Hobbyen som ble en livsstil

Det begynte som en hobby i det små, men utviklet seg til en livsstil. Nå kan Petter Wessel  se tilbake på et langt liv i norsk friidrett. I en alder av nærmere åtti prøver ildsjelen å «legge opp» – men får det ikke helt til…

Som mangeårig primus motor i Nittedal Friidrett, men også i ulike roller i krets og forbund, er Hobbyen Petter Wessel en velkjent skikkelse i norsk friidrett. I likhet med utallige tro tjenere innen idretten har han selvsagt jobbet ufortrødent og uegennyttig år etter år, uten ei krone i lønn.

Gleden over å se friidretten blomstre rundt ham og i det han har foretatt seg, har alltid vært belønning god nok.

Noen håndfaste bevis på takknemlighet har han likevel innkassert i løpet av de siste 18 årene.

Denne lista sier alt om hvor mye den utrettelige innsatsen hans er blitt satt pris på:

  • 2006: Ildsjelprisen i Nittedal kommune.
  • 2008: Friidrettens Venners ærespris.
  • 2013: Norges Friidrettsforbunds diplom for administrativ innsats.
  • 2014: Det europeiske friidrettsforbundets gullplakett for administrativ innsats (bl.a. som
    følge av 24 år i NFIFs serieutvalg).
  • 2015: Frivillighetsprisen i Akershus Idrettskrets.

 

OPPVOKST I SARPSBORG

Det startet i hjembyen Sarpsborg, der Petter kom til verden fire måneder etter krigens slutt I 1945. Det gikk ikke mange årene før han fattet interesse for idrett, og ikke lenge etter at pjokken lærte seg å lese, pløyde han sportssidene i lokalavisene. Ukens høydepunkt ble etter hvert den ene dagen i uka da «Sportsmanden» dumpet ned i postkassa, og hver side ble slukt med stor lidenskap.

Faren Jan Wessel lot ham tidlig stifte bekjentskap med byens gode friidrettsmiljø. Sarpsborg IL var også en flittig stevnearrangør, med Olavslekene som et årlig klimaks. Hit kom det ofte storheter både av nasjonal og internasjonal kaliber, ettersom stevnet fant sted like før storstevnene på Bislett. Arenaen ble derfor et yndet sted for unge autografjegere, med unge Petter som en av de ivrigste.

Selv drev han aktivt fra i åtteårsalderen og i fem-seks år framover. Sprint, lengde og liten ball sto på repertoaret. Iveren og interessen var upåklagelig, men de helt store resultatene uteble.

En KM-tittel i liten ball var det lengste han drev det til i sin korte aktive karriere.

Hobbyen
MR NITTEDAL FRIIDRETT: Petter Wessel bar denne hederstittelen i mange år, etter han gikk i bresjen for gjenreisningen av friidretten i bygda. Nå har 79-åringen en noe mer tilbaketrukket posisjon, men fremdeles trofast på plass i kulissene.

INSPIRERT AV FAREN

Da skulle han komme til å ta sitt monn igjen som dommer. Og det var ingen tilfeldighet at han fattet interesse for dommergjerningen. Faren var nemlig forbundsdommer, og framfor alt starter på internasjonalt nivå. Sammen med Torstein Steinbakken fyrte han av mangt et startskudd blant annet i storstevner og landskamper på Bislett.

Petter ser tilbake på mange gode opplevelser med faren, ikke minst da han tok ham med til OL i Roma i 1960, som ble et minne for livet for en idrettsfrelst 15-åring. Petter husker også godt at han av og til hjalp faren i starterjobben.

– Dette var jo lenge før den elektroniske tidtakingen kom. Det var manuell tidtaking med stoppeklokker som gjaldt. Jeg husker at jeg av og til sto ved siden av far og holdt opp ei svart papplate bak startpistolen, slik at tidtakerne skulle se kruttrøyken bedre da startskuddet smalt, minnes 79-åringen med et skratt.

LANG DOMMERGJERNING

Selv tok han kretsdommergraden som 16-åring i 1961. Et par år senere ble han innkalt til sitt første store oppdrag som dommer, da junior-NM skulle arrangeres i nabobyen Moss.

– Det jeg husker best fra det stevnet var at datidens store sprintess Richard Simonsen og Ole Bernt Skarstein, for øvrig av samme årgang som meg selv, løp klin likt over mål på 100- meteren. Det var helt umulig å skille dem for måldommerne. Og ettersom det MÅTTE kåres en vinner, måtte det et omløp til for å skille dem, erindrer Petter.

Tidlig på 2000-tallet tok han forbundsdommergraden, og blant utallige dommeroppdrag siden – blant annet som overdommer i Tyrvinglekene i 10 år – rager de siste års Diamond League-stevner på Bislett høyest. Der har han blant annet vært øvelsesleder i kule, diskos og spyd, samt overdommer i kule. Da han fylte 75, ga han seg som dommer.

Hobbyen
BOLTREPLASSEN: Petter Wessel i sitt rette element. Sentralidrettsanlegget i Nittedal har vært hans andre hjem i en årrekke. – Da banen fikk fast dekke i 2013, innebar det en helt ny verden for oss, sier ildsjelen.

ÅTTE ÅR OVERTID

Etter fullendt skolegang og militærtjeneste, flyttet Petter Wessel til Oslo i 1968. Han hadde fått jobb i Fellesdata, sparebankenes datasentral, som skulle komme til å bli hans arbeidsplass gjennom hele yrkeslivet!

Dette var i den spede starten på dataalderen, og unggutten hadde tatt kurs som kvalifiserte ham for jobben, til å begynne med som operatør med regnskapskjøring for bankene. Selskapet utviklet seg suksessivt til å bli veldig stort, både nasjonalt og internasjonalt, og har i dag om lag 24.000 ansatte fordelt på 20 land – de fleste i Ukraina og India men også rundt 4-5000 I Norge. Underveis har det skjedd mange navneendringer. I dag heter det Tietoevry, med finske eiere.

– Jeg har vært så heldig å få være med på en utrolig reise innen datautvikling, med mange «revolusjoner» underveis i løpet av 42 år, helt til jeg gikk av med alderspensjon i 2010, forteller han.

– Det ble mange år med «armer og bein». Og mye overtidsjobbing. Jeg kunne være oppe i 1000 overtidstimer i året. Da jeg sluttet, fant jeg ut at jeg hadde jobbet i alt åtte år overtid I firmaet, konstaterer Petter, som unektelig har vært like dedikert i jobben som i friidretten.

GJENREISTE NITTEDAL FRIIDRETT

Etter at han flyttet til hovedstaden, tok Wessel en lang pause fra friidretten, selv om han fortsatte å følge godt med. I 1978 flyttet familien til Nittedal. I 1997, da hans sønner var åtte og ti år gamle, oppsøkte han friidretten igjen – nærmere bestemt friidrettsgruppa i Nittedal Idrettslag. Den hadde vært stor og aktiv på 1980-tallet, men var nå nedleggingstruet.

Da kom 52-åringen inn som en reddende engel, skulle det vise seg. Da det i 1999 ble vedtatt å opprette en sportslig komité, bestemte han seg for å engasjere seg igjen. Og vips, så var han blitt sportslig leder – en rolle han har innehatt siden, helt til den dag i dag.

Anført av Petter Wessel som den store drivkraften, har Nittedal Friidrett gjennomgått en gjenreisningsprosess som er intet mindre enn imponerende. Den kan blant annet beskrives med følgende faktum:

Fram til århundreskiftet hadde Nittedal IL tatt 25 medaljer (9-11-5) i NM for senior og junior samt UM. Fra 2000 til i dag har klubben innkassert 217 medaljer i tilsvarende mesterskap, hvorav over 80 gull!

Hobbyen
TAR VARE PÅ HISTORIEN: Petter Wessel er opptatt av å sikre historien om Nittedal Friidrett. Ved siden av å være mannen bak en omfattende klubbstatistikk, har han tatt vare på et stort antall reportasjer fra lokalavisa Varingen, der han selv har vært fast skribent om friidrett siden 2001.

IMPONERENDE STATISTIKK

– Etter hvert som medvinden blåste stadig sterkere, kom det mange trenere, foreldre og andre interesserte og engasjerte seg. Da gikk det meste av seg sjøl i mange år. Så det er mange som har bidratt til den utrolige reisen og som skal ha sin del av æren, framholder den mangeårige primus motoren for den sportslige aktiviteten.

En rolle han i dag har overlatt til like dedikerte Meike Hesselink, med seg selv i en noe tilbaketrukket posisjon med hovedvekt på arrangementer, klubbstatistikk og riidrettsdekning for lokalavisa Varingen. Der har han bidratt med om lag 400 reportasjer siden han startet I 2001, og leverer fremdeles.

– Jeg har alltid hatt interesse for statistikk. Da jeg kom til Nittedal IL, fantes det ingen oversikt over klubbrekorder. Jeg satte meg fore å gjøre noe med det, forteller entusiasten.

Siden har han tilbrakt et ukjent, men enormt antall timer i Varingens arkiv, på kretskontorene til Oslo og Akershus Friidrettskretser mfl. Resultatet er nå en fullstendig oversikt over ikke bare klubbrekorder i alle klasser, men også en alle tiders klubbstatistikk i alle øvelser for senior, junior og gutter/jenter 10-19 år. Et livsverk han fremdeles oppdaterer og vedlikeholder ukentlig.

FLITTIG ARRANGØR

I hele Petter Wessels tid i NIL har klubben vært en flittig stevnearrangør, både små og store. I årene 2014-16, for eksempel, var de vertskap for NM/UM i mangekamp. Det største har vært og er Nittedalslekene, som så dagens lys i 2017 og som har vokst til å bli landets største to- dagersstevne med til sammen om lag 1500 starter.

Verdt å nevne er også skolemesterskapet for Nittedal, som Wessel & co dro i gang i 2001 og som fremdeles eksisterer. 600-700 barn og unge fra sju skoler i kommunen har årlig skapt et yrende liv på sentralidrettsanlegget. Alle får medalje, og de tre beste skolene pokal.

– Å være med og arrangere stevner har alltid vært noe av det artigste jeg vet, sier Petter henrykt.

Banen, som har eksistert siden i 1976, fikk en real ansiktsløftning i 2013, med et innbydende tartandekke.

– Det var en kjempeforbedring! Ja, en helt ny verden for oss, fastslår Wessel om anlegget, som eies av Nittedal kommune.

Hobbyen
HOBBY: Friidrett er livsstilen – bordtennis er hobbyen for Petter Wessel. Det har han drevet med siden han var 30 år. Fremdeles er han en av 30-40 veteraner som møtes fast til trening på Bjølsen i Oslo hver onsdag. I veteran-NM har han lenge vært fast inventar, og kan bl.a. skilte med fire bronsemedaljer i double. Foto: Privat.

FRYKTER FOR FRIVILLIGHETEN

– Når du nå ser deg tilbake, hva har alle disse årene gitt deg?

– Det er gleden over å drive med noe du liker som alltid har vært drivkraften. Friidrett har alltid vært spennende og interessant for meg, så dette har blitt en livsstil mer enn en hobby. Nå er jeg i ferd med å gi meg, men synes det er vanskelig. Som pensjonist er det fint å ha noe meningsfullt å gjøre, og dessuten er jeg overbevist om at det å være i et ungdommelig miljø er bra for helsa, sier han med et smil.

Men så blir ansiktsuttrykket litt mer alvorlig. Petter frykter for framtiden når det gjelder frivilligheten.

– Vi merker godt at dugnadsånden er på vikende front. Det blir stadig vanskeligere å få folk til å stille opp. De ivrigste er med på mye, men de blir stadig færre. Dette er noe jeg synes gir dystre utsikter, understreker den ellers så optimistiske lederkjempen fra Nittedal.

Direkte etterkommer etter Tordenskiold Petter Wessel har et navn som unektelig skaper nysgjerrighet. Og ganske riktig – han kan bekrefte at han er etterkommer etter sjøkrigshelten Peter Wessel Tordenskiold.

  • – Jeg har funnet ut at han er min tippoldefar i direkte femte ledd, opplyser nittedølen, og legger til at han har både våpenskjold og tordenstjerne hjemme.
  • Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720) var en norsk sjøoffiser under Den store nordiske krigen, og ble viden berømt etter en rekke djerve bragder i sjøkampen som Danmark-Norge kjempet mot Sverige.
  • Fra 1710 til sin død i 1720 var han offiser i den dansk-norske flåten. 25 år gammel ble han adlet som Tordenskjold, og i 1718 utnevnt til admiral. Motet han utviste kostet ham til slutt livet. Like etter krigens slutt falt han i en duell med en baltisk offiser.

Kilde: Store Norske Leksikon.

En ny måkestad

220Friidretts utsendte ble selvsagt ekstra nysgjerrig da Gular-løperen Daniel Måkestad Fadnes krysset målstreken først i juniorenes tokilometer i Grimstad.

Og ganske riktig – slektskapet til Ingvill og Kjetil er ganske nært. De er kusine og fetter til Daniels mamma.

Med junior-nm i sikte

18-åringen er også fra Odda, hvor han nå går på idrettslinjen på videregående. Men han har løpt for Gular – Ingvills klubb i årene 2010-13 – siden han var 14. Fra høsten av blir dette båndet forsterket, når han flytter til Bergen og tar fatt på realfagstudier.

Daniel har drevet med friidrett siden han var 12, men har slitt en god del med skader – blant annet i et kne, som ødela 2021-sesongen. Men nå er han altså tilbake for fullt.

– Jeg hadde ingen vinnerambisjoner, for jeg visste at det var mange medaljekandidater. Jeg håpet på en topp 5-plassering. Desto artigere var det å gå helt til topps, sa unggutten, som har junior-NM i Sandnes som sesongens store mål. Der akter han å løpe både 1500 og 5000 meter.

Dessuten akter han å pushe sine pers’er fra i fjor – 4.16,86 på 1500, 9.01,94 på 3000 og 15.50,87 på 5000 meter. Ja, den førstnevnte er allerede kraftig underskredet. I inne-UM i Ulsteinvik noterte han seg for 4.08,30, som ga ham bronsemedalje. To medaljer på kort tid gir med andre ord all grunn til optimisme foran banesesongen og årene framover. Da minner vi om Kjetils familierekord på 1500: 3.49,28. Men et mer nærliggende mål er Ingvills 4.02,20.

Fire gjeve priser

FRIIDRETTENS VENNER har en lang tradisjon for å dele ut priser etter sesongen. Friidrettsåret 2022 har vært nok et fantastisk år med mange gode resultater. Det var en tett og sterk konkurranse om flere av prisene.

Jakob Ingebrigtsen ble for andre gang tildelt prisen «Årets navn i norsk friidrett». Første gang var i 2018. Den forrykende 2022 sesongen startet med verdensrekord 1.500m innendørs (3.30.60). I juli ble det VM sølv på 1.500 meter og VM gull på 5.000 meter, for så en måned etterpå ta EM gull, på de to samme distansene som gav medaljer i VM. Jakob avsluttet sesongen i Zürich med å vinne 1.500 meter Diamond League-finalen på tiden 3.29,02 – årsbeste i verden. Dermed vant han det gjeve Diamond League diamant-trofeet i år, etter å ha blitt nummer to i de to siste finalene.

Prisen «Friidrettens Venners prestasjonspris» for 2022 ble tildelt Eivind Henriksen, IK Tjalve. Eivind Henriksen fulgte opp det smått sensasjonelle OL-sølvet fra i fjor, med et nytt historisk mesterskap i juli og tidenes første norske sleggemedalje i et verdensmesterskap. Det var andrekastet hans på 80,87 meter, det nest lengste i karrieren, som ga ham bronsemedaljen i Eugene (USA). Etter finalen viste EKG-målingen at han hadde pågående hjerteflimmer og han måtte på sykehus for å få hjelp med å komme tilbake til normal hjerterytme. Sommerens andre mesterskapsmedalje sikret Eivind seg under friidretts-EM i München. Der ble det en flott bonsemedalje.

Prisen «Friidrettens Venners utviklingspris» for 2022 ble tildelt Sander Aae Skotheim, IK Tjalve. 20 år unge mangekjemperen Sander Aae Skotheim ble nummer sju i tikampen i friidretts-EM i München (8211 poeng). En måned tidligere ble Skotheim nummer 15 i VM-debuten (8062 poeng). I våres, under Multistars i Grosseto (ITA), satte Skotheim ny pers med 8298 poeng.

Prisen «Friidrettens Venners parapris» for 2022 ble tildelt Vegard Dragsund Sverd, IL Norna-Salhus. Vegard Dragsund Sverd er klassifisert i para-friidrett T13. I forsøket på 100 meter under NM, satte Vegard norsk rekord i paraklassen T13 med 10.95/- 1.8. Han har i tillegg perset på 200 meter, 400 meter og 60 meter innendørs.

Tette dueller i nm terrengløp

NM terrengløp lang løype ble arrangert på Storetveitmarken i Bergen 9. oktober. Det ble spennende i begge seniorklassene der Andrea Modin Engesæth og Magnus Tuv Myhre var de sterkeste. Tuv Myhre måtte finne fram alle kreftene for å ta andremann Jacob Boutera.

– Jeg var aldri sikker på at jeg skulle ta han, det er mye som kan skje i stor fart ned en bakke med myr i bunnen, sa Tuv Myhre til Kondis.no. Kasper Fosser ble tredjemann i seniorklassen.

I kvinneklassen ble kampen om NM-tittelen en duell mellom Andrea Engesæth og Kristine Meinert Rød.

– Den siste runden måtte jeg kjempe. Det var så seigt, heldigvis var vi to om det. Jeg var stresset hele det siste kilometeren, sa Andrea Engesæth til kondis.no. Hanne Mjøen Maridal som for øvrig har hatt en fantastisk høstsesong, fikk bronse.

FEARNLEYS ÆRESPRIS: Salum Kashafali var blant dem som mottok Fearnleys ærespris. Foto: Kristin Roset

Fire idrettsutøvere fikk fearnleys ærespris – første gang for parautøvere

Jesper Saltvik Pedersen, Salum Kashafali, Marte Olsbu Røiseland og Karsten Warholm ble tildelt Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris. Prisen tildeles for fremragende prestasjoner i OL og Paralympics. Utdelingen ble gjort under et arrangement på Olympiatoppen i Oslo, og det var første gang at parautøvere ble hedret. Prisen ble initiert av skipsreder Thomas Fearnley etter de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, og ble i mange år tildelt norske utøvere for prestasjoner i sommereller vinter-OL. I fjor ble det bestemt at prisen også skal deles ut for prestasjoner i Paralympics. Etter at det i løpet av et drøyt halvår i 2021 og 2022 ble avviklet to OL og to Paralympics, har Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) besluttet å gi prisen til Karsten Warholm, for OL i Tokyo, Salum Kashafali, for Paralympics i Tokyo, Marte Olsbu Røiseland (skiskyting), for OL i Beijing og Jesper Saltvik Pedersen (alpint), for Paralympics i Beijing.

Strengere regler for kongepokaler

Det blir nye retningslinjer for utdeling av kongepokaler. Blant endringene er at hver idrett må innfri et aktivitetskrav. Det kom fram på et mediemøte med toppledelsen i Norges idrettsforbund (NIF). Reglene for kongepokaler ble sist revidert i 1996.

– Som det heter på idrettsspråket: Det er noen sesonger siden. Så dette var på tide, og det er gjort et ganske omfattende arbeid i lang tid for å se på hvordan kriteriene kan fange nåtiden, sa generalsekretær Nils Einar Aas.

Han omtalte dagens retningslinjer som «utdaterte» og «upresise». Det ble også lagt vekt på at parautøvere sjelden blir vurdert eller når fram i kåringer av kongepokaler. Det håper man å få gjort noe med når endringene trer i kraft. NIF ønsker også færre skjønnsmessige vurderinger.

Framover må hver idrett ha minst 1500 aktive utøvere for å kunne dele ut kongepokaler. I en overgangsperiode til 2024 skal hvert særforbund og NIF dele 50/50 på kostnadene knyttet til utdelingene.

Åretseuropeiskeutøver

Høsten er tid for flere priser, og det er vanskelig å komme utenom Jakob Ingebrigtsen. I kåringen av årets europeiske utøver var vår norske løpestjerne nominert sammen med svenske Armand Duplantis og den greske lengdehopperen Militadis Tentoglou. Det endte med dødt løp mellom Ingebrigtsen og Duplantis. Dette er første gang prisen deles. Femke Bol fra Nederland ble kåret til årets kvinnelige utøver, mens Elina Tzengko fra Hellas og Mykolas Alekna fra Litauen ble årets stjerneskudd. De ble hedret under en galla i Estlands hovedstad Tallinn.

NY VRI: Vanligvis arrangeres Hoved-NM fra fredag til søndag. Neste år vil NM gå fra torsdag til lørdag på Jessheim stadion. Foto: Ull/Kisa.

Hoved-nm fra torsdag til lørdag

Styret i Norges Friidrettsforbund har besluttet at Hovedmesterskapet arrangeres fra torsdag til lørdag (6. til 8. juli) i 2023. Det er Jessheim som skal holde mesterskapet neste år. Dette blir tredje gangen Ull/Kisa arranger NM i friidrett. Først i 1994 og deretter i 2014.

– Litt tilfeldig at jeg har rekorden

– Jeg hadde selvfølgelig aldri trodd at rekorden skulle bli stående så lenge. Og egentlig var det litt tilfeldig at det ble jeg som ble innehaver av den norske lengderekorden, sier Kristen Fløgstad (71) – fortsatt aktiv 45 år etter Norges eneste lengdesprang over åtte meter.

– Du skjønner, Finn Bendixen var en mye bedre lengdehopper enn meg, sier den smått legendariske sørlendingen. Og forteller om tilfeldighetene som gjorde rekordspranget mulig.

– Det var egentlig Finn som skulle delta i lengde på Bislett denne dagen, men han var uheldig og skadet seg under bading, og dermed fikk jeg sjansen, minnes han.

– Jeg var aldri noe fysisk fenomen, men hadde brukbar teknikk og et bra tilløp. Jeg satset i grunnen mer på tresteg, men der fikk jeg aldri full klaff, mener veteranen, som så sent som sist vinter noterte seg for nok en rekord: 4.70 meter i lengde under innendørs veteranmesterskap. Det holdt til aldersrekord for klasse 70-74 år.

I tresteg står han bokført med 16.44 fra 1972.

Norgesrekord: Stedet er Bislett 4. August 1973. Kristen Fløgstad hopper 8.02 i lengde. Norgesrekorden står ennå. Foto: NTB / Scanpix

– Ikke topp internasjonalt

Fløgstad vil for alltid bli husket for det som skjedde på Bislett 4. august 1973. Da ble hans lengdesprang målt til 8.02 meter, med en medvind på nærmest perfekte +1,7, og fortsatt den eneste gangen en norsk utøver i lengde har landet på over åtte meter.

I dag er dette vår eldste friidrettsrekord.

– Er det ikke snart på tide at denne rekorden blir slått?

– Jo, det er jo det. I år er det 45 år siden, et slags lite jubileum. Men det kunne være morsomt om den blir stående i 50 år, nå som den allerede er blitt så gammel. Deretter kan noen slå den, humrer sørlendingen.

– Jeg trodde selvfølgelig aldri at rekorden skulle bli stående så lenge. Dette er jo ikke noe topp internasjonalt resultat lenger.

– Trente ofte alene
Hvorfor ble du så god?

– Først og fremst fordi vi hadde et godt hoppmiljø på Sørlandet. Sjøl om vi egentlig ikke trente mye, og jeg ofte trente alene – på forskjellig underlag, både grusbaner og tilløpsmatter. Men det var liksom ikke så mye annet å ta seg til på den tida. I dag er det jo så mye – mange idretter å velge mellom, og så dette med data.

Kristen Fløgstad er født i Lunde i Telemark, men flyttet til Søgne og Sørlandet allerede som 5-åring. Som aktiv representerte han Kristiansand Friidrett og BUL i Oslo.

– Jeg tror rekrutteringen var bedre før. I alle fall til hoppøvelsene. I dag er det først og fremst sprintmiljøet som er større og bedre. Det ser ut til at vi får fram flere talenter der. Nesten rart at ikke noen av disse har satset i hopp og hoppet lenger, mener han.

Still going strong: Etter at Kristen Fløgstad ble pensjonist, har han igjen funnet fram piggskoene. Dette resulterte sist vinter i seier, og aldersrekord med 4.70 i lengde i klasse 70-74 år. Foto: Jon-Petter Thorsen

 – Imponert over Warholm
Sjøl har han vært med litt som trener i noen få år, og ellers vært aktiv bidragsyter på forskjellige måter i friidrettsmiljøet i Søgne, der han fortsatt sitter i styret og således holder god kontakt med miljøet.

Nå ser han fram til å skulle ta med seg barnebarnet til friidretts-EM i Berlin til sommeren. Der gleder han seg blant annet til å se Karsten Warholm i aksjon.

– Det er spennende det som skjer i norsk friidrett nå. Jeg er imponert over Warholm, ikke minst hvordan han er som type. Jeg håper han kan fortsette å utvikle seg, sier veteranen.

– Bare å avslutte sesongen
Hva er dine aller beste minner fra karrieren?

– OL i München i 1972 ble det store mesterskapet for meg, sier han bestemt. Der tok han en fin åttendeplass. Dette ble hans eneste OL, men det kunne blitt ett til.

– Jeg hadde håpet å få delta også i Mexico i 1968, men en skade ødela de planene. Da følte jeg virkelig at jeg hadde ting på gang, men da jeg ble skadet var det bare å avslutte sesongen.

– Så støtteapparatet greide ikke å få deg frisk i tide…?

– Jeg vet ikke om ordet «støtteapparat» fantes i norsk friidrett den gang, så det var bare å gi seg for sesongen.

– Gjelder å ikke bli skadet
I tillegg til den «evigvarende» norske lengderekorden, kan han se tilbake på hele ti norske mesterskap i tresteg og seks i lengde, hvorav én kongepokal – for mesterskapsrekord i 1968.

Etter sin aktive karriere på friidrettsbanen, har Kristen Fløgstad tilbrakt mye tid i Øst-Afrika, der han har vært tilknyttet både Norges Idrettsforbund og Kirkens Nødhjelp. Men etter at han ble pensjonist, har han igjen funnet fram piggskoene.

Dette resulterte sist vinter i seier, og aldersrekord med 4.70 i lengde i klasse 70-74 år.

– Til sommeren har jeg også tenkt å prøve meg utendørs, advarer han sine konkurrenter. Kanskje har han ennå ikke noterte seg for sitt siste rekordsprang?

– Men først og fremst gjelder det for meg nå ikke å bli skadet, sier rekordholderen.

Tekst: Henrik Aasbø

 

 

 

 

 

Friidrett
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.