friidrettsanlegget på Lonevåg.

Som en symbiose

Helga har nemlig vært Sigrids trener siden hun var i 12-årsalderen, med andre ord i rundt 10 år. Og som Helga sier:

– Vi har vokst sammen. Vi er som en symbiose.

Med det mener hun blant annet at det lange samarbeidet med eleven også har utviklet henne som trener. Det handler kort sagt om vinn-vinn.

Samarbeidet er basert på gjensidig åpenhet og ærlighet. Sigrid lytter til kroppens signaler, og sier fra når dagsformen er så som så og kroppen ikke fungerer helt 100 prosent. Helga foretar da de nødvendige tilpasningene. Smerteterskelen avgjør.

– Dessuten er Sigrid ei sprudlende jente. Vi ler mye, og det er viktig å ha det gøy når hun har tatt valget om å legge ned alt arbeidet som kreves, påpeker Helga.

Får igjen for tålmodighet

Og samarbeidet har gitt resultater. I begge de to foregående årene tok eleven et jafs på rundt fire meter. Radarparet er samstemt også når det gjelder forklaringen på den oppsiktsvekkende framgangen:

– Det er et resultat av en lang og tålmodig prosess, jevnt og målrettet arbeid over tid. Og bank i bordet: Ingen skadeavbrekk underveis.

– Steget som Sigrid tok i fjor skyldtes aller mest at hun er blitt mer gjennomtrent og dermed tåler mer trening enn før. Dessuten har hun klart å få større stabilitet på den rette utgangsvinkelen i utkastet. Farten i tilløpet er også blitt større. Hun tør å slippe seg mer løs enn før, forklarer den etter hvert så erfarne treneren.

Variert trening

I vinter har treningsresepten i stor grad handlet om å videreføre nettopp dette.

– Sprint og spenst, svarer den høyreiste jenta kjapt og kontant på spørsmål om hva hun har prioritert i sesongforberedelsene.

– Jeg har trent mye sprint sammen med de yngre i klubben. Det har vært moro. Å være gjennomtrent og dermed føle seg sprek gir meg en god følelse, og hjelper også mentalt. Dette er ikke uvant for meg. Jeg har drevet med variert trening hele livet, og det har jeg igjen for nå, sier Sigrid, og trekker fram ett eksempel som har gitt henne mye:

– Helt siden jeg var jentunge har jeg vært med familien på fjelltur hjemme på Osterøy hver søndag, og det gjør jeg fremdeles. Det er bra for både kropp og sjel, og kan virkelig anbefales, sier Borge, og legger ikke skjul på at hun er lommekjent i de mange og innbydende fjellene på den store øya rett øst for Bergen.

Elsker Osterøy

22-åringen er i det hele tatt en hjemmekjær person, som rett og slett elsker Osterøy. Riktignok er hun daglig på tur til Bergen, der hun er godt og vel halvveis i sin lærerutdanning, men hver ettermiddag setter hun kursen hjemover.

– På Osterøy har jeg alt jeg trenger. Her er alt lagt til rette for å satse på idrett. Alle kjenner alle, og vi hjelper hverandre. Lokalbefolkingen på rundt 8.000 er godt sammensveiset, og det hersker en betydelig grad av bygdepatriotisme. Bedriftene på øya er flinke til å hjelpe oss. Jeg hadde for eksempel ikke klart meg uten bilen som Osterøy-bedriften Arkoconsult sponser meg med. Det redder treningssituasjonen min.

– Derfor ville det vært helt unaturlig for meg å skifte klubb, sier Sigrid Borge, som selvsagt stilte velvillig opp på dugnadsarbeid da klubben hennes var vertskap for NM i terrengløp like etter påske.

Da hadde hun allerede klart EM-kravet, med et kast på 62,42 i Portugal i mars.

– Det betydde mye for meg. Dermed kunne jeg senke skuldrene og unngikk alt stress med å kvalifisere meg til EM. En god start på sesongen har mye å si. Det ga selvtillit og var en bekreftelse at på vi har gjort mye riktig i vinter, sier Sigrid Borge.

Ett år eldre, enda mer erfaren – og fryktelig revansjesugen etter VM-opplevelsen i fjor!

Gode råd fra ”gamlekongen”

I tillegg til sin faste og mangeårige trener Helga Reigstad, har Sigrid Borge fått en gammel storhet i spydkast som en nyttig medspiller.

Siden i høst har de to hatt et samarbeid med legendariske Terje Pedersen (førstemann i verden over 90 meter med det gamle spydet – 91,72 i 1964), som tok kontakt med Helga Reigstad i fjor sommer.

– Han så vel et potensial i meg, skjønte vi hadde en lik filosofi og mente han hadde noe å bidra med til min videre utvikling. Vi hadde en trening i Rudhallen i november og hjemme hos ham i Nittedal i mars, foruten jevnlig kontakt på andre måter. Dette er et viktig supplement for meg og selvsagt veldig inspirerende, forklarer Sigrid.

– Samarbeidet er minst like viktig for meg. For en trener er det nyttig med input som Terje gir oss, og viktig å se ting med andre øyne. Samtidig har han gitt oss en bekreftelse på at det vi tror på er riktig vei å gå, framholder Helga Reigstad.

I et TV-innslag på vårparten proklamerte Pedersen at han tror Sigrid Borge er utøveren som en dag kan slette Trine Hattestads norske rekord på 69,48. Akkurat det forsikrer Sigrid at hun ikke ofrer en tanke.

– Det ville i så fall ha fjernet fokus fra treningsarbeidet. Nei, mitt langsiktige mål er ikke å slå Trine, men å treffe et rundt tall, bemerker hun underfundig.

Tekst og foto: Jon Wiik