Endelig på vei tilbake etter skademarerittet

Men nå ser det heldigvis lysere ut igjen, fastslo 24-åringen opprømt da Friidrett møtte ham og trener Paul Solberg under ei styrketreningsøkt på Olympiatoppen i slutten av april. Begge struttet av optimisme med tanke på comebacksesongen, etter at de to foregående ble totalt ødelagt.

Kasper tar oss gjennom den dystre perioden som avløste 2020-sesongen, da han tok et nytt sjumilssteg mot spydtoppen. Den kulminerte med en solid og stabil serie, som endte med at han snuste på 80-meteren og tok NM-gull på Fana stadion. Framtiden syntes lys.

Tre operasjoner

– I det påfølgende treningsåret hadde jeg to operasjoner, innleder han.

– Først i kneet om høsten, for å bli kvitt en plagsom meniskskade. Deretter i albuen på kastarmen påfølgende sommer. Operasjonen var vellykket, men avdekket samtidig et delvis avrevet leddbånd.

– Opptreningen gikk greit gjennom høsten og vinteren, så jeg tok sjansen på å delta i den årlige kastfestivalen i Leiria, Portugal i mars 2022. Det til tross for at jeg hadde vondt i albuen, og dermed røk leddbåndet allerede i første omgang. Eller rettere sagt: Det viste seg at det VAR avrevet før jeg kastet.

Da var en ny albueoperasjon uunngåelig. Den fant sted 6. juni, hos en kjent kirurg i Seinäjoki i Finland, Tero Pitkämäkis hjemby.

– Han er blitt trener nå, og jeg møtte ham i døra da jeg skulle dra derfra. Jeg fikk et hyggelig «lykke til» med på hjemveien, sier Kasper med et smil om sitt korte møte med den mangeårige Thorkildsen-rivalen.

PARHESTER: Kasper Sagen samarbeider godt med sin nye trener Paul Solberg. De er begge tilfreds med utviklingen etter skadeavbrekket, men er opptatt av å dempe forventningene.

Trenerskifte

Og lykkeønskninger var helt klart noe han trengte – for nå hadde to sesonger gått i vasken. Inkludert et U23-EM i 2021, der han på papiret var en opplagt (gull)medaljekandidat.

66,99 i 2022-sesongens eneste kast, i det nevnte åpningsstevnet i Portugal, ble likevel tredje best på fjorårets norske spydstatistikk – kuriøst nok. Men en svært mager trøst.

En ny, lang og tung opptreningsperiode sto for døren – nå med ny trener. Paul Solberg overtok det ansvaret etter Åsmund Martinsen. Av praktiske årsaker og helt udramatisk. Og fremdeles etter Åsmunds «skole».

– Åsmund var jo MIN trener også. Vi tenker likt, og treningsmetodene er de samme, påpeker haldenseren med en personlig rekord fra 2002 på 76,87 – tre meter og tre centimeter bak sin nye elev.

– Pauls budskap er veldig gjenkjennbart. Hans ekspertise er gull verdt for meg, og samarbeidet har fungert kjempebra, fastslår den høyreiste atleten med ettertrykk, og tilfredsheten er gjensidig.

– Kasper har gjort en kjempejobb. Det er alltid tungt å motivere seg for og ta fatt på en ny og langvarig jobb, med stort og smått. Men Kasper har gjort det på imponerende vis og hatt en jevn og fin progresjon. Alt ser veldig bra ut, forklarer Solberg.

TUNG TID: Det skorter ikke på treningsvilje, selv om Kasper Sagen innrømmer at skademarerittet i perioder har gått på motivasjonen løs.

Inspirerende treningsgruppe

– Det var en tung tid både før og etter operasjonen i fjor sommer. Men etter hvert kom motivasjonen tilbake. Ikke minst etter at jeg havnet i ei ny og veldig inspirerende treningsgruppe, forteller Sagen.

Treningsmakkerne er nemlig sleggekasterne Eivind Henriksen og Thomas Mardal.

– Eivind er jo helproff og en veldig god samtalepartner. Thomas har en voldsom fysikk, så jeg får hele tiden pushet meg litt ekstra.

– Dessuten trener vi ukentlig i Vallhall sammen med Andreas Thorkildsen og hans elever Sigrid Borge og Marie-Therese Obst, noe som også gir meg mye. Så det skorter ikke på impulser og inspirerende nettverk, understreker Kasper Sagen, som mellom treningsøkter og restitusjon fyller tiden med studier ved høgskolen på Ås og deltidsjobb i vannkraftbransjen. Han er med andre ord en strukturert og seriøs person.

Skynder seg langsomt

Etter avbrekket og den første opptreningsfasen begynte han så smått å kaste igjen rett før jul. To ganger i uka øker han litt og litt, jevnt og trutt. Med god kontroll. Kort sagt: Han skynder seg langsomt.

– Det gjelder å gå forsiktig fram, finne den riktige balansen uten å bikke over. Å holde seg skadefri er alfa-omega. Derfor er det framfor alt om å gjøre å ikke overbelaste. Så langt har Kasper fått utført 95 prosent av det han skal. Men fysisk er han likevel 10 prosent bedre enn før, anslår den kyndige treneren.

Ved påsketider oppholdt duoen seg 18 dager i Portugal, og fikk gjennomført et svært nyttig treningsopphold.

– Alt «funka» bra. Visst var han litt rusten teknisk, men annet var ikke å vente, er Solbergs konklusjon etter treningsleiren.

Nå har Sagen for øvrig skiftet klubb – fra Bækkelaget til BUL. Men konkurransedebuten i BULdrakta har ennå ikke skjedd. Det ser han fram til; så mye som Oslo-klubben har stilt opp for ham i den vonde tiden etter overgangen. Ja, ifølge kasteren selv: Helt avgjørende!

GJENNOMBRUDDET: Kasper Sagen på vei mot det store gjennombruddet – som kulminerte med NM-gull og 79,90 på Fana stadion i 2020, da med Åsmund Martinsen som trener.

Demper forventningene

Foran comebacksesongen er parhestene nøkterne i sine forventninger og spådommer – og tydelig opptatt av å dempe forventningene.

– Hovedmålet er å hive og stabilisere seg på et OK nivå, påpeker treneren, og eleven nikker samtykkende.

– Får vi til åtte-ti stevner i løpet av sesongen, er jeg ganske overbevist om at spydet vil gå langt i minst ett av dem. For det har han kapasitet til, tilføyer Solberg, og antyder et par treningsstevner på forsommeren og en mulig sesongstart i et Folksam GP-stevne i Göteborg i midten av juni. Deretter er det inspirerende oppgaver på rad og rekke, i første omgang europacup og NM på Jessheim tidlig i juli.

– Parallelt må det jobbes jevnt og systematisk og ikke la iveren ta overhånd. For det er neste år det gjelder, sier han med et glimt i øyet, og alle som følger litt med vet jo at 2024 er et olympiaår.

– Men det er jo et VM allerede i august i år?

– Vi får nå se hvordan sesongen utvikler seg. Det automatiske VM-kravet er 85,20, som i øyeblikket virker i overkant optimistisk. Men med jevn og god kasting på forsommeren, kan det selvsagt være mulig å kvalifisere seg via rankingsystemet. Det vil i så fall være en bonus, som vi for tiden overhodet ikke har fokus på. Nå gjelder det framfor alt å tenke arbeidsoppgaver, holde hodet kaldt, jobbe gradvis og langsiktig over tid, understreker Paul Solberg, og skotter bort på mønstereleven – som nikker samtykkende.

I FJOR HØST: Paul og Kasper i fjor høst på en av Kaspers første kastøkter etter operasjonene. Foto: Kristin Roset

Skadeforfulgt

For Kasper Sagen begynner å bli godt vant til skader og opptrening nå. Helt siden i barne- og ungdomsårene, da det var håndball for alle penga hjemme i Lier, har det vært et jevnlig tema. Det var også den indirekte årsaken til at han konverterte til spydkast som 17-åring.

Men skadene meldte seg fremdeles med jevne mellomrom. To år senere, i 2018, måtte han for eksempel også innse at hele sesongen gikk fløyten – U20-VM inkludert – på grunn av ryggtrøbbel.

Men stortalentet lar seg fortsatt ikke knekke. Han trosser motgangen nok en gang og jobber ufortrødent videre. Derfor kan dette intervjuet rundes av på samme måte som da Friidrett forrige gang besøkte ham – etter det store gjennombruddet høsten 2020. For han forsikrer at dette utsagnet står ved lag:

– På sikt ønsker også jeg å bli en 90-metersmann!

Fakta

Om kasper sagen
Født: 19. april 1999.
Hjemsted: Lier.
Bosted: Sandvika.
Klubb: IL i BUL.
Viktigste meritter:
NM: Gull 2020, sølv 2019, bronse 2017.
Sølv junior-NM 2017, gull U23-NM 2019. Gull UM 2017.
Deltok i U20-EM 2017, utslått i kval.
Sølv i nordisk juniorlandskamp samme år.

Resultatutvikling spyd:
2016: 58,70.
2017: 68,41.
2018: Skadet.
2019: 74,23.
2020: 79,90.
2021: Skadet.
2022: 66,99.

Tidenes topp 10 Norge spyd menn

OBS! Bare resultater med ny spydtype innført i 1985.

  • 91,59 Andreas Thorkildsen, Kristiansand (2006)
  • 86,74 Pål Arne Fagernes, Tjalve (2000)
  • 84,73 Ronny Nilsen, Norna Salhus (2004)
  • 80,06 Reidar Lorentzen, Tjalve (1988)
  • 79,90 Kasper Sagen, Bækkelaget (2020)
  • 78,54 Narve Hoff , Aksla (1987)
  • 78,38 Håvard Johansen, Fredrikstad (1994)
  • 76,88 Øistein Slettvold, Vidar (1986)
  • 76,87 Paul Arne Solberg, Halden (2002)
  • 76,20 Arne Indrebø, Gloppen (1994)

Um-gullet ble i bygda

Rakkestad-jenta Astrid Bakkevik Finnestad hadde aldri løpt et større terrengløp før. Men hun overgikk alle forventninger i sin UM-debut, og løp inn til en soleklar seier i 17-årsklassen under terreng-NM i Grimstad.

Dermed kopierte hun prestasjonen til sin sambygding, klubb- og klassevenninne Malin Søtorp Solberg i samme årsklasse i Trondheim i fjor. Snakk om å ta ansvar i tittelforsvarerens fravær!

UM JENTER 15 ÅR: Gullvinner Tuva Alme, Sandnes flankert av Wilma Hollås, Utleira sølv (til venstre) og Thea Hia Ommundsen, Hjelmeland bronse.

– Det var bare å kjøre på

Malin måtte nemlig melde avbud etter å ha slitt med tunge bein og høye laktatverdier på vårparten. I samråd med treneren ble treningsmengden derfor redusert.

– Det var selvsagt synd at terreng- UM gikk i vasken for hennes del. Men vi måtte sette en strek over mesterskapet for å få henne raskest mulig tilbake. Desto artigere var det jo at Astrid gjorde en så bra jobb, bemerket Sarpsborgtrener Tommy Prøitz fornøyd.

– Jeg visste ikke noe om konkurrentene, så det var bare å kjøre på. Selv om jeg er uvant med terrengløp, løp jeg for å vinne, utbrøt tenåringen begeistret etter å ha innkassert det uventede gullet.

UM JENTER 16 ÅR: Gullvinner Wilma Bekkemoen Torbiörnsson, Ull/Kisa flankert av Linnea Hovelåhne, Tyrving sølv (til venstre) og Mathea Lægran, Skjalg bronse.

– En energiboost

Og det ettertrykkelig! Seiersmarginen på de to kilometerne ble på ikke mindre enn 16,5 sekunder.

Nå satser Astrid Bakkevik Finnestad maksimalt på baneløping, fortrinnsvis 800- og 1500 meter. I fjor ble hun firer på sistnevnte distanse i UM som best. I år sikter hun på pallen, en målsetting som ble ytterligere forsterket med denne velsmakende triumfen.

– Det var en god start, som betyr at jeg må ha trent bra i vinter. Det var rett og slett en energiboost, strålte 17-åringen fra Rakkestad, og sendte en vennlig tanke til klassevenninnen på toppidrettslinjen på St. Olav videregående i Sarpsborg.

UM JENTER 17 ÅR: Gullvinner Astrid Bakkevik Finnestad, Sarpsborg flankert av Tuva Meinke Kylland, Sturla sølv (til venstre) og Vilde-Sofie Torvund, Fri bronse.

 

UM GUTTER 15 ÅR: Gullvinner Axel Wold Møller, Koll flankert av Bjørnar Risa Taksdal, Undheim sølv (til venstre) og Martin Tjelle, Nittedal bronse.

 

UM GUTTER 16 ÅR: Gullvinner Magnus Øyen, Rindal flankert av Åsmund Sunde Førde, Jølster sølv (til venstre) og Sondre Strande Omland, Ull/ Kisa bronse.

 

UM GUTTER 17 ÅR: Gullvinner Nahom Tesfalem Tewelde, Ull/Kisa flankert av Kristian Bråthen Børve, Ull/Kisa sølv (til venstre) og Sondre Harstad Rinde, Skarphedin bronse.

 

NM KVINNER U20: Gullvinner Thea Charlotte Knutsen, Varegg flankert av Maiken Prøitz, Sarpsborg sølv (til venstre) og Dordi Forseth, Steinkjer bronse.

 

NM MENN U20: Gullvinner Daniel Måkestad Fadnes, Gular flankert av Halvard Grape Fladby, BUL sølv (til venstre) og Jonas Skjerven, Mjøsdalen bronse.

En ny måkestad

220Friidretts utsendte ble selvsagt ekstra nysgjerrig da Gular-løperen Daniel Måkestad Fadnes krysset målstreken først i juniorenes tokilometer i Grimstad.

Og ganske riktig – slektskapet til Ingvill og Kjetil er ganske nært. De er kusine og fetter til Daniels mamma.

Med junior-nm i sikte

18-åringen er også fra Odda, hvor han nå går på idrettslinjen på videregående. Men han har løpt for Gular – Ingvills klubb i årene 2010-13 – siden han var 14. Fra høsten av blir dette båndet forsterket, når han flytter til Bergen og tar fatt på realfagstudier.

Daniel har drevet med friidrett siden han var 12, men har slitt en god del med skader – blant annet i et kne, som ødela 2021-sesongen. Men nå er han altså tilbake for fullt.

– Jeg hadde ingen vinnerambisjoner, for jeg visste at det var mange medaljekandidater. Jeg håpet på en topp 5-plassering. Desto artigere var det å gå helt til topps, sa unggutten, som har junior-NM i Sandnes som sesongens store mål. Der akter han å løpe både 1500 og 5000 meter.

Dessuten akter han å pushe sine pers’er fra i fjor – 4.16,86 på 1500, 9.01,94 på 3000 og 15.50,87 på 5000 meter. Ja, den førstnevnte er allerede kraftig underskredet. I inne-UM i Ulsteinvik noterte han seg for 4.08,30, som ga ham bronsemedalje. To medaljer på kort tid gir med andre ord all grunn til optimisme foran banesesongen og årene framover. Da minner vi om Kjetils familierekord på 1500: 3.49,28. Men et mer nærliggende mål er Ingvills 4.02,20.

Åtte nm-sølv på rad

– Siden i 2020 har jeg blitt slått av forskjellige løpere på ulike distanser, både innendørs og utendørs, opplyste Ull/Kisa-løperen til Friidrett etter et nytt besøk på NMpallens nest øverste trinn.

Akkurat som i samme mesterskap i Trondheim i fjor. Da slått med ett fattig sekund av klubbkameraten Jacob Boutera, som på grunn av en hofteskade ikke kom til start i år. Denne gangen ble en annen klubbkompis Fredriks overmann, nemlig Senay Fissehatsion, med tre sekunders margin.

I spesialøvelsen på bane, 3000 meter hinder, har Stord-brødrene Harald og Tom Erling Kårbø, snytt ham for NM-gullet i tre år på rad.

Seier på hjemmebane?

Nå håper han sølvrekka blir avløst av en lenge etterlengtet gullmedalje ved neste korsvei – i hinderløpet under NM på Ull/Kisas hjemmebane på Jessheim i begynnelsen av juli.

– Det ville vært et perfekt sted å ta steget til topps på NM-pallen. Og jeg skal hilse deg å si at det er en ekstra gulrot for meg denne sommeren, fastslo 25-åringen, opprinnelig fra Hobøl i Østfold men lenge bosatt i Oslo.

Nå fikk han kjenne på gullfølelsen allerede dagen etter det individuelle NM-nappetaket i sørlandsbyen. Da løp han og Erik Udø Pedersen på Ull/Kisas 2. lag inn til stafettgull – to sekunder foran klubbens 1. lag. Noe som for Fredriks vedkommende innebar en herlig revansj på sin overmann dagen i forveien, Senay Fissehatsion. Den smakte usedvanlig godt!

Ol 2024 i sikte

Uansett fikk Fredrik Sandvik i løpet av NM-helga bevis for at formen er god. Han dro fra Grimstad med en godfølelse som er gull verdt idet banesesongen nærmer seg med stormskritt. Den ser han nå fram til.

Når det gjelder VM i Budapest, innser han imidlertid at nåløyet synes å bli i trangeste laget. A-kravet er så sterkt som 8.15 i spesialøvelsen hans. Selv har han 8.28,08 fra i fjor som personlig rekord, og antall løpere i mesterskapet skal dessuten reduseres siden sist.

– Det er nok heller OL i Paris neste år som gjelder for meg og min satsing, sa østfoldingen, som akter å bruke kommende sesong til å sanke poeng på OL-rankingen. Den starter nemlig allerede 1. juli.

Nm med ull/kisa-dominans

Ull/Kisa innledet sin dominans med to UM-gull, et sølv og en bronse samt flere andre gode plasseringer i de aldersbestemte klassene på første dag. Den kulminerte med dobbeltseier i seniorklassen for menn – signert Senay Fissehatsion og Fredrik Sandvik.

Dagen etter satte mesterskapets beste klubb et overlegent punktum med en ny dobbeltseier i stafetten for menn senior. Gullmedaljene smakte ekstra godt både for sørlendingen Erik Udø Pedersen og makkeren Fredrik Sandvik, med en rad av NM-sølv i beltet – senest dagen i forveien.

Nå fikk han dessuten en herlig revansj på mannen som snøt ham for det individuelle gullet. I stafetten var Fredrik to sekunder foran lørdagens individuelle vinner over målstreken.

UM-GULL 1: Wilma Bekkemoen Torbiörnsson inn til overlegen seier i 16-årsklassen for jenter.

Favorittseier

Senay Fisshatsion hadde fem individuelle NM-medaljer fra før – hvorav to gull (terreng lang løype 2016 og maraton 2018) – men ingen i denne øvelsen. Likevel var det slett ingen overraskelse, verken for ham selv eller andre, at hans første medalje i terrengløp kort løype skulle bli av edleste sort.

Etter en god treningsvinter, med blant annet et seks ukers opphold i Uganda og ny pers på halvmaraton med 1.01,55 i Barcelona i februar, var eritreeren fast bestemt på å vinne årets første NM-dyst. Og som tenkt så gjort.

Til å begynne med var han riktignok litt avventende. Men halvveis i løpet satte han inn det avgjørende støtet – og dermed var kampen om gullet i realiteten avgjort.

– Jeg hang med ham dit, men i den svingete løypa var jeg kanskje litt uoppmerksom et øyeblikk. For plutselig hadde han 15 meter på meg, og den luka klarte jeg aldri å tette. Det var på ingen måte uventet, for jeg trener en del sammen med ham i Oslo og vet hvor god han er, fortalte Fredrik Sandvik, som krysset målstreken tre sekunder bak og sikret Ull/Kisa dobbeltseieren.

Treningsivrig som

FÅ Det visste åpenbart også flere i feltet. 27-åringen, som kom til Jessheim- klubben i 2019 etter fem år i Tjalve, ble sett på med respekt blant konkurrentene.

– Så god er Senay nå at ingen blir forundret dersom han løper under timen på halvmaraton i Paris 21. mai, kommenterte Ull/Kisa-boss Hans Jørgen Borgen, som også fortalte at årets norgesmester er treningsivrig som få.

Dagen etter NM-seieren i Grimstad løp han en 20 kilometer lang treningstur før frokost, noen timer før terrengstafetten.

Men det var ikke bare frontfiguren i Ull/Kisas NM-tropp som imponerte Borgen. Han var også veldig godt fornøyd med sin brede garde i ungdoms- og juniorklassene, anført av to vinnere.

UM-GULL 2: Nahom Tesfalem Tewelde inn til overlegen seier i 17-årsklassen for gutter – og det på dagens klart beste tid på to-kilometeren.

Stortalenter

Først var Wilma Bekkemoen Torbiörnsson overlegen i jentenes 16-årsklasse. Hun gjorde unna de to kilometerne på en tid som ville holdt til bronse i juniorklassen. En vel så sterk prestasjon sto ett år eldre Nahom Tesfalem Tewelde for. Ikke bare vant han guttenes 17-årsklasse med 10 sekunders margin. Friskusen fra Lier, som kom til romeriksklubben fra Sturla foran denne sesongen, løp ikke mindre enn 21 (!) sekunder raskere enn bestemann i juniorklassen, og fikk dagens klart beste tid på to-kilometeren, alle klasser iberegnet.

PS-1: Gullet i søndagens terrengstafett for kvinner gikk til Varegg Friidrett, ved Synne Marie Engebretsen og lørdagens juniormester Thea Charlotte Knudsen. Duoen var 55 sekunder bedre enn sølvjentene fra Steinkjer.

PS-2: NM-vertskapet i Sørild FIK takket for tilliten ved å levere et to-dagers arrangement som også sto til GULL!

Et comeback gull verdt

Ja, det skal jeg hilse og si, utbrøt en strålende glad og fornøyd mester i årets første utendørs-NM (terrengløp kort løype). Hun la ikke skjul på at to tøffe år har tæret hardt på både humør og motivasjon.

Begge deler var definitivt tilbake ei uke før NM, da hun vant Tunnelløpet i Bergen. En seier som betydde mye i seg selv etter all motgangen, men enda viktigere var den personlige rekordforbedringen på fem kilometer gate. 15,53 var fire sekunder under Sigrids bestenotering på bane!

Ny klubbduell

Derfor var hun inspirert til tusen da hun satte kursen for NM i Grimstad. Vissheten om at formen var god var en god følelse å gå til start med. Tjalve-løperen løp da også off ensivt og hadde initiativet i kampen om NM-gullet helt fra første meter. Den utviklet seg, i år som i fjor, til en duell mellom henne og klubbvenninnen Malin Edland, som Sigrid avgjorde med en rakettspurt på oppløpet. Dermed ble utfallet det motsatte av i Trondheim i fjor, da Malin knep seieren med ett sekunds margin. Nå ble Sigrids seiersmargin det dobbelte.

– Det var deilig å ta min første NM-tittel siden 2020. Den hyggelige sesongstarten er utvilsomt et resultat av en treningsvinter med god kontinuitet igjen, forklarte 30-åringen overfor Friidrett.

– Blant annet var jeg for første gang på et høydeopphold, nærmere bestemt i Sør-Afrika, i januar. Det ga mersmak, så i juli blir det tre uker i Kenya. Først tre dager på safari, resten av oppholdet trening. Det ser jeg fram til.

Utslått av korona

Den lovende sesongopptakten står i sterk kontrast til de to foregående årene, som har vært preget av sykdom og diverse andre problemer for hennes vedkommende. Riktignok åpnet forrige sesong bra – med NM-sølv både på 3000 meter innendørs og som nevnt i terrengløpkort løype. Men så ble det bråstopp. Resten av 2022 medførte ikke mindre enn 41 sykdomsdager. Blant annet gikk NM på hjemlige trakter, i Stjørdal, i vasken. Like i forveien ble hun nemlig slått ut av korona. – Derfor betyr det veldig mye for meg at kroppen har begynt å fungere som før igjen, og det allerede fra første meter. Jeg har ofte slitt litt om våren. Alle pers’ene mine er fra høsten. Nå håper jeg at jeg ikke er for tidlig i form, bemerket den nybakte norgesmesteren med et smil.

Sikter mot em

For den erfarne og stilrene trønderen, som nå har vært bosatt i Oslo i over 10 år, har høye ambisjoner foran banesesongen. Hun tar mål av seg til å forbedre sine personlige rekorder i flere av baneøvelsene – særlig de lengre distansene. Sigrid har nemlig EM-start i Roma neste år svirrende i bakhodet. Med dette for øyet blir banesesongen viktig. Rankingperioden for mesterskapet starter nemlig 3. juni

– Der teller også resultater på 3000 meter, selv om det ikke er mesterskapsøvelse. Nå har jeg lyst til å komme meg ned på 8-tallet på den distansen. Men hovedsatsingen blir nok på 5000. 1500-meteren blir etter planen satt litt til side, sier Sigrid Jervell Våg, som før jul startet i ny jobb innenfor organisasjonsutvikling, faget hun er utdannet i.

– Heldigvis har jeg fått anledning til å jobbe bare 60 prosent, noe som gir kjærkommen fleksibilitet mellom jobb og trening. Tirsdager og torsdager er «hellige» og satt av til trening og restitusjon, sier Sigrid Jervell Våg med et bredt smil. Snart 31 år – men fortsatt ambisjonsrik som bare det. Ikke minst etter DEN sesongstarten!

Fakta
Sigrid jervell våg
Født: 6. juni 1992
Hjemsted: Snåsa/Trondheim
Nåværende bosted: Oslo
Utdannelse: Master i ledelse og organisasjonspsykologi
Klubb: IK Tjalve (tidligere Strindheim og BUL)
Viktigste meritter: 11 individuelle NM-gull (tre på 1500 meter, to på 5000 meter, tre i terrengløp kort løype og én i lang, samt to på 1500 meter innendørs). Dessuten fire NM-gull i stafett. I tillegg ni sølv og to bronse i NM.

Personlige rekorder:
800 meter: 2.06,25 (2020)
1500 meter: 4.17,16 (2018)
3000 meter: 9.06,75 (2020)
5000 meter: 15.57,53 (2021)
10.000 meter: 36.19,02 (2017) …men 32.50 på 10 km gate (2019)
5 km gate: 15.53 (2023)