Satt sammen med internasjonale forretter og desserter tilbyr «Restaurant Bislett» et trestjerners måltid.
Av: Morten Olsen
Har du ikke sikret deg billett er det løp og kjøp. For dette vil du definitivt ikke gå glipp av. – Det er noe for enhver interesse og for de aller fleste av de største norske profilene, sier stevnedirektør Steinar Hoen. 400 meter står på programmet. For begge kjønn og både med og uten hekker. Uten hekker blir det en ny mulighet for Håvard Bentdal Ingvaldsen, som fikk sitt store gjennombrudd nettopp under årets stevne. Og på kvinnesiden lover Hoen en startplass til Henriette Jæger, som i likhet med Ingvaldsen forbedret den norske rekorden på distansen i 2023.
-KJEMPEKUL NYHET
– Dette var en kjempekul nyhet og en fin julepresang, sier Jæger. – Jeg har alltid drømt om å delta på Bislett Games. Selv om jeg har løpt i forøvelsene er det noe annet å delta i selve Diamond League-stevnet. Med det nivået som er på 400 meter for kvinner om dagen blir dette et skikkelig tøft løp. Det blir garantert et av årets høydepunkt for min del og jeg har allerede begynt å glede meg, sier hun. Med hekker snakker vi naturligvis om Karsten Warholm.
SPENNENDE MED AMALIE
– Og vi håper på Femke Bol blant jentene, sammen med blant andre vår egen Line Kloster. Og så blir det spennende å se om Amalie Iuel kan komme tilbake i tide til å møte verdenseliten i slutten av mai, sier Hoen. – På mellomdistansene blir det for kvinnene lagt opp til gode løp for Hedda Hynne på 800 meter og Karoline Bjerkeli Grøvdal på 3000 meter. Sistnevnte løp under Grete Waitz sin norske rekord under pandemien, men på grunn av mannlige harer og ikke godkjente sko står fortsatt Grete med rekorden på 8:31.75 – mot Karolines 8:30.84 pandemi-løp og godkjente 8:33.47.
MÅ VELGE
For gutta er det mange muligheter. Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås må i løpet av våren ta valget om 1500 eller 3000/5000 meter. For Henrik Børkja Ingebrigtsen og Magnus Tuv Myhre er vel 3000/5000 meter mest aktuelt. – Og her er det flere norske løpere som kan være aktuelle. Forhåpentligvis kommer også Filip Ingebrigtsen tilbake, sier Hoen – som også har de to siste verdensmesterne på 1500 meter, britene Jake Wightman og Josh Kerr, på ønskelista. – I Søndre sving tar vi sikte på å by opp til stav-fest, slik vi i Nordre sving byr opp til ditto i diskos. – Armand Duplantis topper startlista i stav, og får blant andre med seg den norske trioen Sondre Guttormsen, Pål Haugen Lillefosse og Simen Guttormsen.
Hadde flertallet fått råde hadde Leif Roar aldri verden fått reist til Tyrvinglekene som 15-åring, og han hadde heller ikke noen år senere kommet med på landslagssamlingen for landets aller beste seniorer i Romania.
Ildsjelene
Leif Roar Falkum bodde hjemme hos foreldrene Inga (Ottem) og Trygve til han var 19 år og ferdig med gymnaset. Han minnes med takknemlighet den betydningen de mange voksne ildsjelene fikk for det som skulle skje videre.
– Først kom Kai Moslin fra Oslo, og så var løkkeserien i fotball plutselig i gang. Vi hadde fem-seks lag bare på selve Sunndalsøra. Jeg spilte på Øra, siden jeg bodde i Nordmørsvegen. Selv var jeg overhodet ikke et balltalent. Men fotballen fikk på denne tiden et helt avgjørende løft som senere har fått stor betydning i Sunndal.
– Vi guttene solgte Aura Avis ute i gatene hver tirsdag og fredag, tror jeg det var. Der ble vi kjent med Einar Sæter som tipset oss om aktivitet i friidrett. Sæter var selv en habil utøver.
– Jeg var 11-12 år da jeg hoppet 3,29 meter i lengde i den aller første konkurransen. Uka etter hoppet jeg høyde. Hvor høyt jeg hoppet minnes jeg ikke, men jeg syntes jeg hadde prestert helt greit. Men rask var jeg ikke.
Leif Roar slet etter hvert med å bli tatt ut på fotballagene. Men så kom Einar Johnsen til Sunndal. Han var utdannet ingeniør, som faren til Leif Roar. Og nå ble det mer struktur over friidretten for de yngre.
GODT HUMØR: Den store NM-dagen i midten av august i 1973 starter med gråvær på Lerkendal, men humøret er på topp hos Leif Roar Falkum.
Nm-gull røk i jubelen
Mens flertallet av de voksne mente de ikke skulle bruke av lagets penger for å sende Leif Roar Falkum til de årlige Tyrving-lekene i 1964, fikk likevel Einar Johnsen viljen sin.
– Johnsen stod på sitt. Jeg synes dette understreker hvor stor betydning ildsjelene kan spille i idretten. Selve konkurransen endte med 3. plass, noe som vel overbeviste de fleste i ettertid. Men selv var jeg nok fortsatt mest opptatt av at jeg skulle sette personlige rekorder. At jeg skulle bli «god», var nok aldri mitt fokus.
Etter hvert mottok han treningsprogram fra forbundsmannen Knut Erik Høiby, som også hadde gode kontakter i det svenske høydehoppmiljøet.
Mye av det Leif Roar eventuelt manglet i beina, satt kanskje i stedet i hodet på denne tida. For da gymnaset ble avsluttet i 1968, gikk han ut som preseterist, som det kaltes den gang. Han hadde med andre ord karakteren meget godt, i samtlige fag og kom direkte inn på medisinstudiet på første forsøk!
I 1969 gikk junior-NM på Bislett. Leif Roar var stasjonert på Kjevik som et ledd i medisinstudiet. Han var siste års junior. Formen var på plass. Saksestilen var forlatt for lengst. Nå var det dykk som gjaldt.
– Det utrolige skjedde. Jeg leverte vinnerhoppet og var over 1,99. Men i den spontane jubelen ble matta skjøvet inn i høydestativet, slik at lista falt ned! Dermed ble hoppet underkjent. Jeg ble stående med 1,96. En real nedtur, selv om det ble NM-sølv.
MED TOPPLUA PÅ: De første oppvarmingshoppene skjer med topplua godt trukket ned over ørene.
Flop gir håp
– Dykk var ikke min stil. Det var mye rå kraft i satsøyeblikket som skulle til for å nå de store høydene. Min personlige rekord med dykk er på 2,01 fra Isfjorden i Romsdal. Den satte jeg mens jeg var hjemme i Sunndal på sommerferie i 1971.
Med «saks» hoppet Leif Roar 1,87 meter, mens han gikk på gymnaset.
I Mexico City i 1968 skjedde ting som har satt sine spor i friidrettshistorien. I lengdegropa strakk amerikanske Bob Beamon seg til 8,90 meter i lengde, 55 centimeter over gjeldende verdensrekord.
Minst like stor oppmerksomhet ble det da amerikaneren Dick Fosbury hoppet over høyde etter høyde med hodet og ryggen først. Han stoppet ikke før han vant OL-gullet og satte olympisk rekord med 2,24 meter. Friidrettsverdenen hadde fått noe å snakke om.
MINNER: Minnene fra idretten er mange for Leif Roar Falkum, og fortsatt er psykiateren aktiv i Ressursklinikken på Lillestrøm.
Overrasker skeptikerne
Vi er framme ved landslagssamlingen i Romania i 1971. Arne Børgesen med all sin idrettslige erfaring hadde sørget for at Leif Roar likevel hadde fått bli med våre aller beste utøvere, selv om mage mente han ikke var god nok.
Leif Roar bodde på Kringsjå og representerte Tjalve etter at han flyttet til Oslo. Treningen foregikk for en stor del på Idrettshøgskolen, der Arne var en sentral trener og administrator.
– I Romania begynte vi å «leke oss» med denne nye stilen. Terje Haugland, faren til Hanne (VM-gull i høyde i Athen med 1,99 m i 1997) hadde forsket på stilen i forkant. For min egen del ble det nærmest en a-ha-opplevelse.
– Lenge var det nesten ingen som egentlig skjønte hva amerikaneren holdt på med. Men «Fosbury flop», som stilen ble kalt, passet min fysikk. Jeg både skjønte og kjente raskt at dette var noe for meg.
Selvtilliten vokste. Samtidig var Tjalve en klubb med tradisjoner. På den årlige torskeaftenen, den store høstfesten, møtte han Audun Boysen, Hallgeir Brenden, Carl-Fredrik Bunæs, Arne og Knut Kvalheim, for å nevne noen..
– Det ga en spesiell følelse å få møte mange av karene som jeg bare hadde hørt om på radioen, og sett opp til. Nå var jeg på mange måter en del av dette selv.
– Reidulv Førde var lærer på Idrettshøgskolen og han satte seg skikkelig inn i den nye stilen. Snart hjalp han meg til en følelse av at flopen var som skapt for meg. På denne tiden utviklet jeg også et vennskap med storhopperen Ingolf Mork fra Molde. Han hjalp meg med både styrke- og spensttrening.
Under NM på Hamar i 1971 vant Leif Roar sitt første av i alt fem NM-gull. Han vant også de tre påfølgende årene, samt i 1976. I 1978 ble det NM-sølv.
JUBLER: Her jubler Leif Roar Falkum i karakteristisk stil for NM-gull nummer fire på Hønefoss i 1974.
Rekordhøyder
I løpet av sommeren i 1971 forbedret Leif Roar persen fra 2,03 på Hamar til 2,10 på Bislett på tampen av sesongen.
– Lista lå på 2,11 som ville vært norsk rekord, men kontrollmålingen viste at den lå en halv centimeter lavere. Dermed ble det «bare» 2,10 og tangering av Stein Slettens norske rekord. I 1972 var det nettopp 2,11 som sikret NM-gull nummer to, og i Trondheim året etter ble Leif Roar Falkum også tildelt sin første av i alt tre kongepokaler da han slo til med 2,15. Han vant Kongepokalen også på Hønefoss året etter og i Askim i 1976. Den siste vant han etter et nytt rekordhopp. Nå med 2,19 meter.
Alle tre kongepokalene vant han med løperlegenden med Grete til fornavn, ved sin side. I 1975 skiftet Grete fra Andersen til Waitz.
Den aller siste rekorden satte Leif Roar i Molde i august 1976.
– Det var en stor opplevelse for meg endelig å klare 2,20 i konkurranse. Mor og far og mange bekjente var til stede.
KLAR FOR 2,06: Leif Roar er klar for 2,06. Fire hoppere går over denne høyden, men bare Leif Roar Falkum kommer enda høyere.
Karrierebeste med angst
Det skjedde mye dramatikk rundt høydekonkurransen under EM i Roma i 1974 for Leif Roars vedkommende. Sjetteplassen til slutt var grei nok, men han var med i tetkampen da han tok 2,16 i første forsøk. Fordi så mange rev undervegs, skulle det gå nesten en time til lista ble lagt opp på 2,19. På den gloheite arenaen gikk Leif Roar tom for krefter.
Under kvalifiseringen skjedde noe som den erfarne psykiateren den dag i dag kan finne på å benytte i møte med sine pasienter på Ressursklinikken på Lillestrøm.
– Lista lå på 2,14. Den høyden måtte jeg over for å komme til finalen. Jeg hadde revet i mine to første forsøk. Så skjedde det jeg aldri opplevde hverken før eller senere. Jeg fikk angstanfall i det jeg stilte meg opp!
– Jeg ble svimmel, hjertet dundret og beina var som gele. Men jeg kunne jo ikke reise hjem! Så begynte jeg å fokusere og ta meg sammen. Rutinene og visualiseringen fikk meg til å se meg selv høyt over. Likevel var det som om beina ikke bar meg da jeg startet tilløpet.
– Det ble mitt beste hopp i hele karrieren! Kanskje i nærheten av 2,25! Jeg har sett det på bilde. Jeg var virkelig høyt over.
– Når du har angst er du i nærheten av kreftene dine. Angst og aggressivitet brukt på en positiv måte i forhold til prestasjoner kanaliserer kraft!
Leif Roar holder på 1976-sesongen som sin aller beste. Finale og 14. plass under OL i Montreal og 5. plass under innendørs-EM i Munchen med 2,19 i tillegg til pers og kongepokal.
Elleve ganger i løpet av karrieren tangerte, eller satte Leif Roar Falkum nye rekorder.
Etter en landskamp på Bislett i 1974 følte Leif Roar at han hadde mer å gi. Han varmet opp på nytt etter konkurransen. La lista opp på ønsket høyde, uten å måle. Han gikk over. Da høyden ble målt, viste målbåndet 2,23. Resultatet kunne selvsagt ikke godkjennes.
SAMMEN MED LØPELEGENDEN: Leif Roar Falkum med sin første av tre kongepokaler i 1973. Han vant Kongepokalen også i 1974 og 1976. Alle gangene sammen med løperlegenden Grete Waitz.
Ressursklinikken
Etter en lang og innholdsrik karriere med hvit frakk, landet Leif Roar Falkum og to kollegaer på Ressursklinikken, som de etablerte på Lillestrøm i 2006.
Han gikk tidlig inn på psykiatrien etter at turnustjenesten var over og han hadde vært innom både nevrologisk avdeling og psykiatrisk avdeling på Ahus.
I 1984 var han ferdig utdannet psykiater. Fram til 2006 var han først overlege og deretter avdelingsoverlege ved Ahus.
Et politisk vedtak som ga pasientene en garanti og samtidig en mulighet til å oppsøke privat behandling dersom fristen for offentlig behandling ikke ble overholdt, lå bak etableringen på Lillestrøm.
– To av oss står fortsatt på eiersiden. Vi driver en privatklinikk som tilbyr utredning og behandling for alle typer psykiske lidelser, oppsummerer Leif Roar Falkum.
TRE KONGEPOKALER: Leif Roar Falkum fra Sunndal og Tjalve kronet en begivenhetsrik karriere med tre kongepokaler i høydehopp. I alt vant han fem NM-titler på 1970-tallet.
Full jobb for første gang i livet og mindre trening har gjort susen for Ferdinand Kvan Edman.
– Målet mitt er å komme ned på 3.34 eller 3.33, sier drammenseren.
TEKST OG FOTO: TORE SHETELIG
– Det har også hjulpet mye at jeg det siste året har holdt meg skadefri, sier Ferdinand til magasinet Friidrett i juni.
Han satte personlig innendørsrekord på 1500 meter med 3.37.39 i tsjekkiske Ostrava i februar. Kun to norske løpere kan vise til bedre tider. Det gir få ekstrapoeng å prikke inn navnene på Jakob (3.31,80) og Filip Ingebrigtsen på de to første plassene på den norske «all time»-lista for løp innendørs.
Utendørs perset Edman på 3.37,98 i fjorårets Bislett Games.
– Det går litt «tregere» innendørs, så det er en av grunnene til at jeg har et berettiget håp og et klart mål om å dytte persen min enda mer nedover, sier mannen som betegnes som en «late bloomer» av sin trener Eirik Førde.
FARTSHOLDER: Snorre Holtan Løken, norgesmester på 1500 meter i 2015 og 2016, er god å ha i treningsarbeidet. Her er han fartsholder på sykkel.
HAR BRUKT TID
– Ferdinand har brukt tid på å finne sin vei til toppen. Det har tatt litt tid for ham å finne sin plass. Jeg har veldig tro på ham som utøver, og er sikker på at Ferdinand har mange gode år foran seg på friidrettsbanen, legger Førde til.
– Noe av det morsomste med løpet mitt i Ostrava, var at jeg løp under tiden til Lars Martin Kaupang. Han løp på 3.37,4 på Bislett helt tilbake i 1976, og fram til Ingebrigtsen-brødrene dukket opp, hadde ingen løpt fortere, sier Ferdinand.
OSLO I REGN: Ferdinand varmer opp med klubbkameraten Ibrahim Buras.
VAR NØKKELEN
Hvordan var overgangen til fulltidsjobb, kombinert med fortsatt fulltidssatsing?
– Jeg var spent på overgangen, men den har gått over all forventning. Jeg begynte i full jobb i august i fjor, og har naturlig nok gått noe ned på treningsmengden – på grunn av tiden som er til disposisjon – etter full dag på jobben før treningstøyet kan trekkes på. Denne forandringen var nøkkelen til framgang for meg.
Hvor mye trener du i uka nå, sammenlignet med tiden da du ikke måtte på jobb?
– Før jobblivet begynte løp jeg mellom 150 og 160 kilometer i uka. Fra i august i fjor gikk jeg ned til mellom 100 og 120 kilometer i uka. Det har funket veldig fint for meg, sier mannen som er prosjektleder i Bouvet, et stort norsk konsulentselskap, som bistår bedrifter og samfunnsaktører i alle bransjer.
Ferdinand tok sin batchelorgrad i økonomi i USA. Han studerte i fire år på University of California, Los Angeles (UCLA). Han reiste over på stipend, og fikk på den måten finansiert en del av studiene.
Etter studiene og hjemkomst til Norge, satset Ferdinand i fire år hundre prosent som topputøver – uten å jobbe. Men under Koronaen fikk han andre tanker. Voksenlivet – med jobb og inntekter innhentet ham.
PÅ OLYMPIATOPPEN: – Ferdinand har blomstret i en mørketid – under koronaperioden, sier trener Eirik Førde.
BRUKTE STEINALDERMETODER
Ferdinand har hatt forskjellige opplevelser med sine trenere oppigjennom, men treneren han hadde det første året på UCLA tar kaka. Han holdt på å bli trent i hjel av 800-meter-legenden Johnny Gray, som tok bronse i sommer-OL i 1992 i Barcelona.
Gray var en god løper, men brukte steinalder-metoder som trener.
– Alt skulle være hardt. Vi skulle løpe fort, hele tiden. Hans «filosofi» var at vi skulle bli harde i nøtta – ved å steinhardt hele tiden. Vi skulle trene hardt – for å tåle smerten. Systemet var veldig militært lagt opp. Vi skulle følge ordre. Det bar ikke rom for noen egne meninger. Det endte selvfølgelig med at jeg ble skadet, forteller Ferdinand.
Johnny Gray holdt bare den sesongen som trener på UCLA, og Ferdinand ble en erfaring rikere – om hvordan treningen ikke skal legges opp.
– Jeg lærte viktigheten av å tenke selv og være selvstendig.
EN MER LYTTENDE TRENER
Hvordan vil du beskrive din nåværende trener?
– Eirik er en mer lyttende trener. En god sparringpartner, som jeg har hatt gleden av å ha som trener siden 2019.
Hva er det beste med livet som toppidrettsutøver?
– Selvrealisering. Jeg får en god mestringsfølelse av å prøve å bli best i noe. Det gir god mening for meg.
Hva driver deg?
– Å se hvor god jeg kan bli.
Hva med ambisjoner. Kan du se deg selv i en VM-finale?
– Ja, det hadde vært kronen på verket. Å nå en VM-finale – og samtidig ha noe der å gjøre, ville vært topp. Akkurat dette tenker jeg ofte på i motivasjonsarbeidet. Jeg har et veldig innebygd kompass som jeg bruker til å kalibrere hverdagen min med. Kompasspila peker mot VM i Eugene.
TOSPANN: Ferdinand sammen med trener Eirik Førde.
BLOMSTRET I EN MØRKETID
Trener Eirik Førde sier at Ferdinand har blomstret i en mørketid – under Koronaperioden.
– Men fortsatt har han ikke fått de solskinnsløpene han fortjener. Jeg ser for meg at mulighetene er gode for at Ferdinand vil blomstre i en finale i et internasjonalt mesterskap. Det hadde vært så uendelig moro og så fortjent, sier Eirik Førde.
Når Ferdinand skal slappe av fra jobb eller trening, fyrer han opp sin nye og gassdrevne pizzaovn.
– Jeg gjærer deigen over flere dager. Jeg er en sånn type som vil gjøre alt veldig grundig og skikkelig. Når jeg først går inn for noe, går jeg all-in, smiler den sympatiske mellomdistanseløperen.
NØYE TESTING: Det ble tatt laktatprøver av Ferdinand mellom hver av de fem 800 meterne.
Om Ferdinand Kvan Edman
Født: 12. februar 1993 i Drammen. Vokst opp på Toppenhaug.
Klubb: IK Tjalve.
Tidligere klubb: IF Sturla. Byttet klubb i 2018. Og Drammens Ballklubb som langrennsløper i ungdommen. Kjørte også alpint i Haukåsløypa.
Bor: På Uranienborg i Oslo.
Sivil status: Har kjæreste.
Utdanning: Gikk på toppidrett på Drammen videregående skole, med langrenn som spesialfelt.
Meritter:
Har fem sølv på 1500 meter i NM. Siste sølv under årets NM i Stjørdal.
Vant 1500 meter under lag-EM i friidrett i 2021.
Røk ut etter 1500 m forsøket i VM Eugene.
Andre interesser: Glad i å ta bilder og film. Hører mye på podcast. Lex Freedman om kunstig intelligens og «The Drive» om teknologi.
Musikksmak: Alt fra Beatles til Metallica. Siden jeg bodde fire år i USA, er det også fint å høre på countrysangeren Toby Keith.
Elisabeth Slettum endte på 40 plass på 200 meter i VM. Hun var den første norske kvinne som løp 200 meter i et verdensmesterskap utendørs noensinne. Hun løpte på 23,55 i det tredje heatet og var 23 hundredel bak persen fra Bislett Games. Hun måtte senke den norske rekorden til 22.99 for å ha kvalifisert seg til semifinale på tid.
Pressemelding: Karsten Warholm (26) må nå belage seg på alternativ trening og gjøre det som må til for at han skal komme tilbake for fullt så snart som mulig. Han er innstilt på å bruke tiden best mulig etter søndagens Diamond League-løp i Rabat i Marokko.
Han har nå fått svarene på MR-undersøkelse og ultralyd. Han er undersøkt av lege Thomas Torgalsen på Olympiatoppen i Oslo.
Karsten Warholm har fått en skade i hamstring, i det høyre låret. Selve skaden sitter i bicepsmuskelen på baksiden av låret.
Slik opplevde Karsten Warholm løpet i Rabat på søndag kveld.
– Jeg hadde en god oppvarming og alt så bra ut i forkant av konkurransen i Rabat. Det var ingen problemer på forhånd. Det første varslet kom i satsen inn mot hekken med høyre ben. Dette skapte en ubalanse som førte til at jeg slo kneet i hekken, sier Karsten Warholm.
Nå vil alt handle om å gjøre det som skal til for å bli helt skadefri igjen. Mange viktige og riktige beslutninger må tas.
– Etter at dette først inntraff har fokuset vært på å gjøre det beste ut av situasjonen på alle måter. Det skal jeg også gjøre i dagene og ukene fremover, sier 26-åringen.
Trener Leif Olav Alnes er godt i gang med å tilpasse trening og restitusjon til den nye situasjonen.
– Når det brenner på dass, så er det viktig å puste med magen. Men det aller viktigste er å slukke brannen. Denne skadesituasjonen skal vi prøve å håndtere på best mulig måte, lover Leif Olav Alnes.
– Det er selvfølgelig veldig kjedelig å få en slik sesongstart. Når dette først har skjedd, så må skaden håndteres på en så god og sikker måte som mulig. Da må man ofte ta tiden til hjelp, og det må jeg bare finne meg i, sier Warholm.
Han kan ikke delta på Bislett Games neste torsdag.
– Vi står foran en viktig sesong, og et av høydepunktene som jeg har sett veldig frem til var å konkurrere på et fullsatt Bislett stadion. Jeg er selvsagt lei meg for at det ikke blir noe Bislett Games for meg i år, men i slike situasjoner må jeg være klok og ta de riktige beslutningene, sier Karsten Warholm.
VM i Eugene i USA går av stabelen i perioden 15.-24. juli, mens EM i München arrangeres fra 15. til 21. august. Han vil ikke spekulere i hva som er mulig å få til. Men han skal gjøre alt hva han makter for å kunne komme tilbake så raskt som mulig.
– Nå handler det om å være rasjonell og ta de riktige valgene for å maksimere sjansen for å bli klar til viktige mesterskap senere i sesongen. Jeg får bare håpe at marginene er på min side i tiden fremover. Tiden vil vise hva som er mulig i dagene, ukene og månedene fremover, sier Warholm.
Uten å løfte en finger angående markedsføring, har Bislett Alliansen solgt 5.000 billetter allerede til Bislett Games 16. juni.
TEKST: TORE SHETELIG
Det opplyser Steinar Hoen til bladet Friidrett.
– Vi bare la ut billettene for salg på vår hjemmeside i fjor høst, og så var de smarteste frampå med en gang, og sikret seg favorittplassene sine. Stevnet selger seg selv. Jeg er hundre prosent sikker på at vi får fullt hus – når vi allerede et halvt år før portene åpnes har solgt en tredjedel av billettene, sier Steinar Hoen (50).
PLASS TIL 14.500
Det er plass til 14.500 mennesker på Bislett, etter at TV-kameraer og annet nødvendig utstyr er på plass. Kapasiteten er 15.000, men 500 tilskuerplasser går bort til TV-produksjonen.
Steinar Hoen er ikke det minste bekymret for at epidemi vil legge noen begrensninger på årets høydepunkt på Bislett.
– Korona og omikron er over lenge før sommeren. Sann mine ord. Da er vaksinasjonsgraden blitt så høy i samfunnet at dette går helt fint.
SLIPPER MARKEDSFØRING: – Vi har allerede solgt en tredjedel av billettene – uten å løfte en finger PR-messig, sier Steinar Hoen.
BLIR KJEMPESTEVNE
– Vi klarte å arrangere våre varianter av Bislett games både i 2020 og 2021 – under krevende pandemiforhold. Så derfor er jeg ikke i tvil om at vi får det til i år også. Dette blir et kjempestevne, lover Steinar Hoen overfor Friidrett.
Karsten Warholm, Ingebrigtsen-guttene og en lang rekke andre norske stjerner vil sikker skape en uforglemmelig kveld på gode, gamle Bislett stadion.
Endelig kan vi igjen se våre beste sammen med internasjonale stjerner på Bislett stadion – og det med publikum.
Warholm med sesongåpning på 400 meter hekk
Stevnet avsluttes med to godbiter med Svein Arne Hansen Dream Mile og 400 meter hekk. På sistnevnte øvelse skal gullgutten Karsten Warholm i aksjon på favorittøvelsen for første gang i 2021. Han leverte meget sterkt på 300 meter hekk på Bislett for noen uker siden og viste at han har hatt nok en sesongoppkjøring der jobben er blitt skjøttet på en glimrende måte. Dimna-karen har tidligere vist at han ikke trenger å konkurrere seg i form og at han kan være i storslag også med få konkurranser i beina. Forrige sesong åpnet han med 47.10 på langhekken og hans europeiske rekord på 46.87 ble satt i sesongens andre løp. Nå har han blitt skjøvet en plass ned på alle-tiders-statistikken da Rai Benjamin løp på 46.82 i helgen og det er ikke utenkelig at Kevin Youngs verdensrekord på 46.78 fra 1992 nå ryker for Warholm.
Verdenseliten møtes i stav
Stavkonkurransen for menn inneholder det som kan være halve OL-finalen i Tokyo, ledet an av Mondo Duplantis, Sam Kendricks, Renaud Lavillenie og tre nordmenn i Sondre og Simen Guttormsen og Pål Haugen Lillefosse.
Sondre har forbedret sin norske rekord til 5.81 denne sesongen og han er med det nummer syv i verden i år. Vidar-utøveren har nok et potensiale som er større enn dette og prøvde noen nye staver i konkurranse i helgen. Hvis han blir bedre kjent med de stavene bør det kunne løfte han høyere og det blir veldig spennende å se om han kan tukte den norske rekorden her. Hans lillebror Simen har tatt store steg de siste årene og har perset til 5.60 i år. Han har nok heller ikke tatt ut potensialet og det blir spennende å følge han på Bislett.
Pål Haugen Lillefosse fra Fana har også 5.60 som årsbeste, som er en centimeter bak utendørspersen. Mannen som har vunnet både U20- og U18-EM har vist at han kan komme seg over høyere høyder og det er ingen umulighet med en pers også for han.
Topp nivå i diskos
Diskos for menn holder skyhøyt nivå og de fem beste i verden i år har tatt turen til Oslo. Daniel Ståhl har toppet årsbestelisten i verden i flere år og kastet 70.55 i Finland forrige uke. Han har kastet flere meter lengre på trening og det er ikke utenkelig at han kan forbedre persen på 71.86 om han får litt fin diskosvind.
Sturlas Ola Stunes Isene blir det norsk innslaget i øvelsen. Han har en så pen pers som 67.78 fra 2019. Han åpnet denne sesongen solid og står med 65.27 som årsbeste fra NIH i starten av mai. Han har slitt litt mer teknisk siden det, men skal være på rett vei nå. Hvis teknikken stemmer bør han kunne kjempe om å sette årsbeste.
Flere spennende løpsøvelser
Det er samlet sammen et felt som skal kunne sørge for at Karoline Bjerkeli Grøvdal barberer persen på 5000 meter fra 2019 på 14:51.66 med en god del sekunder. Tjalve-utøveren har løftet seg til et nytt nivå i år og levert flere sterke løp. Hun har vist at hun virkelig kan utfordre de gamle løpestjernene og en ny bekreftelse på det kommer nok her. Bjerkeli Grøvdal er nummer tre i Norge gjennom alle tider på distansen og bør kunne avansere forbi Susanne Wigene, som har en pers på 14:48.53. Derfra og ned til den norske rekorden til Ingrid Kristiansen på 14:37.33 er det ikke altfor langt og hvis det virkelig klaffer for Bjerkeli Grøvdal er det ikke utenkelig med norsk rekord.
På 400 meter hekk får Amalie Iuel fra Tjalve og Line Kloster fra Vidar meget fin konkurranse. Sistnevnte har norsk årsbeste med 55.58, som bare er ni hundredeler bak persen. Den tiden satte hun på tirsdag og hvis det stemmer for Kloster kan en tid godt ned på 55-tallet være mulig. Iuel har den norske rekorden på 54.74 fra VM i Doha. Denne sesongen har hun bare løpt et løp og i vinden på Bislett løp hun inn til 56.62. Her bør hun forbedre denne tiden og kan nok nærme seg 54-tallet, noe som vil være en fin formbeskjed før OL.
Filip Ingebrigtsen fra Sandnes får bryne seg på mange sterke løpere i sesongdebuten han gjør på 3000 meter. Ingebrigtsen har som vanlig slitt litt på våren med allergi og det blir veldig spennende å se hvilken form han er i. Ettersom dette er sesongens første løp skal man ikke ha for høye forhåpninger, spesielt ikke hvis det blir satt stor fart fra start, men at utendørspersen på 7:49.70 fra 2016 overlever kvelden er nok lite trolig. Zerei Mezngi fra Stavanger har fått plass i feltet og han kommer med en rykende fersk pers på 10 000 meter i beina. Det spørs hvor mye futt han har igjen i beina etter det løpet, men persen på 7:56.67 kan utfordres.
Hedda Hynne er tilbake i konkurranse etter å ha hatt et opphold fra konkurranser i en snau måned. Tjalve-utøveren har vært jevn hittil i år, men de gode tidene har latt vente på seg. Nå får hun forhåpentligvis ut mer av sitt potensiale og senker årsbeste på 2:02.47. Hynne viste forrige sesong hvilken strålende løper hun er med å senke den norske rekorden til 1:58.10 og en tid under to minutter bør være mulig. Det er et fint felt der alle de påmeldte har pers under to minutter, men det er litt ujevne årsbestetider på løperne. Best har australske Catriona Bisset vært med 1:58.09 og det kan bli jevnt om seieren i løpet.
Nordmenn i flere DL-øvelser
På mile blir Ferdinand Kvan Edman fra Tjalve Norges representant når Jakob Ingebrigtsen har blitt syk og må stå over. På papiret er de sterkeste løperne Marcin Lewandowski fra Polen, Stewart McSweyn fra Australia og Ronald Musagala fra Uganda. Førstnevnte vil nok ikke dra en meter og er tøff hvis det går rolig underveis, mens McSweyn er en dravillig kar. Det skal også bli spennende å se Charles Simotwo, som vant det kenyanske uttaket på 1500 meter. Kvan Edman har som nevnt fått plass i heatet og her blir det bare å bite seg fast på halen av feltet. Han har perset i sine to siste løp på 1500 meter der han også har vunnet begge løpene, men her blir det nok for tøft å vinne. Persen på 4:03.37 bør kunne senkes og han skal absolutt kunne bli 14. nordmann til å løpe sub 4:00 på distansen.
Marie-Therese Obst fra Tjalve har hatt en strålende sesong med to konkurranser med kast over 60 meter og en pers på 61.37. Her får hun sin Bislett Games-debut og nye kast over 60 meter bør være mulig, på tross av at formen ikke er like sterk som tidligere i sesongen, noe som er naturlig med tanke på at hun har hatt en full collegesesong i USA. Årets to beste spydkastere stiller i Maria Andrejczyk fra Polen og Christin Hussong fra Tyskland. Førstnevnte kastet strålende 71.40 i starten av mai, mens Hussong har kastet 69.19 i år og det er ikke utenkelig med kast over 70 meter. Andrejczyk har bare deltatt i to konkurranser i år og i den øvrige kastet hun 59.69 da hun ble polsk mester forrige uke, det blir da interessant å se formen hennes her.
Skjalgs Mathias Hove Johansen får løpe i DL-feltet på 200 meter. Rogalendingen har endelig kommet seg ned på 20-tallet på distansen med 20.86. Han perset på 100 meter forrige helg og viste da at farten er god nok til å løpe enda lengre ned på 20-tallet. Andre de Grasse ble sett på som en av de som kunne ta opp arven etter Usain Bolt, men har ikke klart det på tross av en fin karriere med tre OL- og fire VM-medaljer. Canadieren har løpt på 19.89 i år, som er sjette beste i verden og han er eneste mann i feltet som har vært under 20 sekunder denne sesongen. Den 35 år gamle veteranen Isaac Makwala fra Botswana stiller også, han har løpt på pene 20.15 i år.
Det er lagt inn en 100 meter for menn, som ikke har Diamond League-status og som er et nasjonalt løp. Salum Kashafali fra Norna-Salhus, er nybakt europamester på 100 meter i paraklasse T12 og han er på jakt etter årsbeste på 10.63. En annen sterk parautøver fra Norna-Salhus som stiller Vegard Sverd, som perset til 11.12 på Lillehammer i helgen. Det bør være gode muligheter til å få en del løpere under 11 sekunder, blant annet Tyrving-duoen Even Pettersen og Patrick Bifuko. Det blir også spennende å se Florøs Øyvind Strømmen Kjerpeset på øvelsen, han har perset på 400 meter i år.
