Endelig på vei tilbake etter skademarerittet

Men nå ser det heldigvis lysere ut igjen, fastslo 24-åringen opprømt da Friidrett møtte ham og trener Paul Solberg under ei styrketreningsøkt på Olympiatoppen i slutten av april. Begge struttet av optimisme med tanke på comebacksesongen, etter at de to foregående ble totalt ødelagt.

Kasper tar oss gjennom den dystre perioden som avløste 2020-sesongen, da han tok et nytt sjumilssteg mot spydtoppen. Den kulminerte med en solid og stabil serie, som endte med at han snuste på 80-meteren og tok NM-gull på Fana stadion. Framtiden syntes lys.

Tre operasjoner

– I det påfølgende treningsåret hadde jeg to operasjoner, innleder han.

– Først i kneet om høsten, for å bli kvitt en plagsom meniskskade. Deretter i albuen på kastarmen påfølgende sommer. Operasjonen var vellykket, men avdekket samtidig et delvis avrevet leddbånd.

– Opptreningen gikk greit gjennom høsten og vinteren, så jeg tok sjansen på å delta i den årlige kastfestivalen i Leiria, Portugal i mars 2022. Det til tross for at jeg hadde vondt i albuen, og dermed røk leddbåndet allerede i første omgang. Eller rettere sagt: Det viste seg at det VAR avrevet før jeg kastet.

Da var en ny albueoperasjon uunngåelig. Den fant sted 6. juni, hos en kjent kirurg i Seinäjoki i Finland, Tero Pitkämäkis hjemby.

– Han er blitt trener nå, og jeg møtte ham i døra da jeg skulle dra derfra. Jeg fikk et hyggelig «lykke til» med på hjemveien, sier Kasper med et smil om sitt korte møte med den mangeårige Thorkildsen-rivalen.

PARHESTER: Kasper Sagen samarbeider godt med sin nye trener Paul Solberg. De er begge tilfreds med utviklingen etter skadeavbrekket, men er opptatt av å dempe forventningene.

Trenerskifte

Og lykkeønskninger var helt klart noe han trengte – for nå hadde to sesonger gått i vasken. Inkludert et U23-EM i 2021, der han på papiret var en opplagt (gull)medaljekandidat.

66,99 i 2022-sesongens eneste kast, i det nevnte åpningsstevnet i Portugal, ble likevel tredje best på fjorårets norske spydstatistikk – kuriøst nok. Men en svært mager trøst.

En ny, lang og tung opptreningsperiode sto for døren – nå med ny trener. Paul Solberg overtok det ansvaret etter Åsmund Martinsen. Av praktiske årsaker og helt udramatisk. Og fremdeles etter Åsmunds «skole».

– Åsmund var jo MIN trener også. Vi tenker likt, og treningsmetodene er de samme, påpeker haldenseren med en personlig rekord fra 2002 på 76,87 – tre meter og tre centimeter bak sin nye elev.

– Pauls budskap er veldig gjenkjennbart. Hans ekspertise er gull verdt for meg, og samarbeidet har fungert kjempebra, fastslår den høyreiste atleten med ettertrykk, og tilfredsheten er gjensidig.

– Kasper har gjort en kjempejobb. Det er alltid tungt å motivere seg for og ta fatt på en ny og langvarig jobb, med stort og smått. Men Kasper har gjort det på imponerende vis og hatt en jevn og fin progresjon. Alt ser veldig bra ut, forklarer Solberg.

TUNG TID: Det skorter ikke på treningsvilje, selv om Kasper Sagen innrømmer at skademarerittet i perioder har gått på motivasjonen løs.

Inspirerende treningsgruppe

– Det var en tung tid både før og etter operasjonen i fjor sommer. Men etter hvert kom motivasjonen tilbake. Ikke minst etter at jeg havnet i ei ny og veldig inspirerende treningsgruppe, forteller Sagen.

Treningsmakkerne er nemlig sleggekasterne Eivind Henriksen og Thomas Mardal.

– Eivind er jo helproff og en veldig god samtalepartner. Thomas har en voldsom fysikk, så jeg får hele tiden pushet meg litt ekstra.

– Dessuten trener vi ukentlig i Vallhall sammen med Andreas Thorkildsen og hans elever Sigrid Borge og Marie-Therese Obst, noe som også gir meg mye. Så det skorter ikke på impulser og inspirerende nettverk, understreker Kasper Sagen, som mellom treningsøkter og restitusjon fyller tiden med studier ved høgskolen på Ås og deltidsjobb i vannkraftbransjen. Han er med andre ord en strukturert og seriøs person.

Skynder seg langsomt

Etter avbrekket og den første opptreningsfasen begynte han så smått å kaste igjen rett før jul. To ganger i uka øker han litt og litt, jevnt og trutt. Med god kontroll. Kort sagt: Han skynder seg langsomt.

– Det gjelder å gå forsiktig fram, finne den riktige balansen uten å bikke over. Å holde seg skadefri er alfa-omega. Derfor er det framfor alt om å gjøre å ikke overbelaste. Så langt har Kasper fått utført 95 prosent av det han skal. Men fysisk er han likevel 10 prosent bedre enn før, anslår den kyndige treneren.

Ved påsketider oppholdt duoen seg 18 dager i Portugal, og fikk gjennomført et svært nyttig treningsopphold.

– Alt «funka» bra. Visst var han litt rusten teknisk, men annet var ikke å vente, er Solbergs konklusjon etter treningsleiren.

Nå har Sagen for øvrig skiftet klubb – fra Bækkelaget til BUL. Men konkurransedebuten i BULdrakta har ennå ikke skjedd. Det ser han fram til; så mye som Oslo-klubben har stilt opp for ham i den vonde tiden etter overgangen. Ja, ifølge kasteren selv: Helt avgjørende!

GJENNOMBRUDDET: Kasper Sagen på vei mot det store gjennombruddet – som kulminerte med NM-gull og 79,90 på Fana stadion i 2020, da med Åsmund Martinsen som trener.

Demper forventningene

Foran comebacksesongen er parhestene nøkterne i sine forventninger og spådommer – og tydelig opptatt av å dempe forventningene.

– Hovedmålet er å hive og stabilisere seg på et OK nivå, påpeker treneren, og eleven nikker samtykkende.

– Får vi til åtte-ti stevner i løpet av sesongen, er jeg ganske overbevist om at spydet vil gå langt i minst ett av dem. For det har han kapasitet til, tilføyer Solberg, og antyder et par treningsstevner på forsommeren og en mulig sesongstart i et Folksam GP-stevne i Göteborg i midten av juni. Deretter er det inspirerende oppgaver på rad og rekke, i første omgang europacup og NM på Jessheim tidlig i juli.

– Parallelt må det jobbes jevnt og systematisk og ikke la iveren ta overhånd. For det er neste år det gjelder, sier han med et glimt i øyet, og alle som følger litt med vet jo at 2024 er et olympiaår.

– Men det er jo et VM allerede i august i år?

– Vi får nå se hvordan sesongen utvikler seg. Det automatiske VM-kravet er 85,20, som i øyeblikket virker i overkant optimistisk. Men med jevn og god kasting på forsommeren, kan det selvsagt være mulig å kvalifisere seg via rankingsystemet. Det vil i så fall være en bonus, som vi for tiden overhodet ikke har fokus på. Nå gjelder det framfor alt å tenke arbeidsoppgaver, holde hodet kaldt, jobbe gradvis og langsiktig over tid, understreker Paul Solberg, og skotter bort på mønstereleven – som nikker samtykkende.

I FJOR HØST: Paul og Kasper i fjor høst på en av Kaspers første kastøkter etter operasjonene. Foto: Kristin Roset

Skadeforfulgt

For Kasper Sagen begynner å bli godt vant til skader og opptrening nå. Helt siden i barne- og ungdomsårene, da det var håndball for alle penga hjemme i Lier, har det vært et jevnlig tema. Det var også den indirekte årsaken til at han konverterte til spydkast som 17-åring.

Men skadene meldte seg fremdeles med jevne mellomrom. To år senere, i 2018, måtte han for eksempel også innse at hele sesongen gikk fløyten – U20-VM inkludert – på grunn av ryggtrøbbel.

Men stortalentet lar seg fortsatt ikke knekke. Han trosser motgangen nok en gang og jobber ufortrødent videre. Derfor kan dette intervjuet rundes av på samme måte som da Friidrett forrige gang besøkte ham – etter det store gjennombruddet høsten 2020. For han forsikrer at dette utsagnet står ved lag:

– På sikt ønsker også jeg å bli en 90-metersmann!

Fakta

Om kasper sagen
Født: 19. april 1999.
Hjemsted: Lier.
Bosted: Sandvika.
Klubb: IL i BUL.
Viktigste meritter:
NM: Gull 2020, sølv 2019, bronse 2017.
Sølv junior-NM 2017, gull U23-NM 2019. Gull UM 2017.
Deltok i U20-EM 2017, utslått i kval.
Sølv i nordisk juniorlandskamp samme år.

Resultatutvikling spyd:
2016: 58,70.
2017: 68,41.
2018: Skadet.
2019: 74,23.
2020: 79,90.
2021: Skadet.
2022: 66,99.

Tidenes topp 10 Norge spyd menn

OBS! Bare resultater med ny spydtype innført i 1985.

  • 91,59 Andreas Thorkildsen, Kristiansand (2006)
  • 86,74 Pål Arne Fagernes, Tjalve (2000)
  • 84,73 Ronny Nilsen, Norna Salhus (2004)
  • 80,06 Reidar Lorentzen, Tjalve (1988)
  • 79,90 Kasper Sagen, Bækkelaget (2020)
  • 78,54 Narve Hoff , Aksla (1987)
  • 78,38 Håvard Johansen, Fredrikstad (1994)
  • 76,88 Øistein Slettvold, Vidar (1986)
  • 76,87 Paul Arne Solberg, Halden (2002)
  • 76,20 Arne Indrebø, Gloppen (1994)

– Som trener må du også være på ditt ytterste og beste

Etter flere timer i bil fra Lillehammer til Halden møter jeg Paul Solberg. Stedet er Høgskolen like utenfor sentrum. Han skal snart treffe sin ferske «elev» – spydkaster Kasper Sagen.

– Ja, vi har akkurat starta samarbeidet, og i dag er det første kastøkt etter albue operasjonen hans i juni. Han er en spennende utøver som har mye inne, sier Paul.

– Er der jeg vil være

Det er mange år siden jeg så Paul sist. Vi satset begge på samme tid, så det er med en god gjensynsklem vi treffes på parkeringsplassen utenfor Høgskolen Østfold. Han i ført Norge drakt, – jeg i sivilklær. Paul viser veg til gymsalen hvor treningsøkten skal gjennomføres.

– Denne uka er jeg hjemme i Halden da jeg har sønnen min Torstein (9). Den andre uken er jeg i Oslo. Da bor jeg enten med dama eller på Toppidrettssenteret. Det blir mye jobb de ukene. Det blir en livsstil dette her, sier han og smiler.

Det er helt tydelig at Paul liker det han driver med.

– Jeg er der jeg vil være. Har utdanna meg innen idrett, og jobba med idrett hele livet så det er veldig hyggelig å være kunne være der jeg er nå. Jeg tror ikke jeg finner noen bedre jobb for min del enn å være fagsjef i styrke i Olympiatoppen. Nå har jeg en fot i praksis, og en i forsking og akademia, sier han.

Paul er en av våre beste spydkastere gjennom tidene med en 9.plass på Norges statistikken. Kastet på 76,87 meter satte han våren 2002 i Sveits.

– Det var en fantastisk følelse, og selve kastet kjentes så sakte ut. Det er sikkert rart å høre, men det var slik det føltes. På denne tiden trente og reiste jeg mye med Andreas Thorkildsen og Åsmund Martinsen. Det var en fin tid. Jeg fikk oppleve mye, sier han.

FUNNET TONEN: – Jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med Paul. Vi har funnet tonen, sier Kasper Sagen (til høyre).

Brudd i ryggen

Men Paul slet med albue og skuldersmerter. Spyd kan være brutalt, men det var først da ryggen kollapset i et kast at han virkelig fikk kjenne på brutaliteten.

– Du blir på en måte litt vant til disse smertene, men under et kast i 2005 fikk ryggen nok Jeg ble sendt på MR, og så samlet det seg flere leger rundt meg. Jeg forstod at dette ikke var bra. Beskjeden om brudd i ryggen var hard å svelge. Jeg mista også krafta i venstre bein en stund. Jeg valgte derfor å legge opp året etter. Det var vondt. Jeg skulle jo gjerne holdt på lengre enn til 25 år, men slik er toppidretten. Den kan være brutal på mange måter.

Paul hadde likevel mye spennende på gang selv om han måtte legge spydsatstingen på hylla.

– Jeg studerte ved siden av toppidretten, så jeg hadde noe å gå til. Det var deilig å slippe å begynne fra start på skolebenken, så da jeg la opp var jeg midt i masteren, forteller han.

Paul har en solid bakgrunn på skolebenken med blant annet Doktorgrad i treningslære og helsepsykologi fra Norges idrettshøgskole. Han underviste også på Norges Idrettshøgskole, og Wang under satsingen.

– Jeg prøvde meg faktisk et halvår uten verken jobb eller studier. Da fikk jeg muligheten til å satse 100% på spyd, men etter kort tid ble jeg rastløs. Det ble ikke nok for meg å «bare» trene to ganger for dag. Jeg måtte ha noe mer å drive med. For mange er det en drøm å kunne satse fulltid på idretten sin, for meg ble det for ensformig, sier han.

STUDERTE VED SIDEN TOPPIDRETTEN: – Jeg studerte ved siden av toppidretten, så jeg hadde noe å gå til. Det var deilig å slippe å begynne fra start på skolebenken, så da jeg la opp var jeg midt i masteren, forteller han.

Mye erfaring

Paul har ikke bare erfaring fra spydkast. Han har også spilt handball, og drevet med styrke og vektløfting. Han har vært juniorlandslagstrener i friidrett (kast), landslagssjef para-friidrett fra 2012, trener og forsker for Marinejegerkommandoen, deltatt som trener i OL, i Paralympics, og flere VM og EM. Ved siden av forsker han på flere områder innen styrketrening, treningsprotokoller, power, spenst, hurtighet, restitusjonstid og mental helse. I Olympiatoppen har han vært ansatt siden 2017. Men det kanskje mange har fått med seg i tillegg, er hans rolle som fysisk trener for Eivind Henriksen.

– Jeg har vært og er utrolig heldig som har fått oppleve så mye fra idretten som jeg har gjort. Eivind og jeg har samarbeidet helt siden 2007, så jeg har fulgt han i opp og nedturer over flere år. Vi kjenner hverandre veldig godt, og er gode kamerater også utenom idretten, forteller han.

Paul har utallige minner fra Eivinds karriere. – Jeg husker godt da han ble nummer 13 i London OL. Han var bare noen centimetere fra å gå til finalen, så kom skadene fra 2013. Men vi klarte å holde det gående likevel på et vis, og det har jo vist seg at tålmodighet kan være helt avgjørende for å lykkes. Vi kommuniserer veldig godt, og etter så mange år vet vi hva som virker. Han styrer det tekniske selv, mens jeg støtter han på det fysiske. Det fungerer veldig bra, og opplevelsene de siste årene med OL sølv, VM og EM bronse er rett og slett fantastisk. Jeg synes nesten de to mesterskapsmedaljene i sommer var enda større enn OL. Da fikk han vist at dette ikke var noe blaff, men ren og skjær dyktighet. Han fikk også vist at han definitivt er en av verdens beste sleggekastere. Jeg kjenner nesten litt på presset selv som trener, sier Paul og smiler.

50/50: Paul bor halve tiden i Oslo, og halve tiden i Halden hvor han har sønnen sin Torstein på 9 år. – I Oslo jobber jeg mye, gjerne 12 timers dager. Når jeg er hjemme i Halden blir det tid til å være pappa også, sier han.

Som trener må du også være på ditt beste

Paul har funnet seg godt til rette som trener. Han synes det er morsomt å se andre lykkes å nå sine mål.

– Det er en litt rar følelse egentlig, men veldig gøy. Når du lykkes og gjør det bra, er det en enormt god følelse som trener, noen ganger nesten større enn å prestere selv. Du får en bekreftelse på at det en tenker er riktig. Jeg stortrives i rollen som trener, sier Paul.

På spørsmål om han får trent litt selv, kommer det kjapt.

– Ja, jeg prioriterer egne treningsøkter. Det går mest i styrketrening, men noen ganger løper jeg meg en tur også. Det er viktig å holde seg i form for å klare å henge med i svingene. Vi som trenere må gi like mye som utøveren gjør. Vi må også være på vårt ytterste og beste, sier han.

Tiden begynner å renne ut før kastøkt med blant andre Kasper Sagen står for tur. Paul og Kasper har nylig begynt samarbeidet, og i kveld skal Sagen ha sin første kastøkt inne etter albue operasjon.

– Kasper er en spennende type. Han har jo vist hva som bor i han, så jeg er spent på hva han kan få til neste sommer. Men det aller viktigste er at albuen fungerer, så nå skal det begynnes forsiktig, sier Paul.

OPERASJONS ARRET: Kasper Sagen opererte albuen i juni. Han har trent mye i høst, men ikke kastet spyd på veldig lenge. – Jeg må begynne forsiktig, og håper det skal gå fint. Jeg har troen i hvert fall, sier Sagen som kastet 79,90 meter i 2020.
Friidrett
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.