Close Form Button

SØK

Forfatter: ADM / Friidrett

Warholm danset inn til Bislett-triumf på Europa-rekord

Posted on by ADM / Friidrett

Hjemmefavoritten dro knallhardt hele veien og utklasset feltet totalt. Thomas Barr tok andreplassen med 49,11. Warholm drev med en annen idrett enn de andre.

Warholm viste igjen at han er en publikumsyndling. Han feiret foran Bislett-tribunene etter seieren og ble avbildet med seierstiden på måltavla.

– Er det sant det jeg ser? Sist jeg hadde den følelsen var vel i London i 2017 (VM-gull). Dette er spinnvilt, nesten ikke til å tro. Og så skjer det på Bislett, sa Warholm rett etter karrierens beste løp.

 

Best uten Samba

Europarekorden til Stéphanie Diagna var snaut 24 år gammel. Warholm var tydelig overrasket over at han senket den på hjemmebane.

– Jeg følte meg bra i hele dag. Kanskje ikke så bra som Europa-rekord, men det er gøy å overraske seg selv.

Verdensmesteren fra 2017 fikk ikke møte øvelsens bestemann den siste tiden, Abderrahman Samba. Han sto over Oslo-turen på grunn av en betent slimpose.

– Jeg skjønner at Samba må inn i bildet her, men i dag, når Europa-rekorden sitter, så føler jeg vel at konkurrenter er det siste jeg har lyst til å snakke om, sa Warholm.

Sambas personlige rekord er på 46,98, men han hadde nok uansett fått det tøft om han hadde stilt til start i Oslo torsdag.

– Samba kommer til å være bra når han bli skadefri. Han tenker nok at han må prøve å bli skadefri ganske fort, svarte Warholm på spørsmål om han tror Samba tenker om 47,33-løpet.

 

Konge av Bislett

Den sterke løperen fra Qatar hadde den tidligere Bislett-rekorden på 47,60, satt under fjorårets stevne. Torsdag tok Warholm Bislett tilbake foran et entusiastisk publikum.

– Det betyr selvfølgelig veldig mye. Men det var ikke slik at jeg ville ha den rekorden fra Samba. Jeg ville først og fremst vinne, og det å ta Europa-rekorden, det trumfer det meste. Og den betyr mer enn banerekorden, sa sunnmøringen til NTB.

Warholm vant også Diamond League-løpet i Stockholm i slutten av mai, hans første triumf i DL på nesten to år. På Bislett gikk det enda fortere, så fort at han fikk krampe etter løpet.

– Jeg løp og tok meg totalt ut, og så kjentes det bra ut da jeg begynte å jogge den seiersrunden etterpå. Men så fikk jeg krampe i første steg i trappen (opp til pressesonen). Det er ikke noe problem, kramper som kommer i lav fart er ikke noe farlig. Det er verdt det, null stress, «walk it off», lød det fra Bislett stadions kanskje gladeste mann.

(©NTB)

Sammen mot store mål – og store lengder

Posted on by ADM / Friidrett

De fleste kjenner til Jo fra hans langvarige engasjement for Statistikk- og rekordutvalget i Norges Friidrettsforbund, der han har vært leder side 1982(!), og i lange perioder også blant forbundets trofaste statistikkførere.

I tillegg har han i mange år vært medlem i teknisk komité, der han har hatt viktige ord med i laget når for eksempel form og innhold i våre nasjonale mesterskap har vært diskutert, komponert og fornyet.

Mindre kjent er kanskje både hans bakgrunn som aktiv utøver i mange øvelser, samt hans betydelige bidrag som trener og sportslig leder i Tyrving.

– Jeg var veldig aktiv i ungdommen og har fått prøvd og følt de fleste øvelser på kroppen, forteller Jo, som var aktiv i friidrett frem til og med junioralder, og klarte da kravene til NM i fem seks øvelser. Senere ble det mye bedriftsidrett.

 

WHAT THE HECK?

Mange vil nok kjenne Jo Nesse aller best som speaker på mange større og mindre friidrettsstevner. I tillegg til å formidle fakta og holde publikum orientert om det som til enhver tid foregår ute på banen, røper han en inngående kjennskap til hver eneste deltaker og hva de har prestert tidligere.

I tillegg til noen slagferdige kommentarer.

I den anledning husker vi aller best en utgave av Clean Air Games på Lambertseter på begynnelsen av 1990-tallet. Mye takket være Vegard Rooth var det betydelig internasjonal deltakelse, med stjerner som Linford Christie og Colin Jackson. Men mest dramatisk ble det på 400 meter hekk.

For i det løperne kom ut av siste sving, stoppet de nærmest opp, én etter én. Da de kom til den niende hekken, var det nemlig ikke satt ut noen hekker der …

– Ja, hva skal man si – annet enn «what the heck?», kom det kontant over høyttaleren. De senere årene har han vært trener for sin datter, Ida Yessica, som er i ferd med å utvikle seg til en parautøver av topp internasjonal klasse. Hun er født med feil fotstilling, gjerne omtalt som klumpfot, men viste seg tidlig som et godt kasttalent – blant annet med 55.85 i liten ball som 14-åring.

 

SKULLE KASTET SPYD

– I ettertid innser jeg at det helt klart er spydkaster jeg skulle vært, sier Jo. Han mener det var der han hadde sitt største talent, men det ble aldri videreforedlet. Blant annet kastet han nærmere 120 meter med liten ball og i det militære fløy granaten over 60 meter av gårde.

– Men i ung alder kastet jeg etter hvert bort livet med å spille fotball i Stabæk, smiler 65-åringen i dag. Vi treff er dem i friidrettshallen i Bærum Idrettspark på en av Idas daglige treninger der. I dag er hele teamet på plass

– Ida, Jo, hennes kjæreste Thomas Lund og ikke minst (bokstavelig talt!) den 210 centimeter lange diskoskjempen Fredrik Amundgård.

Sistnevnte er kommet med i teamet denne vinteren, og vil utvilsomt ha mye å si for Idas videre utviklings som diskoskaster.

 

BEST I SPYD

Selv om dette er feil øvelse:

– Jeg er helt klart beste i spyd, slår hun fast. Men på grunn av at spyd ikke er mesterskapsøvelse i parafriidrett, ble plutselig diskos øvelsen Ida måtte satse på. Og da mener vi «plutselig».

–Jeg fikk bare seks-sju måneder med diskostrening før jeg stilte opp i de paralympiske sommerlekene i Rio i 2016, forteller hun.

Frem til da hadde hun kun satset spyd, etter at hun så sent som i 2013 begynte med parafriidrett. Denne vinteren har satsingen virkelig kommet inn i ordnede former, der hun trener to ganger daglig, en økt med styrke og en med kasting. For å få dette til, har hun blant annet fått laget seg eget styrkerom hjemme.

 

MANGLER STYRKEN I BEINA

Ida er født med knokler i den ene foten som står i feil stilling, som resulterer i at foten står i en unormal posisjon. Dette gjør at sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene mindre utviklet enn normalt.

– Noe av det hun sliter litt med å klare, er å komme seg ned i midten av rotasjonen. Dette er spesielt krevende for Ida som på grunn av sitt handikap mangler både fleksibilitet i ankelen og styrken i beina. Dette er en utfordring for henne både på trening og i konkurranser, forklarer trener Fredrik Amundgård.

– Derfor er det også mange øvelser hun ikke kan gjøre, blant annet i styrketrening.

– Derfor er det synd at spyd ikke er en mesterskapsøvelse. Den passer meg bedre, sier hun selv.

– Men å sette verdensrekord i spyd må da være mulig …, håper hun.

 

FANTASTISK OPPTUR

Når det i sin tid ble mer innkast enn spydkast på unge Jo Nesse, kan det kanskje ha vært et tegn i tiden eller ha sammenheng med at aktiviteten i Tyrving også i mange år var betydelig lavere enn den er i dag. Og den entusiastiske veteranen har selv helt klart vært en katalysator for den oppgangen klubben har opplevd de par siste tiårene.

Det var i 2000, da den eldste datteren, Elisabeth, begynte aktivt med friidrett, at han virkelig begynte å engasjere seg. Senere er han bare blitt enda mer engasjert. Og han har fått være med på en fantastisk opptur. For en tid tilbake måtte klubben være fornøyd om de klarte på få en håndfull utøvere kvalifiserte til de ulike norgesmesterskapene.

– Nå i det siste har vi på det meste hatt 43 utøvere kvalifiserte til senior-NM, 65 til Junior- NM og hele 85 utøvere til ungdomsmesterskapet. Og i vårt eget stevne, Tyrvinglekene, har vi hatt 280 deltakere med, forteller Jo Nesse. Med berettiget stolthet.

 

GIR MOTIVASJON

Nå er det Ida og hennes utvikling han er aller mest opptatt av (for Jo Nesse er opptatt av mange ting). Da er det først og fremst verdensmesterskapet i Dubai i november og deretter OL i Tokyo i 2020 hun satser mot.

– Ida er veldig ivrig til å trene, slår pappa fast.

– Det var bare så synd at vi ikke fant ut tidligere at hun kunne være med på dette, beklager han. For i yngre år konkurrerte hun sammen med og mot funksjonsfriske utøvere. De senere sesongene har det åpnet seg nye muligheter for talenter som Ida. Som har respondert. Og at hun under EM i fjor slo til med både personlig rekord og ny mesterskapsrekord i sitt aller siste kast for sesongen i fjor, har helt sikkert ikke dempet verken forventningene eller motivasjonen for videre satsing.

– Det var helt fantastisk å få til! Jeg skjønte det nesten ikke til å begynne med, for jeg har slitt så lenge og trodde ikke jeg skulle klare det. Men når man først lykkes på den måten – ja, da gir det i alle fall motivasjon til å satse videre mot kommende stevner og mesterskap, sier Ida. Som klar favoritt hadde hun også hele tiden presset på seg til å prestere, og TV-selskapet som produserte mesterskapet var klar over hennes posisjon og favorittstempel.

– Hun hadde hele tiden, både under kast og oppvarming, et TV-kamerat helt oppe i ansiktet, sier pappa Jo.

PÅ TRENING: – Jeg har mange år med trening igjen. Det har skjedd mye på kort tid, og det skal skje mye, lover Ida Yessica Nesse, som har satt seg store mål.

 

OVERDREVEN FOKUS

Og apropos TV. Jo Nesse har fulgt spesielt friidretten, men også andre idretter tett i mange år. Og har sterke meninger om det han får servert gjennom TV-ruta og i andre medier.

– Det som begrenser norsk friidretts utvikling er oppmerksomheten den får i media, mener han.

– Her til lands er det en overdreven fokusering på noen idretter. Fotball er i ferd med å ta helt overhånd, og en miniidrett som langrenn får også mye oppmerksomhet – noe som kanskje ikke er så unaturlig i et land som Norge, medgir han.

– For friidretten er det viktig at vi får vist oss frem litt i media. TV-tid, oppmerksomhet og omtale er helt avgjørende. Vi har hatt en tid med noe reduserte resultater for friidretten her til lands, men nå går det oppover igjen. Dette er utrolig morsomt, og jeg tror det er mange av utøverne på Team Tokyo som er på vei mot enda bedre resultater. Og nå ser vi at vi også får TV-tid.

I den anledning nevner han et av de første stevnene i parafriidrett i fjor vår, der det deltok utøvere fra hele 48 land. Uten at noe ble vist på TV her hjemme. Dette falt nemlig sammen med siste helg i verdenscupen i langrenn – der det deltok utøvere fra cirka 20 nasjoner.

 

LES OGSÅ: Paralympics’ Historie

 

BEST I -94

Norsk friidrett er på vei opp og frem – er vi bedre enn noen gang, eller når var vi etter din mening aller best?

–I sum var vi vel best i 1994, sier han, og sikter til det fantastiske europamesterskapet i den finske hovedstaden, der den ene medaljen etter den andre, mange gull, «ramlet» inn.

–Da hadde vi kanskje enda flere utøvere som var i topp verdensklasse. Eller forresten …, sier han, og lar resten ligge. Her kan enhver gjøre seg opp sin egen mening.

Hvem tror du blir vår mest positive (overraskelse) under VM i Doha utpå høsten?

–Jeg har veldig tro på Karsten og Jakob. Og så skal vi ikke undervurdere Filip. Vi har vel neppe noen andre som kan gjøre seg forhåpninger om å komme opp på det nivået, men vi har mange som er i fin utvikling. Martin Roe er en jeg er spent på. Og så har vi et par unge stavhoppere som er i fin fremgang …

Jo Nesse blir etter hvert stående og ramse opp mange navn. Det gror godt for tiden. Da dukker også media opp.

STOR OG LITEN: Fredrik Amundgård har i vinter kommet inn i teamet som trener, og er en viktig ressurs for Ida.

SKAL SKJE MYE

Som de nå har gjort i Bærum Idrettspark, i form av bladet Friidrett. Nå vel. Ida Yessica Nesse er også i fin utvikling, og har satt seg høye mål.

– Jeg håper å kunne ta medalje både i høstens VM og i OL neste år, men da må jeg nok opp på 37 og kanskje 38 meter, tror hun. Og legger til at hun under trening allerede i fjor klarte å legge diskosen ut på 37 meter.

– Men jeg må både bli sterkere og bedre teknisk for å kunne hevde meg i VM og OL. Derfor jobber jeg for tiden mye med styrketrening, sier Ida. Som regner med at det vil dukke opp noen store, sterke kinesiske jenter, spesielt under OL. Disse vil være tøff e å bryne seg på, samtidig som vi må huske at Ida er veldig ung som diskoskaster.

– Ja, jeg har mange år med trening igjen, smiler hun. Og minner om at hun for bare noen få år siden lå og kaster 24-25 meter.

– Det har skjedd mye på kort tid. Og det skal skje mye, lover hun. Samtidig som hun vet at nivået blir stadig jevnere og høyere, ettersom nye utøvere – til dels fra nye land – stadig kommer til.

 

LÆRER STADIG NOE NYTT

Er du fornøyd med hvordan forholdene legges til rette for full satsing for deg og andre parautøvere – da tenker jeg på klubb, forbund, trenere, trenings-fasiliteter?

– Ja, jeg må si jeg har det ganske greit. Jeg har pappa og Fredrik som trenere og de følger meg ganske tett opp. Her i Bærum Idrettspark har jeg gode treningsforhold og økonomisk får jeg stipend fra klubben min, Tyrving, og fra Olympiatoppen. I regi av friidrettsforbundet og Runar Steinstad har vi regelmessige samlinger med andre utøvere, noe som er viktig både for utviklingen og ikke minst det sosiale. Man blir kjent med andre utøvere og man lærer stadig noe nytt, både øvelser og andre ting. Det er gøy at vi kan treffes alle sammen – ja, dette er gode samlinger!

I tillegg vanker det nok noe i stipend også fra mamma og pappa, innrømmer Ida.

Den store familiefesten

Posted on by ADM / Friidrett

SJOKKERT: Andrea Modin Engesæth på vei inn til en av Runars NM-titler i Bøkeskogen. 19-åringen debuterte i terreng-NM og vant like godt juniorklassen til sin store overraskelse. – Jeg tenkte bare at jeg fikk gjøre så godt jeg kunne, og ble sjokkert da det holdt til gull, utbrøt hun.

Nå må vi skynde oss å tilføye at sistnevnte er for Larvik-folk å regne – bosatt som de er i Stavern, som lenge har vært en del av storkommunen Larvik. Dessuten trener Runars gode mellom og langdistansegruppe i Bøkeskogen hver mandag både vår, sommer og høst, så de hvite- og svartkledde følte seg til de grader på hjemmebane.

– Helt siden Larvik Turn fikk tildelt dette mesterskapet i fjor høst, har det vært et stort mål for oss alle. Derfor var det ekstra moro å lykkes så godt i hjemlige og velkjente omgivelser, fastslo Gunhild Halle Haugen, mangeårig frontfigur i Runar og nå ivrig medvirkende i trenerapparatet.

 

I POSE OG SEKK

Blant dem hun har et ekstra oppsyn med er hennes tvillingdøtre Ina og Maren, som slo an tonen for familiefesten ved å løpe inn til dobbeltseier i 16-årsklassen i UM.

Deretter var deres kusine Petronella Tordsdatter Halle også med på en dobbeltseier til Runar ved å bli toer i klasse 17 år, bare slått av Mari Roligheten Ruud.

Også i guttenes 16-årsoppgjør kunne klubben glede seg over gull, signert Abdullahi Dahir Rabi, før Andrea Modin Engesæth overraskende knep NM-tittelen i kvinner junior.

Til slutt rundet” mor sjøl”, Gunhild Halle Haugen (46) – med dusinet fullt av NM-titler fra sin lysende karriere som senior – av jubeldagen med å bli klart beste kvinnelige veteranløper. På oppløpet sto de tvillingdøtrene og heiet ivrig på sin mamma, trener og fremste hjelper.

Men ikke nok med det – dagen etter sørget de to ungjentene for en oppsiktsvekkende og svært gledelig sølvmedalje i NM-stafetten for kvinner, bare ett sekund bak BUL!

HEIA MAMMA: Ina (til venstre) og Maren Halle Haugen fulgte spent med på mamma Gunhilds oppvisning i veteranoppgjøret, etter at de et par timer tidligere hadde slått an tonen for en minnerik lørdag både for egen familie og klubben sin.

 

 

LØPING OG LANGRENN

Det har lenge handlet om løping for Ina og Maren Halle Haugen. De har fulgt hverandre tett gjennom barneårene og alltid trent sammen. Det gjør de fremdeles, og utfyller hverandre godt med variert trening, ifølge moren.

Men i fjor tok Ina et lite steg fra søsteren, tok UM-gull på 2000 meter og var nest best i landet i sin årsklasse på 1500 meter. Maren har på sin side valgt å fokusere litt mer på langrenn. 4. plass i vinterens hovedlandsrenn tyder på at den prioriteringen var fornuftig. Men det skapte samtidig en viss usikkerhet på løpsformen foran UM.

– Vi har vært jevne på trening i det siste og tok mål av oss til pallen begge to, men dobbeltseier hadde vi ikke snakket om. Det ble en stor opplevelse, forsikret tvillingsøstrene begeistret etter nappetaket i Bøkeskogen, og la ikke skjul på at det var en fordel å være godt kjent med den 1900 meter lange og temmelig flate løypa. – Slik løpet utviklet seg ble jeg redd for Maren, som virket sterk. Men heldigvis klarte jeg å rykke fra henne og de andre i den lille bakken 300 meter før mål. Det ble avgjørende, sa Ina, mens Maren ikke var det minste misfornøyd med nederlaget. Tvert imot veldig godt tilfreds med sølvet.

 

BESTEFAR NYTTIG MEDSPILLER

I bakgrunnen sto en opprømt bestefar og fulgte nøye med barnebarna. Per Halle – en av våre beste langdistanseløpere tidlig på 1970-tallet, blant annet OL-sjuer på 5000 meter i München i 1972, samme år som Gunhild ble født – har også betydd mye for dem.

– Bestefar har alltid vært positiv og støttet oss. Til høsten får vi trent mer med ham også. Da begynner vi på toppidrettslinjen på videregående skole i Sandefjord, så da kan han være med oss når vi trener i Bugårdsparken – på sykkel, sa Ina og Maren lattermildt.

– Veldig moro å oppleve slikt som dette, bemerket Per, som nylig rundet 70.

– Men så ligger det mye trening bak. Treningsvilje er noe som kjennetegner alle søsknene, både Simen og tvillingene, og ikke minst yngstemann Per August på ni og et halvt, kanskje den ivrigste av alle.

– Det blir spennende å følge jentenes utvikling videre. Den er først og fremst avhengig av at de holder seg skadefrie og får trent godt. Samtidig er det like viktig å ikke ta ut for mye i ung alder, men tenke på helsa. Å bygge videre på grunnlaget med mye mengde i rolig tempo må være oppskriften. Dette tror jeg jentene klarer å styre godt, fornuftige som de er og med foreldre som besitter stor kompetanse, framholdt løperfamiliens nestor, proppfull av erfaring.

 

STOLT STOREBROR

Søskenflokkens anfører, 20-årige Simen, var like stolt av søstrenes prestasjoner.

– Det er også motiverende for meg at de rundt meg gjør det bra, når jeg ikke kan løpe selv, sa storebror, som var satt ut med en skadet sene på baksiden av kneet og fulgte mesterskapet som ekspertkommentator for lokalavisa Østlands- Postens streaming.

– Jeg visste at Ina var i favorittsjiktet, men var usikker på Maren. Det var veldig moro å se at begge lyktes så godt, sa Simen

– som akkurat DA var litt inhabil, men som ellers skjøttet den uvante rollen bra. Og som sikkert synes det er helt greit å ikke lenger være alene om å føre løperfamiliens ærerike tradisjoner videre!

NY SESONG I VENTE: Det ble en flott start på friidrettssesongen i Larvik. FOTO: JON WIK

 

Om NM terrengløp 2019

NM terrengløp, kort løype ble arrangert i Larvik, nærmere sagt i Bøkeskogen den 6. og 7.april. Distansene for menn senior og veteran var på 2800 meter, mens kvinner senior, veteran, junior og jente og gutteklasser 15 til 17 år var på 1900 meter. Neste NM i terrengløp er lang løype den 13. oktober i Oslo, som blir arrangert av SK Vidar. Start er i Frognerparken, og distansene er 4, 6 og 10 kilometer.

Norsk mester fra 1500 meter til maraton

Posted on by ADM / Friidrett

– Jeg verdsetter NM høyt. Det er mine delmål på en langsiktig vei mot å hevde meg i internasjonale mesterskap, sier den 27-årige Gular-løperen til Friidrett.

Fra før er han norgesmester på 1500- og 3000 meter innendørs. Ute kan han vise til NM-gull både på halv- og helmaraton, samt på 5000 meter to ganger. I Larvik innkasserte han sin andre NM-tittel i terrengløp kort løype.

Før han dro fra vestfoldbyen pyntet han forresten på den fine statistikken ved å sikre bergensklubben gull i terrengstafetten sammen med Mats Hauge som på sin side hadde ordnet dobbeltseier til Gular individuelt dagen i forveien, og henvist tittelforsvarer Erik Udø Pedersen til bronseplassen.

 

VELLYKKET OMLEGGING

– Det var deilig å lykkes igjen, etter at det gikk skeis på 3000 meter i innendørs-NM, der jeg var tittelforsvarer, sier Vedvik, oppriktig glad og fornøyd, til Friidrett.

– Men da var formen dårlig. Jeg var mye sjuk i høst og i januar. Men de siste sju ukene har jeg kjent meg bra på trening, med fem-seks intervalløkter i uka uten skader. Disse gjennomfører jeg nå i mer kontrollerte former, en omlegging som ser ut til å gi resultater, tilføyer han.

Vedvik trekker også fram noe annet som er til stor hjelp i treningsarbeidet, framfor alt for å få bedre mulighet til restitusjon: Han har fått til en ordning med fri fra jobben i et eiendomsselskap i Bergen tirsdager og torsdager.

Dette gjelder for øvrig også klubbkompisen Per Svela, som var på treningsleir i Flaggstaff da terreng-NM fant sted i Larvik. Det gode miljøet i Gular, og ikke minst et stadig tettere samarbeid med treneren Arne Risa, er også gode motivasjonsfaktorer for den ivrige milslukeren.

 

NYTT MARATONLØP TIL HØSTEN

Foran banesesongen står Marius Vedvik, opprinnelig fra Førde, bokført med følgende personlige rekorder:
* 1500 meter: 3.46,89 (2018).
* 3000 meter: 7.58,90 (2017).
* 5000 meter: 13.45,21 (2015).
* 10.000 meter: 28.42,15 (2018).

Dette har Warholm aldri gjort før

Posted on by ADM / Friidrett

Det skyldes at årets verdensmesterskap arrangeres senere enn noensinne. Først 27. september starter det i Doha i Qatar. Fram til nå har sesongopplegget vært likt som før, men i sommer blir det annerledes. Warholm og trener Leif Olav Alnes må ta grep.

– Foreløpig har ikke et sent VM hatt noen innvirkning på jobben vi har lagt ned, men det får innvirkning på hvordan vi legger opp sommersesongen. Vi kommer til å legge inn en treningspause midt i, og det er noe vi aldri har gjort før. Før har vi forsøkt å flyte på formen uten å lade opp på noe vis. Der er vi privilegerte med tanke på det grunnlaget vi har lagt opp gjennom vinteren.

Nå blir det en treningsperiode, og kanskje blir vi også mer selektive med tanke på konkurranser fordi VM i Doha går så sent, sa Warholm da NTB møtte ham på trening i Oslo sist uke. Warholm så kvikk og opplagt ut der han gjennomførte økta sammen med hekkegjengen Amalie Iuel, Elisabeth Slettum og Solveig Hernandez Vråle på Olympiatoppen i Oslo.

 

LES OGSÅ: Kongepokalene til Sigrid Borge og Karsten Warholm

 

UPROFT

– Hvordan ser du på at du må bryte det opp med en treningsperiode om sommeren?

– Vi må bare gjøre det som skal til. Det er noe av det vi er best til, å ta de forholdene vi er gitt og snu det om til vår egen fordel. Det er bare å se på det som et konkurransefortrinn alt som går utenom normalen. Men sunnmøringen fra Ulsteinvik er ikke bare glad for at VM i Doha og det kommende OL i Tokyo kommer så tett på hverandre. Tokyo-OL starter 24. juli neste sommer.

– Jeg er ikke veldig happy med at man setter et stevne så seint på året når OL starter så tidlig året etter. Det er ultra uproft. Jeg håper vi slipper å se noe sånt igjen, men når vi først er der så ordner vi det.

– Det blir ikke lange pausen til å trene deg opp igjen?

– Nei, det er veldig hensynsløst. Trener Leif Olav Alnes er enig med eleven sin, men er ikke veldig bekymret. Han poengterer at konkurrentene også får like lite tid til å trene seg opp igjen til en ny sesong.

– Ethvert avvik gir muligheter. Alle former for vansker kan tynne ut i rekkene med de du konkurrerer med. Lykken står den kjekke bi. Vansker, motvind, regn, hva som helst der det er en konkurranse så er det fordel til den som håndterer det. Jeg er veldig enig i det Karsten sier, men sånn er det. Ingenting av det vi sier eller gjør kan påvirke de beslutningene som er tatt, og da må vi gjøre tiltak som er fordel oss, sa Alnæs.

 

SVARTE PER

Alnæs er også klar på at det nye opplegget innebærer at også Team Warholm kan gå i grøfta og bli sittende igjen med svarteper.

– Svarteper er spennende. Uten at idretten er spennende, så ville ingen av oss ha en jobb. Da må du også akseptere at noen skal gjøre det dårligere enn forventet. Når det blir et annet sesongopplegg, så er også det en form for spenning, for dette har vi ikke prøvd på forhånd. Da er jobben å redusere tilfeldighetene til et minimum. Hvis du leter etter problemer i livet ditt generelt, så vil du finne det, og jeg tenker at når problemene er store nok så vil de lete opp deg. Ingenting tyder på at det er tilfellet med verdensmesteren fra to år tilbake og europamesteren fra EM i Berlin sist år.

– Jeg synes at vi ligger bra an i løypa. Vinteren og resultatene fra innendørssesongen tyder mye på det. Jeg mener at vi allerede har bevist at vi har gjort jobben og tatt et steg videre. Nå har vi lagt inn en veldig, veldig tung treningsperiode med masse mengde, og det begynner å nærme seg at vi skal se mot konkurransene, sa Warholm. Høyst trolig sesongdebuterer Karsten Warholm under Diamond League-stevnet i Stockholm 30. mai.

©NTB

Møt friidrettsutøveren Helene Rønningen

Posted on by ADM / Friidrett

– Jeg har vært for snill, sier hun bestemt. Vi treff er henne i friidrettshallen i Bærum, der hun tilbringer mange timer i jakten på bedre tider. Nå forsøker hun å forklare hva hun for tida jobber mest med, og som hun mener har vært en begrensning for hennes utvikling som sprinter.

Det er måten hun skyter ut av blokkene på, hun sikter til. Med eksperthjelp fra svenske Håkan Andersson er hun nå bestemt på at hun skal fortsette å motbevise de mange som sa hun aldri kom til å bli god.

Det var foran fjorårets sesong hun og teamet rundt henne fant ut at de ville forsøke å innhente litt mer spesifi kk sprintkunnskap. I samråd med pappa Hans Rune og fysisk trener Anker Thomsen, som denne sesongen følger henne tett for åttende året, tok de kontakt med Leif Olav Alnes for gode råd.

Han henviste dem videre til sin gamle venn Håkan Andersson i Sundsvall, som sa seg villig til å hjelpe dem litt med opplegget.

SVEVER: Det kan virke som om Helene Rønningen svever på en medgangssky etter den gode 2018-sesongen. Her varmer hun opp til nok ei treningsøkt i Bærum Idrettspark.

 

NOE MÅTTE GJØRES ANNERLEDES

– Jeg føler at det har fungert bra. Opplegget rundt både styrke og løp er blitt til dels betyde-lig endret. Jeg ser at vi også tidligere har gjort mye riktig, men det er også en del ting som nå gjøres annerledes.

Etter fjorårets sesong var hun så fornøyd med framgangen at hun spurte om Andersson kunne tenke seg å følge henne om enda tettere, noe han sa ja til.

Helene Rønningen gjør fortsatt det meste av sin daglige trening sammen med en treningsgruppe i Tyrving, men nå er det Håkan Andersson som har ansvaret for opplegget, mens Thomsen følger opp.

– Jeg har slitt med å få skikkelig flyt i starten, forklarer hun.

I samråd med den smått legendariske svenske sprinttreneren har hun kommet fram til hva som må endres. Det handler til dels om styrketrening, men de er også klare på at ren, brutal styrketrening ikke var løsningen for Helene.

 

– ER EGENTLIG GANSKE STERK

– Liten som jeg er, kunne det bare ført til at jeg ble for tung, sier Tyrvings 152 centimeter lange kruttønne. Teknikken, derimot, er de i gang med å gjøre noe med.

– Jeg har vært for snill, på den måten at jeg har ikke brukt kreftene mine.

– Jeg er egentlig ganske sterk, men har ikke utnyttet det, forklarer hun.

– På det første steget har jeg landet med foten foran kroppen. Dermed blir det brems. Nå øver jeg på å lande med foten under kroppen, ja helst litt bak.

– I tillegg jobber jeg med å bedre eksplosiviteten i starten. Samt med å stive av i ankelen når jeg løper. Jeg har tidligere gjort den feilen at jeg lander på tærne, for så å synke ned på hælen. Det er bortkastet tid og krefter og en unødvendig lang vei å gå (løpe) for en lettbeint jente som Helene Rønningen. Heretter skal hun holde seg på tå hev.

 

– SKADEN ØDELA EM

I det hun tar fatt på innendørssesongen for fullt, kan hun i alle fall konstatere at hun er frisk igjen etter skadeproblemet som oppsto i forkant av fjorårets EM. På grunn av plantar fascitt ble det lite trening i ukene før mesterskapet, og hun fikk heller ikke vist seg fra sin beste side på Olympiastadion i Berlin.

– Skaden ødela EM for meg, men jeg ville likevel ha med meg opplevelsen. Jeg hadde i mange år drømt om å løpe på den arenaen, og jeg fikk med meg både en opplevelse og en nyttig erfaring. Og foten ble heldigvis ikke verre av at jeg deltok.

Skaden gjorde at hun kom i gang litt senere enn planlagt med opptreningen foran kommende sesong, men et par uker inn i det nye året var hun i gang for fullt – ikke minst med å bli en litt mer spenstig løper.

Omtrent når dette leses er det innendørs-EM i Glasgow. Det mesterskapet er et klart mål for Rønningen, men aller mest ser hun fram mot EM U23 i svenske Gävle i sommer. Det er der hun virkelig skal være i form.

– Selvfølgelig ligger det i bakhodet at jeg har lyst til å kvalifisere meg for VM også, men da må jeg ned på tider jeg ikke har løpt på før, så foreløpig ligger det bare i bakhodet som en deilig tanke på at det kan være mulig.

EM BERLIN: – Skaden ødela EM for meg, men jeg ville likevel ha med meg opplevelsen. Jeg hadde i mange år drømt om å løpe på den arenaen, og jeg fikk med meg både en opplevelse og en nyttig erfaring. Og foten ble heldigvis ikke verre av at jeg deltok, forteller Rønningen. FOTO: NTB SCANPIX

 

– ALLIDRETTEN VAR LITT KJEDELIG

Lenge så det ut som at det var danser den lille jenta fra Billingstad skulle bli når hun ble stor. Hun var veldig ivrig i både freestyle og hip hop – inntil storesøster Henriette begynte med friidrett.

– Vi syntes begge to at allidretten var litt kjedelig, og da hun begynte med friidrett ville jeg gjøre det samme som storesøster. Det angrer hun ikke på i dag.

Helene Rønningen ble ganske snart barnestjerne på friidrettsbanen, blant annet med 7.98 på 60 meter som 11-åring og ved å vinne 100 meter i Värdsungdomsspelen i Gøteborg som 14-åring.

– Men jeg følte aldri noe press eller at resultatene mine ble hauset unødvendig opp. Det var bare gøy å løpe, og jeg fikk lyst til å løpe mer når resultatene ble så gode.

 

– VILLE VIRKELIG VISE DEM

Men samtidig var det mange som var frampå og mente at hun bare var en barnestjerne som aldri kom til å bli en god seniorutøver.

– Jeg vet blant annet at mange trodde at jeg allerede rundt 15-årsalderen hadde trent mye med vekter. Det hadde jeg jo slett ikke, på den tiden hadde jeg ikke trent styrke i det hele tatt. Men det som ble sagt gjorde at jeg bestemte meg for at jeg virkelig ville vise dem det motsatte, sier Rønningen.

– Selvfølgelig har det også vært noen tunge stunder, men da gjelder det bare å tenke i lengre perioder, sier hun om motgang. Som de fl este unge idrettsutøvere må være forberedt på å møte.

– For tida føler jeg ikke noe press for å prestere. Bare at det er gøy å løpe og at jeg har lyst til å bli enda bedre. Den dagen jeg føler at det blir et press, da… Sier hun, og lar resten bli liggende i lufta.

 

LES OGSÅ: –Vi skal bli best i verden

 

– FOR LITE UTE I NATUREN

Det har altså etter hvert blitt langt mer løping enn dans for Asker-jenta, som for tiden stor sett er friidrettsutøver på heltid. Hun studerer for å ha litt andre ting å tenke på, men leser bare ett fag om gangen. Fritida bruker hun mest til å holde kontakten med venner, men er glad i å høre på musikk og spesielt glad i å fotografere.

– Jeg liker først og fremst å ta naturbilder, men er dessverre alt for lite ute i naturen, innrømmer hun.

– Men når familiebilder skal tas til jul, nyttår og bursdager, da er det en selvfølge hvem som er fotografen, smiler hun.

 

– LYST TIL Å FØLGE DRØMMEN

Men mesteparten av tida går med til trening. Minst seks ganger i uka. Noe trening gjør hun hjemme, hun er mye i friidrettshallen i Bærum og noen ganger på Olympiatoppen. Om vinteren tar hun også noen turer til Sundsvall og trener under Håkan Anderssons tilsyn.

– Spesielt i starten av nye perioder, når nye øvelser skal læres inn. Da får treneren sett henne løpe live, resten av året ser han henne mye på video.

– Jeg har lyst til å følge friidrettsdrømmen så lenge som mulig, sier Helene Rønningen. Som ikke er tatt ut på forbundets team verken til Team Paris (VM) eller Team Tokyo (OL). På spørsmål fra Friidrett om hva hun synes om dette, sier hun bare:

– Jeg klarer meg. Jeg får god støtte hjemmefra og fra klubben min. Og så må man jo tenke at noe kan skje, legger hun til. Lenger fram enn friidrettssatsinga har hun derfor ikke tenkt. Men røper at hun har en drøm:

– Jeg kunne tenke meg å bli politi. Eller aller helst etterforsker. En karriere som trener etter aktiv karriere ser hun imidlertid ikke for seg. I alle fall ikke på heltid.

PÅ REKORDJAKT: Helene Rønningen satte ny norsk rekord på 200m for kvinner under Bislett Games i fjor sommer, som siden ble overtatt av Line Kloster. FOTO: CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX

 

– VAR LITT IRRITERT

Det var en fin dag tidlig i juni i fjor at Helene Rønningen

– med en personlig rekord på 23.81 – gikk i blokkene på «den forferdelig lange 200 meter-distansen». Litt over 23 sekunder etter at skuddet smalt, var hun norsk rekordholder (en rekord som ble slått av Line Kloster nøyaktig en måned senere).

– Stemningen på Bislett var som vanlig god, en blir bare gira på å løpe fort, jeg var i god form og hadde gjort en god 100 meter litt tidligere på kvelden. Jeg var motivert, det var bare å «gunne på», beskriver hun.

– I ettertid husker jeg ingen ting fra løpet, sier hun. Det er gjerne sånn med de gode løpene.

Det kom som ei lita bombe– nesten bokstavelig talt – da Helene Rønningen satte ny norsk rekord på 200 meter under fjorårets Bislett Games. 23.27 var en forbedring på over et halvt sekund – og kom på «feil» distanse.

– Ja, det var selvfølgelig veldig gøy. Men innerst inne var jeg også litt irritert, tør hun å røpe nærmere tre kvart år senere.

– Jeg har egentlig ikke så lyst til å løpe 200 meter. Det er jo så forferdelig langt! Da kommer syre i beina og alt det der… Men jeg liker jo distansen bedre nå da det går bedre, erkjenner hun. Og selvfølgelig er det et mål at hun igjen skal kunne ta tilbake rekorden på 200 meter. Men hun tror det blir tøft.

– Det er jo så mange gode på 200 meter nå, mener hun. Derfor er hun klar på at det er 100 meter som er hennes øvelse. Det er først og fremst der hun virkelig har lyst til å løpe fort.

– Men det er jo nesten 60 meter som er aller morsomt, sier startraske Helene Rønningen. Likevel er det altså starten hun jobber med å forbedre.

Styrketrening

Posted on by ADM / Friidrett

Når du beveger deg nedover langsida på den andre runden av 800 meteren utfører du et sett med bevegelser fordi musklene trekker seg sammen og strekker seg ut. De eksisterer i mangfold. Gastrocnemicus og soleus som trekker seg sammen og bidrar til plantarfleksjon i det foten nærmer seg bakken, gluteus som strekker seg og bidrar til at hofta blant annet holder seg høyt og magemuskulaturen bidrar til at bevegelser går i fartsretningen for å nevne noen.

Hvordan disse bevegelsene blir utført bestemmes av muskelkraft fordi «kraft» hvis vi ser til Isaac Newtons første lov, defineres som årsaken til en bevegelse. Måten musklene dine arbeider avhenger av den kraften de skal overvinne, derav for eksempel hastigheten de må bidra til, vind og underlag. Av denne grunn spiller muskelstyrke en avgjørende rolle når du løper nedover langsida.

 

DET SOM BESTEMMER MUSKELSTYRKEN DIN

Hvis du ønsker å bedre din styrke er det lurt å være klar over hvilke faktorer som kan og bør påvirkes. For det første kan dette være utallige faktorer innenfor forskjellige typer styrke og derfor kan det være lurt å holde seg til noen få som gir en god oversikt. Kraftutvikling er stikkordet og det er dette de forskjellige faktorene bidrar til. Grovt sett kan vi si at musklene isolert sett og nervesystemets evne til å aktivere musklene er det som bestemmer vår evne til å utvikle kraft.

Tversnittareal måler hvor tykk muskelen er. Det totale antall muskelfibre, tverrsnittet til hver av dem og innfestningsvinkelen til de fjærformede musklene er det som avgjør tverrsnittet. Dette er en viktig faktor for hvor stor kraft du kan utvikle.

GASTROCNEMICUS OG SOLEUS: De to store leggmusklene bidrar til plantarfl eksjon

Muskelarkitektur påvirker også kraftutvikling og er definert som muskelfibernes orientering i forhold til lengdeaksen til muskelen.* Muskler som har fibre i lengderetningen har som hovedoppgave å skape en stor leddvinkelhastighet over et ledd og de som er skråstilte har som oppgave å skape et stort dreiemoment over leddet ved lavere leddvinkelhastigheter.

Fibertypesammensetning er en annen viktig faktor. Du har kanskje tenkt tanken «jeg er ingen sprinter, hopper eller kaster», eller kanskje «langdistanse passer for andre enn meg.» En grunn til dette kan være muskelfibertypene som du innehar. Noen har muskler som passer til korte og raske bevegelser, noen trives med aktiviteter som varer i lang tid mens andre kan plasseres et sted imellom. Dette skjer fordi vi i hovedtrekk har tre muskelfibertyper.

Type IA: Disse bruker lang tid på å trekke seg sammen, men er til gjengjeld svært utholdende. De forekommer ofte hos langdistanseløpere, langrennsutøvere og andre idretter som krever muskel aktivering over en lengre tidsperiode. De inneholder myoglobin som kan lagre oksygen som er gunstig for de langvarige aktivitetene som disse musklene passer til.

Type IIA: Disse er hurtigere en type IA, omtrent dobbelt så raske, og har en evne til å produsere fem ganger så stor effekt hvis tverrsnittarealet er like stort som en gitt mengde type IA fibre. Dog er de ikke fult så utholdende. Hos mellomdistanseløpere, fotball- og håndballspillere er disse musklene nok så vanlig.

Type IIX: Disse fibrene er svært hurtige, men lite utholdende. De er omtrent 3-4 ganger så raske som type IA og har en evne til å produsere 10 ganger så høy kraft, ved samme tversnittareal, som type IA.** Grunnen til at type II fibrene kan utvikle høyere kraft enn type I fibrene er antall tverrbroer som eksisterer mellom aktin og myosinfi lamenter. Dette refereres til som «kontraktile proteiner.»

Muskellengde påvirker musklenes kraftutviklende egenskaper på grunn av at muskelfiberne er satt sammen av tykke og tynne filamenter som er organisert som sarkomérer. Disse er de minste kontraktile enhetene i muskelen og de henger sammen og forbinder seg i såkalte Z-linjer.

Nevrologiske faktorer som er med på å bestemme vår kraftutvikling kan grovt sett deles inn på den ene siden evnen til å rekruttere motoriske enheter og på den andre siden finner vi samspill. Rekruttering av små enheter forekommer når det trengs lite kraft og naturligvis det motsatte når det kreves en større mengde. Samspill inkluderer både mellom motoriske enheter og mellom ulike muskler. En motorisk enhet består av en gruppe muskelfibre som en nerve har kontakt med. Samspillet mellom muskler er viktig fordi det som oftest er flere muskler involvert i en kraftutvikling.

 

ULIKE TYPER MUSKELARBEID

Muskelarbeid kan deles inn i to deler: statisk og dynamisk. Den første betyr at musklene ikke utfører et synlig arbeid da kraften de skal overvinne er lik den de utøver, som for eksempel når du sitter i hockey inntil veggen. Dynamisk vil si bevegelse og er derfor mer relativ for friidrett. Statisk har selvfølgelig også sin plass på en friidrettsarena, men spiller langt ifra en like tydelig rolle som bevegelser. Når vi gjør dynamisk muskelarbeid er den kraften vi utøver større eller mindre enn den som skal overvinnes. Ut ifra dette får vi tre forskjellige bevegelser.

Eksentrisk muskelarbeid forekommer når muskelen virker som en brems på en annen muskel. Muskelen som jobber eksentrisk er den som strekker seg og den fungerer som en brems på den som trekker seg sammen. Et eksempel på dette er når du strekker ut kneet, da vil quadriceps (lårmusklene) trekke seg sammen, mens blant annet hamstring (bakside lår) vil strekke seg ut. En eksentrisk øvelse som er meget relativ for løpere om den gjøres riktig er nordic hamstring.

Konsentrisk muskelarbeid forekommer når musklene trekker seg sammen. Når kneet strekker seg jobber quadriceps konsentrisk. Istedenfor å fungere som en brems arbeider disse musklene som en motor. Øvelser hvor musklene jobber konsentrisk er de hvor leddene bøyes. Dette skjer fordi muskelen er festet på den andre siden av leddet og når den trekker seg sammen drar den med seg den siden av leddet i retning utspringet til muskelen. Tenk på albuleddet som et eksempel. Biceps muskelen springer ut fra skulderleddet og festes blant annet på underarmen. Når denne trekker seg sammen «drar» den underarmen mot skulderen.

ILLUSTRASJON: Kraftutvikling.

Plyometrisk muskelarbeid forekommer når en muskel først arbeider eksentrisk før så å gå over til konsentrisk umiddelbart etterpå. Hvis du skal gjøre et spensthopp vil musklene i bena dine gjennomføre plyometrisk muskelarbeid. Du står først helt stille, deretter bøyer du knærne og tar i bakken før du raskt strekker ut bena. Når du bøyer deg ned jobber musklene eksentriskt og siden du raskt reiser deg opp igjen hvor musklene jobber konsentrisk vil du i dette øyeblikket ha gjennomført plyometrisk muskelarbeid.

 

FORSKJELLIGE TYPER MUSKELSTYRKE

Det finnes flere typer muskelstyrke. Det som er relativt for friidrettsutøvere er generell, funksjonell, utholden, eksplosiv og maksimal. Innenfor disse områdene kan en definere forskjellige typer som for eksempel smidighetsstyrke innenfor funksjonell eller startstyrke innenfor eksplosiv. For ordens skyld vil denne artikkelen holde seg til de 5 første.

Generell styrke betyr styrken til kroppens forskjellige muskler i forhold til hverandre. Dette trenes gjennom å fokusere på muskelaktivering, og trening som er variert og allsidig. Øvelser som trener generell styrke kan være plankeøvelser, balanse, og et-bens knebøy (uten motstand). En bedring av generell styrke kan bidra til en forbedring av koordinasjon og siden denne henger tett sammen med muskelarbeid kan det være lurt å gjennomføre generell styrketrening.

Funksjonell styrke vil si at den styrken du besitter har en «funksjon» i forhold til det du prøver å oppnå. En slik styrke trenes gjennom teknikk trening. For en spydkaster kan det være å trene på stemmet, en langdistanseløper det å være lett i steget og en sprinter kan trene på frekvens. Spydkasteren kan dermed trene på krysstegene og det å bevege kroppen som en pisk, langdistanseløperen kan gjøre stigningsløp med snert i steget og sprinteren kan gjøre høye kneløft eller frekvensdrag.

Utholden styrke vil si evnen til å opprettholde muskelkontraksjoner eller muskelkraft over en gitt periode. Trening som forbedrer denne er øvelser gjennomført med et høyt antall repetisjoner. Dette kan gjøres med og uten vekter. Øvelser som kan bedre din utholdende styrke er tåhev, knebøy og utfall.

Eksplosiv styrke vil si å produsere mest mulig kraft på kortest mulig tid. Det kan trenes med og uten ytre motstand så lenge det fokuseres på maksimal mobilisering i den konsentriske fasen. I knebøy vil det si når du er på vei opp. Øvelser som kan forbedre dette er knebøy, markløft og utfall i tillegg til spensttrening hvor hink, hekkehopp og/eller sprunglauf er gode eksempler.

Maksimal styrke er evnen til å generere så mye kraft som mulig i en bevegelse. Dette refereres til som 1RM (1 repetisjon maksimum) og det er trening med ytre belastning. Eksempler er derfor vekttrening som knebøy, frivending og/eller utfall. For at 1RM skal kunne forbedres er det nødvendig å bruke en ytre motstand på >80 % 1RM.**

 

HVORDAN KAN VI FORBEDRE MUSKELSTYRKEN?

Det kan gjøres på utallige måter. Du kun fokusere på hele kroppen, individuelle muskler, korte/lange pauser, økning av tversnittarealet og listen bare fortsetter og fortsetter. Men for idrettsutøvere er det lurt å tilnærme seg styrketrening på en mer spesifikk måte. Som det blir forklart i funksjonell styrke ovenfor må den styrken du oppnår ha en «funksjon.» Dette kan du bruke i din trenings planlegging. Det er derfor viktig å være klar over hvilke krav som settes i hver enkelt øvelse. For eksempel vil en sprinter ha et mye større behov for maksimal og eksplosiv styrke enn en langdistanseløper.

Selvfølgelig vil en 10 000 meter løper nyte godt av å være eksplosiv, men det er ikke på lang nær like store krav til det som ved en som løper 100 meter. Den som løper 25 runder på banen vil ha et minst like stort behov for generell styrke, da det er ideelt å opprettholde en så høy fart som mulig med lavest mulig energiforbruk. Det første som derfor bør gjøres når det er snakk om å forbedre muskelstyrken er å finne hvilke krav denne styrken skal bidra til. I denne artikkelen tillates det noen generelle definisjoner.

Sprint – eksplosiv og maks styrke
Mellom- og langdistanse – generell, utholden og litt eksplosiv
Kast – maksimal og eksplosiv
Hopp – eksplosiv og maksimal
Det presiseres at funksjonell styrke er viktig for alle øvelser.

HOCKEY: Når du sitter i hockey gjør lårmuskulaturen statisk arbeid,dvs at den utvikler kraft uten at lengden endrer seg.

Hvis du foretrekker å avslutte konkurransen da du har tilbakelagt < 400 meter, hoppe høyt/ langt eller kaste/støte et objekt så langt fra deg som mulig så faller du innenfor det området som krever maks og eksplosiv styrke. Førstnevnte setter fokus på maksimal kraft mens sistnevnte; bevegelses hastighet og relativ lav ytre motstand. For maksimal styrke kan en øvelse gjennomføres på følgende måte: i knebøy gjennomfører du 4-8 serier med 1-5 repetisjoner og disse gjennomføres med en ytre motstand som er > 80 % av 1RM. Pausen mellom hvert sett bør være 3 minutter eller lengre.

Når det gjelder eksplosiv styrke kan du enten gjøre samme øvelse hvor du kun endrer den ytre motstanden til 0-50 % av 1RM eller du kan gjennomføre spensttrening. Dette kan for eksempel gjøres ved å hoppe over hekker. Sett for eksempel 4 hekker på en rekke med 4 fot imellom og hopp over dem alle. Er du blant dem som foretrekker å løpe rundt på ovalen mer enn en gang så vil generell og funksjonell styrke passe for deg samtidig som du absolutt ikke bør glemme den eksplosive. Det er diskutabelt hvor verdifullt det er å for eksempel gjøre > 20 tåhev, men for ordenskyld inkluderes det i dette avsnittet. Den henger også meget tett sammen med generell styrke så øvelser som faller innenfor den ene kategorien vil også gi nytte innen den andre. Slike øvelser kan for eksempel være et-bens knebøy på bosu ball knevhev i slynge eller tåhev i trapp.

For den eksplosive styrken kan for eksempel løp/hopp i trapper være et godt alternativ, noe som Vebjørn Rodal gjorde mye og bidro til at han vant OL gull på 800 meter. Her kan du gjøre sprint serier, hoppe med samlede ben (1. og 1. trinn, 2 og 2 osv.) eller hinke.

GENERELL STYRKETRENING: Planke er et godt eksempel på generell styrketrening hvor muskelaktivering er i fokus.

 

HVA SIER VITENSKAPEN OM EFFEKTEN AV STYRKETRENING?

Styrketrening som presentert i denne artikkelen kan være positivt for prestasjon; det avhenger av forutsetningene som omkranser hvert enkelt individ.

Styrketrening fører til at muskelen kan utnytte mer elastisk energi og dermed reduseres energi tapet som forekommer i en kraftutvikling. Dette er et av grunnlagene for hvorfor styrketrening er nyttig for idrettsutøvere. Tenk deg at du løper 400 meter på 55 sekunder, deretter gjennomfører du en god mengde styrketrening over en gitt periode og dette vil føre til at det vil koste deg mindre energi å fullføre runden på 55 sekunder. Løper du derimot med samme innsats vil dette bety x-antall sekunder eller 1/100 raskere. Styrketreningen er en av grunnene til dette.

 

Men hvordan?

EKSENTRISK MUSKELARBEID: Muskelen utvikler kraft når den strekkes for å «holde igjen» en bevegelse

Linda M. Yamamoto et al. Publiserte artikkelen «The Effects of Resistance Training on Endurance Distance Running Performance Among Highly Trained Runners: A Systematic Review» i «Journal of Strenght & Conditioning Research» hvor de kom fram til at styrketrening kan bidra til en 4.6 % forbedring I løpsøkonomi. I same journal publiserte Carlos Balsalobre- Fernández, Jordan Santos-Concejero og Gerasimos V. Grivas artikkelen «Effects of Strength Training on Running Economy in Highly Trained Runners: A Systematic Review With Meta-analysis of Controlled Trials» hvor de kom fram til en lignende konklusjon. Et styrketreningsprogram som inkluderer varierende intensitet og plyometriske øvelser 2-3 ganger i uka over en 8-12 ukers periode vil være en passende strategi for å forbedre løpsøkonomi for godt trente mellom og langdistanseløpere.

Rate of Force Development (RFD) er en annen bidragsyter til en forbedret prestasjon. Zachary M. Gillen et al. publiserte artikkelen «The Relationship Between Aerobic and Anaerobic Performance In Recreational Runners» hvor de kom fram til at anaerobiske parametere som for eksempel RFD kan virke positivt på VO2 maks og dermed også prestasjonen hos mellom- og langdistanseløpere. De viser til olympiske løft som gode øvelser for å forbedre RFD og studien «Longitudinal study of the effect of high intensity weight training on aerobic capasity» som fant ut at vekttrening med høy-intensivitet ikke vil påvirke VO2 maks på en negativ måte. Sistnevnte ble publisert i «European Journal of Applied Physiology» i januar 1995 og undersøkte effekten av styrketrening på utholdenhetsprestasjon blant utrente studenter.

Når det kommer til kast vil styrketrening også virke positivt. «Effects of Strength vs. Ballistic- Power Training on Throwing Performance»***, en artikkel publisert i «Journal of Sports Science & Medicine» i 2013 viser dette. Denne studien målte effekten av et 6-ukers treningsprogram på 17 mannlige kulestøtere med liten erfaring og kom fram til at både styrketrening og eksplosiv trening påvirker prestasjonen i kulestøt på positiv måte og den eneste forskjeller er at det bidrar til forskjellige muskulære adapsjoner. Studien «Does plyometric training improve vertical jump height? A metaanalytical review», publisert i British Journal of Sports Medicine i juni 2007 undersøkte om plyometriske øvelser bidro til en forbedring av vertikal-hopp høyde. Den kom fram til at det eksisterer statistisk signifikante bevis for at plyometrisk trening forbedrer prestasjonen i vertikalt hopp som da er relevant for høydehoppere. Dette var 5 tilfeller, men det finnes utallige argumenter for styrketrenings bidrag til prestasjonen friidrettsarenaen. Søket Strength training «endurance performance» gir 89 500 treff på Google, «throwing performance» gir 5680 og strength training «jumping performance» gir 23200 treff .

Styrketrening kan altså bedre prestasjonen. Du forbedrer løpeteknikken, bruke mindre energi ved lik intensitet og genererer kraft raskere enn tidligere. Dette kan oversettes til raskere tider, lengre/høyere hopp og/eller lengre kast. Med andre ord: Du presterer bedre. Ved å ta i bruk styrketrening kan disse forbedringene vise seg i din trening og konkurransehverdag, men alt er ikke positivt. Det finnes også forskning som viser at styrketrening ikke nødvendigvis vil påvirke prestasjonen positivt.

KNEBØY: Er et eksempel på en øvelse som kan brukes til både maksimal- og eksplosiv styrketrening.

Artikkelen «Effects of Heavy Strength Training on Running Performance and Determinants of Running Performance in Female Endurance Athletes» konkluderte med at tung styrketrening ikke vil påvirke prestasjonen i et 40-minutters maksløp når det sammenliknes med utholdenhetstrening for seg selv. Dette fordi styrketreningen ikke påvirket mekanismen i kneet eller løpsøkonomi.

En artikkel publisert i «Journal of Strength and Conditioning Research» I 2016 kom fram til at en akutt effekt av plyometrisk- og styrketrening kan være en begrenset oksygenutveksling; kroppens evne til å ta opp surstoff (oksygen) og senere kvitte seg med avfallsstoff er (karbondioksid). Etter styrketrening med høy intensitet kan det hende at deltakerne føler seg slitne og de blir fortere andpusten og dette er fordi, som artikkelen viser, at kroppen fortsatt har avfallsstoff er den må kvitte seg med.

Artikkelen «Improvement in Running Economy After 6 Weeks of Plyometric Training», publisert i Journal of Strength and Conditional Research i 2003 påpeker to interessante poeng angående løpsøkonomi. Testsubjektene var 18 alminnelige trente distanseløpere som ble plassert i én test og en kontrollgruppe. Førstnevnte gjennomførte et 6-ukers plyometrisk treningsprogram og løpsøkonomien ble testet på tredemølle før og etter testperioden. Forfatterne: Amanda M. Turner, Matt Owings og James A. Schwane fra University of Texas konkluderer at et 6-ukers treningsprogram bidrar til å forbedre løpsøkonomien i alminnelig trente, men ikke blant godt-trente distanseløpere.

 

 

STYRKETRENING: JA ELLER NEI?

I det store bildet er svaret på dette spørsmålet ja, men det kommer med noen forutsettinger. Styrketrening vil kunne, som artikkelen viser, bidra til en bedring av prestasjonen, men det finnes også situasjoner hvor det ikke påvirker. Artikkelen «Eff ects of Strength Training on Running Economy in Highly Trained Runners: A Systematic Review With Meta-analysis of Controlled Trials» viser at et treningsprogram over 8-12 uker kan forbedre løpsøkonomien til en godt trent utøver mens «Improvement in Running Economy After 6 Weeks of Plyometric Training» forklarer at 6 uker kan være for lite tid. Lærdommen vi kan ta av dette er at treningen må tilpasses den enkeltes utøvers forutsettinger.

Børresen, M. «Effekten av styrketrening ved ulike muskellengder på adaptsjoner i muskelarkitektur og muskelfunksjon.» Masteroppgave i Idrettsvitenskap Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges Idrettshøyskole, 2014

** Raastad, T, et al. Styrketrening: i teori og praksis. Gyldendal Norsk forlag, 2010.
***Strength er i denne sammenheng vekttrening mens Ballistic-Power referer til eksplosiv/spenst trening.

EKSPLOSIV TRENING: Med en tribune eller en trapp kan du gjennomføre eksplosiv trening.

Landslinja i friidrett ved Steinkjer videregående skole

Posted on by ADM / Friidrett

ET NATURLIG MIDTPUNKT FOR FRIIDRETTSSATSING I NORGE
Friidrett har lenge vært en av satsingsidrettene ved Steinkjer videregående skole. Her har vi plass til elever med ulike ambisjonsnivåer. Ved landslinja har vi også plasser som er reservert til elever med nedsatt funksjonsevne. Friidrettstilbudet tilfredsstiller Olympiatoppens krav til spisset toppidrett, noe som blant annet betyr at skolen har fl ere trenere og kan tilrettelegge og følge opp treningshverdagen til utøverne.

U23 EM: Emily Rose Norum deltok i sommerens U23 EM hvor hun endte på 6. plass
i sitt heat med tiden 60.16. FOTO: THORE-ERIK THORESEN

ET GODT UTVIKLINGSMILJØ
Skolen vår har lange tradisjoner innen friidrett og er kjent for et godt miljø. Mange av elevene våre presterer i norgestoppen i sin klasse, og fl ere tidligere elever ved skolen er i toppen i norsk friidrett og har deltatt i internasjonale mesterskap. I tillegg til de 30 plassene på landslinja i friidrett, er det et stort idrettsmiljø ved Steinkjer videregående skole. Omtrent 200 elever på idrettsfag driver aktivt med fotball, friidrett, håndball, langrenn eller skiskyting – så du har alltid noen å trene sammen med! Lærerne og trenerne på landslinja legger til rette for at du skal satse optimalt, og de deltar også på treninger på kveldstid. Treningene er åpne for alle som driver med friidrett. Vi satser på et godt treningsmiljø hvor utøveren er i sentrum. Vi samarbeider med Steinkjer Friidrettsklubb, Norsk friidrett og fl ere andre idretter og klubber i regionen for å gi et helhetlig treningstilbud.
På Steinkjer videregående skole har du mulighet til å utvikle deg i både idrett og skole. Du har mulighet til å trene friidrett 10 timer pr. uke i skoletida, samtidig som du kan satse på skole. Treningslærefaget gir kunnskap og støtter opp under den daglige trening til utøverne. Vi har også fokus på å skolere utøverne til å bli 24.t utøvere. Kosthold, restitusjon, helse og mental trening er viktige tema som det jevnlig blir jobbet med og som vi har fokus på i den daglige treningen og på samlinger. Dette er også viktig da vi har mange hybelboere på idrettslinja. Vi samarbeider tett med Olympiatoppen Midt Norge om utvikling av tilbudet. Olympiatoppen har en avdeling på Idrettens hus i samme bygning som skolen. Skolen har oversikt over hybler i nærområdet og har oppfølging av hybelboere med samlinger og besøk. Trenerne på skolen: Henrik Sandstad, Arne Gran, Eirik Røe og Jan Kåre Skarland

EM2014: Roald Frøskeland deltok i EM i 2014 hvor han endte på 4. plass i sitt heat
med tiden 1:48,62. Hans pers på distansen er 1:47,17. FOTO: EIRIK FØRDE

«Hvis du er en aktiv friidrettsutøver og ønsker å kombinere skole med idrettssatsing, er landslinja i friidrett ved Steinkjer videregående skole midt i blinken for deg!»

TOPP TRENINGSFASILITETER
Vegg i vegg med skolen ligger Skandinavias fl otteste friidrettshall. I tillegg har vi også et utendørs friidrettsanlegg, styrketreningsrom, turnhall og fl ere andre hallfl ater. Damp-saga Bad ligger i nærheten av skolen, og er et av landets mest moderne badeanlegg. Det er også veldig gode muligheter for trening utendørs på stier, småveier og i terreng. Skolen har samarbeid med Idrettens testsenter i Nord Trøndelag som ligger i samme bygg som skolen og friidrettshallen.
Kontaktinformasjon
Henrik Sandstad tlf.: 907 53 691
henrik.sandstad@ntfk.no
www.steinkjer.vgs.no
Se vår Facebookside, Landslinje
i friidrett på Steinkjer

Jim Thorpe – en lystende sti under Solskinnsolympiaden

Posted on by ADM / Friidrett

Det var mer enn sola som skinte under Stockholmslekene. Ved siden av at arrangementet ble forbilledlig gjennomført, stilte nasjoner som USA, Storbritannia, Tyskland og rimeligvis Sverige med sine beste «amatører» i de olympiske øvelsene. I Sverige var allsidighet høyt verdsatt. Ut fra tidligere bragder var de svenske utøverne favoritter i de allsidige øvelsene, som femkamp og tikamp. Norge hadde også en friidrettsmann med internasjonale meritter. Ferdinand Bie var en av gullfavorittene i femkamp. En av deltakerne har fått en varig plass i den olympiske idrettshistorien. Den amerikanske indianeren Jim Thorpe var på mange måter et unntak i deltakertroppene. Reglene i store deler av idrettsverden var utformet av det europeiske aristokratiet. De var tilpasset sosiale klasser som kunne drive idrett som en hobby uten økonomiske bekymringer i hverdagen. James Francis Thorpe og hans tvillingbror Charles ble begge ble født i Prague, Oklahoma, som på den tiden var en del av indianerterritoriet. De hadde en oppvekst der økonomiske og sosiale privileger var langt utenfor rekkevidde. Faren Hiram Thorpe var delvis av irsk avstamning og delvis Sac og Fox indianer. Moren Charlotte Vieux hadde også en blandet etnisk bakgrunn. Hun var delvis Potawatomie og delvis Kickapoo indianer og hadde i tillegg franske aner. Charlotte hadde en underlig drøm like før fødselen. Drømmen ble tolket slik at sønnen skulle utrette noe storslagent. Derfor fi kk Jim indianernavnet Wa-Tho-Huck (Bright Path). Både fødselsdatoen og -året er udokumentert, men Jim oppga sin fødselsdato til 28. mai 1888. Oppveksten var mildt sagt ustrukturert. Livet i indianerreservat, og på skoler med svært ukvalifi serte lærekrefter, ble vanskelig. Han rømte fra skolene og ulike tiltak. I løpet av barndommen og ungdomstiden opplevde han tre traumatiske tap. I åtteårsalderen døde hans tvillingbror Charles av lungebetennelse. Da han var 12 år gammel døde hans mor, og tre år senere døde faren.

Hans usedvanlige idrettstalent ble først lagt merke til da han en dag i 1907 kom forbi en gruppe studenter som holdt på med høydehopp. Jim, som var i arbeidsklær, stoppet for å så på. Lista var lagt på 1.67. Det var skolerekord. Ingen kom over. Da de var ferdige gikk Jim bort til arrangørene og spurte om han kunne få prøve. De ble enige om å la ham få et forsøk, antakelig for å få seg en god latter. Uten å skifte, uten oppvarming, og med et kort tilløp, gled han over. I sitt første høydesprang slo han skolerekorden. Pop Warner, både fotball- og friidrettstrener, var der. Han kontaktet Jim og overtalte ham til å bli med på skolens friidrettslag resten av sesongen. Warner sørget også for at unge Jim ble fritatt fra alle skolens mislykkede forsøk på å tilpasse ham.

De neste årene representerte Thorpe Carlisle i tre idrettsgrener: baseball, amerikansk fotball og friidrett. I alle grener holdt han toppnivå. Han karakteriseres som en «late bloomer.» I løpet av disse årene vokste han til en høyde på rundt 1.80, over gjennomsnittshøyden, og han veide 80 kilo. Det var først og fremst i fotball han viste suverene ferdigheter. Det helt spesielle var at han kom uskadd gjennom fl ere sesonger i en usedvanlig farlig sport. I 1909 sesongen ble 33 college spillere skadd med dødelig utfall. Det var sterke krav om å forby dette farlige spillet. Thorpe selv skal ha uttalt noe forundret: «Hvordan kan man bli skadet i fotball?» Thorpe forlot skolen sommeren 1909 og reiste sammen med to studievenner til North Carolina. Der bestemte han seg for å spille baseball i North Carolina Baseball League. Thorpe havnet dermed i en semiprofesjonell liga der spillerne mottok rundt to dollar per kamp. Han spilte to sommersesonger i North Carolina. I 1911 ble han overtalt av trener Pop Warner og lagkamerater til å komme tilbake til Carlisle. Dette ble hans beste sesong i fotball. Våren 1912 begynte han forberedelsene til OL i Stockholm.

TOPPNIVÅ: Thorpe hold et
toppnivå i fl ere idrettsgrener
OL 1912: Jim Thorpe under de olympiske leker i Stockholm

Jim Torpe ble kvalifi sert til den amerikanske OL-troppen ut fra sine resultater i ulike friidrettsøvelser månedene før OL. Det ble lagt spesiell vekt på hans prestasjoner i månedene før lekene i Stockholm. Våren 1912 var den eneste perioden i Thorpes idrettskarriere der han satset alvorlig på friidrett. Han ble uttatt i fi re øvelser: femkamp, tikamp, høyde og lengde. Den amerikanske OL-ledelsen hadde nøkterne forventninger til Thorpes muligheter i et stort internasjonalt mesterskap. Han kunne etter deres vurdering ha muligheter til en bronsemedalje enten i femkamp eller tikamp. Treneren Pop Warner så nok for seg atskillig større muligheter til olympisk suksess. Svensken Hugo Wieslander og nordmannen Ferdinand Bie ble regnet som favoritter i friidrettens to mangekampøvelser.

Femkamp var en av øvelsene i Stockholmlekenes første konkurransedag. Den 7. juli åpnet femkampen med lengdesprang. Jim Thorpe ble klar vinner i denne øvelsen med et hopp på 7.07 meter. Ferdinand Bie kom på andreplass med 6.85 meter. Reglene for poengberegning var enkle. Det var plasseringen som telte; ikke lengden eller tiden. Førsteplass ga ett poeng, andreplass ga to, osv. I neste øvelse, spyd, som Thorpe hadde liten erfaring med, økte han ledelsen til sine nærmeste konkurrenter. Riktignok bare med ett poeng til Bie. Bestemann i spyd, Hugo Wieslander, hadde åpnet så svakt i lengde at han i realiteten var ute av medaljekampen. Spyd var den eneste øvelsen Thorpe ikke vant. Kanskje ikke så merkelig. Han hadde debutert i denne øvelsen først to måneder før OL. På 200 meter løp han ytterligere fra de farligste konkurrentene. Kampen om sølvmedaljen var fortsatt hard. Bie ledet knapt foran amerikaneren James Donahue, som løp seg opp på sammenlagtlista. I nest siste øvelse, diskos, ble kampen om gull og sølv i realiteten avgjort. Donahue falt ut av konkurransen om sølvmedaljen med 11. plass. Bie hadde bare teoretiske sjanser til å slå Thorpe etter fjerdeplass. Det syltynne håpet fi kk Ferdinand Bie til å åpne hardt i den avsluttende øvelsen, 1500 meter. Håpet var at Thorpe skulle henge på og sprekke fullstendig. Dette var i utgangspunktet ikke helt urealistisk da 1500 meter var en øvelse Thorpe stort sett hadde unngått friidrettsbanen i Carlisle. Thorpe hang imidlertid på og vant. Nordmannen «sprakk». Med sprekk på 1500 meter klarte Bie likevel olympisk sølv foran Donahue. Dagen etter femkampen stilte Thorpe opp iden olympiske høydekonkurransen. Til tross for en hard femkamp dagen før kom han på delt fjerdeplass med høyden 1.87. Vinneren Alma Richards klarte 1.93.

SØLV: Ferdinand Bie fra Drammen vant sølv under lekene i 1912, men ble senere registrert som gullvinner da Thorpe ble diskvalifi sert. Da Thorpe i 1982 ble gjeninnsatt som vinner ble det besluttet at Bie også skulle være registrert som vinner

De som opplevde Jim Thorpe på stadion under «Solskinnsolympiaden» ble imponert over hans idrettsprestasjoner. Ikke bare resultatene, men også det inntrykket han ga av hvor lett han konkurrerte. Lagkameraten Abel Kiviat (sølv på 1500m.) fortalte en historie som understreker denne lettheten. Begivenheten foregikk riktignok ikke på en idrettsarena. En gruppe deltakere var samlet i hotellets lobby. De ble oppmerksomme på en lysekrone som hang minst tre meter over golvet. Det ble et veddemål om hvem som kunne hoppe opp og berøre lysekronen. Innsatsen på en dollar fra hver ble samlet og de forsøkte. Blant annet vinneren av høydehopp, Alma Richards. Han prøvde også. Bare en mann i gruppa klarte det, og det var Jim Thorpe. Richards var seks centimeter høyere enn Thorpe.

«Thorpe fosset fra konkurrentene. Poengsummen sammenlagt ble ny verdensrekord. Dette til tross for at Thorpe aldri før hadde konkurrert i tikamp. Resultatet var så sterkt at det ville ha holdt til olympisk rekord i 20 år og ville vært godt nok til sølvmedalje i OL 1948»

Tikampen gikk over tre dager. I disse ti øvelsene ledet amerikaneren Eugine Leroy Mercer etter å ha vunnet åpningsøvelsen 100 meter på 11.0 mot Thorpes 11.2. Han slo også Thorpe med fem centimeter i lengde. Men deretter var det slutt på «trusselen» fra landsmannen. Mercer var spesielt svak i kastøvelsene, og han var etter hvert ikke med i medaljekampen. Thorpe fosset fra konkurrentene. Poengsummen sammenlagt ble ny verdensrekord. Dette til tross for at Thorpe aldri før hadde konkurrert i tikamp. Resultatet var så sterkt at det ville ha holdt til olympisk rekord i 20 år og ville vært godt nok til sølvmedalje i OL 1948. På andre-, tredje- og fjerdeplass kom tre svenske forhåndsfavoritter. Selv om Jim Thorpe knuste svenskenes drøm om gullhøst i mangekampene, ble han enormt populær både blant publikum og noblessen. Kong Gustav V sto for premieutdelingen. Han hadde også en ekstra kongelig gave til vinneren av femkamp, en byste i bronse av en historisk svensk konge, Karl VII. «Sir, you are the greatest athlete in the world», erklærte kongen til Thorpe ved overrekkelsen. «Thanks King», skal Thorpe ha svart.

Jim Thorpe var nasjonalhelt da han kom tilbake til USA. Han ble beæret med en «ticker-tape» parade langs Broadway i New York. For den beskjedne Jim var dette en overveldende opplevelse. «Jeg hørte folk rope navnet mitt – og jeg kunne ikke forstå at en mann kunne ha så mange venner», mintes han. Thorpe fi kk fl ere tilbud som ville gi store inntekter, men han avslo. I stedet satset han igjen på det han elsket mest – fotball. Han var tilbake i Carlisle. Individuelt ble han høsten 1912 den store eneren i amerikansk fotball. Våren 1913 skjedde det noe som skulle få fatale følger for den olympiske nasjonalhelten. Under et intervju med en manager for et baseball-team la en journalist merke til at Jim Thorpe var med på et bilde av managerens lag. Dagen etter «eksploderte» nyheten om at verdens største olympiske stjerne hadde brutt amatørreglene ved å motta penger for å spille baseball i to sesonger.

Thorpe forsvarte seg med å understreke at han ikke hadde drevet idrett for å tjene penger, og han viste til at han etter OL hadde valgt å satse på fotball, som var en amatøridrett, og avslått fl ere tilbud som ville gitt ham store inntekter. Thorpe benektet ikke at han hadde tjent noen dollar i to baseballsesonger. I et brev til det amerikanske amatøridrettsforbundet skrev han: «Jeg håper at jeg vil bli delvis unnskyldt fordi jeg var en indiansk skolegutt som ikke kunne noe om disse reglene. Jeg visste ikke at jeg gjorde noe galt. Jeg gjorde bare som mange andre elever, med unntak av at jeg brukte mitt eget navn.» Unntaket viste til at han kvitterte for betalingene med sitt navn. De fl este brukte falske navn. Det amerikanske amatøridrettsforbundet (AAU) tok ikke hensyn til Thorpes forklaring. AAU presset IOC, som ikke selv tok noe initiativ i saken, til å diskvalifi sere Thorpe og frata ham hans olympiske plasseringer. Konsekvensen var at Ferdinand Bie og Hugo Wieslander ble tildelt Thorpes olympiske gullmedaljer. Denne statusen ønsket ingen av de to opprinnelige sølvvinnerne, og de avslo å ta imot gullmedaljene.

Thorpe selv fortsatte sin idrettskarriere, både innen amerikansk fotball og baseball. Da han la opp skjedde dette samtidig som den store økonomiske krisen i 1929. Etter de store idrettslige suksessene, ble det mange nedturer i siste del av livet. Han opplevde arbeidsløshet, skilsmisser, alkoholproblemer og andre helseproblemer. I 1950 kom han igjen i rampelyset da The Assosiated Press inviterte 400 sportsreportere til å kåre den beste idrettsutøveren i første halvdel av århundret. Thorpe ble kåret. Tre år senere døde han av hjertestans. Nesten 30 år etter hans død tok Den Internasjonale Olympiske Komité konsekvensene av at diskvalifi kasjonen av Thorpe var blitt feilbehandlet. Regelverket krevde at initiativet til diskvalifi – kasjon måtte komme fra den olympiske arrangøren. De svenske arrangørene fremmet aldri noe krav om at Thorpe skulle fratas sin olympiske status. Den 13. oktober 1982 opphevet IOC diskvalifi kasjonen av Jim Thorpe. og den 18. januar 1983, i en seremoni med hans barn og barnebarn til stede, ble gullmedaljene levert til familien.

Kisaboys

Posted on by ADM / Friidrett

HVORFOR?
Det britiske ledelsesfi rmaet Call of the Wild serverer et enkelt svar: «et lag kan oppnå mye mer enn summen av de individuelle egenskapene alene.» Dette går godt sammen med påstanden Tommy Mello, eieren til A1 Garage Door Repair, presenterer i en artikkel på hjemmesiden til den amerikanske forretnings- og fi nanstidsskriften Forbes, «tenk på teambuilding som en investering. » I en annen artikkel, «Why Team Building Is The Most Important Investment You’ll Make», på samme nettsted presenteres enda en god påstand «det bygger tillit, begrenser konfl ikter, oppmuntrer til kommunikasjon og øker samarbeid. » Når dette settes opp mot en annen påstand fra Bernhus sin kommentar ser vi hvorfor lagidrett er fordelaktig «i individuell idrett taper du alene». Du er ikke god nok, istedenfor dere er ikke gode nok. Gutta som gir tittelen til denne artikkelen, Kisaboys, presenterer et godt argument når de blir spurt om hvordan det å trene sammen med andre har hjulpet utviklingen deres da denne journalisten treff er tre av dem en ettermiddag på Bislett, Jørgen Opaker, Sondre Opaker Øines og Henrik Hanssen. Den ekstra s’en er ingen skrivefeil. – Det er ganske mye du kan lære da, du ser på andre og ser hva de gjør og tenker at du kan gjøre det samme. Forklarer Hanssen før Øines raskt legger til at det er spesielt nyttig på de harde øktene. Det hjelper å ha noen å pushe seg mot, konkluderer han hvorpå Hanssen legger til at det handler om å skape en god kultur, en kultur hvor alle heier på alle samtidig som de konkurrerer. På spørsmål om hva som skal til for å skape en slik kultur svarer de at de ofte gjør ting sammen på fritiden, har rutiner for å trene sammen og har truffet venner som de har noe til felles med.
– Det er ikke bare business. Legger Hanssen til. De utdyper senere i en email at humor er en viktig byggestein for at lag skal fungere, ta en titt på deres Instagram profi l for mer informasjon. Dette korresponderer godt med et forslag fra artikkelen «Why Team Building Is The Most Important Investment You’ll Make»: De mest suksessfulle og minneverdige teambuilding hendelsene er ikke de som minner om en dag på kontoret. Et lignende sitat nevnes som svar på hva som gjør at lag fungerer av mellom- og langdistanse gutta som utgjør Kisaboys, møtes utenomsportslig. Filmkvelder eller middager er to eksempler som bidrar til at nettopp deres lag funger. Kanskje skapes en god kultur, en lagkultur eller noe som begrenser forfall når det som Hanssen og Brian Scudamore (forfatteren av artikkelen) sier det blir mer enn bare business? En artikkel publisert i Harvard Business Review* belyser dette emnet. Artikkelen som er datert til 18. mars, 2015 og skrevet av Emma Seppala viser til en forskningsartikkel skrevet av professor ved University of Michigan Kim Cameron som kom fram til at arbeidsmiljøer karakterisert av positivitet og dyder som: omtanke, medfølelse, løsningsorientert, være inspirerende, understreke betydningen av arbeidet som gjøres, respekt, takknemlighet, troverdighet og integritet, gjør det bra på fl ere områder. Det er tre grunner til at dette fungerer ifølge Cameron og medforfatterne Carlos Mora, Trevor Leutscher og Margaret Calcarco.
1) Øker positive følelse
2) Buff er mot negative hendelser
3) Trekker til seg og styrker ansatte
Hva vil dette si praksis?
De første punktene som Kim Cameron kom fram til, omtanke og medfølelse faller innenfor punkt 1, positiv følelse. Det kan tenkes at en gruppe hvor de rundt deg er positive til arbeidet, til deg og de andre rundt kan bidra til at laget fungerer og etter hvert forbedrede resultater. Kisaboys forklarer at positivitet spiller en viktig rolle for deres lagmoral. De utdyper: – Dersom noen av oss har dårlige dager på stevner er det viktig å støtte hverandre og få hverandre til å se framover til andre løp og glemme dårlige så fort som mulig. Hvis negativitet kommer inn her vil det virke som en brems for hele gruppa fordi negativitet fort kan smitte over på andre. Derfor er positivitet veldig viktig i gode og dårlige tider.
Men hvorfor?
Psykologiske fordeler er et punkt. Når en er omringet av positivitet er muligheten for at dette bidrar til et høyere energinivå tilstede, noe som gir en mulighet til å utøve sterkere innsats og deretter oppnåelse av fl ere målsettinger. I en slik situasjon vil også selvtilliten til den som er inkludert kunne øke. Oppnår du fl ere mål samtidig som du blir oppmuntret til å gjøre dette har du kommet inn i en god spiral. For å sette det i perspektiv kan det tenkes hva som ville skjedd om det motsatte hadde vært tilfelle. Viss lagkameratene dine hadde vært negative, ikke oppmuntrende og lite positive til sin egen situasjon så sier det seg selv at det blir vanskeligere å holde på energien.
Mentale fordeler eksisterer også innenfor dette området. Er du glad – er du smart. Kanskje ikke til 160 IQ, men du har en mulighet til å nå ditt potensiale. Positive mennesker kan ha en tendens til å være mer åpne enn negative. Som et eksempel se for deg at du er i et dårlig humør og sparker bort i et bord bein og i øyeblikket du gjør dette får du vondt i tåa. Mens du føler smerten stikke til tåa som visst var litt for stor er det lett å tenke at det var bordet som står på feil plass, men bordet stod jo stille og du sparket borti det. Det er enkelt å se problemet istedenfor løsningen. Om du hadde vært i et godt humør ville du kanskje sagt: «ja, det var da lurt gjort!» før du hadde innsett at du burde ha sett hvor du satte foten. Med positivitet er du mer mottakelig for fl ere inntrykk og du blir mer kreativ; det er enklere å se løsningen.
Sosiale fordeler eksisterer også som en konsekvens av et positivt miljø. Maslow’s behovspyramide** beskriver sosiale behov som det tredje behovet og det tar for seg kjærlighet, felleskap og vennskap. Hvis en person er i en sitasjon hvor et slikt behov blir dekket vil en være mer tilfreds med seg selv og derfor vil en mulighet for å kunne prestere bedre være tilstede. Dette fordi sosiale behov er et mangelbehov som vil si at behovene ovenfor (respekt & anseelse og behov for selvrealisering) vil lide om de tre første behovene ikke blir mettet. Derfor, hvis en utøver føler tilhørighet til et lag vil muligheten være tilstede fordi hun eller han vil da være klar til å jobbe for respekt & anseelse i tillegg til selvrealisering.
Helsemessige fordeler fi nnes også i en situasjon preget av positivitet. Med positivitet kan du holde deg i fysisk bedre form. I en studie publisert i Circulation*** kom det fram at positive mennesker har lavere sjans for å utvikle koronar hjertesykdom. En annen studie i den samme journalen fant at positive mennesker hadde 73 % mindre sjans for å oppleve hjertesvikt. I tillegg til dette vil positivitet kunne bidra var professor i sosial og organisasjonspsykologi ved Harvard University. – Det er ingen tvil om at når du har et lag så eksisterer det en mulighet for å skape magi og dermed produsere noe ekstraordinært, men du bør ikke regne med det.

KISABOYS: På treningsleir i Portugal

Hva er det da som gjør at et lag fungerer eller ikke?
Dårlig beslutningstaking og det faktum at lagarbeid ikke er ensbetydende med gode resultater er altså viktige poeng med tanke lagarbeid. Denne artikkelen har vært inne på at lagarbeid legger presedens for kreativitet, innsikt og kunnskap – bedre muligheter. Professor Thompson nevner det samme, men kobler det i en annen retning. Det er ingen automatikk i at de gode konsekvensene til lagarbeid vil forekomme er budskapet i hans påstand. Fra det kan vi lære at skal en oppleve de positive aspektene lagarbeid fører med seg så er det nødvendig å legge ned en innsats. Sitatet fra Henrik Hanssen tidligere i denne artikkelen belyser dette emnet. Det er ganske mye du kan lære da, du ser på andre og ser hva de gjør og tenker at du kan gjøre det samme. Hvis vi tenker oss situasjon hvor noe slikt som Hanssen beskriver er tilfelle kan vi i større grad forstå budskapet til professor Thompson. En utøver befi nner seg på trening og han følger med på det lagkameratene gjør. De gjør det bra. De løper fort. De løper eff ektivt. De er gode.
Men. Utøver X klarer ikke å forstå disse gode prestasjonene og istedenfor, som Hanssen sier: lære av dem stenger han det ute og tenker nei, de er dårlige og kan ikke lære meg noe. Utøver X vil dermed ikke bidra til at lagarbeid blir et godt virkemiddel. Han vil isteden bidra til det motsatte fordi hans negative holdninger ikke vil motivere de lagkameratene som faktisk presterer bra, men isteden demotivere. De godt presterende utøverne vil også se utøver X sine holdninger og siden han ikke føler han kan lære noe av dem blir det vanskelig for dem å lære han noe. Dette betyr absolutt ikke at det ikke er rom på et lag for en utøver som ikke presterer godt, isteden betyr det at enhver del av laget må ønske i nesten like stor grad som for seg selv, at dens lagkamerater skal få oppleve suksess. Både stort og smått.
Du bør ikke regne med det sa Richard Hackman. Han hadde så absolutt rett. Ingen ting skjer automatisk. Enhver som ønsker seg noe er nødt til å jobbe for noe. Det samme gjelder et lag. Innsats blir et stikkord, men ikke bare i de x-antall rundene dere løper rundt bana eller snurrer i kastburet. Et hvert medlem av et lag må anstrenge seg for at laget skal utvikle seg til noe positivt. Kisaboys forklarte ettermiddagen på Bislett at de ofte tilbrakte tid sammen på fritiden og når de var på turer, for eksempel treningsleir i sydligere strøk snakket de ofte sammen. Det var kanskje ikke lange og dype samtaler, men like fullt var det samtaler hvor de fungerte som en oppmuntring for sine lagkamerater. De beskriver dette som en ekstremt bra setting for å bli bedre kjent, ha det gøy og trene bra sammen. Denne settingen bidrar dermed til et miljø preget av omtanke og medfølelse slik som er nevnt tidligere i denne artikkelen. Det er altså ikke gitt at det å ha et lag automatisk bidrar til bedre resultater. Den nevnte artikkelen fortsetter å vise til Hackman som påstod at lag ofte sliter med koordinerings- og motivasjonsproblemer som begrenser fordelene ved å ha et lag. Vince Lombardi, den legendariske treneren for det amerikanske football laget Green Bay Packers er sitert med en mulig forklaring. «Individuell dedikering til en laginnsats er det som får et lag til å fungere, en bedrift, et miljø og et samfunn.» Kan det være så enkelt som at hvert enkelt individ må gjøre en innsats for at laget skal fungere?

MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE: Ble utviklet av den amerikanske psykologen Abraham Maslow og søker å forklare vår adferd og motivasjon gjennom å fi nne fram til grunnleggende behov. Den ble først publisert i 1943 i artikkelen A theory of human motivation i Psychological review.

Ja. Det er godt mulig. Kisaboys forklarer hvorfor. På spørsmål om det hjelper å ha noen ved siden av seg i et all-out 200m drag svarer Øines bekreftende, fordi, som han utdyper, hvis han for eksempel klarer å henge på en som er raskere frem til det er igjen 50m og kanskje klare å løpe forbi der så er jo det bra. De utdyper denne påstanden i den nevnte emailen med alle bidrar. – Alle som er med i gruppa vår har en rolle. Vi utfyller hverandre bra og alle blir sett. Kisaboys blir fl ere og fl ere og er fl inke til å se og inkludere alle gutta. Sammen gjør vi hverandre gode. I det budskapet ligger det noe nyttig med tanke på sitatene fra «Team Spirit.» Hvis en utøver klarer å prestere sitt beste eller som Lombardi sa individell dedikasjon så vil det kunne skape et miljø som fungerer og i et slikt miljø bør det være mulig for et lag å levere gode resultater. Men det krever innsats fra alle og enhver.
* HBR er et ledelses magasin publisert av Harvard Business Publishing som er et heleid datterselskap av Harvard University.
**Maslows behovspyramide beskriver grunnleggende behov som forklarer menneskers atferd og motivasjon.
***Circulation er en vitenskapsjournal som publiseres for American Heart Association ****The Economist er et ukentlig magasin basert i Storbritannia som fokuserer på næringsliv, politikk, økonomi og fi nans i tillegg til kultur. Papirutgaven og dets digitale utgaver leses av 5.3 millioner mennesker i uken.

Friidrett
Powered by  GDPR Infokapsler-samsvar
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.