1) Hvilke faktorer gjør en sprinter god?
– Frekvens. For et åpenbart svar. Selvfølgelig jobber vi med teknikk – få knærne opp, og den pendelen, men jeg har innsett at noen ungdommer er født med naturlig frekvens og det å endre for mye på den mekanismen kan føre til problemer. Det å endre på små ting som hoftestyrke kan være nok for noen utøvere; det er ikke sikkert høye kneløft er nok for dem.
2) Hvordan skaper du en god sprinter?
– Mange drills med fokus på frekvens og styrketrening. Løping sammen med en partner som holder deg igjen med et bånd kan være en verdifull ting for sprintere og mellom distanseløpere. Det bygger styrke, utholdenhet og utvikler frekvensen. Det kan godt hende utøveren blir lei, men det er viktig og gjøre dette 3 ganger i uka.
3) Hvordan strukturerer du en sesong?
– Utenfor sesongen fokuserer vi på utholdenhet og styrke. 4 dager med trening og sprint kun en dag, hvor vi går i vektrommet etterpå. – Begynnelsen av sesongen: opprettholde fartsutholdenhet og styrke. – Mot slutten av sesongen: jobbe med teknikk, taktikk og fi n tuning av utfordringer som de fortsatt har.
Hvorfor fokusere på det, eller det i løpet av forskjellige deler av sesongen?
– Utøverne dine trenger forskjellige ting ved forskjellige tidspunkter i en sesong. De trenger utholdenhet og styrke utenfor sesongen. De trenger fortsatt dette i begynnelsen av sesongen og til dens midtre punkt, men da kan du skalere ned på intensiteten litte gran og samtidig tenke kvalitet istedenfor kvantitet da førsesongen er mer kvantitet. Det samme gjelder styrke. I løpet av sesongen handler det om å opprettholde det du har oppnådd i løpet av førsesongen.
4) Hvordan balanserer du konkurranse og trening?
– Konkurranse og trening er vanskelig. Vi bruker begynnelsen av sesongen som trening så de stevnene er treningsstevner. Vi endrer i grunn ikke på treningsstrukturen fram til slutten av sesongen hvor vi vil at de skal peake. Ved det punktet så handler det om fi n tuning og overskudd. Øktene blir kortere og alt handler om kvalitet. Det kan godt være at de bare gjør 1×100 1×200 og 1×300 i konkurransefart for å jobbe med forskjellige deler av et løp. Mye blokktrening og teknikktrening da hver eneste lille fase er viktig i en kort sprint. I tillegg gjør vi mye tøying og bevegelighetstrening, dette gjør vi i grunn hele året, men det er et spesielt fokus på det mot slutten av sesongen da kroppene deres har vært gjennom en lang sesong.
5) Hvordan spiller ernæring en rolle i livet til en sprinter?
– Ernæring spiller en stor rolle for en sprinter. Det er hensiktsmessig for en sprinter å være eksplosiv. De trener, løfter etc. med høy intensitet for å oppnå den kraften. De trenger derfor brensel for å kunne opprettholde disse egenskapene. Protein er nøkkelen for å bygge muskler. For eksempel, vi hadde en ung sprinter som konkurrerte veldig bra for sin alder for han plutselig ble veldig slapp og ble slått av utøvere som ikke var på hans nivå. Etter at vi snakket med han fant vi ut at familien hadde blitt vegetarianere. Han spiste ikke noe særlig proteiner i det hele tatt og prestasjonene hans ble påvirket av dette. Vi la til en vegansk proteindrikk og prestasjonen forbedret seg.
INTERVJU: Lindsay Hammer og Aleks Tangen snakket sammen i juni under kvalifi seringsstevnet til statsmesterskapet i New York. FOTO: ANTHONY RODRIGUEZ
6) Med tanke på treningsfi losofi , hva fokuserer du på?
– Jeg fokuserer på det å være i stand til å være ukomfortabel, det å kunne takle et tap og dermed lære noe av det for når det kommer til slutt er det bare friidrett. Jeg vet det er litt rart å si det som en high school trener, men utøverne mine er nødt til å vite at det fi nnes et liv utenfor friidrett; det er ikke liv eller død. De må klare å ta presset av seg selv eller vil de aldri være i stand til å kunne prestere uansett hvor talentfulle de er. Jeg er virkelig tøff mot utøverne mine, men når det kommer til slutt så forbereder vi dem for livet, ikke bare friidrett. Jeg snakker med hver av dem om hvorfor vi gjør forskjellige ting og hvordan det berører livet utenfor friidrettsarenaen.
7) Hvordan spiller treningsfi losofi en rolle når det kommer til å utvikle utøvere?
– Treningsfi losofi gjør en verden av forskjell. Du må være villig til å adaptere til dine utøvere for hver og en av dem trenger forskjellige ting. Alle utøvere har styrker og svakheter og du kan ikke trene alle samtidig. Noen utøvere håndterer det, og trenger det, at du er super tøff med dem mens andre får ikke noe særlig ut av det og nærmest imploderer. Du er nødt til å sette ditt eget ego til siden og deretter fi nne ut hva som motiverer og driver hver utøver. Hvis du klarer å komme gjennom til en utøver og de da fi nner ut at du tror på dem så vil de gjøre hva som helst du spør om og de vil prestere.
8) 100 meter, fra en utøver går ned i blokka til hun/han krysser mållinja, hvordan jobber du med de forskjellige delene i dette løpet?
– Du er nødt til å dele opp løpet i forskjellige deler og deretter forklar hver av dem til utøveren. Se på videoer av trening/konkurranse med pauser ved de forskjellige delene slik at utøverne blir klar over dem og forstår hva de må jobbe med. Kanskje kom hodet deres opp litt for fort, kanskje de reiste seg rett opp fra blokka istedenfor å holde seg lave. Sprint er såpass teknisk så det kan være utfordrende å legge merke til disse små tingene du gjør feil. Det å se på videoer av seg selv er nøkkelen.
9) Hvilke typer styrkeøvelser anbefaler du?
– Dype knebøy er nøkkelen!! Det forbedrer leddutslag og hoftestyrke. Sprintere går så lavt i blokka og dype knebøy kan simulere dette ved å tvinge dem til å ta i bruk musklene som trengs for det første eksplosive bevegelsen som gjør at de eksploderer ut av blokka.
Idrettsutøvere og mennesker som inntar pre-stasjonsfremmende midler har ofte til hensikt å vinne over enhver pris. Denne «prisen» er derimot ikke forenelig med den iboende tilfreds-heten som en seier gir. Over tid vil personen som inntar steroider og/eller erytropoietin (EPO) bekoste denne avgjørelsen med sin egen kropp som betaling.
Bloddoping er en variant som forekommer innenfor friidrett. Det gjøres ofte med blod-transfusjon hvor ditt eget blod tas i bruk eller ved injisering av erytropoietin. Sistnevnte refe-reres til som EPO og dette er et hormon som får kroppen til å produsere fl ere oksygenbærende røde blodceller. Når du inntar EPO kan du trans-portere oksygen fortere til arbeidene muskler og derfor vil du potensielt kunne trene hardere, restituere deg raskere og prestere «bedre» (se side 8-11 om hvorfor «»). VO2 maks vil også kunne øke med inntak av EPO.
BLODTRANSFUSJON: I denne metoden tappes blod fra kroppen for så, ved et senere tidspunkt, bli injisert tilbake
En studie fra 2014 gjennomført av forskere fra universitetet i Aar-hus og publisert i Journal of Experimental Phy-siology adresserer dette punktet. 36 utrente men ble delt inn i 4 grupper:
1) Ingen trening og ble tildelt placebo
2) Ingen trening, men ble gitt EPO
3) Trening + placebo
4) Trening + EPO
VO2maks ble målt før prosjektet begynte. Etteren 10 ukers periode hvor de hadde gjennom-ført 3 ukentlig progressive utholdenhetsøkter på sykkel ble dette målt enda en gang. Gruppe 1 hadde en ikke signifi kant økning, gruppe 2 viste ~ 15 % økning, gruppe 3 ~ 19 % mens gruppe 4 viste ~ 27 % økning av VO2 maks.
Hvordan skjedde dette?
En studie publisert i Journal of Applied Physio-logy i 2008 testet oksygenopptak- og levering før og etter en 13-ukers behandling med EPO og konkluderte med at EPO bidro til økt oksy-genopptak gjennom en tilrettelegging for for-sterket systemisk- og muskulær oksygen-levering. En annen studie publisert i 2007 viste at tiden til utmattelse økte med 54 % etter en 4-ukers periode med EPO. En fellesnevner for de nevnte studiene om hvorfor parametere i forhold til utholdenhets-prestasjon øker gjennom inntak av EPO er at det bidrar til en økt mengde røde blodceller.
Men hva skjer med kroppen når en tar i bruk bloddoping?
EPO brukes blant annet i behandlingen av anemi (mangel på røde blodceller); situasjoner der mennesker har behov for blodtilførsel. Der-for kan et misbruk av dette stoff et føre til:
– Stress på hjertet
– Stress på hjertet
– Blodpropp
– Slag Og i verste fall økt dødsrisiko.Hvordan?Med fl ere røde blodceller i kroppen vil blo-dets viskositet øke. Viskositet vil si blodets seighet eller hvor tyktfl ytende det er. Når denne øker trengs det et større trykk for å opprett-holde en bestemt væskeføring; vann renner raskere ut av drikkefl aska enn sirup. Ansvaret for det økte trykket faller på hjertet. Dr. Olve Skjetne ved Gjøvik Sykehus påpeker nettopp blodets seighet som et viktig punkt i forhold til de negative konsekvensene av bloddoping.
– Du får fl ere blodceller per milliliter plasma-væske og da blir blodet litt seigere og idretts-utøvere kan være spesielt utsatt hvis de i en slik situasjon blir dehydrert og da blir det enda tyk-kere. Da er risikoen for blodpropp tilstede og det er kanskje den som er den farligste delen.
Han fortsetter med å forklare at blodpropper kan sette seg på veldig sentrale organer, i lun-gene eller i hodet – «det er det som er den store stygge ulven ved bloddoping.» Der er han inne på et poeng. Mellom 1987 og 1990 døde 20 belgiske og nederlandske syklister av «ufor-klarlige nattlige hjerteinfarkt», en av dem var Johannes Draaijer som fullførte som nummer 20 i Tour de France i 1989. Hans enke fortalte i et intervju noen dager etter hans død at hun håpet ektemannens død ville fungere som en advarsel til andre som bruker dopingmiddelet» Om det var EPO som var direkte skyld i dette er ikke blitt bevist, men det er et tema som er interessant for diskusjon, for:
EPO fører altså til seigere blod som igjen øker risikoen for blodpropp og dette fører med seg en økt stress på hjertet som vi ser i verste fall kan føre til «uforklarlige nattlige hjerteinfarkt.» Anabolske steroider er en gjenganger i frii-drett. Dessverre fi nnes det mange eksempler (se faktaboks). Systemet er litt annerledes enn bloddoping forklarer Skjetne. – Sånn generelt så virker dem som en slags avárt av testosteron. Steroidene fester seg på androgenreseptorer i cellene og setter fart på proteinsyntesen. Dette gjør at du blant annet får større muskler, men kanskje den «viktigste» eff ekten ved steroider er at du vil være i stand til å trene mer og hardere fordi restitusjonsti-den går betraktelig ned; ting reparerer seg for-tere.
Hvordan skjer det?
Når steroider blir injisert i kroppen brytes de ned til mindre molekyler som går inn i celler og binder seg til androgenreseptorer. Det er her «prestasjonsforbedringen» begynner. Når androgenreseptoren aktiveres begynner krop-pen å produsere mer proteiner i prosessen kalt anabolisme; prosessen hvor kroppen bruker energien frigjort i katabolisme* til å sette sammen komplekse molekyler.
DR. OLVE SKJETNE: Jobber som kardiolog ved Gjøvik sykehus og forklarer i denne artikkelen noen av detaljene rundt hvordan kroppen påvirkes av dopingmidler.
Deretter begynner cellene i skjelettmuskula-turen å reprodusere seg noe som bidrar til økt muskelstørrelse og styrke. I tillegg vil steroider kunne bidra til at en utøver kan trene hardere og restituere seg raskere fordi katabolisme vil foregå raskere.
Det var de «positive» eff ektene, men hva med de negative?
– Det som kanskje er den klareste sammen-heng mellom anabole steroider og hjerte- og karsykdom er at det har en veldig negativ eff ekt på fettstoff ene i blodet, for eksempel koleste-rolet.
Videre forklarer han at du får mer av LDL-kolesterol i blodet og dette er en «bad guy» mens det gode kolesterolet (HDL) som bidrar til å transportere vekk fettstoff er fra blodet blir det det mindre av. Det blir motsatte av hjertein-farktpasienter som blir gitt kolesteroldem-pende medisiner for å minske LDL, men øke HDL.
Eller motsatt eff ekt av havregrøt om du fore-trekker det til frokost.
Økt muskelstørrelse er en annen merkverdig negativ eff ekt. Hjertet som også er en muskel setter lite pris på dette. Det kan være «positivt» med store biceps, men for hjertets funksjon er det ingen fordel at det vokser på den måten forklarer Skjetne.
Hvorfor ikke det?
– For det er ikke selve hulerommet, eller selve pumpa som vokser, men det er muskelveggen og når den får kunstig stimuli og dermed vokser så blir den ikke like tøyelig og dette gjør at hjerte ikke fyller seg like godt.
Fyllningsfasen vil altså reduseres og da vil slagvolumet bli mindre noe som er lite gunstig.
EPO
Den kenyanske maraton løperen Rita Jepto (2:19,57) og Rashid Ramzi som vant både 800 og 1500 meter under VM i 2005 er utøvere som har testet positivt for EPO. Førstnevnte ble utestengt i 2 år fra 2014 og sistnevnte ble også utestengt i to år. I tillegg til en håndfull russiske kappgangere.
Stanozol
Ben Johnson som løp først over målstreken under OL i Soul testet positivt for bruken av stanozol. Marita Koch som fortsatt innehar verdensrekorden på 400 meter har ikke levert en positiv prøve, men det er bevist at hun var en del av det statsstyrte dopingsystemet i
Øst-Tyskland. Waldemar Cierpinski som «vant» OL gull på maraton i 1976 var også en del av dette systemet.
Andre negative konsekvenser av steroide-bruk er:
Menn kan oppleve følgende konsekvenser:
– Høyt blodtrykk
– Krymping av testikler og redusere antall sædceller
– Øke risikoen for prostatakreft
Kvinner kan oppleve følgende:
– Høyt blodtrykk
– Mer ansiktshår
– Dypere stemme
– Menstruasjonsforstyrrelser(begrensninger eller fullstendig bli borte)
Høyt blodtrykk eller hypertensjon vil for idrettsutøvere være lite gunstig (det er selvfølgelig også ikke gunstig for mennesker utenfor idrett). Dette medfører økt arbeids-belastning på hjertet, fordi blodet må pumpes ut av hjertet mot et høyere mottrykk.
Menstruasjonsforstyrrelser fører med seg noen negative bivirknin-ger. Det betyr ikke at det automatisk bør få deg til å ringe legen, men om det vedvarer over lengre tid bør visse forhåndsregler tas for å unngå disse konsekvensene. Dersom regelmes-sig menstruasjon uteblir foreligger det amenoré og det er vanlig å skille mellom primær og sekundær. Førstnevnte vil si at menstruasjonen ikke har kommet i gang før kvinnen har fylt 17 mens sistnevnte vil si at menstruasjonen har vært borte i 6 måneder hos kvinner som tidligere har hatt regelmessig menstruasjon. Dette kan føre til infertilitet, osteopeni** og osteoporose. *** Osteopeni er et forstadium til osteoporose. Om dette forekommer vil den personen det gjelder ha en større risiko for å oppleve ben- og knokkelbrudd.
*nedbrytning av store molekyler til mindre enheter, for eksempel spalting av næringsstoff er etter at det er tatt opp i kroppen
**Lav bentetthet.
***Benskjørhet.
iartikkelen «Dopingmoral- og Etikk» (på side 8-11) kan du lese om hva som gjør doping til juks sett i forhold til moral og etikk. En kon-klusjon i den artikkelen
MOTIVASJON: Penger er en motivasjons-faktor fl ere dopingtatte utøvere oppgir. Foto: Dreamstime.
er at det er individene og deres valg som fører til at enkelte doper seg. Grunnen til disse etterfølgende positive testene vil nå bli utforsket. Det påpekes at vi her snak-ker om doping som forbedrer prestasjonsni-vået.
UNESCO* publiserte i 2010 en e-bok med artikkelen «Preserving Sporting Values and Ethics: The relationship between anti-doping and sport values and ethics». Her diskuterer artikkelforfatter Thomas H. Murray ph.d. hvor-dan antidoping bidrar til å bevare og beskytte idrettsverdier. Et argument han bruker er en alternativ verden hvor doping er forbudt, men det fi nnes ikke antidopingarbeid.
Han skriver:
«Når doping kan bety forskjellen på å vinne og å fullføre bakerst i feltet, vil noen utøvere utnytte denne mulighet til tross for reglene imot det.»
Her er han inne på et viktig poeng.
«Vinne for enhver pris» eller «andreplass er før-ste taper», er sitater som vi, selv uten eksakte tall å vise til, kan konkludere med at de fl este kjenner til. De er til tider samfunnsbeskrivende setninger, og det har jo sine fordeler, men i sam-menheng med doping fører det til, som du kan lese i «Dopingmoral- og Etikk» (på side 8-11), at moralske og etiske standarder brytes.
Mennesker liker å vinne.
Det burde ikke overraske noen. Men en seier som skyldes medisinsk/farmakologisk manipu-lering kommer ikke uten konsekvenser. Bivirk-ninger på kroppen, som du kan lese om i artikkelen «Doping og Kroppen» (på side 16-17), hører også med når doping inntas. Så hvorfor doper noen seg likevel?
VRANGE PERSPEKTIVER
Det er et sammensatt spørsmål, men et par hovedpunkter kan lett fi nnes fram. Som nevnt i «Dopingmoral- og Etikk», beveger samfunnet seg mot en økt bruk av piller/medikamenter i ikke
SPRØYTE: Injeksjon er en metode for å innta doping.
medisinsk sammenheng. Kort forklart, det er en større aksept for å bruke noe som er kunstig for å nå et mål. Et viktig punkt i denne sammen-heng kommer i fra Dick Pound, tidligere presi-dent i WADA og svømmer under OL i Roma i 1960. I 2003 skrev han en artikkel for CBC online hvor han sa, at han håpet barnebarna ikke måtte bli til kjemiske lagre for å bli gode i idrett og for å nyte det. Sammenhengen her er at enkelte mennesker faktisk er villige til å bli til kjemiske lagre for å oppnå suksess på idretts-banen. Vi trenger ikke å se lenger enn til en annen canadier, nemlig Ben Johnson, som skal ha begynt med steroider i 1981 da han begynte å jobbe sammen med Charlie Francis. Richard More som skrev boken «Dirtiest Race in His-tory», beskriver Johnson med følgende ord: «han gikk fra å være en tynn fl is til en muskel-klump på et par år.» En forklaring på dette får vi også fra More som refl ekterer over Francis og Johnson sitt steroidesamarbeid.
– Hvorfor ikke gjøre det hvis du vet at konkur-rentene dine kommer unna med det?
Dette er et godt eksempel på at mennesker som doper seg ser de eksterne verdiene frem-for de interne konsekvensene. Når vi ser det eksterne fremfor det indre er det også enklere å se etter virkemidler utenfor vår egen sfære.
Nortwestern University i Illinois tilbyr et inter-essant argument til denne forklaringen med konklusjonen i en artikkel publisert på deres hjemmeside i 2015. Problemstillingen i artik-kelen var som følger: «er utøvere som bruker doping latsabber som ser etter en rask fordel, som kan føre til ekstra penger, eller er de rasjo-nelle gamblere?»
– Utøvere og doping er faktisk mer en gråsone. Gitt den ekstreme eff ekten doping kan ha på kroppen, og det faktum at marginale forbedrin-ger i prestasjonen kan belønnes med kontrakter verdt fl ere millioner dollar, så kan profesjonelle utøvere som doper seg mer nøyaktig klassifi se-res som kalkulerte risktagere. I alle fall hvis test-prosedyrene i deres idrett er avslappet.
«Kalkulerte risktagere» må sies å være en passende beskrivelse om vi kun ser på idrett som et middel for å tjene penger.
Men.
Det er nok litt mer. Sportsånd nevnes «Dopingmoral- og Etikk» og i det ligger presta-sjon basert på egne evner. Doping er som sagt ikke egne evner, (det er et kunstig virkemiddel) men det faktum at en forbedring av prestasjo-nen (som en følge av doping) kan bidra til en «bedre» belønning, gjør at troen på doping blir sterkere enn troen på egne evner. Det enkleste er ofte det beste er et passende ordtak for dette. En enkel konklusjon fra dette er at hvis en utø-ver ser en mulighet for å vinne, så bruker hun/han de midlene som er tilgjengelig. Et støttende eksempel er dem amerikanske baseballspilleren Alex Rodriguez populært kalt «A-Rod.» I 2001 skrev han en 10 års kontrakt med Texas Rangers verdt 252 millioner dollar (verdt ca. 2 milliarder kroner med dagens kurs). A- Rod begynte å ta dop i 2001 da han signerte for laget som holder til i Arlington Texas. Han holdt det gående i 3 år til han begynte å spille for
DOPA SEIER: Ben Johnson strekker armen i været etter å ha «vunnet» 100 meter fi nalen under OL i 1988 foran blant annet Carl Lewis. FOTO: FRED CHARTRAND/AP.
New York Yankees. I en artikkel publisert på Espn.com 10. februar 2009 utdyper han hvorfor.A- Rod begynte å ta dop i 2001 da han signerte for laget som holder til i Arlington Texas. Han holdt det gående i 3 år til han begynte å spille for New York Yankees. I en artikkel publisert på Espn.com 10. februar 2009 utdyper han hvorfor.- Når jeg kom til Texas i 2001 følte jeg et enormt press. Det føltes som jeg hadde vekten til hele verden på skuldrene, og jeg måtte pre-stere hver dag.
På spørsmål om hvorfor han brukte doping viste A-Rod til hans 252 millioner dollar store kontrakt.
– Jeg hadde akkurat skrevet denne enorme kontrakten … jeg følte jeg trengte noe, en dytt,
uten en overdreven etterforskning av hva jeg tok, som tok meg til et høyere nivå.
Prestasjonspress. Belønning. To substantiver som er kjent og følt på for de fl este, om ikke alle. A-Rod, med den kontrakten han signerte, hadde et enormt press på seg, og for å bruke et allerede nevnt uttrykk, han tok en kalkulert risiko.
Til en viss grad.
Han ble jo tross alt avslørt til slutt og må leve med det faktum at folk alltid vil tvile på hvor gode prestasjonene hans egentlig var. Men han har beholdt pengene, og i tiden etter at han sluttet med doping fortsatte han å prestere og å tjene penger. De eksterne verdiene ble mer verdifulle enn de interne. HVORFOR IKKE FOKUSERE EKSTRA PÅ TRENING?Alex Rodriguez kunne valgt å ikke innta testos-teron og primobolan (anabolt steroid), men han gjorde det likevel. Han kunne rådført seg med en ernæringsfysiolog, styrketrener og eller en teknisk trener slik at han kunne ha nådd nivået på en naturlig måte, men dette skjedde ikke. Akkurat som Ben Johnson, og defi nitivt hans trener, kunne rådført seg med andre fagperso-ner før det ble injisert blant annet stanozolol (anabolt steroid), men heller ikke det skjedde. En mulig forklaring på dette er å fi nne i en artik-kel publisert i sportsmedisinjournalen Aspetar.
«Why do athletes take drugs?» er tittelen og den diskuterer blant annet faktorer som påvir-ker idrettsutøvere, hvor den nevner trenere, sponsorer, idrettspsykologer, fysioterapeuter, fysisk trening, ressurser og utstyr, ernæringsråd-givere og fysiske trenere.
Når det er sagt fi nnes det mange fl ere; Sam-funnet, politikk og så videre. Disse faktorene bidrar til et miljø rundt utøveren og er med på å påvirke hun eller hans tro på iboende, atletiske egenskaper. For A-Rod sitt eksempel blir det seende ut slik:
Han kom til Texas Rangers, ble verdsatt til 25 millioner dollar i året og da ville fansen og støt-teapparat kreve at han presterte lik eller på et høyere nivå enn den verdien. Etter all sannsyn-lighet følte ikke den da 26 år gamle Alex Rodri-guez at han var i stand til å prestere det som krevdes.
Hans egen tro på hans iboende atletiske egen-skaper var ikke tilstrekkelig.
Artikkelen «Why do athletes take drugs?» kaster et interessant lys på denne situasjonen.
– Det er mange utøvere som oppnår suksess i sin idrett, men som aldri når sine personlige mål. Det er disse utøverne, i tillegg til de som leter etter en snarvei til suksess, som vil bli fris-tet til å eksperimentere med prestasjonsforbe-dring gjennom farmakologiske virkemidler.
A-Rod sa i den nevnte ESPN artikkelen, at han ønsket å bevise for alle at han var verdt det å være en av de beste spillerne gjennom tidene.
Kanskje trodde han på det tidspunktet at den eneste veien til det målet var å innta testoste-ron og primobolan. «Why do athletes take drugs?» forklarer videre hvorfor utøvere velger å innta ulovlige stoff er. Den viser til en gjen-nomgang av 33 studier gjennomført av Jaime Morente-Sánchez fra universitetet i Granada og Mikel Zabala fra det spanske sykkelforbundet. De fant ut at profesjonelle utøvere gir disse for-klaringene for å ha dopet seg:
1) Det å oppnå idrettsmessig suksess ved å bedre prestasjonen
2) Økonomisk gevinst
3) Forbedre restitusjon
4) Forebygge ernæringsmessige mangler
5) Tanken at andre utøvere gjør det samme
Nummer 1 og 2 går rett inn i situasjonen til Alex Rodriguez mens nummer 5 passer godt til Ben Johnson. En fellesnevner med alle de fem punktene er at de forklarer hvorfor en utøver, som ikke har tro på naturlige virkemidler og sine iboende egenskaper som utøver og men-neske, velger å innta doping. Jeg vil bli rik – men jeg er ikke god nok, da trenger jeg «hjelp» og slik fortsetter det.
Det som bidrar til disse forklaringene kan være så mangt. David Callahan, forfatter av boken «The Cheating Culture: Why More Ame-ricans Are Doing Wrong To Get Ahead», viser til samfunnsmessige forklaringer. Han hevder at et samfunn som fokuserer på det å bli rik samtidig som det eksisterer en frykt for økonomisk usik-kerhet har bidratt til juksing. Han snakker ikke spesifi kt om idrett, men poenget er nokså likt om det gjelder for eksempel en aksjemegler eller en sprinter. Som tidligere nevnt i denne artikkelen er det en større aksept for å bruke noe som er kunstig for å nå et mål. Når vi setter disse ordene opp mot det som Callahan hevder kan det tenkes at grunnlaget for det er at det plas-seres en større verdi på resultatet; belønning er viktigere enn selve reisen.
Nå er det verdt å nevne at belønningen og resultatet bør og skal ha betydning, men et samfunn der deltakelse er ensbetydende med belønning så bidrar det til problemer. Hvis sam-funnet oppmuntrer deg til å bli rik, men det har seg slik at du ikke har tro på at de egenskapene du besitter kan føre deg dit, ja da ser du etter andre muligheter. Fordi:
Frykten for økonomisk usikkerhet eksisterer.
ILLUSTRASJON: Alex Rodriguez.
Du ser da etter muligheter som begrenser denne usikkerheten og øker belønningen. Det å trene mer og bedre er og bør være muligheten som velges for en idrettsutøver i en slik situa-sjon, men som vi vet har det seg ikke alltid slik. Noen tar en «kalkulert risiko» fordi de ikke har tro på at deres egne evner skal bringe dem dit hvor samfunnet oppmuntrer dem.
Men hvorfor er seier så viktig? Jo, fordi det betyr belønning. Alle skal få en premie er fem ord som beskri-ver for eksempel barnestevner i norsk friidrett. The New York Times publiserte en debattartik-kel i 2016 skrevet av Ashley Merryman som er forfatteren av bøkene: «Nurture Shock: New Thinking about Children» og «Top Dog: The science of Winning and Loosing». Hun åpner artikkelen «Forget Trophies, Let Kids Know It’s O.K. To Lose» med følgende ord:
– Hvis barn alltid mottar premier, uavhengig av innsats, så lærer vi dem det å tape er så fælt at vi ikke kan la det skje.
Selv om intensjonen med å gi barn premie etter deltakelse på 60 m, lengde eller spyd er god så vil en kunne sette presedens for en til-værelse hvor premien er selve fokuset. Jeg vil ha medaljen blir en normal setning i en slik situasjon og dette bidrar til at virkemidlene som skal føre til at utøveren fortjener denne medal-jen blir mindre viktige. Ser vi punkt 1 ovenfor i lys av dette så vil vi kunne forstå bedre hvorfor noen doper seg.
For ordens skyld, det å gi barn premier etter deltakelse i et friidrettsstevne er ikke grunnen til at doping eksisterer i samfunnet. Det er iste-den tankegangen som ligger bak, det som vik-tiggjør premien fremfor å lære barn å nyte selve deltakelsen, som bidrar til at utøvere tenker på belønning fremfor arbeid. Oppnåelse av idrettsmessig suksess gjen-nom prestasjonsforbedring er kjent for de aller fl este. For en idrettsutøver bør det være viktig del av treningshverdagen, men de praktiske spesifi kasjonene blir annerledes fra utøver til utøver. Noen utøvere sverger til hard og riktig trening de x-antall timene de er på stadion, rik-tig ernæring og hvile i tillegg til det å ha et sosi-alt liv. En motsetning til dette kan være en utøver som sverger til resultatet. Når vi tar for oss informasjonen presentert i artikkelen «Why do athletes take drugs?» ser vi at utøvere som doper seg faller innenfor sistnevnte. Resultatet og belønningen får en overdrevet oppmerksom-het og betydningen til virkemidlene reduseres. Dette kan få en utøver til å si: «Resultatene rett-ferdiggjør midlene», eller med andre ord:
Juks.
Denne utøveren vil kanskje ikke mene at hun eller han har jukset for som grunn nummer 5 formidler, alle andre gjør det. Denne personen har da vokst opp i et samfunn som fokuserer på seier, vil at du skal aspirere til gode resultater og som vil at du skal ønske deg belønning. Dette bidrar til at personen føler at det som gjø-res er «riktig» fordi: samfunnet aksepterer det. Er det da samfunnet som er skyld i at utøvere doper seg?
Tja, til en viss grad.
Vi kan med god sikkerhet hevde at samfunnet bidrar til at utøvere doper seg, men å svare på spørsmålet hvorfor utøvere doper seg? med sam-funnet blir en lite nyansert konklusjon av denne problemstillingen. Samfunnet bidrar, men det er ikke skyld i doping. Vi er alle produkter av arv og miljø og der spiller naturligvis samfunns-messige forhold en rolle, men det gjør også den enkelte, fordi:
Hvert enkelt individ er sjef over sine egne handlinger.
En person bestemmer selv hva hun skal spise til frokost. Hun bestemmer selv hvor lenge hun skal studere til neste eksamen, og hun bestem-mer selv hvilke målsetninger som skal motivere henne til å legge ned innsats på skolen, jobb eller idrettsbanen. Som sagt samfunnet påvirker oss i disse valgene, men til syvende og sist er det den enkelte som bestemmer om hun skal jobbe mot gullmedalje eller å kaste spydet 5 meter lenger. Kanskje bør disse målene justeres i forhold til den enkeltes kapasitet og da må kanskje også denne utøveren i større grad ta innover seg hvilke kapasiteter hun besitter. Her kan premieringen spille en rolle for kanskje bør vi:
bli fl inkere til å fokusere på hva som bidrar til en prestasjon istedenfor hva denne prestasjo-nen fører til.
Likevel, det er ikke samfunnet som er ansvar-lig for doping. Hver enkelt utøver (gitt at hun/han ikke har fått doping injisert/påført uten mulighet til å motsette seg det) har et ansvar for hva de selv gjør. Det er opp til den enkelte utø-vere å sette seg realistiske mål, og disse bør stå i forhold til ens eget potensialet. Hvis ikke bør dette potensiale endres.
Noe som bør gjøres uten kunstige virkemidler.
*FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.
Verdensrekorden for kvinner på 400 meter 47.60 sekunder, satt av Marita Koch fra Øst-Tyskland i Canberra 6. oktober 1985
har lenge vært gjenstand for diskusjon. Koch hevder selv at hun aldri inntok steroider, men Stasiarkivet viser noe annet. Andre eksempler er Justin Gatlin som selv etter 2 dopingutestengel-ser hevder sin uskyld. Tyson Gay er et tredje eksempel og fra norsk friidrett har vi Erik Tysse.
Det fi nnes dessverre fl ere eksempler på doping innenfor friidretten.
Den siste og mest profi lerte «dopinghendel-sen» innen friidrett er Russland. Det ble avslørt et statsstøttet dopingprogram i Russland i 2016, gjennom publiseringen av McLaren rapporten etter at den tyske kringkasteren ADR publiserte en dokumentar hvor de rapporterte om et stats-støttet dopingssystem på linje med Øst-Tysk-land. Russland ble dermed utestengt fra internasjonal friidrett. Ikke bare en utøver, men alle. Denne artikkelen vil ikke diskutere hvor etisk forsvarlig dette er; heller etikken som lig-ger til grunnlag for et dopingreglement.
Det er dessverre slik som Marcus Melzer, Anne-Marie Elbe og Ralf Brand sier i artikkelen Moral and ethical-decisionmaking: A chance for doping prevention in sports?:
– Dopinghendelser har blitt en integrert del av idretten.
En naturlig tanke er da, hva skyldes dette? De tre forfatterne påpeker at verdisyn kan spille en rolle når det gjelder dopingbruk. De foreslår å inkludere materialistisk verdisyn i spørsmåletom dopingmentalitet. Dette fordi en sameksis-tens av individuelle disposisjoner og situasjo-nelle muligheter øker sannsynligheten for at en handling kan fi nne sted. En måte å oppsummere dette på er: Ens personlighet påvirker de valgene som tas, i denne sammenheng om ‘doping’ er verdt det, eller ikke.
Men.
Personlighet påvirkes av samfunnet.
Vi er alle produkter av arv og miljø. Sigmund
Loland professor ved Norges Idrettshøgskole sier i en email til denne journalisten at «en sam-funnsutvikling med økt bruk av piller og medi-kamenter i ikke medisinsk sammenheng for å prestere på jobb, det sosiale liv, sexlivet osv. er en utfordring for dopingregimet.»
Han sier videre at dette bidrar til å senke ter-skelen for bruk av prestasjonsfremmende midler. Hvis vi ser til en artikkel publisert i A-magasinet til Aftenposten, den 25. august 2017 forstår vi at dette ikke er en ubegrunnet påstand. Artikkelen har tittelen «Et medisinsk spetakkel» og tar for seg et økt pillebruk i samfunnet, prosessene for å få medikamenter godkjent og hvordan studier kan ha en tendens til å fokusere på mer vennlige resultater. For å nevne noe. Ingressen er som føl-ger: «Forfatter Nils Christian Geelmuyden tren-ger ni piller om dagen for å ha et godt liv. Likevel går han i strupen på legemiddelindustrien.» Geelmuyden har skrevet boken Pillebefi nnende som tar for seg to års research på 15 vanlige legemidler. Videre informerer artikkelen at nær-mere 70 prosent av alle nordmenn fi kk legemid-ler på resept i 2016 og at summen det omsattes for var 25,3 milliarder kroner. Per 1. januar, 2017 var det bosatt 5 258 317 mennesker i Norge og dermed fi kk 3 680 822 mennesker piler på resept. Til sammenlikning var innbyggertallet i Oslo på samme dato 666 757. Når dette er sagt så skal det være klart at en stor andel av disse menneskene har behov for medisinering på grunn av diverse sykdommer/plager, men det viser også som Loland påpeker at samfunnet utvikler seg mot en større aksept for pillebruk.
Hva betyr dette i idrettsverdenen? Her kan det tenkes at en utøver med et verdisyn som lener mot aksept for doping gjennom for eksempel hvis andre gjør det så er det OK for meg, vil fi nne seg i en situasjon hvor det er enklere å velge doping siden den generelle aksepten er sterkere tilstede. Ben Johnson er her et godt eksempel (les mer på side 12-15). Loland presenterer her en interessant tanke:
– Jeg tror faktisk at samfunnet kan lære av anti-doping som prinsipp. Friske mennesker bør styr-kes i troen på egne evner og ferdigheter og ikke bli avhengig av mer eller mindre eff ektive eksterne hjelpemidler.
Her er han inne på et grunnleggende prinsipp innenfor idrett når det gjelder doping, en utøvers egne evner og ferdigheter. Hvis troen på disse svekkes innenfor et miljø med aksept for doping, er mulighetene for et dopingbrudd til stede. En måte å forklare dette på er lave etiske standarder.
Melzer, Ebbe og Brand stiller spørsmålet, i sin artikkel, om doping er et etisk problem. Denne artikkelen som du nå leser antar at ja, doping er et etisk problem. De tre forfatterne viser til Wol-kvein (1995) som ser utvikling av profesjonell idrett som spydspissen til samfunnets presta-sjonskrav. Det er 3 grunner til dette og de påpe-ker at disse tre påvirkes av fi nansielle og materialistiske grunner.
1) Vinne for enhver pris
2) Det generelle fokuset på å vinne
3) Kroppen som et element av usikkerhet. Hva slags etikk er det da som ligger til grunne for et dopingforbud?
MARITA KOCH: Verdensrekordholderen på 400m (47.60) hevder fortsatt sin uskyld selv om Stasiarkivene viser noe annet. FOTO: WOLFGANG KLUGE, HENTET FRA DEUTSCHES BUNDESARCHIV (BUNDESARCHIV, BILD
Sigmund Loland påpeker 3 ting.
Helserisiko – her trenger vi ikke å se lenger enn til Øst-Tyskland hvor det eksisterte et stor-stilt statlig dopingsystem. Eksempler på hel-seimplikasjoner som øst-tyske idrettsutøvere fortsatt sliter med er kreft, kardiomyopati og skader på lever. Loland forklarer at et doping-forbud er ment å beskytte utøvere mot et press som vil innebære betydelig helsemessige kon-sekvenser, slik som de øst-tyske utøverne opp-lever den dag i dag.
Fairness – idrettskonkurranser skal fi nne sted på like vilkår. Loland sier følgende om dette punktet:
– Noen prestasjoner er resultat av talent + tre-ning + medisinsk og farmasøytisk manipulering, mens andre av talent + trening. Det er urimelig at idrettskonkurranser skal avgjøres til fordel for de som er villig til å ta helserisiko, og har de dyktigste ekspertene på sin side.
Idrettens mening og verdi – I WADA koden står «sportsånd» sterkt. Den forklares som etterstre-belsen av menneskelig storhet gjennom en dedi-kert perfeksjonisme av den enkeltes talenter […] sportsånd er en feiring av menneskelig ånd, kropp og sinn og er refl ektert i de verdiene vi fi n-neren i idretten. Etikk, fair play og ærlighet er de første verdiene som nevnes. Loland sier dette om idrettens mening og verdi:
– Idrett skal handle om talent og egeninnsats. Da kan vi med rette gi ansvar for prestasjonene til utøvere og lag, og da kan vi med rette respek-tere store prestasjoner. Dopingbruk utvanner ansvar og dermed grunnlaget for respekt og beundring.
I denne sammenheng kan vi ta for oss et sitat fra en artikkel i The Economist, et ukentlig magasin med hovedbase i Storbritannia, som fokuserer på næringsliv, politikk, økonomi og fi nans i tillegg til kultur.
– Som en seer blir du oppslukt, løftet ut av deg selv, du føler at din bevissthet strekkes av en historie som er både tidløs og uten slutt. Det er den virkelige meningen med kunst.
Tittelen på artikkelen er «Hva gjør kunst ver-difullt» og sitatet referer til Dansen av Henri Matisse og Rembrandts portrett av hans mor. På samme måte som en kan nyte denne type kunst, kan en nyte store idrettsprestasjoner når de er et resultat av hardt arbeid over tid. Er derimot prestasjonene resultater av steroider, EPO eller et maskerende stoff som epitestoste-ron vil de gode rundetidene være like impone-rende som som å trykke Ctrl+p etter at du fi nner et fi nt bilde gjennom Google.
Spørsmålet som da står for sin tur er: hvorfor er doping et etisk problem?
Doping er, som du kan lese i denne artikkelen, et motstykke til «sportsånd» som blant annet nevnes i WADA koden. Det er også blitt nevnt at doping er juks og at det eksisterer en helseri-siko. Hvis vi tar utgangspunkt i WADA koden og at den beskriver den grunnleggende etikken innen idretten, blir vi stilt ovenfor følgende argumenter.
Doping, det å tilsette noe «kunstig» inn i sin egen prestasjon, er et fundamentalt motstykke til sportsånd. Det amerikanske anti-doping byrået (USADA) beskrev sistnevnte i en publika-sjon utgitt i samarbeid med Illinois High School Association som «sportsånd betyr å konkurrere rettferdig, med din beste yteevne og å etter-strebe suksess med ære.» Det å innta noe kuns-tig for å forbedre sin prestasjon vil ikke være rettferdig, det
DOPINGKORT: Enkelte utøvere har dessverre et ess i ermet.
inneholder ikke ære, og det er så absolutt ikke din prestasjon.
Idrettsforbundet i Storbritannia (UK Sports) nevner et lignende argument i sin anti-doping policy. «Doping er juks. Det er et fundamentalt motstykke til sportsånd. Det setter helsen til nåværende og fremtidige utøvere i fare, og det undergraver den positive innfl ytelsen idrett har i samfunnet.»
Thomas H. Murray ph.d. skrev artikkelen «In search of the Spirit of Sport» som i 2007 ble publisert i «Play True», et magasin som utgis av WADA. Her fremmer han følgende påstand: «Ja, jeg kunne mest sannsynlig besteget den 6 km lange stigningen inn til Fahnestock Park i nær-heten av hjemmet mitt på en mer eff ektiv måte hvis jeg hadde brukt EPO. Jeg kunne også gjort det raskere med en motorsykkel. Men hva slags tilfredshet fi nnes i det?» Han er her inne på det samme som Loland nevner, nemlig det å beun-dre en prestasjon. Er denne basert på egeninn-sats så vil det være mye mer imponerende, og respekten som forekommer vil være større. For å sette det i et annet perspektiv så vil en eksa-mensoppgave du har skrevet selv være mye mer imponerende enn en du har kopiert fra et sted bare du vet om.
Men hva med den andre siden av diskusjonen?Hver sak har to sider og dette gjelder også doping. Hvorfor skal ikke frie mennesker få lov til å innta de stoff ene de selv ønsker? Helseska-dene assosiert med å innta nikotin er særdeles godt dokumentert, likevel er røyking tillatt. Bearbeidet kjøtt (i for store mengder) kan føre til kreft, men det spises fortsatt (nå skal det sies
«Ja, du er klar over inntrykkene rundt deg, men du bearbeider dem ikke på samme måte som i et klasserom hvor du skal løse en likning … inntrykkene de bare kommer inn og glir igjennom.»
Den første defi nisjonen som treff er deg er mest sannsynlig «vær der» eller «her» avhengig av hvem du snakker til. En slik forklaring fi nnes det begrunnelse for; et raskt Google søk viser deg fl ere personer som mener det samme i diverse artikler, blogger og så videre.
Men.
Det er en ufullstendig defi nisjon. Den britiske samfunnsøkonomen Adam Smith sa «en mann som kjenner seg selv kan tre ut av seg selv og bevitne sin egen reaksjon som en outsider.» I en slik situasjon vil et menneske være i stand til å objektivt vurdere seg selv og kanskje da bli mer bevisst på akkurat hvem hun eller han er. Noe slikt er en god begynnelse.
Det var akkurat dette som ble temaet for vår samtale en onsdag morgen i oktober. Idretts-instinkt var katalysatoren som brakte oss til til-stedeværelse. Førstnevnte er avhengig av sistnevnte. Men hvorfor er det viktig for deg å refl ektere over tilstedeværelse? Spurte Andreas hvorpå jeg svarte at i de øyeblikk hvor jeg har fått til noe, da har jeg klart å være tilstede i øyeblikket.
– Ikke nødvendigvis et bevisst valg, men jeg har liksom bare (knips) og det har skjedd. Jeg tror det er litt som et dyr som ser at det er i fare eller en fotballspiller som skal ta et straff espark.
Det er enkelt å tenke seg hva som skjer i disse to situasjonene. Dyret fl ykter og fotballspilleren scorer.
Eller?
Finnes det fl ere alternativer? Ja, det gjør det. Noen ganger er det jegeren som overlister dyret og det fi nnes fotballspillere som skyter langt over istedenfor under tverrliggeren og mellom stengene. Slik vår samtale utartet seg kom vi fram til at det skyldtes en mangel på tilstede-værelse. FILOSOFISK SAMTALE: Aleks Tangen og Andreas Thorud diskuterer tilstedeværelse. Dette bilde stod også på trykk i forrige utgave, men samtalen denne artikkelen referer til foregikk på akkurat samme sted.
ARISTOTELES: mente at lykke var en virkeliggjøring av våre iboende egenskaper. Hva tenker du, er du lykkelig når du når ditt potensiale?
Tingen som manglet er i grunn en mentalitet og en tilstand. Den fi nner sin plass i livet ditt ikke med det første, det tar tid å bli god nok til å score mål, men når den gjør det blir det van-skelig å gi slipp på den. Hvorfor? Fordi tilstede-værelse blir etter hvert en del av tilværelsen, noe vi kan forstå med spørsmålet Andreas stilte har du hatt gode opplevelser knyttet til tilstede-værelse? hvorpå jeg svarer med løpeturer. Jeg løper uten unntak daglig. Fortsett å les og du vil se hvorfor.
Tilstedeværelsen kommer fram gjennom disse løpeturene. Andreas spør om tilstedeværelsen er et ideal og i svaret ligger det som gjør tema-tikken relativ for dyret, fotballspilleren og dette bladet. Ja det er det svarte jeg.
– Men det er ikke et ideal som penger, hus og bil. Det er mer en følelse, det er ikke noe objek-tivt og mer den subjektive følelsen av å kjenne at nå er du tilstede. Ja, du er klar over inntryk-kene rundt deg, men du bearbeider dem ikke på samme måte som i et klasserom hvor du skal løse en likning … inntrykkene de bare kommer inn og glir igjennom.
Dyret stoppet opp for å tenke og bang. Roberto Baggio tenkte kanskje for mye på kon-sekvenser før han sendte ballen langt over mål. Tilstedeværelsen var fraværende. Dyret har ikke tid til å tenke da jegeren dukker opp – det må løpe. Baggio kunne ikke tenke på alle de små detaljene som vinkelen på ankelleddet eller hastigheten i tilløpet, nei de burde gjort det annerledes.
De burde bare gjort det.
Med en større grad av tilstedeværelse ville de klart dette. Hvorfor? Fordi inntrykket ikke krever en like stor grad av bearbeidelse når du er til-stede i øyeblikket.
Tenk deg hva som går gjennom hodet ditt de gangene du setter personlig rekord. Tenker du at hvert skritt i lengdetilløpet er x-antall centi-meter langt? Måler du antall km/t når du svin-ger deg selv rundt i kastburet og tenker du
hvordan bena skal beveges når du passerer noen på siste runde av 1500 meteren som kan bli pers? Nei. Mest sannsynlig ikke.
Du bare gjør det.
Slik er en tilstedeværelse. Det er handling, det er et fravær av bearbeidelse og det er øyeblikk hvor du kjenner deg selv godt, kanskje bedre enn noen andre øyeblikk. Derfor presterer du ditt potensiale når du er tilstede i øyeblikket. Filosofi sk praksis er et av mange verktøy som kan bidra til å belyse nettopp hva denne tilste-deværelsen betyr for deg. For meg personlig vil det bli et virkemiddel på vegen til Oslo, et vel-dedighetsløp fra Gjøvik til Oslo som du kan lese mer om på friidrettsmagasinet.no og i neste utgave.
Med norske øyne kan vi se tilbake på denne sesongen med stolthet.
Et gull.
Og:
en bronse.
For å nevne noe. Gratulerer til begge to og til alle de
som har bidratt til at norsk friidrett går en spennende 2018 sesong i møte. Innendørs VM i Birmingham i mars, EM i Berlin, Bislett Games og listen av internasjonale begivenheter kan fylle enda fl ere linjer. Men. Vi har også Tyrvinglekene, Veidekkelekene og Trondheimsle-kene og utallige treningsøkter for å nevne noe. Utallige er noe som bidrar til å gjøre den kommende 2018 sesongen spennende. Ikke bare kommer du til å konkur-rere, men du vil også trene, kanskje blir du skada, leser om en dopingsak eller kanskje er dette sesongen hvor du når ditt fulle potensiale. Aristoteles kalte dette «lykke», se side 6-7 for mer info. Mulighetene er defi -nitivt til stede.
Men.
Det er, til syvende og sist, opp til deg hva du gjør med disse mulighetene. Slik er det overalt. På side 8-17 kan du lese om doping, og hvorfor doping fi nner sted og hvordan avgjørelsen om å bruke doping påvirker krop-pen. En av grunnene er vinne for enhver pris, en annen er andre gjør det, så hvorfor skal ikke jeg gjøre det. Valide argumenter fra et objektivt perspektiv, men idrett vil aldri kunne fullstendig forstås gjennom et objektivt perspektiv. Les side 6-7 for en introduksjon til hvorfor. Noen mennesker velger dessverre feil i forhold til doping (se side 8-11) og må da leve med konsekven-sene (side 16-17).
Riktige valg trenger informasjon. Nå er det umulig å bli utlært, men det å lære kan bidra til et bredere per-spektiv som dermed fører til at valgene du tar og ikke tar styrer deg i riktig retning. Nå som grunntreningspe-rioden forhåpentligvis har kommet i gang vil styrketre-ningen også ha begynt for fullt. Det fi nnes utallige muligheter i forhold til styrketrening og tilbudet av informasjon ser ut til å være enda større. Felles for mye av den informasjonen er hva; den forteller deg det du skal gjøre. Informasjonen på side 20-27 forteller deg hvorfor. Den dekker så absolutt ikke alt, men fungerer fi nt som en introduksjon til temaet.
AlAleks Tk Tangen
2018 så er vi tilbake til begynnelsen. Friidrettsmaga-sinet vil få en nettside (se side 42) noe det i grunn burde hatt ved årtusenskiftet, men på grunn av ukvali-fi sert ledelse har dette aldri blitt gjort. Nå er derimot denne ledelsen endret da Friidrettsmagasinet ble kjøpt opp av Media Digital og ikke lenger påvirkes av Molte Medias vrange perspektiver i forhold til utvikling av redaksjonelle produkter. Den kommende sesongen vil derfor ha, trommevirvel, «utallige» (i alle fall fl ere enn tidligere) muligheter til å presentere det interessante som friidrett innebærer. Bla deg fram til side 42 så får du en introduksjon til hva og hvordan.
Som tenåring kastet han det som var. Han var god i både spyd, kule og diskos, men endte til slutt opp med sistnevnte.
– Det er ikke mange år før han er blant de beste i verden, sier en ivrig Kjell Magne Ebbesvik. Han er tidligere daglig leder i Norna-Salhus IL, og få – om noen –kjenner friidretten i Bergen bedre enn ham.
UNIK ATLET
Da han så Sven Martin Skagestad for første gang skjønte han at dette var noe utenom det vanlige.
– Du ser det hvordan han er bygget. Han er over to meter høy og er en atlet man skal lete lenge for å finne maken til. Med det vingespennet må du ha god lengde. Det går nok ikke mange årene før han kaster 70 meter og er helt der oppe, sier Ebbesvik.
– Det er hyggelige ord. Det skal en del til å være i verdenstoppen, men jeg håper å snuse litt oppi der, sier Sven Martin Skagestad til Friidrett. I mai klarte han OL-kravet på 65,00 da diskosen
fløy 65,20 meter under et stevne i tyske Wiesbaden.
– EM var det store målet denne sesongen. Jeg hadde ikke forventet å klare OL-kravet, men nå er jo lekene i Rio blitt et minst like stort som mål som EM, sier Skagestad til lokalavisen BA.
OL-FINALE?
Da håper han å komme seg helt til finalen
– Du har tre forsøk der, og hvis han kaster 63 meter der tror jeg fort du går videre i internasjonale mesterskap. Men du skal gå videre, og det er jo alltid en del som mislykkes, sier Ebbesvik
til Friidrett.
De tankene deler Skagestad, men legger også til:
STORVOKST: Skagestad under Bislett games i fjor.
– Det er veldig varierende; alle blir så fryktelig gode i OL. En eventuell OL-finale hadde vært fantastisk. Hvis jeg kommer til finale i både EM og OL hadde det vært supert, men jeg er nok fornøyd med finale i EM. De aller fleste i verdenstoppen er fra Europa, så det er ikke så stor forskjell, sier han.
FLERE KULER I LUFTEN
Under NM i Haugesund i fjor tok Skagestad gull i både diskos og kule. Og selv om han nærmer seg toppen med diskos er det ikke snakk om å lekke kula på hylla.
– Jeg har støtt kule på aldersbestemt nivå, og det er gøy. Det er en øvelse du blir bedre i av å trene på diskos, og det er en del likheter der. I tilelgg er det lit artig å være med på andre grener, sier Skagestad til Friidrett.
– Er det mulig å holde på med både diskos og kule på toppnivå?
– Jeg skal holde på så lenge det er mulig, men jeg kaster jo stort sett kule i NM. Det passer så bra.
– HELT RÅ FYR
Daglig leder i Norna-Salhus Tom Olsen håper klubben får mye å glede seg over i årene som kommer. Klubben som holder til nord for Bergen har allerede en erfaren OL-utøver i Erik Tysse, og er en klubb med gode tradisjoner i norsk friidrett.
– Han er nok en av de mest spennende junio-rene vi har hatt. Det er en 21-åring som har trent mye alene, så han har gjort mye selv, sier daglig leder Tom Olsen.
– Det kreves mye for å komme til OL, men han har en evne til å gjøre det som er nødvendig. Jeg er veldig imponert over det han har fått til, sier Olsen.
– En helt rå fyr. Han har innstillingen og seriøsiteten som skal til. Det blir spennende, sier Ebbesvik.
NY GENERASJON
Det regner også Skagestad med. Sammen med blant andre Karsten Warholm er han en del av en meget spennende generasjon unge norske friidrettutøvere.
– Friidretten er preget av mange unge talenter, så jeg føler ikke det er veldig ekstraordinært at jeg er helt der oppe. Vi har veldig mange flinke utøvere nå, og jeg håper å dra min del av lasset i årene fremover, sier Skagestad.
De siste utgavene har vi hatt portretter på mange unge talenter, og veldig mange har oppgitt OL i 2020 som et mål. Det gjelder også for Skagestad, som ble OL-klar fire år for tidlig.
– Det er jo en gigantisk erfaring å være med videre. Om fire år kan jeg begynne å komme på topplasseringene; jeg kan bli fryktelig mye bedre på fire år. Og da er det fint at alt i OL ikke er helt nytt, sier Skagestad.
Den 4. januar 1989 kom Yego til verden som fjerde av totalt fem barn. Han ble født i et veldig fattig område i Vest- Kenya, og vokste opp uten elektrisitet og generell infrastruktur som bilveier. Den åtte kilometer lange skoleveien møtte løpes – hver dag.
I en film laget av kameraprodusenten GoPro reiser verdensmester Julius Yego hjem til foreldrene. Hjem til det fattige nabolaget i de kenyanske skoger. Hjem til jordene der han kastet pinner som barn. Hjem til røttene.
GLADGUTTT: Julius Yego har vært et friskt pust i friidretten. Her under treningsøkt i Kenya. Foto: GoPro
– Det er en god ting å reise hjem. Livet endrer seg så fort, sier Yego i mini-dokumentaren med tittelen «The YouTube Man».
KASTET PINNER I SKOGEN
– Jeg føler at jeg har spydkast i blodet mitt. Jeg ble født som en spydkaster, sier Yego. Som barn gikk Yego og skolekameratene i skogen for å finne pinner for å bruke dem som spyd. Enkelte trær var bedre enn andre, fant de ut, og pinnene var av forholdsvis høy kvalitet. Men da han endelig fikk kaste ordentlig spyd skjønte han at dette kunne gå langt. På flere måter.
– Første gang jeg kastet aluminiumsspyd kastet jeg 47 meter. Da var jeg bare et barn, og ante ikke hva jeg hadde i vente. Jeg trodde ikke jeg skulle kaste så langt som de beste i verden. Men da innså jeg at jeg kunne starte med seriøs trening.
KRANGLET MED FAREN
Det likte ikke faren, som satte seg på bakbena da unge Julius drømte om en lovende karriere som spydkaster.- Utdanning er så viktig. Du må gå på skolen, sier Yegos far i GoPros mini-dokumentar.
Det ble mange krangler dem imellom, men den talentfulle spydkasteren fornektet seg ikke.
– Av og til ganger skrek jeg til ham. Han drev med idrett i stedet for å gå på skolen. Vi kranglet masse, og jeg ble meget bekymret. Skulle ikke Julius stå på eksamen? fortsetter faren.
TRENTE ALENE
Men sønnens valg viste seg å være fryktelig lurt, selv om det til tider var tungt å være talentfull spydkaster i løpsnasjonen Kenya…
HELT: Yego er en favoritt i hjembygda, og lærer gjerne bort sine kunster til den yngre garde. Foto: GoPro
– Jeg hadde ikke trener, og var helt alene. Det var som om alt gikk imot meg. Det var mitt definitive bunnpunkt i livet, forteller en smått preget Yego.
Det er en grunn til at han omtales som «The YouTube Man». Og det er en grunn til at Yego er bittelitt norsk. YouTube-klipp av Andreas Thorkildsen og Jan Zelezny ble redningen for en ensom ulv i den vestkenyanske ødemarken.
– Videoene hjalp meg veldig, erkjenner Yego. Etter 2010 har det vært meget fruktbare sesonger for afrikaneren. 2010 var første gang han kastet over 75 meter – en vanvittig milepæl skal vi tro ham selv. Skulle det faktisk lykkes for Julius Yego?
2011: Julius Yego vinner de afrikanske lekene som første kenyaner i historien.
2012: I London-OL lander spydet på 81,81, og Yebo blir klar for OL-finalen, der han ender sist på 12. plass
2013: Første VM for den nå 24 år gamle Yebo, som blir firer i spydfinalen
2014: Som første kenyaner i historien vinner Yebo samveldelekene.
2015: Med 92,72 i VM-finalen kaster Yebo lengre enn Andreas Thorkildsen noen gang gjorde. Han blir verdensmester i spyd i Beijing, som første afrikaner noensinne.
– TRO PÅ DEG SELV
Sittende hjemme i den mikroskopiske landsbyen Cheptonon kan 27 år gamle Julius Yebo reflektere over spydkarrieren så langt. Selv om han er verdensmester må han ikke glemme hvor han faktisk kommer fra.
– Det er så fint å komme hjem og møte mamma og pappa. Da møter jeg de som har skapt meg, og jeg blir påminnet om hvor jeg er fra, sier Yego. Faren ler, smiler, og innser at Yebo var et geni
SENSASJON: Da Yego tok VM-gull i 2015 var det mange som måtte gni seg i øynene. Foto: GoPro
som kastet pinner i stedet for å pugge gloser til neste prøve på skolen.
– Jeg er så glad. Jeg er så stolt., utbryter faren.
– Det er her jeg startet livet. Noen tror kanskje ikke det er mulig, men det var akkurat her alt startet. Du trenger bare å tro på deg selv, så blir du en mester, sier han.
PS! Filmen om kenyaneren kan ses i sin helhet på YouTube, og heter «GoPro: Julius Yego – The YouTube Man».
I mai ble det offentliggjort av Håvard Tjørhom tar over etter Ronny Nilsen i friidrettsforbundet. Han er ansatt som toppidrettsjef, og tiltrer i stillingen 1. september. Han har allerede nnsett at noe må gjøres for å få fart på norsk friidrett igjen. I 2015 ble han kåret til årets trener på idrettsgallaen, men siden den gang har han jobbet som lærer og holdt seg borte fra idrettsbanen.
– IKKE DER VI SKAL VÆRE
– Jeg innser at Norsk friidrett i dag ikke er der vi ønsker at den skal være, og samtidig ser jeg mye positivt. Ikke minst det som skjer nedenfra i aldersklassene. Vi har talentene og jeg vet det er et forbund med mye kompetanse jeg kommer til, sier Tjørhom til friidrett.no. Men selv om kompetansen er der har det vært langt mellom stjernene i norsk friidrett de siste årene.
– Jeg ble trigget av de mulighetene som ligger blant de talentene som er på vei opp, sa han på pressekonferansen. I utgangspunktet skulle Ronny Nilsen slutte etter VM i Beijing i fjor, men slik gikk det ikke. Nilsen tok et ekstra år i rollen som sportssjef.
– Jeg vil ikke gå inn på hvorfor det har tatt så lang tid. Når vi har funnet rett person, vil vedkommende være på plass, sa generalsekretær Kjetil Hildeskor til VG den gang.
TAKKET FØRST NEI
Da hadde han allerede vært i kontakt med Tjørhom, som takket nei til friidrettsforbundet den gangen. Et drøyt år senere hadde pipa fått en annen lyd, og det var en meget fornøyd Hildeskor som presenterte Tjørhom på en pressekonferanse på Ullevaal stadion.
– Vi får en mann med spisskompetanse i toppidrett, noe som vil være nyttig med tanke på å kvalitetssikre opplegget for vår idrett og være beste utøver. Håvard har sett fra alpint at det dreier seg om at lagarbeidet er viktig og vi ser klare overføringsverdier, sa han ifølge friidrett. no.
FÅR JANSRUD-SKRYT
– Det har vært bra å ha et år pause fra toppidretten. Jeg fikk et spennende tilbud i fjor og det var vanskelig å si nei, sier Tjørhom til VG om sin nye jobb.
Tidligere elev Kjetil Jansrud tror gamletreneren vil oppleve suksess, og mener forbundet har gjort en genial signering, og mener det er likhetstrekk når Tjørhom nå går fra ski til piggsko.
– Det er kanskje det friidrettsforbundet trenger.En leder som ikke har noe med friidrett å gjøre. Han hadde ikke noe spesiell erfaring da han kom inn i alpingruppa, men gjorde en ekstremt god jobb for oss, sier Jansrud til NRK.
DE OLYMPISKE LEKER I RIO blir uten russiske utøvere. Verdens største nasjon, og en påle i friidretten er ikke med når OL-gullene skal deles ut. Det høres veldig brutalt ut, men det er også et steg i riktig retning.
IAAF-president Sebastian Coe uttalte på pressekonferansen i Wien at ”det er en frist dag for sporten vår, men at den uansett hadde vært det, samme hvilken avgjørelse man landet på”. Da er det på tide å sette en stopper for våre naboer i øst.
Det er dessverre slik at det sjelden er olympiske leker uten doping, og uten russiske utøvere blir vi garantert vitne til et renere mesterskap. Dette er nødvendig for å vise at det ikke skal være mulig å jukse seg til toppen.
Det er forståelig at utøvere velger den lette veien til toppen. Det går an å være ”ung og dum”, og lytte til råd fra feil rådgiver. Men da må du også ta straffen for det,og når dopingen er så systematisk som den er i Russland må hele nasjonen straffes. Idretten har rett og slett ikke tatt et oppgjør med seg selv, og da kreves det en skittentøysvask for å renske opp i systemet.
Jørund Wessel Carlsen Redaktør Friidrett
Uansett hvor mange utøvere, trenere og ledere du stenger ute fra idrettsbanen ligger det fortsatt ”i veggene”, og nye ledere, utøvere og trenere blir utestengt. Dopingen gjennomføres nærmest etter ordre fra høyeste hold, og det er sjokkerende å lytte til påstandene om at det russiske politiet er en del av dopingen. Til og med Russlands dopinglaboratorier er med på juksingen.Under OL i Sotsji, der utøverne skulle bli testet mer nøye enn noen gang, gjorde de det igjen. New York Times hevder å vite at 15 av de russiske medaljevinnerne i mesterskapet var dopet. Det har sterke tradisjoner for å jukse seg til topps i Russland, og det er på tide å avslutte den lite hyggelige tradisjonen.
At utestengelsen høster ros fra mange verdenshjørner vitner dessuten om en god og riktig avgjørelse – selv om det er meget strengt å utestenge verdens største land.
Jeg gleder meg til å se et mesterskap fritt for juksemakere, og håper arrangørene i Rio slipper å sende medaljer i posten. Ha en dopingfri sommer!
