Stikkord: friidrett

Det begynte som en hobby i det små, men utviklet seg til en livsstil. Nå kan Petter Wessel  se tilbake på et langt liv i norsk friidrett. I en alder av nærmere åtti prøver ildsjelen å «legge opp» – men får det ikke helt til…

Som mangeårig primus motor i Nittedal Friidrett, men også i ulike roller i krets og forbund, er Hobbyen Petter Wessel en velkjent skikkelse i norsk friidrett. I likhet med utallige tro tjenere innen idretten har han selvsagt jobbet ufortrødent og uegennyttig år etter år, uten ei krone i lønn.

Gleden over å se friidretten blomstre rundt ham og i det han har foretatt seg, har alltid vært belønning god nok.

Noen håndfaste bevis på takknemlighet har han likevel innkassert i løpet av de siste 18 årene.

Denne lista sier alt om hvor mye den utrettelige innsatsen hans er blitt satt pris på:

• 2006: Ildsjelprisen i Nittedal kommune.
• 2008: Friidrettens Venners ærespris.
• 2013: Norges Friidrettsforbunds diplom for administrativ innsats.
• 2014: Det europeiske friidrettsforbundets gullplakett for administrativ innsats (bl.a. som
  følge av 24 år i NFIFs serieutvalg).
• 2015: Frivillighetsprisen i Akershus Idrettskrets.

OPPVOKST I SARPSBORG

Det startet i hjembyen Sarpsborg, der Petter kom til verden fire måneder etter krigens slutt I 1945. Det gikk ikke mange årene før han fattet interesse for idrett, og ikke lenge etter at pjokken lærte seg å lese, pløyde han sportssidene i lokalavisene. Ukens høydepunkt ble etter hvert den ene dagen i uka da «Sportsmanden» dumpet ned i postkassa, og hver side ble slukt med stor lidenskap.

Faren Jan Wessel lot ham tidlig stifte bekjentskap med byens gode friidrettsmiljø. Sarpsborg IL var også en flittig stevnearrangør, med Olavslekene som et årlig klimaks. Hit kom det ofte storheter både av nasjonal og internasjonal kaliber, ettersom stevnet fant sted like før storstevnene på Bislett. Arenaen ble derfor et yndet sted for unge autografjegere, med unge Petter som en av de ivrigste.

Selv drev han aktivt fra i åtteårsalderen og i fem-seks år framover. Sprint, lengde og liten ball sto på repertoaret. Iveren og interessen var upåklagelig, men de helt store resultatene uteble.

En KM-tittel i liten ball var det lengste han drev det til i sin korte aktive karriere.

INSPIRERT AV FAREN

Da skulle han komme til å ta sitt monn igjen som dommer. Og det var ingen tilfeldighet at han fattet interesse for dommergjerningen. Faren var nemlig forbundsdommer, og framfor alt starter på internasjonalt nivå. Sammen med Torstein Steinbakken fyrte han av mangt et startskudd blant annet i storstevner og landskamper på Bislett.

Petter ser tilbake på mange gode opplevelser med faren, ikke minst da han tok ham med til OL i Roma i 1960, som ble et minne for livet for en idrettsfrelst 15-åring. Petter husker også godt at han av og til hjalp faren i starterjobben.

– Dette var jo lenge før den elektroniske tidtakingen kom. Det var manuell tidtaking med stoppeklokker som gjaldt. Jeg husker at jeg av og til sto ved siden av far og holdt opp ei svart papplate bak startpistolen, slik at tidtakerne skulle se kruttrøyken bedre da startskuddet smalt, minnes 79-åringen med et skratt.

LANG DOMMERGJERNING

Selv tok han kretsdommergraden som 16-åring i 1961. Et par år senere ble han innkalt til sitt første store oppdrag som dommer, da junior-NM skulle arrangeres i nabobyen Moss.

– Det jeg husker best fra det stevnet var at datidens store sprintess Richard Simonsen og Ole Bernt Skarstein, for øvrig av samme årgang som meg selv, løp klin likt over mål på 100- meteren. Det var helt umulig å skille dem for måldommerne. Og ettersom det MÅTTE kåres en vinner, måtte det et omløp til for å skille dem, erindrer Petter.

Tidlig på 2000-tallet tok han forbundsdommergraden, og blant utallige dommeroppdrag siden – blant annet som overdommer i Tyrvinglekene i 10 år – rager de siste års Diamond League-stevner på Bislett høyest. Der har han blant annet vært øvelsesleder i kule, diskos og spyd, samt overdommer i kule. Da han fylte 75, ga han seg som dommer.

ÅTTE ÅR OVERTID

Etter fullendt skolegang og militærtjeneste, flyttet Petter Wessel til Oslo i 1968. Han hadde fått jobb i Fellesdata, sparebankenes datasentral, som skulle komme til å bli hans arbeidsplass gjennom hele yrkeslivet!

Dette var i den spede starten på dataalderen, og unggutten hadde tatt kurs som kvalifiserte ham for jobben, til å begynne med som operatør med regnskapskjøring for bankene. Selskapet utviklet seg suksessivt til å bli veldig stort, både nasjonalt og internasjonalt, og har i dag om lag 24.000 ansatte fordelt på 20 land – de fleste i Ukraina og India men også rundt 4-5000 I Norge. Underveis har det skjedd mange navneendringer. I dag heter det Tietoevry, med finske eiere.

– Jeg har vært så heldig å få være med på en utrolig reise innen datautvikling, med mange «revolusjoner» underveis i løpet av 42 år, helt til jeg gikk av med alderspensjon i 2010, forteller han.

– Det ble mange år med «armer og bein». Og mye overtidsjobbing. Jeg kunne være oppe i 1000 overtidstimer i året. Da jeg sluttet, fant jeg ut at jeg hadde jobbet i alt åtte år overtid I firmaet, konstaterer Petter, som unektelig har vært like dedikert i jobben som i friidretten.

GJENREISTE NITTEDAL FRIIDRETT

Etter at han flyttet til hovedstaden, tok Wessel en lang pause fra friidretten, selv om han fortsatte å følge godt med. I 1978 flyttet familien til Nittedal. I 1997, da hans sønner var åtte og ti år gamle, oppsøkte han friidretten igjen – nærmere bestemt friidrettsgruppa i Nittedal Idrettslag. Den hadde vært stor og aktiv på 1980-tallet, men var nå nedleggingstruet.

Da kom 52-åringen inn som en reddende engel, skulle det vise seg. Da det i 1999 ble vedtatt å opprette en sportslig komité, bestemte han seg for å engasjere seg igjen. Og vips, så var han blitt sportslig leder – en rolle han har innehatt siden, helt til den dag i dag.

Anført av Petter Wessel som den store drivkraften, har Nittedal Friidrett gjennomgått en gjenreisningsprosess som er intet mindre enn imponerende. Den kan blant annet beskrives med følgende faktum:

Fram til århundreskiftet hadde Nittedal IL tatt 25 medaljer (9-11-5) i NM for senior og junior samt UM. Fra 2000 til i dag har klubben innkassert 217 medaljer i tilsvarende mesterskap, hvorav over 80 gull!

IMPONERENDE STATISTIKK

– Etter hvert som medvinden blåste stadig sterkere, kom det mange trenere, foreldre og andre interesserte og engasjerte seg. Da gikk det meste av seg sjøl i mange år. Så det er mange som har bidratt til den utrolige reisen og som skal ha sin del av æren, framholder den mangeårige primus motoren for den sportslige aktiviteten.

En rolle han i dag har overlatt til like dedikerte Meike Hesselink, med seg selv i en noe tilbaketrukket posisjon med hovedvekt på arrangementer, klubbstatistikk og riidrettsdekning for lokalavisa Varingen. Der har han bidratt med om lag 400 reportasjer siden han startet I 2001, og leverer fremdeles.

– Jeg har alltid hatt interesse for statistikk. Da jeg kom til Nittedal IL, fantes det ingen oversikt over klubbrekorder. Jeg satte meg fore å gjøre noe med det, forteller entusiasten.

Siden har han tilbrakt et ukjent, men enormt antall timer i Varingens arkiv, på kretskontorene til Oslo og Akershus Friidrettskretser mfl. Resultatet er nå en fullstendig oversikt over ikke bare klubbrekorder i alle klasser, men også en alle tiders klubbstatistikk i alle øvelser for senior, junior og gutter/jenter 10-19 år. Et livsverk han fremdeles oppdaterer og vedlikeholder ukentlig.

FLITTIG ARRANGØR

I hele Petter Wessels tid i NIL har klubben vært en flittig stevnearrangør, både små og store. I årene 2014-16, for eksempel, var de vertskap for NM/UM i mangekamp. Det største har vært og er Nittedalslekene, som så dagens lys i 2017 og som har vokst til å bli landets største to- dagersstevne med til sammen om lag 1500 starter.

Verdt å nevne er også skolemesterskapet for Nittedal, som Wessel & co dro i gang i 2001 og som fremdeles eksisterer. 600-700 barn og unge fra sju skoler i kommunen har årlig skapt et yrende liv på sentralidrettsanlegget. Alle får medalje, og de tre beste skolene pokal.

– Å være med og arrangere stevner har alltid vært noe av det artigste jeg vet, sier Petter henrykt.

Banen, som har eksistert siden i 1976, fikk en real ansiktsløftning i 2013, med et innbydende tartandekke.

– Det var en kjempeforbedring! Ja, en helt ny verden for oss, fastslår Wessel om anlegget, som eies av Nittedal kommune.

FRYKTER FOR FRIVILLIGHETEN

– Når du nå ser deg tilbake, hva har alle disse årene gitt deg?

– Det er gleden over å drive med noe du liker som alltid har vært drivkraften. Friidrett har alltid vært spennende og interessant for meg, så dette har blitt en livsstil mer enn en hobby. Nå er jeg i ferd med å gi meg, men synes det er vanskelig. Som pensjonist er det fint å ha noe meningsfullt å gjøre, og dessuten er jeg overbevist om at det å være i et ungdommelig miljø er bra for helsa, sier han med et smil.

Men så blir ansiktsuttrykket litt mer alvorlig. Petter frykter for framtiden når det gjelder frivilligheten.

– Vi merker godt at dugnadsånden er på vikende front. Det blir stadig vanskeligere å få folk til å stille opp. De ivrigste er med på mye, men de blir stadig færre. Dette er noe jeg synes gir dystre utsikter, understreker den ellers så optimistiske lederkjempen fra Nittedal.

Direkte etterkommer etter Tordenskiold Petter Wessel har et navn som unektelig skaper nysgjerrighet. Og ganske riktig – han kan bekrefte at han er etterkommer etter sjøkrigshelten Peter Wessel Tordenskiold.

• – Jeg har funnet ut at han er min tippoldefar i direkte femte ledd, opplyser nittedølen, og legger til at han har både våpenskjold og tordenstjerne hjemme.
• Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720) var en norsk sjøoffiser under Den store nordiske krigen, og ble viden berømt etter en rekke djerve bragder i sjøkampen som Danmark-Norge kjempet mot Sverige.
• Fra 1710 til sin død i 1720 var han offiser i den dansk-norske flåten. 25 år gammel ble han adlet som Tordenskjold, og i 1718 utnevnt til admiral. Motet han utviste kostet ham til slutt livet. Like etter krigens slutt falt han i en duell med en baltisk offiser.

Kilde: Store Norske Leksikon.