Diskoskjempen fra Bergen

– Ingenting er bedre enn å kaste smertefritt og se diskosen fly av gårde, sier Sven Martin Skagestad. Og nettopp det har diskoskasteren fra Bergen fått kjent på i våres. Etter at han ble operert for prolaps i fjor høst har kontinuitet i treningen gitt resultater. Nå satser den småbarnspappen for fullt mot OL i Paris.

TEKST OG FOTO: KRISTIN ROSET

Den 2,01 meter høye mannen fra Godvik utenfor Bergen begynte forholdsvis sent med friidrett, og det måtte en gymlærer til for å oppdage Skagestads kastarm i 14 års alderen.

– Det var fotball og karate som betydde noe fram til jeg var 14 år. Jeg var spesielt glad i karate. Det var utrolig gøy. Men da gymlæreren Tor Inge Førland så meg kaste spyd på skolen fikk han farten på seg til å introdusere meg for friidrett. Han er jo selv en tidligere friidrettsutøver, sier Skagestad.

Hadde du ingen anelse om at du hadde et talent innenfor å kaste ting?

– Vel, jeg merket jo at jeg kastet småstein en del lengre enn kameratene mine. Og da vi hadde liten ball på skolen flydde ballen langt. Ja, jeg har også blitt fortalt at lærerne måtte sikre omgivelsene, hvor de andre elevene befant seg da jeg kastet eller var med på slåball, sier han og ler.

 

KONTROLL: Den 2 kilos tunge diskosen er i trygge hender når Sven Martin briljerer.

Ikke lenge etter ble Sven Martin med på et stevne, der han vant spydkonkurransen. Da begynte ballen å rulle for alvor med innmelding i Norna-Salhus, og telefon fra Friidrettsforbundet og Thomas Rosvold. Fra å bli oppdaget av gymlæreren ble han fra nå av også lagt merke til av trenere på landslaget.

– Jeg husker spesielt sommeren 2010 da jeg var 15 år. Jeg trente blant annet med Steinar Kleppe, og lærte mye. Fra å kaste 34 meter i diskos fløyt den plutselig 55 meter på bare noen uker. Det var rått, sier han.

Hordalands største talent
Framgangen fortsatte selv om han opplevde skader og måtte under kniven. Den første store opplevelsen fant sted i Eugene i 2014. Da kastet han til bronse i Junior-VM med 63,21 meter. Med dette ble han kåret til Hordalands største talent av Bergens Avisen i samarbeid med Olympiatoppen. Skagestad fikk denne beskrivelsen av avisen i 2014:

«Bronse i junior-VM i diskos. Gull i diskos og kule i junior-NM, sølv i spyd. Sølv i diskos og kule i senior-NM. Et beist av en utøver i en friidrettsgren der fysikken er helt avgjørende».

– He he, det var moro, sier han litt forlegent.

To år senere ble Sven Martin tatt ut til OL i Rio etter å ha kastet over 65 meters grensen. En barriere for mange diskoskastere.

– Det gikk ikke som jeg håpet på. Jeg ble nummer 13 i kvalifiseringen, så jeg var akkurat utenfor de 12 beste som går videre. Likevel var det en utrolig opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Jeg var fortsatt svært ung (21 år), og så dette som en formidabel erfaring å ta med seg videre, forteller han.

Reisen videre skulle likevel ikke vise seg å være like enkel. Sven Martin kastet kortere og kortere bortsett fra noen kast innimellom som blant annet sikret han gull i U23 EM.

– Ja, jeg gikk inn i en tid hvor det ikke satt slik som før. Under U23 EM i polske Bydgoszcz fikk jeg heller ikke den responsen jeg regnet med. Da måtte jeg grave frem det jeg hadde i meg, sier Skagestad.

– Om jeg prøvde å ta i, gikk det bare galt. Det ble som å konstant måtte kjøre med bremsen på når jeg skulle kaste, beskriver Skagestad, som på toppen av det hele også fikk et par plagsomme og langvarige skader i foten, som forverret det hele.

Skagestad og treneren studerte og analyserte videoer, de la treningsplaner som virket solide, fulgte dem til prikke. Men også 2019-sesongen endte forvirrende svakt. Nå kunne han kaste ti meter kortere enn rekordkastet, og han forsto ikke hvorfor. Høsten 2019 hadde det gått fire år med bare motgang.

– Det var en tøff tid. Jeg kan ikke legge skjul på det, sier han.

DISKOSHENDER: Skagestads hender er laget for å kaste diskos.

Ny sjanse
Sven Martin Skagestad og teamet rundt han bestemte seg for å ta kontakt med suksesstreneren Vesteinn Hafsteinsson. Islendingen er kjent for å ta råtalenter og forme dem til mestere over tid. Dette har han gjort flere ganger, blant annet med svenske Daniel Ståhl. Og Vesteinn hadde lagt merke til Skagestad, og sa ja til å hjelpe han videre. En sjanse Sven-Martin ikke kunne la gå fra seg. Like over nyttår i 2020 startet de samarbeidet.

– Jeg var den desidert dårligste der, men Vesteinn så noe i meg. Det ble brukt ekstremt mye tid på analysering av teknikken for å finne årsakene til at diskosen ikke ville fly langt. Til slutt falt brikkene på plass. Så fra 2020 har vi jobbet kontinuerlig med å sette sammen puslespillet. Dessverre ville en saftig prolaps sette meg mye tilbake høsten 2020, men etter at en vellykket operasjon i fjor har jeg fått trent jevnt og godt. Det har vist seg å gi resultater mot gode gamle lengder, forteller Loddefjordingen som per skrivende stund står med 64,28 fra 22.mai i år.

– Det er deilig å ha fått smaken på å treffe ordentlig igjen. Det er ingenting som er bedre enn å kaste smertefritt og se diskosen fly av gårde, sier han.

Hvordan foregår utøver-trener samarbeidet?

– Vi holder kontakten hver dag, enten via telefon eller online. Jeg har brukt å reise dit en del, men på denne tiden av året blir det mindre. Jeg synes det går overraskende bra. Vesteinn er tydelig og klar i tilbakemeldingene, så jeg synes det fungerer godt selv om han bor i Sverige, sier han.

 

FAMILIEN: Sven Martin er pappa til lille Ronja, og gift med Paula Nedberge Skagestad. Her er de samlet under NM i Stjørdal.

Om studier og papparollen
Sven Martin er i dag blitt 27 år, holder seg fremdeles på hjemlige trakter og er blitt pappa til Ronja på fire måneder sammen med Paula Nedberge Skagestad. Hun er forøvrig søster til sleggekaster Beatrice Nedberge Llano. Sven Martin utdanner seg til ingeniør innen energi ved siden av satsingen.

– Jeg liker å ha noe annet å gjøre ved siden av friidretten. Det at jeg har hatt studiene har betydd mye, spesielt når jeg har vært skadet, men også som en avkobling etter trening. Det er også viktig for meg å tenke framover. Det kommer jo en tid etter friidrettskarrieren. Nå som jeg har blitt pappa også, har jeg måttet lære meg å bli mer har strukturert i hverdagen. Det fungerer foreløpig veldig bra.

Skagestad er skadefri, og ser lyst på kastingen. Nå kan han endelig trene og kaste uten smerter. Det betyr mye for motivasjonen.

– Jeg har virkelig fått smaken på å kaste langt igjen. Det kjennes godt. Målet er å kvalifisere meg til seniormesterskap, sette nye perser og på lengre sikt står OL i Paris som hovedmålet. Da har jeg forhåpentligvis fått et par gode år til med kontinuitet uten skader. Det er det som skal til for å nå de lange lengdene. Jeg har troen, avslutter den sindige og solide diskoskasteren.

 

EN VANLIG TRENINGSUKE
Mandag: Kasting og styrke
Tirsdag: Kasting og styrke
Onsdag: Aktiv hvile
Torsdag: Kasting og styrke
Fredag: Kasting og styrke
Lørdag:
Aktiv hvile
Søndag:
Hvile eller stevne

 

OM SVEN MARTIN SKAGESTAD
Alder: 27 år
Bor: Vest-Godvik, Bergen
Familie: Gift med Paula Nedberge Skagestad. 1 barn.
Studerer: Til sivil ingeniør innen energi.
Trener: Vesteinn Hafsteinsson
Klubb: Norna-Salhus
Meritter:
Gull U23-EM, 2017
Bronse i Junior-VM Eugene, 2014
Utallige NM medaljer
Perser:
Diskos: 65,20 meter
Kule: 18,18 meter
Spyd: 68,29meter

Favoritter:
Kastarena: En grusbane i Ågotnes.
Treningsleir plass: Sør-Afrika
Treningsøkt: Kastøkt
Mat: Fersk fisk fra Øygarden
Drikke: Melk
Avslappingsmetode: Fiske

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Jeg lærte masse av vinnerskallen til unge Henrik Ingebrigtsen

Kjetil Måkestad (36) nyter godt av sine erfaringer fra toppidretten – når han i dag leder 40 medarbeidere i to bilbutikker på Kongsberg.

TEKST OG FOTO: TORE SHETELIG

– Det fokuset jeg lærte meg da – målbevisstheten og evnen til å prestere på et så høyt nivå som mulig, er noe jeg har tatt med meg inn i arbeidslivet. Jeg husker spesielt jeg fikk oppleve Henrik Ingebrigtsen, da han var ung og lovende i miljøet vårt. Han var kanskje ikke den mest tekniske løperen, men det han hadde var en voldsom vinnerskalle. En vilje til å gi alt og til å pushe seg selv. Både i konkurranse og i trening. Den mentaliteten er viktig, sier Kjetil Måkestad til magasinet Friidrett.

Odda-gutten, som nå bor med sin familie i sølvbyen Kongsberg, var en habil 1500-meterløper, med flere norgesmesterskap i bagasjen. Men han var veldig skadeplaget. Det gikk ikke én eneste sesong uten at Kjetil måtte slite med en eller annen skade.

– Hadde jeg hatt mer tålmodighet til å stå i skadene og bygge meg mer systematisk opp, kunne nok resultatene mine ha vært bedre. Storesøster Ingvill (Måkestad Bovim) var også mye skadet. Men hun oppviste en helt annen tålmodighet enn meg. Hun bygget seg utrettelig opp igjen – hver gang. Blant annet med mye trening i vann. Hvis jeg hadde lagt ned like mange timer i bassenget som Ingvill, ville jeg ha nok ha blitt raskere og bedre restituert enn det jeg ble.

Allerede etter NM i Byrkjelo i 2011 la Kjetil opp. Kranglete akilles, kne og legg gjorde at han måtte si stopp.

VIKTIG LÆRDOM: – Jeg lærte mye av vinnermentaliteten til Henrik Ingebrigtsen da vi møttes for første gang på et internasjonalt innendørsstevne i Østerrike, forteller Kjetil Måkestad. Her jogger han lett utenfor Bilspitens anlegg på Kongsberg.

Første møte med Henrik

Fortell mer om ditt første møte med Henrik Ingebrigtsen og om hvordan hans mentalitet smittet over på deg?

– Jeg møtte ham på et innendørsstevne i Østerrike. Han var jo en ung løper – mens jeg hadde mer erfaring. Det som slo meg, var mentaliteten hans rundt konkurransen. Han var uredd, og viste en strålende stå-på-vilje – både før og under stevnet. Jeg la merke til forskjellen på oss to i innstilling. Jeg ble fort nervøs før et løp – mens Henrik hadde en rolig og fin inngang til konkurransen. Det han hadde i hodet, var viktigere enn det han hadde i beina.

– Der og da, nede i alpene, skjønte jeg at han kunne nå langt. Han hadde ingen mental begrensning. Kampen sto der og da. Han var så tøff i skallen. Henrik viste meg at jeg måtte tørre mer, og at det ikke lå noen begrensninger i å komme fra Norge.

Hvilke likhetspunkter er det mellom å lykkes i toppidrettslivet og som toppleder i næringslivet?

– Det er både likheter og ulikheter. Jeg kommer jo fra en individuell idrett, og der ligger nok den største ulikheten. Det er stor forskjell mellom friidrett og en lagidrett. Her i bilbutikken er laget det aller viktigste. Som sjef må du være flink til å se alle medarbeiderne, slik at du gjør det mulig for dem å gjøre en best mulig jobb. Det er om å gjøre å få hver enkelt til å bidra – i forhold til hva selskapet ønsker og hva de selv ønsker.

Så forlater Kjetil Måkestad laget – for en liten stund, og går over til å snakke om seg selv som sjef:

KNALLGUL BIL: – Denne elektriske Ford Mustangen er det mange som ønsker seg, sier Kjetil

Å bli god alene

– Jeg har bygget videre på min erfaring i å bli god alene. Den erfaringen har styrket mine lederegenskaper. Det handler om inkludering. Å få medarbeiderne til å skjønne at de er med på å skape et felles produkt. Menneskene er den avgjørende forskjellen på om det går godt eller dårlig. Får man dem med på å identifisere seg med hva bedriften står for, er mye gjort. Ikke minst når det gjelder arbeidsgleden.

Hva er visjonen til Bilspiten og Bilservice?

– Personlig service skaper den gode kundeopplevelsen. Den visjonen jobber vi daglig med å gjøre til virkelighet.

Hva driver deg?

Gjennom idretten har jeg lært å være målfokusert, gjennom arbeidsoppgaver og resultater. Jeg er oppvokst med ønsket om å skape resultater. Slik er det også i dag. Å oppnå resultater driver meg i arbeidslivet. Får vi de ansatte med oss, så oppnår vi resultater.

Kjetil Måkestad ser sjelden bakover.

– Jeg liker å se framover. Jeg vil utvikle butikken, menneskene som jobber her og meg selv. Vi er en veldreven flokk her, men det går alltid an å bli litt bedre enn vi er i dag.

Kjetil får ofte gode idéer på løpetur. Han trener mellom tre og fire ganger i uka.

VISER FRAM: Her viser Kjetil Måkestad fram fronten på sin sommerbil: En Mazda MX-5, som hver vinter står lagret innendørs på Bilspiten. – Kjekt, her jeg jo gratis garasje, fordi bilen er så ny at den fremdeles kan brukes i utstillingen vår, sier han.

Løser floker på løpetur

Jeg løser også en del floker på løpetur – når jeg er ute for å lufte hodet, smiler han.

 Hva blir stikkordet på jobb i 2023?

– Endringskompetanse. Forskjellen mellom å lykkes og ikke lykkes er nettopp endringskompetansen. Hvis vi ikke endrer oss, taper vi. Det skjer så mye nytt i bilbransjen for tiden. Ikke minst når det gjelder handlemønsteret – med nettsalg. Alt som skjer på elbilsiden, er også veldig spennende og utviklingen skjer med sjumilssteg.

Kjetil er naturlig nok glad i bil. Også biler som brummer. Helt elektrisk er han ikke blitt ennå.

– Jeg er ekstra glad i sporty biler. Jeg har en Mazda MX5 cabriolet. Den er fin, men jeg drømmer om å bytte den ut med en Ford Mustang, med V-8-motor. Da snakker vi virkelig om noe som brummer, smiler Kjetil.

Han har tre døtre, som driver med alt fra dans, fotball, friidrett til turn. Bare kjøring til og fra til trening tar en god del tid. Men det er en oppgave Kjetil tar uten å mukke. Han kjenner betydningen av å drive med idrett.

Hva gjør du når du skal koble fullstendig ut – fra familie og bil?

– Da drar jeg på guttetur, med treningsgjengen fra friidretten i Odda. En guttegruppe som vi har greid å holde sammen helt siden ungdomsskoletiden. Om sommer reiser vi alltid på fisketur på Hardangervidda. Vi har samlinger to ganger i året. En på vinteren og en på sommeren. Det er veldig verdifullt å holde på gammelt vennskap på den måten, sier Kjetil Måkestad.

 

 

PÅ JOBB: Kjetil Måkestad utenfor hovedkvarteret til Bilspiten på Kongsberg.

 

OM KJETIL MÅKESTAD

Født: På Odda sykehus 16. juni 1985.

Sivil status: Samboer med Kongsberg-jenta Mari Myklatun. Paret har tre jenter, i alderen åtte til 12 år.

Klubb: IL Korlevoll-Odda og IL Gular.

Som aktiv: Mellomdistanseløper.

Arbeid: Daglig leder for personbiler hos Bilspiten og Bilservice på Kongsberg.

Utdannelse: Idrettshøgskolen 2004-2008, bachelor pedagogikk, trener. Er faglærer i kroppsøving, men har aldri praktisert som lærer.

Kjører: Volvo XC 90. Har også en Mazda MX-5, cabriolet. Drømmer om å bytte ut Mazdaen med en Ford Mustang med V-8 motor.

Meritter:
Pers. på 1500 meter: 3.45,26 i Heusden, Belgia. Raskeste nordmann gjennom tidende på distansen er Jakob Ingebrigtsen som løp på 3.28,32 under OL i Tokyo.

NM, utendørs: Sølv på 1500 meter i Byrkjelo i 2011.

Gull på 4 x 1500 meter stafett i 2012.

Sølv på 4 x 1500 meter stafett i 2007 og 2011.

Bronse på 1500 meter i 2004.

NM, innendørs: Gull på 1500 meter i 2009

Nordisk U-23-mester på 1500 meter

Flere ganger norsk juniormester.

KM-gull i langrenn i Hordaland skikrets da han gikk på ungdomsskolen.

 

 

Friidrett
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.