Sjokkrapport: friidrettsutøvere rammes av falske rykter – hvem tror mest på feilinformasjon?

Friidrettsverdenen er full av utrolige prestasjoner, men også av spekulasjoner og rykter. Har du hørt historiene om Jakob Ingebrigtsens «hemmelige skade» før et stort mesterskap? Eller Usain Bolts angivelige comeback etter at han la opp? Misinformasjon spres raskere enn noensinne, og en ny undersøkelse avslører at 70 % av sportsfans har trodd på falske nyheter – særlig innen idretter der utøvernes form og helse er avgjørende for prestasjonen.

Hvorfor går fans fem på rykter?

Idrett handler om spenning, og når en topputøver plutselig trekker seg fra et løp eller presterer under forventning, begynner spekulasjonene. Ifølge en undersøkelse fra Svindel.info sier 77 % av sportsinteresserte at de møter spekulasjoner minst ukentlig, og mange ser dem daglig.

Friidrett er spesielt utsatt for feilinformasjon fordi mye av idretten er basert på fysisk form og helse. Når Karsten Warholm måtte trekke seg fra Diamond League med en lårskade, eksploderte ryktene om at OL var i fare – lenge før noen offisielle uttalelser kom fra ham selv eller trenerteamet hans. Tilsvarende har løpere som Eliud Kipchoge opplevd rykter om formsvikt hver gang han ikke setter en ny verdensrekord.

Når sosiale medier skaper kaos

Sosiale medier har gjort ryktespredning enklere enn noen gang. Ifølge undersøkelsen er Twitter den største kilden til feilinformasjon, hvor 42 % av sportsfans sier at de først møter rykter der. Det tar ikke lang tid før en enkel tweet blir til en fullverdig nyhetssak.

Et eksempel? Under friidretts-VM i 2022 ble det spredt rykter på Twitter om at Shelly-Ann Fraser-Pryce var skadet før finalen på 100 meter. Nyheten ble raskt plukket opp av internasjonale medier – men det viste seg å være feilinformasjon. Fraser-Pryce stilte til start, vant løpet og beviste at ryktene var grunnløse.

Bekreftelsesbias – når fans tror på det de ønsker

En av grunnene til at rykter får så stort fotfeste, er bekreftelsesbias. Hvis du allerede tror at en rival til din favorittløper er i dårlig form, er du mer tilbøyelig til å tro på ethvert rykte som antyder dette.

Dette skjedde før OL i Tokyo da det sirkulerte rykter om at Karsten Warholm hadde slitt med en skade gjennom hele oppkjøringen. Selv om han senere vant OL-gull på 400 meter hekk, var det mange som tok ryktene for god fisk fordi de passet inn i en narrativ om at han hadde presset kroppen for hardt.

Falske skaderykter – en gigantisk påvirkning

Mens spekulasjoner om utøvere som bytter trenere eller sponsorer er vanlige, er falske skadenyheter blant de mest troverdige ryktene. Hele 43 % av sportsfans sier at de tror på skaderykter fordi de ofte virker logiske. Hvis en sprinter plutselig trekker seg fra et stevne eller en maratonløper dropper en treningsøkt, tar det ikke lang tid før Twitter erklærer at sesongen er over.

Et klassisk eksempel er da Jakob Ingebrigtsen trakk seg fra et løp tidlig i 2023. Sosiale medier var fulle av spekulasjoner om en alvorlig skade, men han var tilbake i toppform få uker senere. Likevel viste dette hvor raskt et rykte kan spre seg og skape unødvendig panikk blant fans og eksperter.

Hvem tjener på feilinformasjon?

Falske rykter eksisterer ikke i et vakuum. Bettingindustrien er blant de største vinnerne når en «sjokknyhet» påvirker spillmarkedet. Hvis det sprer seg et rykte om at en favoritt i et mesterskap er skadet, kan oddsene endres dramatisk, noe som åpner for store gevinster for de som er tidlig ute med å utnytte spekulasjonene.

I tillegg er tabloide sportsnettsteder og YouTube-kanaler kjent for å utnytte interessen for dramatiske overskrifter. Videoer med titler som «SISTE: Warholm mister OL?» samler hundretusenvis av visninger, selv om innholdet ofte er basert på spekulasjoner heller enn reelle kilder.

Hvordan skille fakta fra fiksjon

Det finnes flere grep sportsfans kan ta for å unngå å bli lurt av falske nyheter. Først og fremst er kildekritikk avgjørende. Hvis en nyhet kun kommer fra anonyme Twitter-brukere eller tabloide nettsteder, bør den tas med en stor klype salt.

Videre er det lurt å vente på offisielle bekreftelser fra utøvere, trenere eller seriøse sportsmedier. Profesjonelle friidrettsjournalister verifiserer informasjon før publisering, i motsetning til nettsteder som baserer seg på klikk og spekulasjoner.

Friidrettsfans – lærdommen fra ryktenes verden

Friidrettsverdenen elsker rykter, og det er lite som tyder på at de vil forsvinne. Men neste gang du ser en nyhet om en sensasjonell skade eller en dramatisk formsvikt, spør deg selv: Hvem tjener på at jeg tror på dette? For mange er rykter en del av spenningen, men ved å være mer kildekritiske kan fans nyte friidrett uten å bli ofre for feilinformasjon.

Hobbyen som ble en livsstil

Det begynte som en hobby i det små, men utviklet seg til en livsstil. Nå kan Petter Wessel  se tilbake på et langt liv i norsk friidrett. I en alder av nærmere åtti prøver ildsjelen å «legge opp» – men får det ikke helt til…

Som mangeårig primus motor i Nittedal Friidrett, men også i ulike roller i krets og forbund, er Hobbyen Petter Wessel en velkjent skikkelse i norsk friidrett. I likhet med utallige tro tjenere innen idretten har han selvsagt jobbet ufortrødent og uegennyttig år etter år, uten ei krone i lønn.

Gleden over å se friidretten blomstre rundt ham og i det han har foretatt seg, har alltid vært belønning god nok.

Noen håndfaste bevis på takknemlighet har han likevel innkassert i løpet av de siste 18 årene.

Denne lista sier alt om hvor mye den utrettelige innsatsen hans er blitt satt pris på:

  • 2006: Ildsjelprisen i Nittedal kommune.
  • 2008: Friidrettens Venners ærespris.
  • 2013: Norges Friidrettsforbunds diplom for administrativ innsats.
  • 2014: Det europeiske friidrettsforbundets gullplakett for administrativ innsats (bl.a. som
    følge av 24 år i NFIFs serieutvalg).
  • 2015: Frivillighetsprisen i Akershus Idrettskrets.

 

OPPVOKST I SARPSBORG

Det startet i hjembyen Sarpsborg, der Petter kom til verden fire måneder etter krigens slutt I 1945. Det gikk ikke mange årene før han fattet interesse for idrett, og ikke lenge etter at pjokken lærte seg å lese, pløyde han sportssidene i lokalavisene. Ukens høydepunkt ble etter hvert den ene dagen i uka da «Sportsmanden» dumpet ned i postkassa, og hver side ble slukt med stor lidenskap.

Faren Jan Wessel lot ham tidlig stifte bekjentskap med byens gode friidrettsmiljø. Sarpsborg IL var også en flittig stevnearrangør, med Olavslekene som et årlig klimaks. Hit kom det ofte storheter både av nasjonal og internasjonal kaliber, ettersom stevnet fant sted like før storstevnene på Bislett. Arenaen ble derfor et yndet sted for unge autografjegere, med unge Petter som en av de ivrigste.

Selv drev han aktivt fra i åtteårsalderen og i fem-seks år framover. Sprint, lengde og liten ball sto på repertoaret. Iveren og interessen var upåklagelig, men de helt store resultatene uteble.

En KM-tittel i liten ball var det lengste han drev det til i sin korte aktive karriere.

Hobbyen
MR NITTEDAL FRIIDRETT: Petter Wessel bar denne hederstittelen i mange år, etter han gikk i bresjen for gjenreisningen av friidretten i bygda. Nå har 79-åringen en noe mer tilbaketrukket posisjon, men fremdeles trofast på plass i kulissene.

INSPIRERT AV FAREN

Da skulle han komme til å ta sitt monn igjen som dommer. Og det var ingen tilfeldighet at han fattet interesse for dommergjerningen. Faren var nemlig forbundsdommer, og framfor alt starter på internasjonalt nivå. Sammen med Torstein Steinbakken fyrte han av mangt et startskudd blant annet i storstevner og landskamper på Bislett.

Petter ser tilbake på mange gode opplevelser med faren, ikke minst da han tok ham med til OL i Roma i 1960, som ble et minne for livet for en idrettsfrelst 15-åring. Petter husker også godt at han av og til hjalp faren i starterjobben.

– Dette var jo lenge før den elektroniske tidtakingen kom. Det var manuell tidtaking med stoppeklokker som gjaldt. Jeg husker at jeg av og til sto ved siden av far og holdt opp ei svart papplate bak startpistolen, slik at tidtakerne skulle se kruttrøyken bedre da startskuddet smalt, minnes 79-åringen med et skratt.

LANG DOMMERGJERNING

Selv tok han kretsdommergraden som 16-åring i 1961. Et par år senere ble han innkalt til sitt første store oppdrag som dommer, da junior-NM skulle arrangeres i nabobyen Moss.

– Det jeg husker best fra det stevnet var at datidens store sprintess Richard Simonsen og Ole Bernt Skarstein, for øvrig av samme årgang som meg selv, løp klin likt over mål på 100- meteren. Det var helt umulig å skille dem for måldommerne. Og ettersom det MÅTTE kåres en vinner, måtte det et omløp til for å skille dem, erindrer Petter.

Tidlig på 2000-tallet tok han forbundsdommergraden, og blant utallige dommeroppdrag siden – blant annet som overdommer i Tyrvinglekene i 10 år – rager de siste års Diamond League-stevner på Bislett høyest. Der har han blant annet vært øvelsesleder i kule, diskos og spyd, samt overdommer i kule. Da han fylte 75, ga han seg som dommer.

Hobbyen
BOLTREPLASSEN: Petter Wessel i sitt rette element. Sentralidrettsanlegget i Nittedal har vært hans andre hjem i en årrekke. – Da banen fikk fast dekke i 2013, innebar det en helt ny verden for oss, sier ildsjelen.

ÅTTE ÅR OVERTID

Etter fullendt skolegang og militærtjeneste, flyttet Petter Wessel til Oslo i 1968. Han hadde fått jobb i Fellesdata, sparebankenes datasentral, som skulle komme til å bli hans arbeidsplass gjennom hele yrkeslivet!

Dette var i den spede starten på dataalderen, og unggutten hadde tatt kurs som kvalifiserte ham for jobben, til å begynne med som operatør med regnskapskjøring for bankene. Selskapet utviklet seg suksessivt til å bli veldig stort, både nasjonalt og internasjonalt, og har i dag om lag 24.000 ansatte fordelt på 20 land – de fleste i Ukraina og India men også rundt 4-5000 I Norge. Underveis har det skjedd mange navneendringer. I dag heter det Tietoevry, med finske eiere.

– Jeg har vært så heldig å få være med på en utrolig reise innen datautvikling, med mange «revolusjoner» underveis i løpet av 42 år, helt til jeg gikk av med alderspensjon i 2010, forteller han.

– Det ble mange år med «armer og bein». Og mye overtidsjobbing. Jeg kunne være oppe i 1000 overtidstimer i året. Da jeg sluttet, fant jeg ut at jeg hadde jobbet i alt åtte år overtid I firmaet, konstaterer Petter, som unektelig har vært like dedikert i jobben som i friidretten.

GJENREISTE NITTEDAL FRIIDRETT

Etter at han flyttet til hovedstaden, tok Wessel en lang pause fra friidretten, selv om han fortsatte å følge godt med. I 1978 flyttet familien til Nittedal. I 1997, da hans sønner var åtte og ti år gamle, oppsøkte han friidretten igjen – nærmere bestemt friidrettsgruppa i Nittedal Idrettslag. Den hadde vært stor og aktiv på 1980-tallet, men var nå nedleggingstruet.

Da kom 52-åringen inn som en reddende engel, skulle det vise seg. Da det i 1999 ble vedtatt å opprette en sportslig komité, bestemte han seg for å engasjere seg igjen. Og vips, så var han blitt sportslig leder – en rolle han har innehatt siden, helt til den dag i dag.

Anført av Petter Wessel som den store drivkraften, har Nittedal Friidrett gjennomgått en gjenreisningsprosess som er intet mindre enn imponerende. Den kan blant annet beskrives med følgende faktum:

Fram til århundreskiftet hadde Nittedal IL tatt 25 medaljer (9-11-5) i NM for senior og junior samt UM. Fra 2000 til i dag har klubben innkassert 217 medaljer i tilsvarende mesterskap, hvorav over 80 gull!

Hobbyen
TAR VARE PÅ HISTORIEN: Petter Wessel er opptatt av å sikre historien om Nittedal Friidrett. Ved siden av å være mannen bak en omfattende klubbstatistikk, har han tatt vare på et stort antall reportasjer fra lokalavisa Varingen, der han selv har vært fast skribent om friidrett siden 2001.

IMPONERENDE STATISTIKK

– Etter hvert som medvinden blåste stadig sterkere, kom det mange trenere, foreldre og andre interesserte og engasjerte seg. Da gikk det meste av seg sjøl i mange år. Så det er mange som har bidratt til den utrolige reisen og som skal ha sin del av æren, framholder den mangeårige primus motoren for den sportslige aktiviteten.

En rolle han i dag har overlatt til like dedikerte Meike Hesselink, med seg selv i en noe tilbaketrukket posisjon med hovedvekt på arrangementer, klubbstatistikk og riidrettsdekning for lokalavisa Varingen. Der har han bidratt med om lag 400 reportasjer siden han startet I 2001, og leverer fremdeles.

– Jeg har alltid hatt interesse for statistikk. Da jeg kom til Nittedal IL, fantes det ingen oversikt over klubbrekorder. Jeg satte meg fore å gjøre noe med det, forteller entusiasten.

Siden har han tilbrakt et ukjent, men enormt antall timer i Varingens arkiv, på kretskontorene til Oslo og Akershus Friidrettskretser mfl. Resultatet er nå en fullstendig oversikt over ikke bare klubbrekorder i alle klasser, men også en alle tiders klubbstatistikk i alle øvelser for senior, junior og gutter/jenter 10-19 år. Et livsverk han fremdeles oppdaterer og vedlikeholder ukentlig.

FLITTIG ARRANGØR

I hele Petter Wessels tid i NIL har klubben vært en flittig stevnearrangør, både små og store. I årene 2014-16, for eksempel, var de vertskap for NM/UM i mangekamp. Det største har vært og er Nittedalslekene, som så dagens lys i 2017 og som har vokst til å bli landets største to- dagersstevne med til sammen om lag 1500 starter.

Verdt å nevne er også skolemesterskapet for Nittedal, som Wessel & co dro i gang i 2001 og som fremdeles eksisterer. 600-700 barn og unge fra sju skoler i kommunen har årlig skapt et yrende liv på sentralidrettsanlegget. Alle får medalje, og de tre beste skolene pokal.

– Å være med og arrangere stevner har alltid vært noe av det artigste jeg vet, sier Petter henrykt.

Banen, som har eksistert siden i 1976, fikk en real ansiktsløftning i 2013, med et innbydende tartandekke.

– Det var en kjempeforbedring! Ja, en helt ny verden for oss, fastslår Wessel om anlegget, som eies av Nittedal kommune.

Hobbyen
HOBBY: Friidrett er livsstilen – bordtennis er hobbyen for Petter Wessel. Det har han drevet med siden han var 30 år. Fremdeles er han en av 30-40 veteraner som møtes fast til trening på Bjølsen i Oslo hver onsdag. I veteran-NM har han lenge vært fast inventar, og kan bl.a. skilte med fire bronsemedaljer i double. Foto: Privat.

FRYKTER FOR FRIVILLIGHETEN

– Når du nå ser deg tilbake, hva har alle disse årene gitt deg?

– Det er gleden over å drive med noe du liker som alltid har vært drivkraften. Friidrett har alltid vært spennende og interessant for meg, så dette har blitt en livsstil mer enn en hobby. Nå er jeg i ferd med å gi meg, men synes det er vanskelig. Som pensjonist er det fint å ha noe meningsfullt å gjøre, og dessuten er jeg overbevist om at det å være i et ungdommelig miljø er bra for helsa, sier han med et smil.

Men så blir ansiktsuttrykket litt mer alvorlig. Petter frykter for framtiden når det gjelder frivilligheten.

– Vi merker godt at dugnadsånden er på vikende front. Det blir stadig vanskeligere å få folk til å stille opp. De ivrigste er med på mye, men de blir stadig færre. Dette er noe jeg synes gir dystre utsikter, understreker den ellers så optimistiske lederkjempen fra Nittedal.

Direkte etterkommer etter Tordenskiold Petter Wessel har et navn som unektelig skaper nysgjerrighet. Og ganske riktig – han kan bekrefte at han er etterkommer etter sjøkrigshelten Peter Wessel Tordenskiold.

  • – Jeg har funnet ut at han er min tippoldefar i direkte femte ledd, opplyser nittedølen, og legger til at han har både våpenskjold og tordenstjerne hjemme.
  • Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720) var en norsk sjøoffiser under Den store nordiske krigen, og ble viden berømt etter en rekke djerve bragder i sjøkampen som Danmark-Norge kjempet mot Sverige.
  • Fra 1710 til sin død i 1720 var han offiser i den dansk-norske flåten. 25 år gammel ble han adlet som Tordenskjold, og i 1718 utnevnt til admiral. Motet han utviste kostet ham til slutt livet. Like etter krigens slutt falt han i en duell med en baltisk offiser.

Kilde: Store Norske Leksikon.

Et comeback gull verdt

Ja, det skal jeg hilse og si, utbrøt en strålende glad og fornøyd mester i årets første utendørs-NM (terrengløp kort løype). Hun la ikke skjul på at to tøffe år har tæret hardt på både humør og motivasjon.

Begge deler var definitivt tilbake ei uke før NM, da hun vant Tunnelløpet i Bergen. En seier som betydde mye i seg selv etter all motgangen, men enda viktigere var den personlige rekordforbedringen på fem kilometer gate. 15,53 var fire sekunder under Sigrids bestenotering på bane!

Ny klubbduell

Derfor var hun inspirert til tusen da hun satte kursen for NM i Grimstad. Vissheten om at formen var god var en god følelse å gå til start med. Tjalve-løperen løp da også off ensivt og hadde initiativet i kampen om NM-gullet helt fra første meter. Den utviklet seg, i år som i fjor, til en duell mellom henne og klubbvenninnen Malin Edland, som Sigrid avgjorde med en rakettspurt på oppløpet. Dermed ble utfallet det motsatte av i Trondheim i fjor, da Malin knep seieren med ett sekunds margin. Nå ble Sigrids seiersmargin det dobbelte.

– Det var deilig å ta min første NM-tittel siden 2020. Den hyggelige sesongstarten er utvilsomt et resultat av en treningsvinter med god kontinuitet igjen, forklarte 30-åringen overfor Friidrett.

– Blant annet var jeg for første gang på et høydeopphold, nærmere bestemt i Sør-Afrika, i januar. Det ga mersmak, så i juli blir det tre uker i Kenya. Først tre dager på safari, resten av oppholdet trening. Det ser jeg fram til.

Utslått av korona

Den lovende sesongopptakten står i sterk kontrast til de to foregående årene, som har vært preget av sykdom og diverse andre problemer for hennes vedkommende. Riktignok åpnet forrige sesong bra – med NM-sølv både på 3000 meter innendørs og som nevnt i terrengløpkort løype. Men så ble det bråstopp. Resten av 2022 medførte ikke mindre enn 41 sykdomsdager. Blant annet gikk NM på hjemlige trakter, i Stjørdal, i vasken. Like i forveien ble hun nemlig slått ut av korona. – Derfor betyr det veldig mye for meg at kroppen har begynt å fungere som før igjen, og det allerede fra første meter. Jeg har ofte slitt litt om våren. Alle pers’ene mine er fra høsten. Nå håper jeg at jeg ikke er for tidlig i form, bemerket den nybakte norgesmesteren med et smil.

Sikter mot em

For den erfarne og stilrene trønderen, som nå har vært bosatt i Oslo i over 10 år, har høye ambisjoner foran banesesongen. Hun tar mål av seg til å forbedre sine personlige rekorder i flere av baneøvelsene – særlig de lengre distansene. Sigrid har nemlig EM-start i Roma neste år svirrende i bakhodet. Med dette for øyet blir banesesongen viktig. Rankingperioden for mesterskapet starter nemlig 3. juni

– Der teller også resultater på 3000 meter, selv om det ikke er mesterskapsøvelse. Nå har jeg lyst til å komme meg ned på 8-tallet på den distansen. Men hovedsatsingen blir nok på 5000. 1500-meteren blir etter planen satt litt til side, sier Sigrid Jervell Våg, som før jul startet i ny jobb innenfor organisasjonsutvikling, faget hun er utdannet i.

– Heldigvis har jeg fått anledning til å jobbe bare 60 prosent, noe som gir kjærkommen fleksibilitet mellom jobb og trening. Tirsdager og torsdager er «hellige» og satt av til trening og restitusjon, sier Sigrid Jervell Våg med et bredt smil. Snart 31 år – men fortsatt ambisjonsrik som bare det. Ikke minst etter DEN sesongstarten!

Fakta
Sigrid jervell våg
Født: 6. juni 1992
Hjemsted: Snåsa/Trondheim
Nåværende bosted: Oslo
Utdannelse: Master i ledelse og organisasjonspsykologi
Klubb: IK Tjalve (tidligere Strindheim og BUL)
Viktigste meritter: 11 individuelle NM-gull (tre på 1500 meter, to på 5000 meter, tre i terrengløp kort løype og én i lang, samt to på 1500 meter innendørs). Dessuten fire NM-gull i stafett. I tillegg ni sølv og to bronse i NM.

Personlige rekorder:
800 meter: 2.06,25 (2020)
1500 meter: 4.17,16 (2018)
3000 meter: 9.06,75 (2020)
5000 meter: 15.57,53 (2021)
10.000 meter: 36.19,02 (2017) …men 32.50 på 10 km gate (2019)
5 km gate: 15.53 (2023)

For nora og arne er friidrett helt topp

Både Nora Berg Fiske (19), dattera til Frank Fiske, og Arne Røstad (21) er to som stortrives med å trene mot nye delmål på friidrettsbanen.

Nora var bare 16 år da hun satte pers med pene 59,95 og tok NM-bronsen på 400 meter i ungdomsmesterskapet i friidrett. Arne perset på 100 meter i fj or med pene 11,60.

– Foruten friidrett har jeg holdt på med både dans og klatring, forteller Nora. Helt fornøyd var hun likevel ikke etter fjorårssesongen, og det har 19-åringen en forklaring på.

– Jeg forbedret meg ikke fra året før. Det vi holder på med er veldig målbart, og det som egentlig ikke klaffet var å få ut et maksimalt løp i konkurranse som stod i stil med det jeg presterer på trening.

– Dette er likevel det jeg ønsker å holde på med. Treningsgruppa vår består av en veldig fin gjeng som det er lett å trives i. sier Nora som trener sju økter i uka!

Arne Røstad kommer fra Støren og tar gjerne turen inn til byen for å trene med gruppa til Frank Fiske, og 21-åringen som kommer fra langrenn serverer en høyst interessant analyse i forhold til økonomi.

– Det er tre år siden jeg sluttet med langrenn nå, og jeg liker veldig godt å trene med denne gjengen. Og så er det mye billigere, da. I langrenn trenger du flere par ski for å være rustet til å kjempe i toppen. Å løpe 100 meter er nesten gratis i forhold.

Nå vil vel sjefen sjøl, Frank Fiske, sikkert mene at både piggsko og andre sko trengs for å løpe fort og trene godt, men en forskjell er det utvilsomt!

– Som trener må du også være på ditt ytterste og beste

Etter flere timer i bil fra Lillehammer til Halden møter jeg Paul Solberg. Stedet er Høgskolen like utenfor sentrum. Han skal snart treffe sin ferske «elev» – spydkaster Kasper Sagen.

– Ja, vi har akkurat starta samarbeidet, og i dag er det første kastøkt etter albue operasjonen hans i juni. Han er en spennende utøver som har mye inne, sier Paul.

– Er der jeg vil være

Det er mange år siden jeg så Paul sist. Vi satset begge på samme tid, så det er med en god gjensynsklem vi treffes på parkeringsplassen utenfor Høgskolen Østfold. Han i ført Norge drakt, – jeg i sivilklær. Paul viser veg til gymsalen hvor treningsøkten skal gjennomføres.

– Denne uka er jeg hjemme i Halden da jeg har sønnen min Torstein (9). Den andre uken er jeg i Oslo. Da bor jeg enten med dama eller på Toppidrettssenteret. Det blir mye jobb de ukene. Det blir en livsstil dette her, sier han og smiler.

Det er helt tydelig at Paul liker det han driver med.

– Jeg er der jeg vil være. Har utdanna meg innen idrett, og jobba med idrett hele livet så det er veldig hyggelig å være kunne være der jeg er nå. Jeg tror ikke jeg finner noen bedre jobb for min del enn å være fagsjef i styrke i Olympiatoppen. Nå har jeg en fot i praksis, og en i forsking og akademia, sier han.

Paul er en av våre beste spydkastere gjennom tidene med en 9.plass på Norges statistikken. Kastet på 76,87 meter satte han våren 2002 i Sveits.

– Det var en fantastisk følelse, og selve kastet kjentes så sakte ut. Det er sikkert rart å høre, men det var slik det føltes. På denne tiden trente og reiste jeg mye med Andreas Thorkildsen og Åsmund Martinsen. Det var en fin tid. Jeg fikk oppleve mye, sier han.

FUNNET TONEN: – Jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med Paul. Vi har funnet tonen, sier Kasper Sagen (til høyre).

Brudd i ryggen

Men Paul slet med albue og skuldersmerter. Spyd kan være brutalt, men det var først da ryggen kollapset i et kast at han virkelig fikk kjenne på brutaliteten.

– Du blir på en måte litt vant til disse smertene, men under et kast i 2005 fikk ryggen nok Jeg ble sendt på MR, og så samlet det seg flere leger rundt meg. Jeg forstod at dette ikke var bra. Beskjeden om brudd i ryggen var hard å svelge. Jeg mista også krafta i venstre bein en stund. Jeg valgte derfor å legge opp året etter. Det var vondt. Jeg skulle jo gjerne holdt på lengre enn til 25 år, men slik er toppidretten. Den kan være brutal på mange måter.

Paul hadde likevel mye spennende på gang selv om han måtte legge spydsatstingen på hylla.

– Jeg studerte ved siden av toppidretten, så jeg hadde noe å gå til. Det var deilig å slippe å begynne fra start på skolebenken, så da jeg la opp var jeg midt i masteren, forteller han.

Paul har en solid bakgrunn på skolebenken med blant annet Doktorgrad i treningslære og helsepsykologi fra Norges idrettshøgskole. Han underviste også på Norges Idrettshøgskole, og Wang under satsingen.

– Jeg prøvde meg faktisk et halvår uten verken jobb eller studier. Da fikk jeg muligheten til å satse 100% på spyd, men etter kort tid ble jeg rastløs. Det ble ikke nok for meg å «bare» trene to ganger for dag. Jeg måtte ha noe mer å drive med. For mange er det en drøm å kunne satse fulltid på idretten sin, for meg ble det for ensformig, sier han.

STUDERTE VED SIDEN TOPPIDRETTEN: – Jeg studerte ved siden av toppidretten, så jeg hadde noe å gå til. Det var deilig å slippe å begynne fra start på skolebenken, så da jeg la opp var jeg midt i masteren, forteller han.

Mye erfaring

Paul har ikke bare erfaring fra spydkast. Han har også spilt handball, og drevet med styrke og vektløfting. Han har vært juniorlandslagstrener i friidrett (kast), landslagssjef para-friidrett fra 2012, trener og forsker for Marinejegerkommandoen, deltatt som trener i OL, i Paralympics, og flere VM og EM. Ved siden av forsker han på flere områder innen styrketrening, treningsprotokoller, power, spenst, hurtighet, restitusjonstid og mental helse. I Olympiatoppen har han vært ansatt siden 2017. Men det kanskje mange har fått med seg i tillegg, er hans rolle som fysisk trener for Eivind Henriksen.

– Jeg har vært og er utrolig heldig som har fått oppleve så mye fra idretten som jeg har gjort. Eivind og jeg har samarbeidet helt siden 2007, så jeg har fulgt han i opp og nedturer over flere år. Vi kjenner hverandre veldig godt, og er gode kamerater også utenom idretten, forteller han.

Paul har utallige minner fra Eivinds karriere. – Jeg husker godt da han ble nummer 13 i London OL. Han var bare noen centimetere fra å gå til finalen, så kom skadene fra 2013. Men vi klarte å holde det gående likevel på et vis, og det har jo vist seg at tålmodighet kan være helt avgjørende for å lykkes. Vi kommuniserer veldig godt, og etter så mange år vet vi hva som virker. Han styrer det tekniske selv, mens jeg støtter han på det fysiske. Det fungerer veldig bra, og opplevelsene de siste årene med OL sølv, VM og EM bronse er rett og slett fantastisk. Jeg synes nesten de to mesterskapsmedaljene i sommer var enda større enn OL. Da fikk han vist at dette ikke var noe blaff, men ren og skjær dyktighet. Han fikk også vist at han definitivt er en av verdens beste sleggekastere. Jeg kjenner nesten litt på presset selv som trener, sier Paul og smiler.

50/50: Paul bor halve tiden i Oslo, og halve tiden i Halden hvor han har sønnen sin Torstein på 9 år. – I Oslo jobber jeg mye, gjerne 12 timers dager. Når jeg er hjemme i Halden blir det tid til å være pappa også, sier han.

Som trener må du også være på ditt beste

Paul har funnet seg godt til rette som trener. Han synes det er morsomt å se andre lykkes å nå sine mål.

– Det er en litt rar følelse egentlig, men veldig gøy. Når du lykkes og gjør det bra, er det en enormt god følelse som trener, noen ganger nesten større enn å prestere selv. Du får en bekreftelse på at det en tenker er riktig. Jeg stortrives i rollen som trener, sier Paul.

På spørsmål om han får trent litt selv, kommer det kjapt.

– Ja, jeg prioriterer egne treningsøkter. Det går mest i styrketrening, men noen ganger løper jeg meg en tur også. Det er viktig å holde seg i form for å klare å henge med i svingene. Vi som trenere må gi like mye som utøveren gjør. Vi må også være på vårt ytterste og beste, sier han.

Tiden begynner å renne ut før kastøkt med blant andre Kasper Sagen står for tur. Paul og Kasper har nylig begynt samarbeidet, og i kveld skal Sagen ha sin første kastøkt inne etter albue operasjon.

– Kasper er en spennende type. Han har jo vist hva som bor i han, så jeg er spent på hva han kan få til neste sommer. Men det aller viktigste er at albuen fungerer, så nå skal det begynnes forsiktig, sier Paul.

OPERASJONS ARRET: Kasper Sagen opererte albuen i juni. Han har trent mye i høst, men ikke kastet spyd på veldig lenge. – Jeg må begynne forsiktig, og håper det skal gå fint. Jeg har troen i hvert fall, sier Sagen som kastet 79,90 meter i 2020.

Europamesterskapet starter mandag 15.august

Europamesterskapet starter mandag 15.august, og det er mange norske som skal i aksjon allerede første dagen. Her er tidsskjema for EM-uka:

Mandag 15. august – Dag 1:

10:00 Kule menn kvalifisering: Marcus Thomsen, IL Norna-Salhus.
10:05 100 meter menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
10:25 Stav kvalifisering kvinner: Lene Retzius, IL i BUL.
10:30 Maraton kvinner: Runa Skrove Falch, SK Vidar. Maria Sagnes Wågan, IK Tjalve. Pernilla Eugenie Epland, Stord IL.
10:50 Lengde menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
11:30 Maraton menn: Weldu Negash Gebretsadik, IL i BUL.
12:10 Lengde menn kvalifisering: Henrik Flåtnes, Tønsberg FIK. Ingar Bratseth-Kiplesund, SK Vidar.
12:40 Kule menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
18:30 Høyde menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
19:00 400 meter menn forsøk: Håvard Bentdal Ingvaldsen, Moelven IL.
19:35 400 meter kvinner forsøk: Linn Oppegaard, Moss IL.
20:15 1500 meter menn forsøk: Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL. Ferdinand Kvan Edman, IK Tjalve.
20:58 Kule menn finale*.
21:15 400 meter menn Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
21:48 10 000 meter kvinner finale: Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve/TBC.

Lene Retzius. Foto: Kristin Roset

 

NETTSIDE EM

NORGES FRIIDRETTSFORBUNDS EM-OMTALE

Tirsdag 16. august – Dag 2:

09:05 110 meter hekk menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
09:35 110 meter hekk menn forsøk: Vladimir Vukicevic, SK Vidar.
09:50/10:55 Diskos menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
10:15 1500 meter kvinner forsøk: Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve/TBC. Amalie Sæten, Ullensaker/Kisa IL. Ingeborg Østgård, FIK Ren-Eng.
11:30/12:30 Stav menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
11:40 3000 meter hinder menn forsøk: Jacob Boutera, Ullensaker/Kisa IL. Tom Erling Kårbø, Stord IL. Fredrik Sandvik, Ullensaker/Kisa IL.
12:15/13:30 Slegge kvinner kvalifisering: Beatrice Nedberge Llano, Laksevåg T&IL.
12:25 400 meter menn semifinale*.
13:00 400 meter kvinner semifinale*.
18:40/19:40 Spyd menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.
20:27 Lengde menn finale*.
21:08 5000 meter menn finale: Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL. Narve Gilje Nordås, Sandnes IL.
21:35 1500 meter menn 10-kamp: Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. Martin Roe, IL Fri.

 

Onsdag 17.august-Dag 3:

09:35/10:50 Slegge menn kvalifisering: Eivind Henriksen, IK Tjalve. Thomas Mardal, Gloppen FIL.
11:05 400 meter hekk menn forsøk: Karsten Warholm, Dimna IL**.
11:40 400 meter hekk kvinner forsøk: Elisabeth Slettum, IL Skjalg. Line Kloster**, SK Vidar. Amalie Iuel**, IK Tjalve. Reserve: Nora Kollerød Wold, Fredrikstad IF.
12:20/13:35 Diskos menn kvalifisering: Ola Stunes Isene, IF Sturla. Sven Martin Skagestad, IL Norna-Salhus.

** Direkte til semifinale som «12 best ranked athletes according to the 2022 Season List».

20:00 Stav kvinner finale*.
20:30 110 meter hekk menn semifinale*.
21:05 Slegge kvinner finale*.
21:43 400 meter menn finale*.
22:02 400 meter kvinner finale*.
22:22 110 meter hekk menn finale*.

 

Torsdag 18. august – Dag 4:

10:10 800 meter menn forsøk: Tobias Grønstad, IK Tjalve.
10:45 800 meter kvinner forsøk: Hedda Hynne, IK Tjalve.
10:50 Stav menn kvalifisering: Pål Haugen Lillefosse, Fana IL. Sondre Guttormsen, SK Vidar. Simen Guttormsen, SK Vidar.
11:25 400 meter hekk menn semifinale: Karsten Warholm, Dimna IL.
11:55 400 meter hekk kvinner semifinale: Line Kloster, SK Vidar. Amalie Iuel,IK Tjalve.
12:30 200 meter menn forsøk: Mathias Hove Johansen, IL Skjalg.
13:05 200 meter kvinner forsøk: Elisabeth Slettum, IL Skjalg. Line Kloster, SK Vidar.

20:10 Slegge menn finale*.
20:13 200 meter menn semifinale*.
20:37 200 meter kvinner semifinale*.
21:05 1500 meter menn finale*.
21:25 5000 meter kvinner finale: Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve.

 

Hedda Hynne. Foto: Kristin Roset

 

Fredag 19. august – Dag 5:

10:50 800 meter kvinner semifinale*.
11:40 4×400 meter stafett kvinner forsøk: Norge.

20:20 Diskos menn finale*.
20:27 800 meter menn semifinale*.
20:45 1500 meter kvinner finale*.
21:00 3000 meter hinder menn finale*.
21:20 200 meter menn finale*.
21:45 400 meter hekk kvinner finale*.
22:00 400 meter hekk menn finale*.
22:22 200 meter kvinner finale*.

 

Lørdag 20. august – Dag 6:

20:05 Stav menn finale*.
20:15 800 meter kvinner finale*.
20:43 100 meter hekk kvinner forsøk: Andrea Rooth, Lambertseter IF.
21:45 4×400 meter stafett kvinner finale*.

 

Søndag 21. august – Dag 7:

19:10 100 meter hekk kvinner semifinale*.
19:40 800 meter menn finale*.
20:00 10 000 meter menn finale: Magnus Tuv Myhre, Brandbu IF. Zerei Kbrom Mezngi, IL Skjalg. Bjørnar Sandnes Lillefosse, IL Gular – 10 000 meter. Reserve: Narve Gilje Nordås, Sandnes IL. Andrereserve: Abdullahi Dahir Rabi, IL Runar, andrereserve.
20:45 100 meter hekk kvinner finale*.

 

Om EM

München er hovedstaden i delstaten Bayern i Tyskland og har med forsteder omtrent 4 millioner innbyggere, som gjør byen til den tredje største i Tyskland. Byen har blitt en viktig teknologiby og er meget kjent for Oktoberfest og fotballaget Bayern München.

Europamesterskapet i friidrett arrangeres for 25. gang, første mesterskap ble arrangert i 1934. Frem til 2010 ble mesterskapet stort sett arrangert hvert fjerde år, men fra 2010 har mesterskapet blitt arrangert annethvert år. Grunnet pandemien er det fire år siden forrige mesterskap, da mesterskapet i Paris i 2020 ble avlyst. Det er andre gang mesterskapet arrangeres i München, det gjorde det også i 2002, og det er fjerde gang europamesterskapet i friidrett arrangeres i Tyskland. Totalt er 1540 utøvere fra 48 land påmeldt.

Norge har tatt totalt 44 medaljer og er nummer 18 på medaljetabellen med 13 gull-, 14- sølv og 17 bronsemedaljer. Forrige mesterskap ble en suksess for Norge med gull til Karsten Warholm på 400 meter hekk og Jakob Ingebrigtsen på 1500 meter og 5000 meter, sølv til Henrik Ingebrigtsen på 5000 meter og bronse til Karoline Bjerkeli Grøvdal på 3000 meter hinder.

Det beste mesterskapet for Norge var i 1994, da det ble tre gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Årets tropp talte 45 utøvere (pluss to reserver) da den ble tatt ut, rekorden er på 50 utøvere fra mesterskapet i Amsterdam i 2016. Norge hadde da flere lag og 38 utøvere konkurrerte individuelt, i år blir det rekord med 41 utøvere i aksjon individuelt. Ingen nordmenn har mesterskapsrekord i noen øvelser i EM, noe som forhåpentligvis vil endres i år.

Bli kjent med Ferdinand Kvan Edman

Full jobb for første gang i livet og mindre trening har gjort susen for Ferdinand Kvan Edman.
– Målet mitt er å komme ned på 3.34 eller 3.33, sier drammenseren.

TEKST OG FOTO: TORE SHETELIG

– Det har også hjulpet mye at jeg det siste året har holdt meg skadefri, sier Ferdinand til magasinet Friidrett i juni.

Han satte personlig innendørsrekord på 1500 meter med 3.37.39 i tsjekkiske Ostrava i februar. Kun to norske løpere kan vise til bedre tider. Det gir få ekstrapoeng å prikke inn navnene på Jakob (3.31,80) og Filip Ingebrigtsen på de to første plassene på den norske «all time»-lista for løp innendørs.

Utendørs perset Edman på 3.37,98 i fjorårets Bislett Games.

– Det går litt «tregere» innendørs, så det er en av grunnene til at jeg har et berettiget håp og et klart mål om å dytte persen min enda mer nedover, sier mannen som betegnes som en «late bloomer» av sin trener Eirik Førde.

 

FARTSHOLDER: Snorre Holtan Løken, norgesmester på 1500 meter i 2015 og 2016, er god å ha i treningsarbeidet. Her er han fartsholder på sykkel.

HAR BRUKT TID

– Ferdinand har brukt tid på å finne sin vei til toppen. Det har tatt litt tid for ham å finne sin plass. Jeg har veldig tro på ham som utøver, og er sikker på at Ferdinand har mange gode år foran seg på friidrettsbanen, legger Førde til.

– Noe av det morsomste med løpet mitt i Ostrava, var at jeg løp under tiden til Lars Martin Kaupang. Han løp på 3.37,4 på Bislett helt tilbake i 1976, og fram til Ingebrigtsen-brødrene dukket opp, hadde ingen løpt fortere, sier Ferdinand.

 

OSLO I REGN: Ferdinand varmer opp med klubbkameraten Ibrahim Buras.

VAR NØKKELEN

Hvordan var overgangen til fulltidsjobb, kombinert med fortsatt fulltidssatsing?

– Jeg var spent på overgangen, men den har gått over all forventning. Jeg begynte i full jobb i august i fjor, og har naturlig nok gått noe ned på treningsmengden – på grunn av tiden som er til disposisjon – etter full dag på jobben før treningstøyet kan trekkes på. Denne forandringen var nøkkelen til framgang for meg.

Hvor mye trener du i uka nå, sammenlignet med tiden da du ikke måtte på jobb?

– Før jobblivet begynte løp jeg mellom 150 og 160 kilometer i uka. Fra i august i fjor gikk jeg ned til mellom 100 og 120 kilometer i uka. Det har funket veldig fint for meg, sier mannen som er prosjektleder i Bouvet, et stort norsk konsulentselskap, som bistår bedrifter og samfunnsaktører i alle bransjer.

Ferdinand tok sin batchelorgrad i økonomi i USA. Han studerte i fire år på University of California, Los Angeles (UCLA). Han reiste over på stipend, og fikk på den måten finansiert en del av studiene.

Etter studiene og hjemkomst til Norge, satset Ferdinand i fire år hundre prosent som topputøver – uten å jobbe. Men under Koronaen fikk han andre tanker. Voksenlivet – med jobb og inntekter innhentet ham.

 

PÅ OLYMPIATOPPEN: – Ferdinand har blomstret i en mørketid – under koronaperioden, sier trener Eirik Førde.

BRUKTE STEINALDERMETODER

Ferdinand har hatt forskjellige opplevelser med sine trenere oppigjennom, men treneren han hadde det første året på UCLA tar kaka. Han holdt på å bli trent i hjel av 800-meter-legenden Johnny Gray, som tok bronse i sommer-OL i 1992 i Barcelona.

Gray var en god løper, men brukte steinalder-metoder som trener.

– Alt skulle være hardt. Vi skulle løpe fort, hele tiden. Hans «filosofi» var at vi skulle bli harde i nøtta – ved å steinhardt hele tiden. Vi skulle trene hardt – for å tåle smerten. Systemet var veldig militært lagt opp. Vi skulle følge ordre. Det bar ikke rom for noen egne meninger. Det endte selvfølgelig med at jeg ble skadet, forteller Ferdinand.

Johnny Gray holdt bare den sesongen som trener på UCLA, og Ferdinand ble en erfaring rikere – om hvordan treningen ikke skal legges opp.

– Jeg lærte viktigheten av å tenke selv og være selvstendig.

 

EN MER LYTTENDE TRENER

Hvordan vil du beskrive din nåværende trener?

– Eirik er en mer lyttende trener. En god sparringpartner, som jeg har hatt gleden av å ha som trener siden 2019.

Hva er det beste med livet som toppidrettsutøver?

– Selvrealisering. Jeg får en god mestringsfølelse av å prøve å bli best i noe. Det gir god mening for meg.

Hva driver deg?

– Å se hvor god jeg kan bli.

Hva med ambisjoner. Kan du se deg selv i en VM-finale?

– Ja, det hadde vært kronen på verket. Å nå en VM-finale – og samtidig ha noe der å gjøre, ville vært topp. Akkurat dette tenker jeg ofte på i motivasjonsarbeidet. Jeg har et veldig innebygd kompass som jeg bruker til å kalibrere hverdagen min med. Kompasspila peker mot VM i Eugene.

 

TOSPANN: Ferdinand sammen med trener Eirik Førde.

BLOMSTRET I EN MØRKETID

Trener Eirik Førde sier at Ferdinand har blomstret i en mørketid – under Koronaperioden.

– Men fortsatt har han ikke fått de solskinnsløpene han fortjener. Jeg ser for meg at mulighetene er gode for at Ferdinand vil blomstre i en finale i et internasjonalt mesterskap. Det hadde vært så uendelig moro og så fortjent, sier Eirik Førde.

Når Ferdinand skal slappe av fra jobb eller trening, fyrer han opp sin nye og gassdrevne pizzaovn.

– Jeg gjærer deigen over flere dager. Jeg er en sånn type som vil gjøre alt veldig grundig og skikkelig. Når jeg først går inn for noe, går jeg all-in, smiler den sympatiske mellomdistanseløperen.

 

NØYE TESTING: Det ble tatt laktatprøver av Ferdinand mellom hver av de fem 800 meterne.

 

Om Ferdinand Kvan Edman

Født: 12. februar 1993 i Drammen. Vokst opp på Toppenhaug.

Klubb: IK Tjalve.

Tidligere klubb: IF Sturla. Byttet klubb i 2018. Og Drammens Ballklubb som langrennsløper i ungdommen. Kjørte også alpint i Haukåsløypa.

Bor: På Uranienborg i Oslo.

Sivil status: Har kjæreste.

Utdanning: Gikk på toppidrett på Drammen videregående skole, med langrenn som spesialfelt.

Meritter:
Har fem sølv på 1500 meter i NM. Siste sølv under årets NM i Stjørdal.

Vant 1500 meter under lag-EM i friidrett i 2021.

Røk ut etter 1500 m forsøket i VM Eugene.

Andre interesser: Glad i å ta bilder og film. Hører mye på podcast. Lex Freedman om kunstig intelligens og «The Drive» om teknologi.

Musikksmak: Alt fra Beatles til Metallica. Siden jeg bodde fire år i USA, er det også fint å høre på countrysangeren Toby Keith.

Favorittmat: Egenbakt pizza.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arnhild – hønemor for landslagsutøverne

Arnhild Hartvedt (58) er hønemor for alle landslagsutøverne. Hun passer på at alle detaljer stemmer når de er på reisefot. Og når noen har bursdag, tikker det garantert inn en hyggelig hilsen.

TEKST OG FOTO: TORE SHETELIG

Amalie Iuel er full av lovord:

­– Arnhild er et arbeidsjern. Hun er mye mer organisert enn oss andre. Arnhild passer på alt. Hun er top of the game. Et herlig menneske, som norsk friidrett har stor glede av, sier Amalie til magasinet Friidrett.

Visste du at Arnhild har holdt koken i forbundskontorene i 40 år?

Nei. Det var jeg ikke klar over. Da er jo aktivitetsnivået hennes i dag enda mer imponerende.

Arnhild er administrasjonsleder i Norges Friidrettsforbund. 2. august har hun vært ansatt i 40 år. En annen veteran er Berit Nøbben (55). Hun har i høst jobbet i forbundet i 25 år, med å styre pengene. Jubileumsdatoen er 1. september for økonomisjef Berit.

 

LANG TJENESTE: Arnhild og Berit stortrives i forbundet. Til sammen har det jobbet 65 år i forbundet.

65 ÅRS TJENESTE

65 års tjeneste i forbundet fortjener bred plass i magasinet Friidrett – for de blide og utadvendte damene, som fortsatt stortrives på sin arbeidsplass.

Men framgangen har ikke alltid vært like stor som nå og i de siste årene. På begynnelsen av 2000-tallet virket hengemyra uendelig dyp, med få stjerner og liten bredde i toppen. Men begge kvinnene tro vannet, og ga ikke opp.

 

SØKTE ANDRE JOBBER

– Det var ikke bare moro med all motgangen. Vi ble færre ansatte, og det var ikke bare lett å finne ut om det var noe lys i enden av tunellen. Jeg skal innrømme at jeg søkte flere forskjellige jobber den gangen, sier Arnhild.

Men hun er her fortsatt, og takk for det. Makan til overskuddsmenneske skal man lete lenger. Og for et humør!

Men høyt behengt med medaljer – eller andre ærestitler er hun likevel ikke. Norges Vels medalje – for lang og tro tjeneste, er eneste unntaket. Den ble Arnhild tildelt for ti år siden. «Inngangsbilletten» er å ha vært ansatt på ett og samme sted i 30 år.

 

MASSE HILSENER: Hvor mye Arnhild betyr og har betydd for landslagsutøverne, viser alle de hyggelige og varme hilsenene hun sitter med. Her ser Arnhild (til v.) og Berit på alle de hyggelige hilsenene og de flotte bildene – fra utøvere på oppdrag for Norge, verden rundt.

IKKE SÅ INTERESSERT I TV-TITTING

Berit Nøbben har aldri drevet med friidrett selv, og må ropes bort til TV ´n av mannen sin, Per Victor – når de norske stjernene er på skjermen.

– Jeg liker bedre å være i aktivitet selv. Jogge en tur, sykle eller gå på ski. Jeg hadde ingen bakgrunn fra friidrett da jeg for 25 år siden ble tipset av daværende styremedlem Anne Thidemann – om at det var ledig stilling i forbundet. Jeg jobbet da i Prosess- og foredlingsindustriens Landsforening (PIL). Eneste gang jeg hadde vært i kontakt med noe som hadde med friidrett å gjøre, var da jeg var på sommerjobb hos Bislett-alliansen, sier kvinnen som er faglærer i ernæring og miljø og som tok kveldskurs hos BI.

 

UFORMELL OG FIN TONE

Hva er det beste med å jobbe i forbundet?

– Tonen er så uformell og fin her. Det er så lett å snakke med alle. Vi trives veldig godt i hverandres selskap, forteller Berit.

Arnhild sitter og nikker.

Samme spørsmål til administrasjonslederen – hva er det beste med å jobbe her?

– En ting er det Berit sier om de gode kollegene. En annen ting er gleden med å jobbe med alle detaljer i forkant av et mesterskap. Reise og opphold og alle andre detaljer som skal klaffe – for at utøverne skal kunne prestere best mulig. Jeg passer på at alt er på stell.

AKTIVITETEN ER DRIVKRAFTEN

 Hva driver deg?

– Aktiviteten og resultatene.

Selv om Arnhild nå bor på Heggedal i Asker, er og blir hun et Buskerud-menneske. Hjembygda Hurum er nå innlemmet i Asker kommune, men Holtvedt gård ligger fortsatt langt unna de mer urbane strøkene i kommunen.

 

EFFECTIVIUS: Det er kallenavnet som kastjentene bruker på Arnhild. De har møttes jevnlig i 30 år.  Her er de samlet hjemme hos Arnhild i Heggedal. Fra venstre: Kristin Tørud, Mona Holtvedt Kronborg, Kari Wenche Hagby, Mette Bergmann, Anne Grethe Bæraas, Stine Lerdahl, Grete Gjermshus, Jorunn Tangen Hole. Foran: Arnhild Holtvedt Hartvedt. Foto: Morten Olsen

 

REDD FOR VINDUSRUTENE

– Gården ligger mellom Klokkarstua og Kana, i nærheten av Rødbyvannet. Hjemme støtte vi kule i hagen og kastet diskos på jordet. Søsteren min, Mona og jeg, støtte etter hvert kula så langt at foreldrene mine begynte å bli redd for at kula skulle fyke inn gjennom vindusrutene. Det ble også altfor mange hull i plenen, ler Arnhild.

Mona lå lengst framme i løypa av søstrene. Hun støtte 15.66 cm, og fikk 15 landskamper.

Vi nevnte Buskerud. Der slapper Arnhild godt av – 900 meter over havet, på Haglebu. Det har riktignok også vært jobbsamlinger på hytta hennes.

– Det sier vel det meste om arbeidsgleden og iveren til Arnhild, smiler Berit.

 

OM ARNHILD HARTVEDT

Alder: 58 år

Bor: Heggedal i Asker.

Sivil status: Samboer med Rune.

Barn: Har en datter på 25 år.

Favorittrett: Kokt torsk, poteter, gulrøtter og smeltet smør – med et glass rødvin til. Favorittrett nummer to: Fårikål.

Andre interesser: Har i det siste gått tre swingkurs på danseskole i Vollen. Hekler brikker og duker. Broderer også.

Musikksmak: ABBA, Elton John.

Favorittlektyre: Koselige romaner.

Favorittfilm: Ser lite på film eller TV.

Hytte: På Haglebu, i Eggedalsfjella i Buskerud.

 

GODE KOLLEGAER: Arnhild Hartvedt som holder orden på utøverne og Berit Nøbben som holder på pengene i Norges Friidrettsforbund.

OM BERIT NØBBEN

Alder: 55 år

Bor: Bleikeråsen i Asker.

Sivil status: Gift med Per Victor.

Favorittrett: Fredagstaco. Favorittrett nr. 2: Pasta.

Barn: Har tre barn i alderen 16 til 22 år. To gutter og en jente.

Andre interesser: Jogge, sykle og gå på ski. Strikker gensere, skjerf votter.

Favorittlektyre: Krim. Særlig skrevet av Jo Nesbø.

Musikksmak: Pop.

Favorittfilm: Har sett Top Gun minst ti ganger.

Hytte: Har nettopp kjøpt hytte i Risør, etter å ha leid der i mange år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Diskoskjempen fra Bergen

– Ingenting er bedre enn å kaste smertefritt og se diskosen fly av gårde, sier Sven Martin Skagestad. Og nettopp det har diskoskasteren fra Bergen fått kjent på i våres. Etter at han ble operert for prolaps i fjor høst har kontinuitet i treningen gitt resultater. Nå satser den småbarnspappen for fullt mot OL i Paris.

TEKST OG FOTO: KRISTIN ROSET

Den 2,01 meter høye mannen fra Godvik utenfor Bergen begynte forholdsvis sent med friidrett, og det måtte en gymlærer til for å oppdage Skagestads kastarm i 14 års alderen.

– Det var fotball og karate som betydde noe fram til jeg var 14 år. Jeg var spesielt glad i karate. Det var utrolig gøy. Men da gymlæreren Tor Inge Førland så meg kaste spyd på skolen fikk han farten på seg til å introdusere meg for friidrett. Han er jo selv en tidligere friidrettsutøver, sier Skagestad.

Hadde du ingen anelse om at du hadde et talent innenfor å kaste ting?

– Vel, jeg merket jo at jeg kastet småstein en del lengre enn kameratene mine. Og da vi hadde liten ball på skolen flydde ballen langt. Ja, jeg har også blitt fortalt at lærerne måtte sikre omgivelsene, hvor de andre elevene befant seg da jeg kastet eller var med på slåball, sier han og ler.

 

KONTROLL: Den 2 kilos tunge diskosen er i trygge hender når Sven Martin briljerer.

Ikke lenge etter ble Sven Martin med på et stevne, der han vant spydkonkurransen. Da begynte ballen å rulle for alvor med innmelding i Norna-Salhus, og telefon fra Friidrettsforbundet og Thomas Rosvold. Fra å bli oppdaget av gymlæreren ble han fra nå av også lagt merke til av trenere på landslaget.

– Jeg husker spesielt sommeren 2010 da jeg var 15 år. Jeg trente blant annet med Steinar Kleppe, og lærte mye. Fra å kaste 34 meter i diskos fløyt den plutselig 55 meter på bare noen uker. Det var rått, sier han.

Hordalands største talent
Framgangen fortsatte selv om han opplevde skader og måtte under kniven. Den første store opplevelsen fant sted i Eugene i 2014. Da kastet han til bronse i Junior-VM med 63,21 meter. Med dette ble han kåret til Hordalands største talent av Bergens Avisen i samarbeid med Olympiatoppen. Skagestad fikk denne beskrivelsen av avisen i 2014:

«Bronse i junior-VM i diskos. Gull i diskos og kule i junior-NM, sølv i spyd. Sølv i diskos og kule i senior-NM. Et beist av en utøver i en friidrettsgren der fysikken er helt avgjørende».

– He he, det var moro, sier han litt forlegent.

To år senere ble Sven Martin tatt ut til OL i Rio etter å ha kastet over 65 meters grensen. En barriere for mange diskoskastere.

– Det gikk ikke som jeg håpet på. Jeg ble nummer 13 i kvalifiseringen, så jeg var akkurat utenfor de 12 beste som går videre. Likevel var det en utrolig opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Jeg var fortsatt svært ung (21 år), og så dette som en formidabel erfaring å ta med seg videre, forteller han.

Reisen videre skulle likevel ikke vise seg å være like enkel. Sven Martin kastet kortere og kortere bortsett fra noen kast innimellom som blant annet sikret han gull i U23 EM.

– Ja, jeg gikk inn i en tid hvor det ikke satt slik som før. Under U23 EM i polske Bydgoszcz fikk jeg heller ikke den responsen jeg regnet med. Da måtte jeg grave frem det jeg hadde i meg, sier Skagestad.

– Om jeg prøvde å ta i, gikk det bare galt. Det ble som å konstant måtte kjøre med bremsen på når jeg skulle kaste, beskriver Skagestad, som på toppen av det hele også fikk et par plagsomme og langvarige skader i foten, som forverret det hele.

Skagestad og treneren studerte og analyserte videoer, de la treningsplaner som virket solide, fulgte dem til prikke. Men også 2019-sesongen endte forvirrende svakt. Nå kunne han kaste ti meter kortere enn rekordkastet, og han forsto ikke hvorfor. Høsten 2019 hadde det gått fire år med bare motgang.

– Det var en tøff tid. Jeg kan ikke legge skjul på det, sier han.

DISKOSHENDER: Skagestads hender er laget for å kaste diskos.

Ny sjanse
Sven Martin Skagestad og teamet rundt han bestemte seg for å ta kontakt med suksesstreneren Vesteinn Hafsteinsson. Islendingen er kjent for å ta råtalenter og forme dem til mestere over tid. Dette har han gjort flere ganger, blant annet med svenske Daniel Ståhl. Og Vesteinn hadde lagt merke til Skagestad, og sa ja til å hjelpe han videre. En sjanse Sven-Martin ikke kunne la gå fra seg. Like over nyttår i 2020 startet de samarbeidet.

– Jeg var den desidert dårligste der, men Vesteinn så noe i meg. Det ble brukt ekstremt mye tid på analysering av teknikken for å finne årsakene til at diskosen ikke ville fly langt. Til slutt falt brikkene på plass. Så fra 2020 har vi jobbet kontinuerlig med å sette sammen puslespillet. Dessverre ville en saftig prolaps sette meg mye tilbake høsten 2020, men etter at en vellykket operasjon i fjor har jeg fått trent jevnt og godt. Det har vist seg å gi resultater mot gode gamle lengder, forteller Loddefjordingen som per skrivende stund står med 64,28 fra 22.mai i år.

– Det er deilig å ha fått smaken på å treffe ordentlig igjen. Det er ingenting som er bedre enn å kaste smertefritt og se diskosen fly av gårde, sier han.

Hvordan foregår utøver-trener samarbeidet?

– Vi holder kontakten hver dag, enten via telefon eller online. Jeg har brukt å reise dit en del, men på denne tiden av året blir det mindre. Jeg synes det går overraskende bra. Vesteinn er tydelig og klar i tilbakemeldingene, så jeg synes det fungerer godt selv om han bor i Sverige, sier han.

 

FAMILIEN: Sven Martin er pappa til lille Ronja, og gift med Paula Nedberge Skagestad. Her er de samlet under NM i Stjørdal.

Om studier og papparollen
Sven Martin er i dag blitt 27 år, holder seg fremdeles på hjemlige trakter og er blitt pappa til Ronja på fire måneder sammen med Paula Nedberge Skagestad. Hun er forøvrig søster til sleggekaster Beatrice Nedberge Llano. Sven Martin utdanner seg til ingeniør innen energi ved siden av satsingen.

– Jeg liker å ha noe annet å gjøre ved siden av friidretten. Det at jeg har hatt studiene har betydd mye, spesielt når jeg har vært skadet, men også som en avkobling etter trening. Det er også viktig for meg å tenke framover. Det kommer jo en tid etter friidrettskarrieren. Nå som jeg har blitt pappa også, har jeg måttet lære meg å bli mer har strukturert i hverdagen. Det fungerer foreløpig veldig bra.

Skagestad er skadefri, og ser lyst på kastingen. Nå kan han endelig trene og kaste uten smerter. Det betyr mye for motivasjonen.

– Jeg har virkelig fått smaken på å kaste langt igjen. Det kjennes godt. Målet er å kvalifisere meg til seniormesterskap, sette nye perser og på lengre sikt står OL i Paris som hovedmålet. Da har jeg forhåpentligvis fått et par gode år til med kontinuitet uten skader. Det er det som skal til for å nå de lange lengdene. Jeg har troen, avslutter den sindige og solide diskoskasteren.

 

EN VANLIG TRENINGSUKE
Mandag: Kasting og styrke
Tirsdag: Kasting og styrke
Onsdag: Aktiv hvile
Torsdag: Kasting og styrke
Fredag: Kasting og styrke
Lørdag:
Aktiv hvile
Søndag:
Hvile eller stevne

 

OM SVEN MARTIN SKAGESTAD
Alder: 27 år
Bor: Vest-Godvik, Bergen
Familie: Gift med Paula Nedberge Skagestad. 1 barn.
Studerer: Til sivil ingeniør innen energi.
Trener: Vesteinn Hafsteinsson
Klubb: Norna-Salhus
Meritter:
Gull U23-EM, 2017
Bronse i Junior-VM Eugene, 2014
Utallige NM medaljer
Perser:
Diskos: 65,20 meter
Kule: 18,18 meter
Spyd: 68,29meter

Favoritter:
Kastarena: En grusbane i Ågotnes.
Treningsleir plass: Sør-Afrika
Treningsøkt: Kastøkt
Mat: Fersk fisk fra Øygarden
Drikke: Melk
Avslappingsmetode: Fiske

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

VM smeller i gang 15.juli

På fredag den 15.juli smeller det i gang i Eugene. Sleggegutta er de første som skal i aksjon. Line Kloster har valgt å ikke delta, men å satse alt på EM i august. Filip Ingebrigtsen har trukket seg på grunn av en problematisk akilles, og stavhopper Lene Retzius er heller ikke med i den norske troppen som nå teller 20 stykk. Vi håper disse tre er superklare til EM i august.

Det er 9 timers tidsforskjell mellom Eugene og Norge.

PROGRAM NORSKE TIDER

15.juli

18.05: Slegge menn, gruppe A

19.10: Høydehopp menn, kvalifisering

19.30: Slegge menn, gruppe B

20.45: Mixed 4×400 meter

21.05: Slegge kvinner, gruppe A

21.30: 100 meter, innledende runder

22.10: 20 kilometer kappgang, finale

22.30: Slegge kvinner, gruppe B

 

Thomas Mardal deltar i sitt første VM. Foto: Kristin Roset

 

16.juli

00.10: 20 kilometer kappgang menn, finale

02.05: Kulestøt kvinner, kvalifisering

02.15: 3000 meter hinderløp menn, heats

02.20: Stavsprang kvinner, kvalifisering

03.00: Lengdehopp menn, kvalifisering

03.10: 1500 meter kvinner, heats

03.50: 100 meter menn, heats

03.55: Kulestøt, kvalifisering

04.50: Mixed stafett 4×400 meter, finale

19.35: 3000 meter hinderløp kvinner, heats

19.40: Tresteg kvinner, kvalifisering

20.10: Høydehopp kvinner, kvalifisering

20.25: 110 meter hinderløp menn, heats

21.00: Slegge menn, finale

21.20: 10 000 meter kvinner, finale

22.20: 400 meter hinderløp menn, heats

 

Tom Erling Kårbø. Foto: Kristin Roset

17.juli

02.10: 100 meter kvinner, heats

03.00: 100 meter menn, semifinale

03.20: Kulestøt kvinner, finale

03.25: Lengdehopp menn, finale

03.30: 1500 meter menn, heats

04.05: 1500 meter kvinner, semifinale

04.50: 100 meter menn, finale

15.15: Marathon menn, finale

19.35: 100 meter hinderløp kvinner, sjukamp

20.05: 400 meter menn, heats

20.35: Høydehopp kvinner, sjukamp

20.35: Slegge kvinner, finale

21.00: 400 meter kvinner, heats

22.00: 10,000 meter menn, finale

22.45: Kulestøt kvinner, sjukamp

 

18. juli

02.05: 110 meter hinderløp menn, semifinale

02.05: Diskos menn, gruppe A

02.25: Stavsprang, finale

02.33: 100 meter, semifinale

03.03: 400 meter hinderløp, semifinale

03.27: Kulestøt menn, finale

03.30: Diskos menn, gruppe B

03.38: 200 meter kvinner, sjukamp

04.00: 1500 meter menn, semifinale

04.30: 110 meter hinderløp menn, finale

04.50: 100 meter kvinner, finale

15.15: Marathon kvinner, finale

18.35: Lengdehopp kvinner, sjukamp

19.50: Spydkast kvinner, sjukamp, gruppe A

21.05: Spydkast kvinner, sjukamp, gruppe B

 

19.juli

02.05: 200 meter menn, heats

02.10: Diskos kvinner, gruppe A

02.45: Høydehopp menn, finale

03.00: 200 meter kvinner, heats

03.30: Tresteg kvinner, finale

03.35: Diskos kvinner, gruppe B

03.55: 800 meter kvinner, sjukamp

04.20: 3000 meter hinderløp menn, finale

04.50: 1500 meter kvinner, finale

 

Elisabeth Slettum. Foto: Kristin Roset

 

20.juli

02.15: 400 meter hinderløp kvinner, heats

02.40: Høydehopp kvinner, finale

03.05: 200 meter kvinner, semifinale

03.33: Diskos menn, finale

03.50: 200 meter menn, semifinale

04.30: 1500 meter menn, finale

04.50: 400 meter hinderløp menn, finale

 

21.juli

00.20: Spydkast kvinner, gruppe A

01.25: 5000 meter kvinner, heats

01.50: Spydkast kvinner, gruppe B

02.20: 800 meter menn, heats

02.15: 400 meter hinderløp kvinner, semifinale

02.30: Diskos kvinner, finale

02.45: 400 meter kvinner, semifinale

03.15: 400 meter menn, semifinale

04.45: 3000 meter hinderløp kvinner, finale

 

Karoline Bjerkeli Grøvdal. Foto: Kristin Roset

22.juli

02.05: Spydkast menn, gruppe A

02.10: 800 meter kvinner, heats

03.10: 5000 meter menn, heats

03.20: Tresteg menn, kvalifisering

03.45: Spydkast menn, gruppe B

04.00: 800 meter menn, semifinale

04.35: 200 meter kvinner, finale

04.50: 200 meter menn, finale

15.15: 35 Kilometer kappgang kvinner, finale

 

23.juli

02.05: Stavsprang menn, kvalifisering

02.40: 4×100 meter stafett kvinner, heats

03.05: 4×100 meter stafett menn, heats

03.20: Spydkast kvinner, finale

03.35: 800 meter kvinner, semifinale

04.15: 400 meter kvinner, finale

04.35: 400 meter menn, finale

04.50: 400 meter hinderløp kvinner, finale

18.50: 100 meter menn, tikamp

19.40: Lengdehopp menn, tikamp

20.20: 100 meter hinderløp kvinner, heats

20.00: Lengdehopp kvinner, kvalifisering

21.10: Kulestøt menn, tikamp

 

24.juli

01.10: Høydehopp, tikamp menn

02.10: 4×400 meter stafett kvinner, heats

02.45: 4×400 meter stafett menn, heats

03.05: Tresteg menn, finale

03.10: 800 meter menn, finale

03.25: 5000 meter kvinner, finale

03.35: Spydkast menn, finale

03.55: 400 meter, tikamp menn

04.30: 4×100 meter stafett kvinner, finale

04.50: 4×100 meter stafett, menn, finale

13.15: 35 Kilometer kappgang menn, finale

18.35: 110 meter hinderløp, tikamp menn

19.30: Diskos, tikamp menn, gruppe A

20.40: Diskos, tikamp menn, gruppe B

21.15: Stavsprang, tikamp menn, gruppe A

22.15: Stavsprang, tikamp menn, gruppe B

 

25.juli

02.05: 100 meter hinderløp kvinner, semifinale

02.05: Spydkast tikamp menn, gruppe A

02.25: Stavsprang menn, finale

02.55: Lengdehopp kvinner, finale

03.05: 5000 meter menn, finale

03.10: Spydkast, tikamp menn, gruppe B

03.35: 800 meter kvinner, finale

04.00: 100 meter hinderløp kvinner, finale

04.20: 1500 meter, tikamp menn

04.35: 4×400 meter stafett menn, finale

04.50: 4×400 meter stafett kvinner, finale

 

FINAL ENTRY LIST

VM`S NETTSIDE 

 

Norske utøvere:

Kvinner

Elisabeth Slettum, IL Skjalg – 200 meter og 4×400 meter stafett.

Hedda Hynne, IK Tjalve – 800 meter.

Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve – 5000 meter.

Amalie Iuel, IK Tjalve – 400 meter hekk og 4×400 meter stafett.

Beatrice Nedberge Llano, Laksevåg TIL – Slegge.

Linn Oppegaard, Moss IL – 4×400 meter stafett.

Astri Ayo Lakeri Ertzgaard, IK Tjalve – 4×400 meter stafett.

Menn:

Ferdinand Kvan Edman, IK Tjalve – 1500 meter.

Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL – 1500 meter og 5000 meter.

Narve Gilje Nordås, Sandnes IL – 5000 meter.

Karsten Warholm, Dimna IL – 400 meter hekk.

Jacob Boutera, Ullensaker/Kisa IL – 3000 meter hinder.

Tom Erling Kårbø, Stord IL – 3000 meter hinder.

Sondre Guttormsen, SK Vidar – Stav.

Simen Guttormsen, SK Vidar – Stav.

Pål Haugen Lillefosse, Fana IL – Stav.

Marcus Thomsen, IL Norna-Salhus – Kule. (foto: Kristin Roset)

Eivind Henriksen, IK Tjalve – Slegge.

Thomas Mardal, Gloppen Friidrettslag – Slegge.

Sander Aae Skotheim, IK Tjalve – 10-kamp.

 

Friidrett
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.