– Det tar tid å utvikle seg til en god seniorutøver, og utviklingen må være fornuftig

U20-VM:

U20-VM er over, og våre utøvere og støtteapparat er reist fra Colombia. Vi var nysgjerrig på hvordan laglederne opplevde tiden i Cali med våre fremadstormende unge utøvere. Tonje Vråle som er tidligere utøver selv på 400 og 800 meter var assisterende leder for lagleder Mari Bjone, og utgjorde helseteamet sammen med fysioterapeut Andre Fagerborg. I tillegg bidro hun på trenersiden i mellom-og langdistansegruppen på precampen med Håvard Østgård siden Gunhild Halle Haugen først kom når mesterskapet startet. Vi har vært så heldige å få publisere Tonjes bilder her.

– Jeg var litt «potet» som kunne hjelpe til med flere ting, i tillegg til at jeg også forstår litt spansk. Siden jeg har vært med i støtteapparatet før i internasjonale mesterskap, da som trener, og siden jeg også har erfaring som utøver, hadde jeg en god forutsetning for å føle meg trygg i denne rollen. Jeg var ny som del av helseteamet, men siden jeg er både sykepleier og jordmor, har jeg både generell kunnskap om helse og medisin og spesifikk kunnskap om forebyggende helsearbeid som også er viktig ovenfor utøvere i junioralder, forteller hun.

Tonje Vråle til høyre sammen med Gunhild Halle Haugen. Alle foto: Privat

 

Tonje Vråle til venstre sammen med lagleder Mari Bjone.

 

Hva møtte dere i Cali? 
– For det første var det koronatesting og sjekk av koronasertifikat som møtte oss i forkant av mesterskapet. I Norge har vi jo hatt et åpent samfunn en stund nå, men i forbindelse med U20 VM var pandemien definitivt ikke over. Dette ble også noe vi måtte håndtere da vi var der nede. Øvrige vaksiner måtte vi også sjekke opp og sende ut anbefaling om ut ifra generelle reiseanbefalinger for området vi skulle til i forkant. Det var det en stor utfordring med insekter i det tropiske klimaet i Cali. Mange av oss fikk stikk som klødde og jeg synes det var litt utfordrende å være helseansvarlig å ikke ha full kontroll på hvilket insekt det egentlig var som stakk oss. Det er jo også dengue feber i Colombia, som er en sykdom som kan overføres via myggstikk, så vi måtte observere tilstanden til de som ble stukket ut ifra dette. Videre var det flere i troppen som fikk «reisemage» på tross av at vi hadde tatt forholdsregler. Noen fikk i seg lite næring i dagene før mesterskapet pga. dette, og som sykepleier kunne jeg bidra inn i å hjelpe utøverne med oppfølging rundt næringsinntak. Det var også noe matallergier blant utøverne som ikke uten videre var lett å forklare for kjøkkenet på hotellet der vi bodde, og som krevde både spanskkunnskap og årvåkenhet. Jeg var også rådgiver for utøverne i forhold til forskjellige legemidler og salver som de spurte om de kunne ta i forhold til potensielle dopingkontroller. Jeg erfarte at utøverne har et stort informasjonsbehov i forhold til dette på tross av diverse kurs de må ta i forkant av mesterskapet. De har virkelig behov for veiledning på mange felt i forbindelse med egen helse og det oppleves meningsfylt å kunne bidra med min lange erfaring fra både idrett og fra helsevesenet.

– Sikkerheten var høyt ivaretatt under mesterskapet, det var mye politi i gatene rundt hotellet og stadion, og dette påvirket også hva vi fikk lov til å gjøre mens vi var der. Det var uvant å ikke bare kunne ta seg en løpetur fra hotellet. Heldigvis hadde vi tredemøller i styrkerommet på hotellet, så utøverne var flinke til å benytte seg av dette og til å få til trening derfra. Lufta i Cali var også noe utfordrende da det var høy luftfuktighet og dessuten ligger byen på 1000 m.o.h. Flere av utøverne merket at det var utfordrende å puste både under trening og under konkurransene, kanskje særlig de som allerede hadde utfordringer med øvre luftveier (astma etc). Pulsen var høyere enn vanlig og melkesyra kom tidligere.

– Treningsbanen viste seg å ikke være «up to date» da de av en grunn ingen kunne forklare for oss hadde tatt av tartandekket i forkant av mesterskapet!! Det var altså da 2 treningsbaner med asfalt utøverne hadde å trene på, og å varme opp til konkurransene på. Dette var helt uholdbart fra arrangørene, men jeg må virkelig rose utøverne som ikke klagde særlig mye over dette, de bare dro ut og fikk gjort det de skulle. Det imponerte meg stort.

 

Det norske laget heiet på hverandre.

 

Abraham Sandvin Vogelsang ble nummer fire i mangekampen. Han endte med 7567 poeng og forbedret persen med 32 poeng.

 

Henriette Jæger løpte inn til 4.plass på 400 meter på den sterke tiden 52,23.

Hvordan bodde dere?
– Vi bodde på et hotell med helt grei standard, det var world atlhetics som bestemte hvor vi skulle bo. Der fikk vi servert 3 måltider per dag.

Hvordan motiverte dere hverandre?
– Vi hadde lagmøter, og fokuset var på å ha det hyggelig sammen slik at alle kunne oppleve å ha et spenningsnivå som var forenlig med å presentere best mulig utifra den enkeltes forutsetning. Vi lo mye, og med Mari som leder er det ikke vanskelig å få til god stemning i troppen. Jeg har inntrykk av at alle, både utøvere og støtteapparat, koste seg start sett under oppholdet. Så dette var vel den beste måten vi kunne motivere hverandre på.

Du er tidligere friidrettsutøver. Hvordan var det å være en del av et norskt lag som lagleder og trener?
– Som tidligere utøver var det veldig fint å være en del av det norske laget. Mye har forandret seg siden jeg var aktiv, og jeg mener at det har forandret seg til det bedre. Nå er fokuset på at alle skal bli sett og at alle skal føle seg ivaretatt, uansett nivå. Som deltager i et internasjonalt  juniormesterskap er det læring som står i fokus, og hovedhensikten er at utøverne skal synes dette var en så god opplevelse at de har lyst til å fortsette å trene og utvikle seg slik at de fortsetter å satse inn i senioralder. Det er da de virkelige toppresultatene kan komme. Det tar tid å utvikle seg til en god seniorutøver, og utviklingen må være fornuftig.

 

Ingeborg Østgård løp inn til en solid syvendeplass på 1500 meter med 4:13.85. Plasseringen er den beste av en norsk kvinne på 1500 meter i U20-VM noensinne.

 

Det er trygt å ha helseapparatet i nærheten.

–Hvilke minner sitter du igjen med etter mesterskapet?
–Minner jeg sitter igjen med etter mesterskapet er hvor fantastisk fin gjeng jeg var på tur med. Utøverne imponerte meg med alt de gjorde for hverandre og for at de selv skulle prestere best mulig. Og alle i støtteapparatet gjorde sitt beste for utøverne og for felleskapet, en virkelig fin gjeng. Rammene for mesterskapet var spesielle, og det var mye som ikke gikk på skinner, men tonen i troppen var god hele tiden, uansett hvilken utfordring som dukket opp, og det var noen av de!  Og jeg fikk erfare hvor mye av min helsefaglige kompetanse jeg fikk brukt på turen og innad i troppen. Jeg tror fysioterapeut Andre og jeg utgjorde et bra sammensatt helseteam i den norske troppen på denne turen. V hadde og et samarbeid med det svenske helseteamet som også hadde med lege og som ville bistått oss hvis det var behov for legehjelp. Jeg tar med meg gode minner om samarbeid og samhold i en litt kaotisk by i et land langt hjemmefra, og jeg gleder meg til å heie og følge med på utøverne fremover og jeg håper et grunnlag er lagt for at de ønsker å fortsette å satse på friidretten!

 

EM troppen

Norges Friidrettsforbund tok 1. august ut følgende utøvere til EM i München fra 15. til 21. august:

(Foto: Lene Retzius under NM tatt av Kristin Roset)

Kvinner:

Elisabeth Slettum, IL Skjalg – 200 meter, 400 meter hekk, 4×400 meter stafett.
Line Kloster, SK Vidar – 200 meter, 400 meter hekk, 4×400 meter stafett.
Linn Oppegaard, Moss IL – 400 meter, 4×400 meter stafett.
Hedda Hynne, IK Tjalve – 800 meter.
Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve – 1500 meter, 5000 meter, 10 000 meter.
Amalie Sæten, Ullensaker/Kisa IL – 1500 meter.
Ingeborg Østgård, FIK Ren-Eng – 1500 meter.
Andrea Rooth, Lambertseter IF – 100 meter hekk.
Amalie Iuel, IK Tjalve – 400 meter hekk, 4×400 meter stafett.
Nora Kollerød Wold, Fredrikstad IF – reserve 400 meter hekk, reserve 4×400 meter stafett.
Lene Retzius, IL i BUL – stav.
Beatrice Nedberge Llano, Laksevåg T&IL – slegge.
Kaja Mørch Pettersen, SK Vidar – spyd.
Runa Skrove Falch, SK Vidar – maraton.
Maria Sagnes Wågan, IK Tjalve – maraton.
Pernilla Eugenie Epland, Stord IL – maraton.
4×400 meter kvinner:
Astri Ayo Lakeri Ertzgaard, IK Tjalve.
Amalie Iuel, IK Tjalve.
Line Kloster, SK Vidar.
Linn Oppegaard, Moss IL.
Elisabeth Slettum, IL Skjalg.
Kaitesi Ertzgaard, IK Tjalve.
Nora Kollerød Wold, Fredrikstad IF (reserve).

Menn:
Mathias Hove Johansen
, IL Skjalg – 200 meter.
Håvard Bentdal Ingvaldsen, Moelven IL – 400 meter.
Tobias Grønstad, IK Tjalve – 800 meter.
Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL – 1500 meter, 5000 meter.
Ferdinand Kvan Edman, IK Tjalve – 1500 meter.
Narve Gilje Nordås, Sandnes IL – 5000 meter, reserve 10 000 meter.
Magnus Tuv Myhre, Brandbu IF – 10 000 meter.
Zerei Kbrom Mezngi, IL Skjalg – 10 000 meter
Bjørnar Sandnes Lillefosse, IL Gular – 10 000 meter.
Abdullahi Dahir Rabi, IL Runar – hjemmeværende andrereserve 10 000 meter.
Vladimir Vukicevic, SK Vidar – 110 meter hekk.
Karsten Warholm, Dimna IL – 400 meter hekk.
Jacob Boutera, Ullensaker/Kisa IL – 3000 meter hinder.
Tom Erling Kårbø, Stord IL – 3000 meter hinder.
Fredrik Sandvik, Ullensaker/Kisa IL – 3000 meter hinder.
Pål Haugen Lillefosse, Fana IL – stav.
Sondre Guttormsen, SK Vidar – stav.
Simen Guttormsen, SK Vidar – stav.
Henrik Flåtnes, Tønsberg FIK – lengde.
Ingar Bratseth-Kiplesund, SK Vidar – lengde.
Marcus Thomsen, IL Norna-Salhus – kule.
Ola Stunes Isene, IF Sturla – diskos.
Sven Martin Skagestad, IL Norna-Salhus – diskos.
Eivind Henriksen, IK Tjalve – slegge.
Thomas Mardal, Gloppen FIL – slegge.
Weldu Negash Gebretsadik, IL i BUL – maraton.
Markus Rooth, IK Tjalve – 10-kamp.
Sander Aae Skotheim, IK Tjalve – 10-kamp.
Martin Roe, IL Fri – 10-kamp.

Kommentarer:
Uttaket er i henhold til kriteriene for mesterskapet.
Hver nasjon kan kun stille med tre utøvere i hver øvelse, men kan melde på opp til fem.
Nora Kollerød Wold er påmeldt reserve på 400 meter hekk.
Narve Gilje Nordås er påmeldt reserve på 10 000 meter.
Abdullahi Dahir Rabi er påmeldt hjemmeværende (andre)reserve på 10 000 meter.
Endelig stafettlag tas ut senere. Laget kan bli supplert med ytterligere en løper.

Arnhild – hønemor for landslagsutøverne

Arnhild Hartvedt (58) er hønemor for alle landslagsutøverne. Hun passer på at alle detaljer stemmer når de er på reisefot. Og når noen har bursdag, tikker det garantert inn en hyggelig hilsen.

TEKST OG FOTO: TORE SHETELIG

Amalie Iuel er full av lovord:

­– Arnhild er et arbeidsjern. Hun er mye mer organisert enn oss andre. Arnhild passer på alt. Hun er top of the game. Et herlig menneske, som norsk friidrett har stor glede av, sier Amalie til magasinet Friidrett.

Visste du at Arnhild har holdt koken i forbundskontorene i 40 år?

Nei. Det var jeg ikke klar over. Da er jo aktivitetsnivået hennes i dag enda mer imponerende.

Arnhild er administrasjonsleder i Norges Friidrettsforbund. 2. august har hun vært ansatt i 40 år. En annen veteran er Berit Nøbben (55). Hun har i høst jobbet i forbundet i 25 år, med å styre pengene. Jubileumsdatoen er 1. september for økonomisjef Berit.

 

LANG TJENESTE: Arnhild og Berit stortrives i forbundet. Til sammen har det jobbet 65 år i forbundet.

65 ÅRS TJENESTE

65 års tjeneste i forbundet fortjener bred plass i magasinet Friidrett – for de blide og utadvendte damene, som fortsatt stortrives på sin arbeidsplass.

Men framgangen har ikke alltid vært like stor som nå og i de siste årene. På begynnelsen av 2000-tallet virket hengemyra uendelig dyp, med få stjerner og liten bredde i toppen. Men begge kvinnene tro vannet, og ga ikke opp.

 

SØKTE ANDRE JOBBER

– Det var ikke bare moro med all motgangen. Vi ble færre ansatte, og det var ikke bare lett å finne ut om det var noe lys i enden av tunellen. Jeg skal innrømme at jeg søkte flere forskjellige jobber den gangen, sier Arnhild.

Men hun er her fortsatt, og takk for det. Makan til overskuddsmenneske skal man lete lenger. Og for et humør!

Men høyt behengt med medaljer – eller andre ærestitler er hun likevel ikke. Norges Vels medalje – for lang og tro tjeneste, er eneste unntaket. Den ble Arnhild tildelt for ti år siden. «Inngangsbilletten» er å ha vært ansatt på ett og samme sted i 30 år.

 

MASSE HILSENER: Hvor mye Arnhild betyr og har betydd for landslagsutøverne, viser alle de hyggelige og varme hilsenene hun sitter med. Her ser Arnhild (til v.) og Berit på alle de hyggelige hilsenene og de flotte bildene – fra utøvere på oppdrag for Norge, verden rundt.

IKKE SÅ INTERESSERT I TV-TITTING

Berit Nøbben har aldri drevet med friidrett selv, og må ropes bort til TV ´n av mannen sin, Per Victor – når de norske stjernene er på skjermen.

– Jeg liker bedre å være i aktivitet selv. Jogge en tur, sykle eller gå på ski. Jeg hadde ingen bakgrunn fra friidrett da jeg for 25 år siden ble tipset av daværende styremedlem Anne Thidemann – om at det var ledig stilling i forbundet. Jeg jobbet da i Prosess- og foredlingsindustriens Landsforening (PIL). Eneste gang jeg hadde vært i kontakt med noe som hadde med friidrett å gjøre, var da jeg var på sommerjobb hos Bislett-alliansen, sier kvinnen som er faglærer i ernæring og miljø og som tok kveldskurs hos BI.

 

UFORMELL OG FIN TONE

Hva er det beste med å jobbe i forbundet?

– Tonen er så uformell og fin her. Det er så lett å snakke med alle. Vi trives veldig godt i hverandres selskap, forteller Berit.

Arnhild sitter og nikker.

Samme spørsmål til administrasjonslederen – hva er det beste med å jobbe her?

– En ting er det Berit sier om de gode kollegene. En annen ting er gleden med å jobbe med alle detaljer i forkant av et mesterskap. Reise og opphold og alle andre detaljer som skal klaffe – for at utøverne skal kunne prestere best mulig. Jeg passer på at alt er på stell.

AKTIVITETEN ER DRIVKRAFTEN

 Hva driver deg?

– Aktiviteten og resultatene.

Selv om Arnhild nå bor på Heggedal i Asker, er og blir hun et Buskerud-menneske. Hjembygda Hurum er nå innlemmet i Asker kommune, men Holtvedt gård ligger fortsatt langt unna de mer urbane strøkene i kommunen.

 

EFFECTIVIUS: Det er kallenavnet som kastjentene bruker på Arnhild. De har møttes jevnlig i 30 år.  Her er de samlet hjemme hos Arnhild i Heggedal. Fra venstre: Kristin Tørud, Mona Holtvedt Kronborg, Kari Wenche Hagby, Mette Bergmann, Anne Grethe Bæraas, Stine Lerdahl, Grete Gjermshus, Jorunn Tangen Hole. Foran: Arnhild Holtvedt Hartvedt. Foto: Morten Olsen

 

REDD FOR VINDUSRUTENE

– Gården ligger mellom Klokkarstua og Kana, i nærheten av Rødbyvannet. Hjemme støtte vi kule i hagen og kastet diskos på jordet. Søsteren min, Mona og jeg, støtte etter hvert kula så langt at foreldrene mine begynte å bli redd for at kula skulle fyke inn gjennom vindusrutene. Det ble også altfor mange hull i plenen, ler Arnhild.

Mona lå lengst framme i løypa av søstrene. Hun støtte 15.66 cm, og fikk 15 landskamper.

Vi nevnte Buskerud. Der slapper Arnhild godt av – 900 meter over havet, på Haglebu. Det har riktignok også vært jobbsamlinger på hytta hennes.

– Det sier vel det meste om arbeidsgleden og iveren til Arnhild, smiler Berit.

 

OM ARNHILD HARTVEDT

Alder: 58 år

Bor: Heggedal i Asker.

Sivil status: Samboer med Rune.

Barn: Har en datter på 25 år.

Favorittrett: Kokt torsk, poteter, gulrøtter og smeltet smør – med et glass rødvin til. Favorittrett nummer to: Fårikål.

Andre interesser: Har i det siste gått tre swingkurs på danseskole i Vollen. Hekler brikker og duker. Broderer også.

Musikksmak: ABBA, Elton John.

Favorittlektyre: Koselige romaner.

Favorittfilm: Ser lite på film eller TV.

Hytte: På Haglebu, i Eggedalsfjella i Buskerud.

 

GODE KOLLEGAER: Arnhild Hartvedt som holder orden på utøverne og Berit Nøbben som holder på pengene i Norges Friidrettsforbund.

OM BERIT NØBBEN

Alder: 55 år

Bor: Bleikeråsen i Asker.

Sivil status: Gift med Per Victor.

Favorittrett: Fredagstaco. Favorittrett nr. 2: Pasta.

Barn: Har tre barn i alderen 16 til 22 år. To gutter og en jente.

Andre interesser: Jogge, sykle og gå på ski. Strikker gensere, skjerf votter.

Favorittlektyre: Krim. Særlig skrevet av Jo Nesbø.

Musikksmak: Pop.

Favorittfilm: Har sett Top Gun minst ti ganger.

Hytte: Har nettopp kjøpt hytte i Risør, etter å ha leid der i mange år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Må være klok nå, og ta de riktige beslutningene

Pressemelding: Karsten Warholm (26) må nå belage seg på alternativ trening og gjøre det som må til for at han skal komme tilbake for fullt så snart som mulig. Han er innstilt på å bruke tiden best mulig etter søndagens Diamond League-løp i Rabat i Marokko.

Han har nå fått svarene på MR-undersøkelse og ultralyd. Han er undersøkt av lege Thomas Torgalsen på Olympiatoppen i Oslo.

Karsten Warholm har fått en skade i hamstring, i det høyre låret. Selve skaden sitter i bicepsmuskelen på baksiden av låret.

Slik opplevde Karsten Warholm løpet i Rabat på søndag kveld.

– Jeg hadde en god oppvarming og alt så bra ut i forkant av konkurransen i Rabat. Det var ingen problemer på forhånd. Det første varslet kom i satsen inn mot hekken med høyre ben. Dette skapte en ubalanse som førte til at jeg slo kneet i hekken, sier Karsten Warholm.

Nå vil alt handle om å gjøre det som skal til for å bli helt skadefri igjen. Mange viktige og riktige beslutninger må tas.

– Etter at dette først inntraff har fokuset vært på å gjøre det beste ut av situasjonen på alle måter. Det skal jeg også gjøre i dagene og ukene fremover, sier 26-åringen.

Trener Leif Olav Alnes er godt i gang med å tilpasse trening og restitusjon til den nye situasjonen.

– Når det brenner på dass, så er det viktig å puste med magen. Men det aller viktigste er å slukke brannen. Denne skadesituasjonen skal vi prøve å håndtere på best mulig måte, lover Leif Olav Alnes.

– Det er selvfølgelig veldig kjedelig å få en slik sesongstart.  Når dette først har skjedd, så må skaden håndteres på en så god og sikker måte som mulig. Da må man ofte ta tiden til hjelp, og det må jeg bare finne meg i, sier Warholm.

Han kan ikke delta på Bislett Games neste torsdag.

– Vi står foran en viktig sesong, og et av høydepunktene som jeg har sett veldig frem til var å konkurrere på et fullsatt Bislett stadion. Jeg er selvsagt lei meg for at det ikke blir noe Bislett Games for meg i år, men i slike situasjoner må jeg være klok og ta de riktige beslutningene, sier Karsten Warholm.

VM i Eugene i USA går av stabelen i perioden 15.-24. juli, mens EM i München arrangeres fra 15. til 21. august. Han vil ikke spekulere i hva som er mulig å få til. Men han skal gjøre alt hva han makter for å kunne komme tilbake så raskt som mulig.

– Nå handler det om å være rasjonell og ta de riktige valgene for å maksimere sjansen for å bli klar til viktige mesterskap senere i sesongen. Jeg får bare håpe at marginene er på min side i tiden fremover. Tiden vil vise hva som er mulig i dagene, ukene og månedene fremover, sier Warholm.

Friidrett
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.