Stikkord: EM i München

Hver lørdag er det treningsfri. Da er det Netflix-dag og tid for kos på hjemmebane med samboeren, eller noen kompiser, forteller bergenseren som tok en oppsiktsvekkende bronse i stav med et hopp på 5,75 i EM i München.

– Jeg er bevisst på å være to utgaver av meg selv: Idretts-Pål og den Pål som er seg selv hjemme, når treningstøyet er lagt bort.

Pål er rett og slett en litt laidback type.

– Jeg lever her og nå, og samler overskudd med å ta det med ro – når jeg kan. Jeg kan aldri tenke meg å dra på en flere måneder langt treningsleir til et sted i «langtvekkistan». Det er hva jeg forbinder som mest negativt med å være i toppidrettsboblen. Jeg trenger variasjon i livet, forklarer den blide karen – i samtale med magasinet Friidrett.

Men mye tid til å ligge på sofaen blir det likevel ikke. Pål trener seks dager i uka. Halvparten av uka er det to økter om dagen.

Et mangfold av komponenter

Hva driver deg?

– Stav er en av de kuleste idrettsgrener i verden, fordi øvelsen inneholder et mangfold av komponenter du skal være god på. Du må ha de fysiske forutsetningene på plass, i tillegg til å ha med hodet, for å få til den rette sammensetningen av øvelsen.

Hva er best med den tilværelsen du er midt i nå. På landslaget og med sportslig framgang så det holder?

– Kombinasjonen av å få lov til å drive med det jeg elsker og å få oppleve ting få andre får anledning til å få med seg. Som f.eks. reisene vi er ute på. Jeg er blitt mer bevisst på å få med meg severdigheter når landslaget er ute på reisefot. Golden Gate Bridge i San Fransisco var jo et must å oppleve da jeg var i USA i forbindelse med VM i Eugene. Slik tenkte jeg ikke før.

Verdensrekorden i stav er på 6,16 utendørs. Den har svenske Armand «Mondo» Duplantis (22). Han har også verdensrekorden innendørs, på 6,20.

Har forutsetningene til seks meter

Når jumper du over seks meter?

– Først og fremst konsentrerer jeg om å gjøre treningsarbeidet grundig og riktig videre framover. Jeg gjør det jeg skal, dag for dag. Men når det er sagt, har jeg forutsetninger for å hoppe seks meter pluss.

Og hva med flere medaljer i internasjonale mesterskap. Er du klar for det?

– Å, ja. Jeg har vist at jeg har noe der oppe å gjøre. Jeg vet at jeg har bedre høyder inne, og at jeg er i stand til å kjempe om medaljer av edlere valør enn bronse. Jeg hadde jo en rask vei fra 5.70 til 5.86. Mange bruker tre år på den utviklingen. Så her er alt mulig. Dessuten var det skikkelig inspirerende å få til det jeg greide i München – etter fjorårssesongen, hvor ingenting var på stell. Da var jeg skadet i 12 uker. Derfor var det ekstra gøy å smelle til.

Hopper så lenge det er gøy

Hvor lenge skal du hoppe stav. Du har jo mange år foran deg på friidrettsbanen?

– Jeg hopper til jeg ikke synes at det er gøy lenger.

Hva kan du tenke deg å jobbe med når idrettskarrieren en gang er slutt?

– Det tenker jeg ingen ting på. Jeg stresser ikke med at jeg én dag – flere år fram i tid, må ha en sivil jobb. Jeg gjør det jeg må i hverdagen. Fremtiden bruker jeg ikke noe energi på, sier den humørfylte vestlendingen.

Blir alvorlig

Det går et alvorligere drag over ansiktet hans når vi nevner mamma Bente, som gikk bort i kreft allerede i 2018.

Da Pål sto der med bronsemedaljen i München, ble han veldig emosjonell – med tanke på mamma. Hans første tanke var at det var så synd at hun ikke fikk oppleve dette høydepunktet.

Hvordan takler du savnet etter henne?

– Det går stadig bedre å bearbeide savnet. Men det tar tid, og går sakte. Situasjonen blir riktignok en smule bedre for hver dag som går.

Hvor mange staver har du «på lager»?

– Da vi telte over for en stund siden, hadde jeg staver til en verdi av drøye 500.000 kroner. Jeg har både treningsstaver og konkurransestaver. I et konkurranse sett er det åtte staver. De koster mellom 8.000 og 10.000 kroner stykket. Alle stavene er tilpasset meg.

Medvind og 20.000 tilskuere

Har du noen favorittforhold når du konkurrerer?

– Ja, det optimale er 20 varmegrader, medvind og 20.000 tilskuere, smiler Pål.

Han behersker vått føre like godt som tørt. Det gir Pål en god del fordeler i forhold til noen konkurrenter som mister kontrollen når underlaget er glatt. Han hopper også godt når det er kaldt vær.

Ingen mental sperre

Hva er du viktigste egenskapene en stavhopper må ha på plass?

– Man må være både rask og spenstig. Vi er jo en form for sprintere. Jeg begynte jo med sprint. Så hurtighet er viktig. Dessuten kan du legge til styrke, teknikk og koordinasjon. Psyken er også helt avgjørende. I den forbindelse har jeg vært veldig med hoppingen, fordi jeg har greid å holde hodet kaldt hele veien. Mange gir seg i ungdomsårene. Da slår den første sperren inn. Plutselig inntrer usikkerheten om tilløpet og hvordan man skal plassere staven i boksen. Jeg har vært veldig heldig som har unngått den sperren i hodet.

Siden 2017 har Pål hatt Bjørn Åge Herdlevær som trener.

Hvordan vil du beskrive treneren din?

– Han er en som alltid har hatt troen på at vi kan få til store ting sammen. Særlig for yngre utøvere, som jeg var den gangen vi begynte samarbeidet, betyr en slik topp innstilling mye. Vi har en god kjemi. Når det gjelder Bjørn Åge som type, er han veldig grundig og veldig analytisk. Dessuten er han lett å kommunisere med.

Oppdaget av paavo

Hvordan begynte du med stavhopping?

– Jeg drev og hoppet høyde sammen med søsteren min på Fana stadion. Jeg var ti år gammel. Der dukket treneren Paavo Moilanen opp. En legende i friidrettsmiljøet mellom de sju fjell. Han så talentet mitt, og fikk meg til å begynne med stav. Men lenge kombinerte jeg friidretten med fotball. Jeg spilte på et lag som heter Gneist til jeg var 14 år. Jeg var en kombinasjon av spiss- og midtbanespiller, og scoret en god del mål før jeg valgte bort lærkula. Men jeg er glad for årene på fotballbanen hvor jeg lærte å sette pris på gleden over lagfølelsen.