Det ser nærmest umenneskelig ut når stavhopperne tar sats og svinger seg over stanga, og når den ligger på nærmere seks meter kan en jo begynne å lure om ikke redselen kan inntreffe. Sondre Guttormsen satte norsk rekord med et svev over 5,90 meter for første gang i et innendørsstevne i Albuquerque i New Mexico i februar. Han forsøkte seg også på 6-metersgrensen, men da ble det tre riv.
Klar medaljekandidat
– Nei, redd er jeg ikke, men det er klart at jeg har jo aldri vært så høyt oppe før. Vi trener jo ikke på slike høyder, sier Guttormsen.
I tillegg til personlig og norsk rekord, var det også rekord for en Princeton-elev og rekord i Ivy League. Sistnevnte er en sammenslutning av åtte universiteter på østkysten av USA. Guttormsen avanserte til en fjerdeplass i verden i år (per februar), og er nå på et nivå der han er klar medaljekandidat i alle internasjonale mesterskap. Han plasserer seg på en delt 28.plass i verden innendørs gjennom alle tider. Hoppet er det femte høyeste i NCAA-historien. Sist sesong ble han nummer to bak svensken Armand Duplantis i Diamond League-finalen i Zürich. Da hoppet han 5,86 meter og tangerte den norske utendørsrekorden. Den deler han med Pål Haugen Lillefosse.
Blitt smartere
– Jeg har stor tro på at jeg har seks meter inne, og med en skadefri høst og vinter kjenner jeg meg sterkere enn noen gang. Det er mye enklere å prestere når en slipper unna skader. Jeg kjenner også at jeg har blitt smartere i treningsarbeidet enn tidligere, forteller 23 åringen fra Ski.
Sondre og bror Simen (21) bor og trener sammen ved Princeton University i New Jersey, USA.
– Det går for det meste i skole, trening og konkurranser. Jeg er inne i mitt siste semester, så det er litt lettere fag nå. Simen er treneren min, hvor han filmer og gir tilbakemeldinger. Vi fungerer svært bra som team, sier han.
På spørsmål om hvordan han ser på 2023, sier han.
– Jeg ønsker å fortsette framgangen. Det viktigste er at jeg får trene optimalt, da vet jeg at resultatene vil komme. VM er det store målet der jeg vil være med å kjempe om medalje, og så vil jeg være den første i Norge til å bryte 6-meters barrieren. Det hadde vært helt fantastisk, sier Sondre.
Den norske stavhopphistorien i OL-sammenheng er ikke omfattende. Carl- Albert ‘Flisa’ Andersen vant vår eneste OL-medalje med sin bronse i Paris 1900 med 3,20m, dvs 2,66m lavere enn dagens norgesrekord uten at det forringer Flisas prestasjon – omstendighetene er bortimot usammenlignbare. Den eneste internasjonale medalje siden da på utendørs seniornivå er Pål Haugen Lillefosses bronse i EM 122 år senere. Nærmest har vært Erling Kaas med fremragende fjerdeplass i London 1948 og sjetteplass i Helsinki 1952, i tillegg til fjerde- og femteplass i EM 1946 og 1950. Men statistikken kunne fort vært bedre. Verdensrekordholder på den tid, Charles Hoff, var nemlig skadet i Paris 1924 og deltok ikke i stav, dog ikke mer skadet enn at han løp 400m og inn til åttendeplass på 800m. Hans verdensrekord da var 4,21m, og Lee Barnes tok gull med 3,95m …
Det er altså 122 år siden første og til nå siste norske OL-medalje. Men det ser faktisk lysere ut, Lillefosse og brødrene Guttormsen representerer et realistisk håp om det – om bare Armand Duplantis kunne legge opp da!!
110 METER HEKK: Vladimir Vukicevics ett år gamle 13,42sek ville vært verdensrekord for 63 år siden i 1959 som en forbedring av Martin Lauers 13,56sek (13,2sek), men ville blitt slått av Rod Milburns 13,24sek i 1972. Foto: Caroline Graham
Menn
100m: Jaysuma Saidy Ndures 11 år gamle 9,99sek ville vært verdensrekord for 54 år siden i 1968 som en forbedring av Charlie Greene’ 10,02sek, men ville blitt slått av Jim Hines’ 9,95sek samme år.
200m: Jaysuma Saidy Ndures 15 år gamle 19,89sek ville vært verdensrekord for 54 år siden i 1968 som en forbedring av Tommie Smith’s 20,0sek, men ville blitt slått av dennes 19,83sek samme år.
400m: Karsten Warholms fem år gamle 44,87sek ville vært verdensrekord for 62 år siden i 1960 som en forbedring av – i samme løp – Otis Davis’ 44,9 (45,07sek) og Carl Kaufmanns 44,9sek (45,08sek), men ville blitt slått av Tommie Smiths 44,5sek i 1967.
800m: Vebjørn Rodals 26 år gamle 1.42,58min ville vært verdensrekord for 45 år siden i 1977 som en forbedring av Alberto Juantorenas 1.43,44min, men ville blitt slått av Sebastian Coes 1.42,33min i 1979.
1500m: Jakob Ingebrigtsens 3.28,32min vært verdensrekord for 30 år siden i 1992 som en forbedring av Noureddine Morcelis 3.28,86min, men ville blitt slått av dennes 3.27,37min i 1995.
3000m: Jakob Ingebrigtsens to år gamle 7.27,05min ville vært verdensrekord for 30 år siden i 1992 som en forbedring av Moses Kiptanuis 7.28,96min, men ville blitt slått av Noureddine Morcelis 7.25,11min i 1994.
5000m: Jakob Ingebrigtsens ett år gamle 12.48,45min ville vært verdensrekord for 27 år siden i 1995 som en forbedring av Moses Kiptanuis 12.55,33min, men ville blitt slått av Haile Gebrselassies 12.44,39min samme år.
10000m: Sondre Nordstad Moens tre år gamle 27.24,78min ville vært verdensrekord for 45 år siden i 1977 som en forbedring av Samson Kimobwas 27.30,47min, men ville blitt slått av Henry Ronos 27.22,47min året etter.
Maraton: Sondre Nordstad Moens fem år gamle 2.05,48t ville vært verdensrekord for 24 år siden i 1998 som en forbedring av Ronaldo da Costas 2.06,05t, men ville blitt slått av Khalid Khannouchis 2.05,42t året etter.
110m hekk: Vladimir Vukicevics ett år gamle 13,42sek ville vært verdensrekord for 63 år siden i 1959 som en forbedring av Martin Lauers 13,56sek (13,2sek), men ville blitt slått av Rod Milburns 13,24sek i 1972.
400m hekk: Karsten Warholms verdensrekord i 2021 ville i 2022 vært rekord på 400m flatt for 55 år siden.
3000m hinder: Jim Svenøys 25 år gamle 8.12,05min ville vært verdensrekord for 49 år siden i 1973 som en forbedring av Ben Jipchos 8.14,0min, men ville blitt slått av Anders Gärderuds 8.10,4min i 1975.
Høyde: Steinar Breidsvoll Hoens 25 år gamle 2,36m ville vært verdensrekord for 41 år siden i 1981 som en tangering av Gerd Wessigs 2,36m, men ville blitt slått av Zhu Jianhuas 2,37m i 1983.
Lengde: Ingar Bratseth-Kiplesunds tre år gamle 8,10m ville vært verdensrekord for 91 år siden i 1931 som en forbedring av Chuhei Nambus 7,98m, men ville blitt slått av Jesse Owens’ 8,13m i 1935.
Stav: Pål Haugen Lillefosse og Sondre Mogens Guttormsens 5,86m ville vært verdensrekord for 38 år siden i 1984 som en forbedring av Sergej Bubkas 5,85m, men ville blitt slått av samme manns 5,88m samme år.
Tresteg: Ketill Are Hanstveits 23 år gamle 17,27m ville vært verdensrekord for 54 år siden i 1968 som en tangering av Nélson Prudencios 17,27m, men ville blitt slått av Viktor Sanejevs 17,39m i samme konkurranse.
Kule: Lars Arvid Nilsens 36 år gamle 21,22m ville vært verdensrekord for 58 år siden i 1964 som en forbedring av Dallas Longs 20,68m, men ville blitt slått av Randy Matsons 21,52m året etter.
Diskos: Knut Hjeltnes’ 37 år gamle 69,62m ville vært verdensrekord for 46 år i 1976 siden som en forbedring av Mac Wilkins’ 69,18m, men ville blitt slått av samme manns 69,80m samme år.
Slegge: Eivind Prestegård Henriksens ett år gamle 81,58m ville vært verdensrekord for 42 år siden i 1980 som en forbedring av Jurij Sedykhs 80,64m, men ville blitt slått av Sergej Litvinovs 81,66m samme år.
Spyd: Andreas Thorkildsens 16 år gamle 91,59m ville vært verdensrekord for 30 år siden i 1992 som en forbedring av Steve Backleys 91,46m, men ville blitt slått av Jan Železnýs 95,54m året etter.
Tikamp: Markus Rooths 8307 poeng i 2022 ville vært verdensrekord for 55 år siden i 1967 som en forbedring av Kurt Bendlins 8235 poeng, men ville blitt slått av Bill Toomeys 8310 poeng i 1969.
5000 METER: Karoline Bjerkeli Grøvdals 14.31,07min i 2022 ville vært verdensrekord for 25 år siden i 1997 som en forbedring av Dong Yanmeis 14.31,27min, men ville blitt slått av Jiang Bos 14.28,09min samme år. Foto: Kristin Roset
Kvinner
100m: Ezinne Okparaebos ti år gamle 11,10sek ville vært verdensrekord for 55 år siden i 1967 som en forbedring av Irena Szewinska-Kirszensteins 11,20sek, men ville blitt slått av Wyomia Tyus’ 11,08sek samme år.
200m: Line Klosters 23,11sek i 2022 ville vært verdensrekord for 62 år siden i 1960 siden som en forbedring av Betty Cuthberts 23,2sek(y), men ville blitt slått av Wilma Rudolphs 22,9sek samme år.
400m: Amalie Iuels ett år gamle 51,64sek ville vært verdensrekord for 60 år siden i 1962 som en forbedring av Shin Geum-Dans 51,9sek, men ville blitt slått av Marilyn Neufvilles 51,02sek i 1970.
800m: Hedda Hynnes to år gamle 1.58,10min ville vært verdensrekord for 51 år siden i 1971 som en forbedring av Hildegard Falcks 1.58,5min, men ville blitt slått av Svetlana Zlatevas 1.57,7min i 1973.
1500m: Grete Waitz’ 44 år gamle 4.00,55min ville vært verdensrekord for 50 år siden i 1972 som en forbedring av Ljudmila Braginas 4.01,4min, men ville blitt slått av Tatjana Kazankinas 3.56,0min i 1976.
3000m: Grete Waitz’ 43 år gamle 8.31,75min ville vært verdensrekord for 46 år siden i 1976 som en forbedring av hennes egen rekord 8.45,4min, men ville blitt slått av Ljudmila Braginas 8.27,12min samme år.
5000m: Karoline Bjerkeli Grøvdals 14.31,07min i 2022 ville vært verdensrekord for 25 år siden i 1997 som en forbedring av Dong Yanmeis 14.31,27min, men ville blitt slått av Jiang Bos 14.28,09min samme år.
10000m: Ingrid Kristiansens 36 år gamle 30.13,74min var da i 1986 verdensrekord som en forbedring av hennes egen rekord 30.59,42min i 1985, men som ble slått av Wang Junxias 29.31,78min i 1993.
Maraton: Ingrid Kristiansens 37 år gamle 2.21,06t var da i 1985 verdensrekord som en forbedring av Joan Benoits 2.22,43t i 1983, men som ble slått av Tegla Loroupes 2.20,47t i 1998.
100m hekk: Isabelle Sandstedt Pedersens fire år gamle 12,72sek ville vært verdensrekord for 52 år siden som en forbedring av Zoe Fordes 12,7sek i 1970, men ville blitt slått av Annelie Ehrhardts 12,59sek i 1972.
400m hekk: Line Klosters 53,91sek i 2022 ville vært verdensrekord for 39 år siden som en forbedring av Anna Ambrasienés 54,02sek i 1983, men ville blitt slått av Margarita Ponomarjevas 53,58sek i 1984.
3000m hinder: Karoline Bjerkeli Grøvdals fem år gamle 9.13,35min ville vært verdensrekord for 20 år siden som en forbedring av Alesia Turovas 9.16,51min i 2002, men ville blitt slått av Gulnara Samitovas 9.08,33min i 2003.
Høyde: Hanne Birgit Hauglands 25 år gamle 2,01m ville vært verdensrekord for 45 år siden som en forbedring av Rosemarie Witschas- Ackermanns 2,00m i 1977, men ville blitt slått av Ulrike Meyfarts 2,02m i 1982.
Lengde: Margrethe Renstrøms 12 år gamle 6,68m ville vært verdensrekord for 60 år siden og en forbedring av Tatjana Sjtsjelkanovas 6,53m i 1962, men ville blitt slått av samme kvinnes 6,76m i 1964.
Stav: Lene Onsrud Retzius’ 4,70m i 2022 ville vært verdensrekord for 21 år siden som en forbedring av Stacy Dragilas 4,66m i 2001, men ville blitt slått av samme kvinnes 4,71m samme år.
Tresteg: Lene Espegrens 23 år gamle 13,83m ville aldri vært IAAF-rekord, den første godkjente verdensrekord var Li Huirongs 14,54m i 1990.
Kule: Katarina Ulla Marian Sederholm Hoffs 24 år gamle 17,11m ville vært verdensrekord for 66 år siden som en forbedring av Galina Zybinas 16,76m i 1956, men ville blitt slått av Tamara Press’ 17,25m i 1959.
Diskos: Mette Bergmanns 37 år gamle 69,68m ville vært verdensrekord for 49 år siden som en forbedring av Faina Melniks 69,48m i 1973, men ville blitt slått av samme kvinnes 69,90m i 1974.
Slegge: Beatrice Nedberge Llanos 72,10m i 2022 ville vært verdensrekord for 25 år siden som en forbedring av Olga Kuzenkovas 71,22m i 1997, men ville blitt slått av samme kvinnes 73,10m samme år og på samme stevne.
Spyd: Elsa Katrine (Trine) Hattestads 22 år gamle 69,48m var da i 2000 verdensrekord som en forbedring av hennes egen 68,22m, og slått av Osleidys Menéndez’ 71,54m i 2001.
Syvkamp: Ida Marcussens 15 år gamle 6226 poeng ville vært verdensrekord for 41 år siden som en forbedring av Nadezhda Vinogradovas 6212 poeng i 1981, men ville blitt slått av Ramona Neuberts 6621 poeng samme år.
STAV: Lene Onsrud Retzius’ 4,70m i 2022 ville vært verdensrekord for 21 år siden som en forbedring av Stacy Dragilas 4,66m i 2001, men ville blitt slått av samme kvinnes 4,71m samme år. Foto: Kristin Roset
Hver lørdag er det treningsfri. Da er det Netflix-dag og tid for kos på hjemmebane med samboeren, eller noen kompiser, forteller bergenseren som tok en oppsiktsvekkende bronse i stav med et hopp på 5,75 i EM i München.
– Jeg er bevisst på å være to utgaver av meg selv: Idretts-Pål og den Pål som er seg selv hjemme, når treningstøyet er lagt bort.
Pål er rett og slett en litt laidback type.
– Jeg lever her og nå, og samler overskudd med å ta det med ro – når jeg kan. Jeg kan aldri tenke meg å dra på en flere måneder langt treningsleir til et sted i «langtvekkistan». Det er hva jeg forbinder som mest negativt med å være i toppidrettsboblen. Jeg trenger variasjon i livet, forklarer den blide karen – i samtale med magasinet Friidrett.
Men mye tid til å ligge på sofaen blir det likevel ikke. Pål trener seks dager i uka. Halvparten av uka er det to økter om dagen.
Et mangfold av komponenter
Hva driver deg?
– Stav er en av de kuleste idrettsgrener i verden, fordi øvelsen inneholder et mangfold av komponenter du skal være god på. Du må ha de fysiske forutsetningene på plass, i tillegg til å ha med hodet, for å få til den rette sammensetningen av øvelsen.
Hva er best med den tilværelsen du er midt i nå. På landslaget og med sportslig framgang så det holder?
– Kombinasjonen av å få lov til å drive med det jeg elsker og å få oppleve ting få andre får anledning til å få med seg. Som f.eks. reisene vi er ute på. Jeg er blitt mer bevisst på å få med meg severdigheter når landslaget er ute på reisefot. Golden Gate Bridge i San Fransisco var jo et must å oppleve da jeg var i USA i forbindelse med VM i Eugene. Slik tenkte jeg ikke før.
Verdensrekorden i stav er på 6,16 utendørs. Den har svenske Armand «Mondo» Duplantis (22). Han har også verdensrekorden innendørs, på 6,20.
SPRETTEN KAR: Pål Haugen Lillefosse viser spensten bak Ullevaal stadion, over et gjerde inn mot T-banen som går til Sognsvann.
Har forutsetningene til seks meter
Når jumper du over seks meter?
– Først og fremst konsentrerer jeg om å gjøre treningsarbeidet grundig og riktig videre framover. Jeg gjør det jeg skal, dag for dag. Men når det er sagt, har jeg forutsetninger for å hoppe seks meter pluss.
Og hva med flere medaljer i internasjonale mesterskap. Er du klar for det?
– Å, ja. Jeg har vist at jeg har noe der oppe å gjøre. Jeg vet at jeg har bedre høyder inne, og at jeg er i stand til å kjempe om medaljer av edlere valør enn bronse. Jeg hadde jo en rask vei fra 5.70 til 5.86. Mange bruker tre år på den utviklingen. Så her er alt mulig. Dessuten var det skikkelig inspirerende å få til det jeg greide i München – etter fjorårssesongen, hvor ingenting var på stell. Da var jeg skadet i 12 uker. Derfor var det ekstra gøy å smelle til.
Hopper så lenge det er gøy
Hvor lenge skal du hoppe stav. Du har jo mange år foran deg på friidrettsbanen?
– Jeg hopper til jeg ikke synes at det er gøy lenger.
Hva kan du tenke deg å jobbe med når idrettskarrieren en gang er slutt?
– Det tenker jeg ingen ting på. Jeg stresser ikke med at jeg én dag – flere år fram i tid, må ha en sivil jobb. Jeg gjør det jeg må i hverdagen. Fremtiden bruker jeg ikke noe energi på, sier den humørfylte vestlendingen.
POPULÆR MANN: Pål var en populær mann under NM i Stjørdal da han satte ny norsk rekord med 5.86 meter. Foto: Kristin Roset
Blir alvorlig
Det går et alvorligere drag over ansiktet hans når vi nevner mamma Bente, som gikk bort i kreft allerede i 2018.
Da Pål sto der med bronsemedaljen i München, ble han veldig emosjonell – med tanke på mamma. Hans første tanke var at det var så synd at hun ikke fikk oppleve dette høydepunktet.
Hvordan takler du savnet etter henne?
– Det går stadig bedre å bearbeide savnet. Men det tar tid, og går sakte. Situasjonen blir riktignok en smule bedre for hver dag som går.
Hvor mange staver har du «på lager»?
– Da vi telte over for en stund siden, hadde jeg staver til en verdi av drøye 500.000 kroner. Jeg har både treningsstaver og konkurransestaver. I et konkurranse sett er det åtte staver. De koster mellom 8.000 og 10.000 kroner stykket. Alle stavene er tilpasset meg.
Medvind og 20.000 tilskuere
Har du noen favorittforhold når du konkurrerer?
– Ja, det optimale er 20 varmegrader, medvind og 20.000 tilskuere, smiler Pål.
Han behersker vått føre like godt som tørt. Det gir Pål en god del fordeler i forhold til noen konkurrenter som mister kontrollen når underlaget er glatt. Han hopper også godt når det er kaldt vær.
DET BESTE: – Med tilværelse som toppidrettsutøver er kombinasjonen av å få lov til å drive med det jeg elsker og å få oppleve ting få andre får anledning til å få med seg, sier Pål Haugen Lillefosse. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ingen mental sperre
Hva er du viktigste egenskapene en stavhopper må ha på plass?
– Man må være både rask og spenstig. Vi er jo en form for sprintere. Jeg begynte jo med sprint. Så hurtighet er viktig. Dessuten kan du legge til styrke, teknikk og koordinasjon. Psyken er også helt avgjørende. I den forbindelse har jeg vært veldig med hoppingen, fordi jeg har greid å holde hodet kaldt hele veien. Mange gir seg i ungdomsårene. Da slår den første sperren inn. Plutselig inntrer usikkerheten om tilløpet og hvordan man skal plassere staven i boksen. Jeg har vært veldig heldig som har unngått den sperren i hodet.
Siden 2017 har Pål hatt Bjørn Åge Herdlevær som trener.
Hvordan vil du beskrive treneren din?
– Han er en som alltid har hatt troen på at vi kan få til store ting sammen. Særlig for yngre utøvere, som jeg var den gangen vi begynte samarbeidet, betyr en slik topp innstilling mye. Vi har en god kjemi. Når det gjelder Bjørn Åge som type, er han veldig grundig og veldig analytisk. Dessuten er han lett å kommunisere med.
Oppdaget av paavo
Hvordan begynte du med stavhopping?
– Jeg drev og hoppet høyde sammen med søsteren min på Fana stadion. Jeg var ti år gammel. Der dukket treneren Paavo Moilanen opp. En legende i friidrettsmiljøet mellom de sju fjell. Han så talentet mitt, og fikk meg til å begynne med stav. Men lenge kombinerte jeg friidretten med fotball. Jeg spilte på et lag som heter Gneist til jeg var 14 år. Jeg var en kombinasjon av spiss- og midtbanespiller, og scoret en god del mål før jeg valgte bort lærkula. Men jeg er glad for årene på fotballbanen hvor jeg lærte å sette pris på gleden over lagfølelsen.
OPPDAGET SOM TIÅRING: Pål hoppet høyde sammen med søsteren sin på Fana stadion. Han var ti år gammel. Der dukket treneren Paavo Moilanen opp. – Han så talentet mitt, og fikk meg til å begynne med stav, forteller Pål.
Fem minutter for sen
Er det noe du jobber med å bli bedre på – bortsett fra å hoppe høyere?
– Ja, jeg kommer alltid fem minutter for sent til avtaler. Der har jeg et forbedringspunkt, med tanke på den som står og venter på meg. Jeg jobber med saken, sier Pål, med nok et bredt smil.
Da Friidretts utsendte medarbeider møtte Pål, stilte han presis til avtalen. Så det går framover på det punktet også for den spretne bergenseren.
Fakta
Om pål haugen lillefosse Født: 4. juni 2001 i Bergen. Klubb: Fana IL. Oppvokst: På Sandsli, i nærheten av Flesland flyplass. Er yngst av tre søsken. Sivil status: Samboer. Favorittrett: Pizza. Er blitt bedre på å like laks. Lakesewraps med mango og avokado er snadder. Høyde: 183 cm. Hovedsponsor: Puma. Kobler av med: Paddletennis, bowling, squash og sosiale ting. Liker også å se på serier. Gaming er det blitt mindre av, men en Playstation 5 står klar. Favorittartist: Rod Wave, en amerikansk rapper og sanger. Kjent for sin sterke stemme og inkorporering av hiphop og rap. Meritter: Bronsemedalje i EM på Olympiastadion i München, med et hopp på 5,75.
Satte Norgesrekordrekord med 5.86 under NM I Stjørdal i august. Det ga Kongepokal. Slo dermed sin norgesrekord på 5.85 fra Trond Mohn Games i Bergen i juni.
Vant U-18-EM i friidrett i Ungarn i 2018, med 5,46 cm.
Tok også bronse på sprint i sammen mesterskap på 100 meter, med tiden 10,72.
Gull på 4 x 100 meter i nordisk juniormesterskap i 2017 i Umeå. Gull i stavsprang i European Youth Olympic Festival i Ungarn i 2017. 5. plass i U23-EM med 5.60. Passerte fem meter i 2016, med resultatet 5.01.
Norges Friidrettsforbund har tatt ut følgende til Seniorlandslaget for 2023. Som i fjor er det ett felles lag som også inkluderer ParaFriidrett.
Tekniske øvelser:
Sondre Guttormsen, SK Vidar
Simen Guttormsen, SK Vidar
Pål Haugen Lillefosse, Fana IL
Eivind Henriksen, IK Tjalve
Ola Stunes Isene, IF Sturla
Amalie Iuel, IK Tjalve
Line Kloster, SK Vidar
Lene Onsrud Retzius, IL i BUL
Marcus Thomsen, IL Norna-Salhus
Vladimir Vukicevic, SK Vidar
Karsten Warholm, Dimna IL
Markus Rooth, IK Tjalve
Sander Aae Skotheim, IK Tjalve (bilde)
Henrik Flåtnes, Tønsberg FIK
Mellom/langdistanse:
Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve
Hedda Hynne, IK Tjalve
Filip Ingebrigtsen, Sandnes IL
Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL
Zerei Kbrom Mezngi, IL Skjalg
Tom Erling Kårbø, Stord IL
Jacob Boutera, Ull/Kisa IL
Narve Gilje Nordås, Sandnes IL
Parafriidrett
Salum Kashafali, IL Norna-Salhus, T12 – nedsatt syn
Ida-Louise Øverland, IK Hind, T47 – nedsatt funksjon i en arm
Ida Yessica Nesse, IL Tyrving, F44 – nedsatt funksjon i en fot
Vegard Dragsund Sverd, IL Norna-Salhus, T13 nedsatt syn
Skjalg Kongssund, Moelven IL, T38 Cerebral parese
Pål Haugen Lillefosse hoppet 5,75 meter og tok bronsemedaljen i stavfinalen. I regn og vriene forhold for staveliten svingte 21 år gamle Lillefosse seg over 5,75 i første forsøk. Det skulle vise seg å bli helt avgjørende i medaljekampen på Olympiastadion.
På veien mot medaljen klarte Lillefosse også høydene 5,50 og 5,65 på første forsøk. 5,85 ble imidlertid for høyt for nordmannen. Der rev han tre ganger.
Sondre Guttormsen, kom seg også over 5,75, men måtte ha to forsøk på høyden. Dermed plasserte han seg bak Lillefosse på resultatlista.
Ulykkelige Rooth
Andrea Rooth opplevde alle løperes mareritt da hun EM-debuterte på 100 meter hekk i München. Tårene trillet etter at hun fikk løpet ødelagt av tjuvstart og ble diskvalifisert
– Så vondt tror jeg ikke jeg har hatt det i hele mitt liv. Det føles som noen har dødd, men det har jo ikke skjedd. Jeg er helt knust. Det er det verste som kan skje. Jeg pleier alltid å starte raskt og jeg var usikker på om det var meg. Men det er jo alltid meg, sier Andrea Rooth til NRK
Rooth har en personlig rekord på 13,11 og sesongbeste på 13,18 sekunder. Siste plass i semifinalen gikk på tiden 13,37.
– Jeg føler meg i superform og har gjort det kjempebra på trening. Alt tydet på at jeg skulle løpe 12. Jeg følte meg i perse-form. Det var noe herk.
Norges Friidrettsforbund tok 1. august ut følgende utøvere til EM i München fra 15. til 21. august:
(Foto: Lene Retzius under NM tatt av Kristin Roset)
Kvinner:
Elisabeth Slettum, IL Skjalg – 200 meter, 400 meter hekk, 4×400 meter stafett. Line Kloster, SK Vidar – 200 meter, 400 meter hekk, 4×400 meter stafett. Linn Oppegaard, Moss IL – 400 meter, 4×400 meter stafett. Hedda Hynne, IK Tjalve – 800 meter. Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve – 1500 meter, 5000 meter, 10 000 meter. Amalie Sæten, Ullensaker/Kisa IL – 1500 meter. Ingeborg Østgård, FIK Ren-Eng – 1500 meter. Andrea Rooth, Lambertseter IF – 100 meter hekk. Amalie Iuel, IK Tjalve – 400 meter hekk, 4×400 meter stafett. Nora Kollerød Wold, Fredrikstad IF – reserve 400 meter hekk, reserve 4×400 meter stafett. Lene Retzius, IL i BUL – stav. Beatrice Nedberge Llano, Laksevåg T&IL – slegge. Kaja Mørch Pettersen, SK Vidar – spyd. Runa Skrove Falch, SK Vidar – maraton. Maria Sagnes Wågan, IK Tjalve – maraton. Pernilla Eugenie Epland, Stord IL – maraton.
4×400 meter kvinner: Astri Ayo Lakeri Ertzgaard, IK Tjalve. Amalie Iuel, IK Tjalve. Line Kloster, SK Vidar. Linn Oppegaard, Moss IL. Elisabeth Slettum, IL Skjalg. Kaitesi Ertzgaard, IK Tjalve. Nora Kollerød Wold, Fredrikstad IF (reserve).
Menn:
Mathias Hove Johansen, IL Skjalg – 200 meter. Håvard Bentdal Ingvaldsen, Moelven IL – 400 meter. Tobias Grønstad, IK Tjalve – 800 meter. Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL – 1500 meter, 5000 meter. Ferdinand Kvan Edman, IK Tjalve – 1500 meter. Narve Gilje Nordås, Sandnes IL – 5000 meter, reserve 10 000 meter. Magnus Tuv Myhre, Brandbu IF – 10 000 meter. Zerei Kbrom Mezngi, IL Skjalg – 10 000 meter Bjørnar Sandnes Lillefosse, IL Gular – 10 000 meter. Abdullahi Dahir Rabi, IL Runar – hjemmeværende andrereserve 10 000 meter. Vladimir Vukicevic, SK Vidar – 110 meter hekk. Karsten Warholm, Dimna IL – 400 meter hekk. Jacob Boutera, Ullensaker/Kisa IL – 3000 meter hinder. Tom Erling Kårbø, Stord IL – 3000 meter hinder. Fredrik Sandvik, Ullensaker/Kisa IL – 3000 meter hinder. Pål Haugen Lillefosse, Fana IL – stav. Sondre Guttormsen, SK Vidar – stav. Simen Guttormsen, SK Vidar – stav. Henrik Flåtnes, Tønsberg FIK – lengde. Ingar Bratseth-Kiplesund, SK Vidar – lengde. Marcus Thomsen, IL Norna-Salhus – kule. Ola Stunes Isene, IF Sturla – diskos. Sven Martin Skagestad, IL Norna-Salhus – diskos. Eivind Henriksen, IK Tjalve – slegge. Thomas Mardal, Gloppen FIL – slegge. Weldu Negash Gebretsadik, IL i BUL – maraton. Markus Rooth, IK Tjalve – 10-kamp. Sander Aae Skotheim, IK Tjalve – 10-kamp. Martin Roe, IL Fri – 10-kamp.
Kommentarer: Uttaket er i henhold til kriteriene for mesterskapet.
Hver nasjon kan kun stille med tre utøvere i hver øvelse, men kan melde på opp til fem. Nora Kollerød Wold er påmeldt reserve på 400 meter hekk. Narve Gilje Nordås er påmeldt reserve på 10 000 meter. Abdullahi Dahir Rabi er påmeldt hjemmeværende (andre)reserve på 10 000 meter.
Endelig stafettlag tas ut senere. Laget kan bli supplert med ytterligere en løper.
Pål Haugen Lillefosse greide ikke å slå sin egen norske rekord i stav (5,86 meter) og er ute av VM-finalen etter tre riv på 5,87 meter.
Med 5,80 som beste hopp ender han på 8.-plass.
– Litt kjipt fordi jeg følte jeg hadde 5,87 inne i dag. Det er stabilt, jeg har hoppet seks konkurranser over 5,80 på rad nå, men jeg venter på den siste fulltrefferen, sier Lillefosse til NRK.
Sondre Guttormsen, som fikk 5,70 som sitt resultat, endte på 10.-plass
Verdensrekord
Den svenske stavstjernen Armand «Mondo» Duplantis herjet med resten av feltet og vant finalen i friidretts-VM med verdensrekord på 6,21 meter.
Dermed hevet han sin tidligere rekord fra 6,20, som han kom seg over i innendørs-VM i Beograd i mars i år.
Duplantis var alene igjen i stavkonkurransen etter at de siste tre konkurrentene hadde revet på 6 meter. Da gikk han først over 6,06 før han ba om å få hevet listen til rekordhøyde.
Kvinner:
Elisabeth Slettum, IL Skjalg – 200 meter og 4×400 meter stafett.
Hedda Hynne, IK Tjalve – 800 meter.
Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve – 5000 meter.
Amalie Iuel, IK Tjalve – 400 meter hekk og 4×400 meter stafett.
Line Kloster, SK Vidar – 400 meter hekk og 4×400 meter stafett.
Beatrice Nedberge Llano, Laksevåg TIL – Slegge.
Linn Oppegaard, Moss IL – 4×400 meter stafett.
Astri Ayo Lakeri Ertzgaard, IK Tjalve – 4×400 meter stafett.
Thomas Mardal er klar for sitt aller første verdensmesterskap i slegge. Foto: Kristin Roset
Menn:
Ferdinand Kvan Edman, IK Tjalve – 1500 meter.
Filip Ingebrigtsen, Sandnes IL – 1500 meter.
Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL – 1500 meter og 5000 meter.
Narve Gilje Nordås, Sandnes IL – 5000 meter.
Karsten Warholm, Dimna IL – 400 meter hekk.
Jacob Boutera, Ullensaker/Kisa IL – 3000 meter hinder.
Tom Erling Kårbø, Stord IL – 3000 meter hinder.
Sondre Guttormsen, SK Vidar – Stav.
Simen Guttormsen, SK Vidar – Stav.
Pål Haugen Lillefosse, Fana IL – Stav.
Marcus Thomsen, IL Norna-Salhus – Kule.
Eivind Henriksen, IK Tjalve – Slegge.
Thomas Mardal, Gloppen Friidrettslag – Slegge.
Sander Aae Skotheim, IK Tjalve – 10-kamp.
Nok en helg med fantastiske friidrettsresultater er over. En av dem som virkelig har vist at det lønner seg å være tålmodig er Josefine Tomine Eriksen. Hun har satt flere personlige rekorder tidligere i vår, og nå knallet hun til med en kanon tid på 800 meter under NCAA West Preliminary. Med tiden 2.02,49 ble hun nummer to i sitt heat og avanserte til Nationals, som arrangeres i Eugene om et par uker. Eriksen avanserte til en sjetteplass i Norge gjennom alle tider. Tiden er også norsk U23-rekord da Eriksen sørget for at Toril Hatlings rekord fra 1988 på 2:02.68 ble slettet.
–Før sesongen var persen på 2.09, så jeg forventet ikke at jeg skulle løpe så fort. Dette er utrolig gøy, og jeg vil løpe denne distansen mer framover, sier en lykkelig Josefine fra USA.
–Det har blitt mye reising de siste månedene, så nå kjenner jeg meg litt sliten. Det skal bli godt å komme hjem til Norge om noen uker, sier hun.
OVERBEVISTE
En annen som overbeviste i helgen var Jakob Ingebrigtsen. Under Diamond League i VM-byen Eugene vant han suverent på en mile med tiden 3.49,76. Han var drøye to sekunder bak den norske rekorden han satte i nettopp Eugene i august i fjor og satte årsbeste i verden. Hans storebror Filip åpnet sesongen med 3:55.26, som holdt til en ellevte plass.
Line Kloster åpnet langhekksesongen i Belgia på lørdag på en strålende måte da hun løp 400 meter hekk på 54.99 under IFAM Oordegem. Hun perset med 15 hundredeler og var bare 27 hundredeler bak den norske rekorden til Amalie Iuel. Vidar-løperen har satt pers på 400 meter med og uten hekker i løpet av denne uken og vært tilsammen 56 hundredeler bak norgesrekordene på distansene.
Sondre Guttormsen hadde fått plass i stavfeltet under helgens Diamond League-stevne i Eugene. Vidar-karen viste at han virkelig hører hjemme blant verdens ypperste stavhoppere da han ble nummer tre med 5.81. Guttormsen tangerte den norske utendørsrekorden han satte i fjor, den norske rekorden er 5.83, som Pål Haugen Lilleføsse hoppet innendørs i vinter, Guttormsen hoppet selv 5.82 innendørs i år.
