Syv år med utrolig suksess

Det er klart vi er stolte. Vi er godt fornøyd med oppslutningen, og ønsker å fortsette veksten. I 2017 vil vi ha 1500 deltakere,og det er mulig, sier Ole Morten Ekanger til Friidrett. Han er leder i Troms og Finnmark bedriftsidrettskrets, og har i løpet av de siste årene opplevd en vekst få andre kan vise til. I 2009 tok han over ansvaret for løpekarusellen i Tromsø,og fikk et viktig valg foran seg. I 2009 skal det kun ha vært 118 påmeldte, skrev avisen Nordlys
i 2014.

– Det var nedgang år etter år og ingen som tok tak i den. Da måtte jeg gjøre noe, og det sto mellom å legge ned eller satse, forteller Ekanger.

– Vi landet på det siste, fortsetter han.

FLERE TIÅR SIDEN STARTEN
Over hele landet arrangeres det bedriftskaruseller med flere løp gjennom hele sommerhalvåret. Ifølge Ekanger er den største karusellen i Kristiansand, der de har 1800 deltakere på
hvert eneste løp.

– Vi arrangerer nå i Harstad for andre året på rad, men der har vi slitt med å etablere en kultur.Ellers i Norge er slike over hele landet, og trenden holder seg stabil, sier Ekanger.
Opplegget startet flere tiår tilbake. På 70- og 80-tallet ble det arrangert konkurranser på friidrettsstadion i Tromsø for byens bedriftsidrettsutøvere.Her ble det konkurrert både formelt og
uformelt på alle nivåer.

– Der var det alt fra 100 meter til turn, høyde og alt annet. Det var der alt startet, forteller Ekanger

FANTASTISK: Stig Lockertsen (til venstre)
og Erik Gjømle på vei ut mot vending i

VELDIG POSITIVT
Det er langt fra 80-tallet til 2016, både i tid og i nivå. På årets tromsøkarusell har nivået vært skyhøyt, og byens største løpetalenter konkurrerer mot hverandre hver gang.

– Det er veldig mange som trener godt i byen, og flere som trener mer seriøst enn tidligere. Alle ser på resultatlistene, og planlegger hele sesongen på å forbedre seg, sier han.

– Hva tenker du om at byens beste løpere blir med på bedriftskarusellen?

– Det er veldig positivt, og det gir oss en oppmerksomhet når byens beste er med. Tromsøkarusellen har blitt viktig, og vi har skaffet oss løpserfaring. Alle får seg en utfordring her, og uansett hvor god du er finner du noen på dittnivå.

HANDLER OM FOLKEHELSE
For i bedriftsidrettskretsen har de et annet synspunkt på karusellen. Formålet er det samme som for tre-fire tiår siden – å holde folk i aktivitet.

– Bedriftsidrett handler om å delta, om folkehelse og om å gjøre noe. Vår målsetting er å få folk opp av sofaen, og nå har det blitt en fin miks mellom de som satser og de som deltar. Noen er opptatt av prestasjon, og du har de i den helt andre enden av skalaen. Det er også mange som bruker dette som treningsarena inn mot sommerens løp, så det er mange interesser her.

– Hadde du trodd på så stor suksess for et par år siden?

– Ja, vi så at vi hadde en fin utvikling og at vi bare kunne sette linjalen oppover og telle årene bortover. Det har vært helt fantastisk, men dette har vi jobbet hardt for, konkluderer Ole Morten Ekanger.

GOD TILBAKEMELDING
25 september ble årets utgave avsluttet med en halvmaraton på idylliske Håkøya. Det var løp nummer 20 for sesongen, og avsluttet et variert program. Det var både korte og lange løp på flatmark og i motbakke. På de tyngste variantene, motbakkeløp, har påmeldingen vært svakere.

– Det er færre i de tunge. Motbakkeløp er nisje. Hvis du skal springe fort er det best med løpene på flatmark. Det er dessuten lettere for folk som ikke er i form.

BLANT DE YNGSTE: Astrid Pettersen er en
av de yngre deltakern

– Hvordan har tilbakemeldingene vært?

– Det er veldig mange som kommer med tilbakemelding og takker for arrangementet, og vi får personlig takk fra mange som synes det er fint å delta her. Vi skal arrangere et vanlig løp for folk flest, og er ikke ute etter det perfekte. Det har aldri vært et mål for oss. På det siste løpet kunne Ekanger dessuten markere av en ny ”milepæl” for Tromsøkarusellen. På halvmaratonen var det en hund som løp med startnummer og gjennomførte.

– Ja, det går vel bra så lenge den ikke er til sjenanse for andre, sier han og ler. For han husker spesielt en episode der han måtte si nei til en deltaker.

– Folk flest skjønner hvor grensene går, men for noen år siden kom det en der vi var nødt til å gi beskjed om at arrangementsform ikke var egnet for han. Han kom i en elektrisk vogn som gikk for fort, og på trange sykkelveier var vi redde for at det skulle skje ulykker som førte til skader. Som arrangør skulle vi gjerne hatt med

Kurs og seminarer

AV VESLEMØY HAUSKEN SJÖQVIST, KOMPETANSEANSVARLIG NFIF

TRENER 2-KURS
Trener 2-kursets generelle del blir arrangert i Oslo fra 28. til 30. oktober. Kurset passer for trenere som har tatt Trener-1, og som ønsker å trene eller allerede trener ungdommer fra 15 år og oppover.
Kurset består av fire deler; den generelle fel-lesdelen som er kurssamlingen i Oslo, en selv-studiedel, en spesiell del (løp med kappgang, hopp eller kast) som arrangeres i Stavanger i forbindelse med kompetansehelgen fra 20. til 22. januar 2017 i Stavanger, og trenerpraksis. Påmelding til kurset åpner i september, og annonseres på friidrett.no. Alt om trener 2 fin-ner du under fanen Kompetanse/Trener på frii-drett.no.

TRENER 3-UTDANNING
Trener 3-utdanningen er foreløpig den høyeste utdanningen friidrettsforbundet tilbyr. Kurset passer for trenere som ønsker å utvikle både junior- og senior-utøvere med fokus på presta-sjonsutvikling mot et høyt nasjonalt nivå og deltakelse på internasjonalt nivå. Utdanningen har utviklings- og prestasjons-fokus, og målet er å gjøre treneren i stand til å analysere, reflek-tere og benytte praksis og teori som er relevant for optimal prestasjonsutvikling for morgen-dagens toppidrettsutøvere.Kurset har tre deler; fellessamlingene utgjør 75 undervisningstimer, selvstudiet 15 timer og trenerpraksisen utgjør 90 timer.
For kullet som skal starte opp i høst er det følgende datoer som er satt opp for fellessam-lingene:

 2. til 4. november: Fellessamling i regi av NIF og Olympiatoppen, Oslo. Oslo.

 4. til 6. november: Trenerseminaret/European Endurance Conference 2016 Friidrettens Trenerforening og Norges Friidrettsforbund, Oslo

 20. til 22. januar: Kompetansehelgen 2017 i Stavanger Dagssamling i forbindelse med Bislett Games, juni 2017 (dato ikke fastsatt, men et forslag)

 Avslutningssamling i oktober/november 2017 (fredag-søndag, dato ikke satt endelig)

Kursavgift: 3000 kroner. Unntak for kvinnelige trenere.

Påmeldingsfrist: 1.oktober via http://mosjon. friidrett.no/trener3friidrett2016-2017

Mer informasjon: For spørsmål kontakt kompe-tanseansvarlig Veslemøy Hausken Sjöqvist på e-post: veslemoy.sjoqvist@friidrett.no eller telefon 901 838 56.

SUNN IDRETTS TRENERSEMINAR
STAVANGER 19. OG 20. OKTOBER

Trenerseminaret har i år fått tittelen «Balanse-kunst: Å trene ungdom i 2016», og tema er videre trenerrollen med stikkordene kommuni-kasjon, fysiologi, utvikling og vekst.
Seminaret foregår i Stavanger (Clarion Hotel Energy), og er åpent for trenere fra alle idretter. Ikke kun fra de fire eierforbundene til Sunn idrett.

30 04/16
ENGASJERTE:
Fra Kompetanse-
helgen 2016.
FOTO: VESLEMØY
HAUSKEN SJÖQVIST
ORG. INFO

Påmelding: åpner i september.
Sjekk ellers www.sunnidrett.no

EUROPEAN ENDURANCE CONFERENCE
2016 OG TRENERSEMINARET

4. TIL 6. NOVEMBER 

Friidrettens trenerforening arrangerer i samar-beid med NFIF European Endurance Conference (EEC), som inngår i Coaching Summit-serien til det europeiske friidrettsforbundet.
Programmet omfatter blant annet foredrag av Vebjørn Rodal, Johan Kaggestad, Honore Hoedt og Gjert Ingebrigtsen, og forventer god interna-sjonal deltakelse. Også her legges det opp til tid til dialog og praktiske sesjoner.
Påmelding: Påmeldingen er åpen og foregår her: http://mosjon.friidrett.no/eec2016
Via samme nettadresse er det også påmelding til det tradisjonelle Trenerseminaret som arran-geres parallelt med EEC.
Programmet ferdigstilles i disse dager, men vi kan nevne noen godbiter som allerede er klare

.Håkan Andersson og Stefan Johansson skal snakke om sprinttrening

. Håkan Andersson og Stefan Johansson skal snakke om sprinttrening

.Fagansvarlig i sprint Kenth Olsson skal prate om utviklingsprosessen i hekkeløp fra talent til ekspert.

. Spydtrener Helga Reigstad tar med seg EM-deltakeren vår i spyd, Sigrid Borge.

. Spydtrener Helga Reigstad tar med seg EM-deltakeren vår i spyd, Sigrid Borge.

. Edvard Harnes snakker om tysk diskos-forskning, og Magnus Røsholm Aunevik-Berntsen om effekter av styrke og krafttrening i diskos.

.Adrian Proteasa gir oss et innblikk i treningsprosessen i høyde etter en alvorlig skade, og det er da treningen til Tonje Angelsen han snakker ut fra.

.Kenneth Hoffmann skal snakke om hopptrening for barn og ungdom, riktig progresjon på treningen samt trenerrollen i USA, der trener styrer 100 prosent, sett opp mot den norske modellen den norske, der utøver, foreldre og andre styrer mye mer.

.Jörg Roos, som er trener for Kai Kazmirek som ble nummer fire med ny personlig rekord på  8580 poeng i Rio, bidrar med sin kompetanse om mangekamp.

.Gertrud Schäfer snakker om og demonstre-rer hvordan man kan unngå de vanligste skadene innen friidrett, og hvordan man kan legge opp styrketreningen på en skadefore-byggende måte for løp, hopp, kast og mangekamp.

KOMPETANSEHELGEN 2017;
MESTRING OG BEGEISTRING – BEST SAMMEN

Norges Friidrettsforbund følger opp suksessen fra 2016 og arrangerer nok en gang kompetan-sehelg i Stavanger.
Datoen er 20. til 22. januar, og stedet Clarion Hotel Energy og Sandneshallen.
Vi samler hele norsk friidrett til faglig utvikling og friidrettsgalla. Mer informasjon om program-met publiseres på friidrett.no, og påmeldingen åpner 15.oktober.Men allerede nå kan vi røpe at fagprogrammet organiseres etter samme mal som i år, med stor valgfrihet og parallelle seminarer rundt tema-ene «treningsaktivitet», «ledelse og organisa-sjon», «arrangement» og «verdier/klubbkultur».
I tillegg til dette blir det Friidrett for barn-kurs, trener 2-kurs, trener 3-kurssamling, dommerse-minar, eget kurs for løpegruppetreneren med mer.
Vi ønsker at dette skal være en arena der vi inspirerer og begeistrer hverandre, lærer av og med hverandre og har klubbarbeidet og klub-bens liv i sentrum.

COACHING SUMMIT SERIES
Det arrangeres også trenerseminarer ute i den store verden som er av høy kvalitet og som er relevante for norske trenere. Det europeiske friidrettsforbundet tildeler hvert år noen semi-narer EAA-status, og disse seminarene inngår da i «Coaching Summit Series». Trenerseminaret/European Endurance Conference har som nevnt fått denne statusen for 2016, men i tillegg til dette, inngår følgende seminarer:

. International Festival og Athletics Coaching i Roma 28. til 30.oktober.

. International Festival og Athletics Coaching i Roma 28. til 30.oktober.

.7th European Pole Valut and High Jump Symposium: Olympic Analysis, Køln, 11. til 13.november.

. European Race Walking Conference, Leeds, 11. til 13.november.

.4th World Javelin Conference: Long Term Skill Development in Javelin Throw, Kuortane, 17. til 19.novemberMer informasjon om nettopp dette finner du på European Athletics sin hjemmeside under «Coaching Summit Series».
http://www.european-athletics.org/european-athletics/what-we-do/programmes-and-projects/coaching-summit-series/

Mirakelgutten

TEKST: JØRUND WESSEL CARLSEN

I Rio-OL sjokkerte han en hel verden da han løp inn til sensasjonelle 43,03 på 400 meter. Med det slo han Michael Johnsons legenda-riske verdensrekord på 43,18. Den hadde stått i 17 år før sommerens olympiske leker.

ÅRETS IDRETTSUTØVER
Nå tilhører rekorden en 24-åring født og opp-vokst i Sør-Afrika, men at Wayde van Niekerk nå er verdens raskeste er et under uten sidestykke.
Han ble nylig kåret til årets idrettsutøver i hjemlandet. I konkurranse mot Caster Semenya og flere andre fikk han flest stemmer, og ble til-delt prisen i september.

– Dette er fortjent gjennom fenomenale pre-stasjoner som har gjort oss stolte som sørafrika-nere, fortalte en av initia-tivtakerne Jan Scannell under prisutdelingen.I år har sørafrikaneren skrevet historie. Ikke bare slo han Johnsons vanvit-tige rekord. Han er den første i verden som har løpt 100 meter under 10 sekunder, 200 meter under 20 sekunder og 400 meter under 44 sek-under.
12 mars, under et stevne i den sørafrikanske byen Bloemfontein, løp han inn til 9,98 på 100 meter. Som 23-åring viste han ferdigheter ingen annen har vist før ham.

– LITEN OG SKJØR

15. juli 1992: Det kommer en liten gutt til ver-den på et sykehus i Cape Town, Sør-Afrika. Moren, Odessa Swarts, innser alvoret tidlig, i og med at gutten er født 11 uker for tidlig. Han veier kun to kilo, og er meget svak.15. juli 1992: Det kommer en liten gutt til ver-den på et sykehus i Cape Town, Sør-Afrika. Moren, Odessa Swarts, innser alvoret tidlig, i og med at gutten er født 11 uker for tidlig. Han veier kun to kilo, og er meget svak.– Han var så liten og skjør. Legene sa at de trodde han kun hadde 24 timer igjen. Da ba jeg til Gud. Nå har du endelig gitt meg et barn, skal du ta det fra meg med en gang?
Det sier Odessa Swarts i en dokumentar laget av News24. Lille Wayde tilbragte sine første uker i kuvøse, og etter noen uker på sykehuset fikk han være med hjem – mot alle odds.
Det kom tidlig fram at han var en glimrende sprinter, og som tenåring var han landets nest raskeste junior.

AGÊNCIA BRASIL

– Jeg skjønte at det var noe spesielt. Vi så potensialet da han var liten, sier stefar Steven Swarts.
Under et stevne ble han første junior som slo seniorene på 100 meter. Han ble kalt inn på sta-fettlaget til Sør-Afrika, og etter råd fra stefaren stilte en lynhurtig Wayde van Niekerk til start.

KARRIEREN PÅ SPILL
Det skulle han ikke ha gjort. Belastningen ble for stor. Midt i løpet stoppet han opp med store smerter. Lårmuskulaturen var ødelagt. Karrieren sto på spill.

– Når du ser på tidene han løp på er det ikke rart han løp stafetten. Men belastningen ble for stor. Hamstringen ble skadet, og vi visste ikke om han noensinne ville komme tilbake som sprinter. Alt ble kastet bort, forteller stefaren

– Det var en vanskelig periode. Vi tenkte at dette er slutten. Han kan ikke løpe mer, fortset-ter han.
Så kom et nytt mirakel.
Tannie Ans Botha, en 74 år gammel kvinnelig sprinttrener ble rednin-gen for sprinttalentet fra Cape Town.

– Wayde ønsket å løpemed oss, men fortalte
meg om skadene. Jeg vis-ste hva som plaget ham, og det første jeg gjorde var å droppe 100- og 200-meteren, forteller 74-åringen.

BRUTAL START: Moren fikk beskjed om at han hadde 24 timer igjen av livet like etter at han ble født. FOTO: PRIVAT

– Jeg kjente forbedring med en gang. Jeg star-tet å vinne igjen. Endelig var det noe positivt igjen, sier van Niekerk.

– Han ble større, raskere og sterkere. Det var hyggelig å se, sier stefar Steven Swarts.

UTROLIG
14. august 2016: OL-finalen i Rio de Janeiro. I ytterste bane er regjerende verdensmester van Niekerk på start. De største konkurrentene, Kirani James og LaShawn Merritt, er i bane fire og fem.Pang!
43,03.
– Han skjønner det ikke selv en gang, brølte TV2s kommentator Jørn Sundby da verdensre-korden var et faktum.

– Michael Johnson er slått. For et utrolig løp, supplerte eksperten Johan Kaggestad fra kom-mentatorplass i Brasil.For det er nettopp det han er: utrolig.

– Jeg har drømt om dette siden jeg var et lite barn. Jeg takker herren for alt som skjer i livet mitt. Hvert løp, hvert steg ligger i hans hender. Jeg stoler på ham i alt jeg gjør, fortalte han til pressen etter monsterløpet.

– Det er guds vilje.

– Det er galskap

TEKST. JØRUND WESSEL CARLSEN. FOTO: PRIVAT

– Da jeg kom i mål grein jeg som bare det. Da var det så mye følelser. Jeg knakk sammen, og holdt på å kollapse i målområdet. Jeg ble bare liggende helt til jeg klarte å stable meg på beina.

Det forteller Bekkelien fra målgangen. Da hadde han vært syv dager i ørkenen – overlatt til seg selv for å løpe den 31. utgaven av Marathon des Sables–sandmaraton.

«Akkurat nå er jeg den lykkeligste mannen på jorda. Dette er over alle forventninger jeg hadde på forhånd», skrev han i dagboken sin dagen han kom i mål. Han endte som nummer 179 totalt. Over 1200 var påmeldte.

 

HEI-SAND!: Omtrent halvparten av løpet gikk i sanden, og de fleste av deltakerne gikk mesteparten av tiden. Bekkelien løp mest, men måtte ty til gange i sanden.

BUSS I ØDEMARKEN

Sammen med de andre deltakere fløy Bekkelien til byen Ouarzazate – et sted som passer bra til beskrivelsen «in the middle of nowhere». Fra flyplassen gikk turen i buss. Seks timer inn i ørkenen før de ankom startområdet. Etter en lang busstur var det to dagers forberedelser før starten. Arrangøren sjekket legeattesten, veiet sekken og at du hadde med nødvendig utstyr. Blant annet var det krav til en anti-gift-pumpe, dersom du skulle bli bitt av noe giftig.

– Møtte du noe farlig?– Møtte du noe farlig?

– Det gikk veldig fredelig for seg. Det mest spennende jeg så var geiter og kameler, svarer han før han tenker seg om et par sekunder.

– På den lengste etappen (84 kilometer) tenkte jeg at det var lenge siden jeg hadde sett en fugl. Da tok det en halvtime, og plutselig så jeg en enorm gribb som sirklet rundt meg. Da trakk jeg tilbake det ønsket og tenkte «ser jeg virkelig så sliten ut?» Den fulgte meg sikkert i 20 minutter før den gikk til noen andre.

 

 

UTKLEDD SOM KAMEL

Å løpe i ørkenen krever vanvittig mye. Ikke bare var det drøyt 270 kilometer fordelt på seks dager. Temperaturen lurer oppunder 50 grader mens sanden pisker deg i ansiktet. Alle løperne har med seg GPS, og hvis det skulle gå galt har de en nødknapp de kan trykke på. Da kommer det hjelpepersonell for å plukke deg opp. Men for å være med var det krav til en del ekstra-utstyr.

– Sekken var vel mer en vest for å fordele vek-ten best mulig. Og alle hadde gamasjer for å holde sanden ute. De gjorde nytten, og jeg fikk ikke et sandkorn i skoa. Det var noen som fikk det, og da ble det tungt, forteller Bekkelien.
Aller tyngst ble det for deltakeren som løp i kamel-kostyme.

– Han brøt på dag to, sier han og ler.

 

30 PROSENT STIGNING

– Mange tror at Sahara-ørkenen er flat, men det stemmer ikke. Det er sanddyner, men også masse fjell. Det er veldig varierende underlag, alt fra at man vasser i sand hele tiden, til stei-nete underlag og det å klatre i fjellpass. Det eneste som ikke forandrer seg er sola, sa Øyvind Hammer til Aftenposten da han ble intervjuet om saken. Bekkelien utdyper om forholdene, og forteller om en beintøff start:

– Det var 15 kilometer med kryssing av de største sanddynene i Marokko. Det var en gan-ske brutal start, men ellers er det litt variert. Alt fra store åpne sletter hvor du løper i timesvis uten å føle at du kommer deg fremover til svære sanddyner. Det var ingen byer der vi løp; arrangøren legger vekt på at det skal være mye tid i ørkenen.

Og det var flatt for det meste? Neida. Ikke i det hele tatt.

– Det var 30 prosent stigning på det meste. Der slepte vi oss oppover i tau. Jeg hadde sta-ver også, så jeg fikk bruk for skiteknikken. Det funket som bare det med elghufs i ørkenen! SAND, SAND, SAND

Ni dager i ørkenen tar på, og er en voldsom fysisk påkjenning. Martin Bekkelien bor i Lon-don, og trente ved å løpe i forskjellige parker i London. Treningsturer på tre, fire, fem mil er helt vanlig, men det er en voldsom forandring å løpe rundt i sanden. Etter endt etappe lå deltakerne i berbertelt som var satt opp. Der blåste sanden rett inn.

 

«MARATON AV SANDEN»

– Det var kjipt da jeg lå i teltet og det blåste sand tvers gjennom soveposen. Men det hand-ler om mental innstilling. Det heter «maraton av sanden», og man vet hva man går til. Jeg bodde i et telt med en brite som klagde over all san-den på første dag. Da blir det en lang tur, fortel-ler han.

– Hvordan hadde du kontakt med omverde-nen?

– Det var lov å ha med mobil, men det ville jeg ikke; jeg måtte spare vekt. De hadde internett-telt der du kunne sende mail til en adresse av gangen, så jeg sendte til søsteren min som videresendte alt. Hver kveld kom det represen-tanter fra arrangøren med mail som de hadde skrevet ut. Da satt jeg i mørket og leste.

KI-TEKNIKK: Han løp med staver, og fikk bruk for skiteknikk. Bekkelien er tidligere skiløper, og klinte til med litt elghufs i de bratteste partiene.

Da var det som å være med i hvilket som helst reality-TV-program.

– Det var noen tårer i øyekroken der ja. Det var fra venner, familie, kolleger og andre. Folk tok seg tid til å skrive lange meldinger. Det hjalp veldig, for man blir jo lei etter hvert. Det var sykt kult fra ende til annen, men det er en men-tal utglidning å holde på med det.

 

KOSTER FLESK

Å være med på Marathon des Sables koster 3000 euro. 24-åringen hadde hørt om løpet før, men begynte først å vurdere det i februar 2015. Da han så at det fortsatt var ledige plasser meldte han seg på, og i vår fullførte han.

– Det er jo galskap, men jeg liker ideen og er glad i å løpe langt. Du må være litt gæren for å melde deg på.
Foruten påmeldingen måtte han kjøpe en del utstyr, men alt i alt er det ingen prislapp på opp-levelsene han sitter igjen med.

– Å løpe under helt klar stjernehimmel midt i Sahara uten noe som helst rundt meg, midt på natten er noe for seg selv. Det er mye penger, men hvis jeg skulle opplevd dette på egenhånd hadde det kostet en del. Det er veldig bra sikker het rundt der, og det de driver med er nesten paramillitært. Så det er ikke så dyrt, kon-kluderer han.

 

GI OPP? ALDRI!

– Var du i nærheten av å gi opp?

– Nei. Det var jeg ikke. Jeg var aldri i nærheten av å gi opp. Det er det beste løpet jeg har gjort i mitt liv. Det gikk over all forventning hele veien. Store deler av veien var det sinnssykt kult, og jeg var aldri nære ved å gi opp.

Ståpåviljen er beundringsverdig, og mentali-teten ligner en toppidrettsutøver. Syv dager helt alene. Litt samtale med teltkameratene, men ellers en beinhard kamp mot deg selv i stekende hete midt ute i ødemarken. Uten noen av dine nærmeste.

 

MÅTTE TA EN DUSJ

På toppen av dette ble siste etappe en ekstra påkjenning. Martin Bekkelien hadde som mål  å bli blant de 200 beste, og var så vidt inne på listen før siste dag. Da startet topp 200 halvan-nen time bak resten for å skape spenning. Det betyr mer tid i varmen – og verre forutsetninger.

– Jeg beina som en gærning hele veien, og kan trygt si at jeg ikke satt pris på denne delen. Det handlet bare om å komme seg i mål. Etter mål-gang lå jeg og spøy opp alt sammen. Jeg hadde gitt alt.

– Hva var det første du gjorde da du var «menneske» igjen?

– Dusj!– Dusj!

– Det var det aller første. Jeg måtte tre runder i dusjen før jeg hadde sanda ute av ørene. Da var det åtte netter siden jeg hadde dusjet, og jeg hadde løpt 270 kilometer. Det var på tide.

 

PUST I BAKKEN: De fleste dagene kom han i mål i 13–14-tiden, og resten av dagen gikk med på å prate med teltkameratene – og ikke minst restitusjon.

NYE EVENTYR

Han har løpt en av verdens mest vanvittige løp. Kanskje er det kun maraton over Antarktis som er mer eksotisk. Uansett er han lysten på mer moro, og i desember kan han bli klar for sitt neste eventyr. Han har meldt seg på et tilsvarende løp runde Mount Blanc, men der er pågangen så stor at arrangøren må ty til loddtrekning.

– Sjansen er ca 50/50, forteller han.
Løpet er 169 kilometer og starter i franske Chamonix. Han får neppe heteslag avløpet, men det har sine utfordringer det også.

– Det er skikkelig høyfjell, så du må forberede deg godt der også. Dessuten er det tynn luft.
5. november skal det dessuten løpes langt. 100 miles skal gjennomføres i Yorkshire.

– I fjor løp jeg på 27 timer, og nå er målet 24, forteller han.

 

LES OGSÅ: 25 spinnville fakta om maraton

En mann for sin gate

TEKST: JØRUND WESSEL CARLSE

Friidrett har kommet over en rekke endringer etter årets olympiske leker, og begynner med det som blir omtalt som ”Canadas raskeste vei”. Ja, du gjettet riktig. Det er hurtig-toget, lynvingen og Canada-ekspressen Andre DeGrasse som har fått sin egen gate oppkalt etter seg. I Markham, Ontario ble 21-åringen hyllet med sin egen gate da han kom hjem med et OL-sølv og to bronsemedaljer fra lekene.

LYNRASK GATE: Andre De Grasse blir her hedret med et

HEDRET I OL-ÅRET
Mellomdistanseløperen Abel Kiviat døde i 1991, 99 år gammel. Nå har amerikaneren fått sin egen gate. Abel Kiviat way ligger i Tompkin-sville, New York.

– I det olympiske året 2016 føles det riktig å hedre ham med en vei, sier Jeff Benjamin, som har vært blant pådriverne for navneendringen.

Det ble ikke gatenavn på amerikanske LaShawn Merritt, men 400 meter-løperen trakk nok på smilebåndet da borgerne i hjembyen Portsmouth, Virginia hedret veteranen med LaShawn Merritt-dagen 30. september. Blant aktivitetene på programmet var en parade med det passende navnet… LaShawn Merritt-paraden.

– En veldig spesiell anledning, kunne TV-reporter Kristina Zverjako melde fra paraden.

– GJORDE NASJONEN STOLT

Noen nøyer seg ikke med det, og i Sør-Afrika har de jobbet hardt med navneendringene de siste årene. Nå ser det ut til at landet setter planene om Caster Semanya-stadion på vent. Årsaken er pengemangel, og at staten heller vil bruke kro-nene på andre prosjekter.
På den andre siden ønsker Helen Zille å døpe om en stadion i hjemlandet etter gullhelten Wayde van Niekerk. En av Sør-Afrikas største aviser klinket attpåtil til med tittelen «Wayde to go».

– Han gjorde nasjonen stolt, og viste det sørafrikanske flagget på en god måte, argumenterer Zille.
Friidrett sender av gårde en kollektiv gratulasjon, og håper «Vebjørn Rodals vei», «Filip Ingebrigtsens plass» og «Isabelle Pedersen stadion» er rett rundt hjørnet…

Fra best til verst i OL

KAROLINE BJERKELI GRØVDAL
Nummer syv på 5.000 og nummer ni på 10.000 meter. Har svært lite forventninger, men smeller attpåtil til med to personlige rekorder, og leverer best av samtlige norske utøvere.

HÅVARD HAUKENES
Hvor kom den syvendeplassen fra? Ser ut som en av feltets mest rutinerte løpere med en kontrollert åpning, og henter plasseringer nesten hele løpet. Imponerende med personlig rekord på 3:46:33.

KARSTEN WARHOLM
Hadde Warholm hatt litt mer rutine hadde han sikret finalebillett, men den røk med knappest mulig margin. Endte som nummer ni, en plass bak finalen. Det så faktisk ut som han var på vei mot andreplass i semien, men han stivnet fullstendig og måtte gi tapt til slutt. Likevel er dette godt levert!

HENRIK INGEBRIGTSEN
Kunne hevdet seg langt høyere om han hadde vært skadefri og i toppslag, men det blir vanskelig når kroppen er lappet sammen. Når semi-finalen avgjøres på 1500-meteren er han langt unna, noe han er helt åpen om.

SONDRE NORDSTAD MOEN
En helt OK plassering med en god tid. 19. plass er ikke mye å rope hurra for, men Moen ble fjerde beste europeer, noe som er meget bra.

SVEN MARTIN SKAGESTAD
Hadde blitt nummer ni i finalen med lengden 62,45, men han kom akkurat ikke dit. Ender på den sure 13.-plas-sen som akkurat ikke gir finaleplass, men det er godkjent i det første OL. Godt levert!

ISABELLE PEDERSEN
Mye bråk før OL, men har hodet på rett plass når hun går rett til semifinale med 12,86. 12,88 i semifinalen er syv sure hundredeler unna finale, men absolutt godkjent av solstråla fra Bergen.

HEDDA HYNNE
2:01:64 ble resultatet i forsøksheatet, og da var det bare å vende nesen hjem. Klarte ikke å henge med da farten ble skrudd opp mot slutten, og misset finaleplass med et drøy sekund. Hun var nede på 2:00:94 i EM, så kunne absolutt ha vært i semifinale på en bra dag.

INGEBORG LØVNES
I OL ble hun utklasset, men Løvnes viser at hun hører hjemme på den store arenaen. Et snaut sekund bak persen med 9,44,85 – som dessverre er langt unna finale.

AMALIE IUEL
Langt under pari i forsøksheatet, og ryker ut allerede der. 56,75 er over sekundet svakere enn hennes norske rekord, og hadde holdt i massevis til semifinale. Det ble det ikke, og det er skuffende.

TONJE ANGELSEN
Dessverre et forferdelig mesterskap. River en gang før hun går over åpningshøyden1,80 før det blir rett ut på 1,85 – ni centimeter under kvalifiserings-høyden. Enkelt og greit ikke godt nok,

ERIK TYSSE
Avsluttet OL med kollaps, og forlot målområdet i rullestol. Det oppsummerer mye av OL for Tysse, som hadde en bekmørk dag på 20 kilometer kappgang, der han ble nummer 48.

FILIP INGEBRIGTSEN
Blir stående uten resultat etter diskvalifikasjon, og da må det bli terning 1. Så meget lovende ut, og kunne blitt farlig med lureløpet i finalen, slik det ble. Dessverre ble det aldri mer enn en håpløs manøver på oppløpssiden i OL.

EZINNE OKPARAEBO
Med 11,27 som årsbeste var det store spørsmålstegn rundt Okparaebo, som røk på hodet ut av OL på første dag. 11,43 var milevis unna å gå videre, og da var det bare å sette seg på flyet hjem igjen. Ikke godt nok.

JAYSUMA SAIDY NDURE
Et forferdelig løp av Ndure på 200 meter som ender helt sist i sitt heat med 20,78. Det er over fire tideler for sakte, og nytt fiaskomesterskap for «Jays».

.

MILDE MOSKUS!

TEKST: JØRUND WESSEL CARLSEN

Har du en mer spesiell jobb enn sprinte-ren Erik Folkow (19)? Svaret er nok nei.19-åringen fra Kvaløya i Tromsø mater moskus, ærfugl, sel, rype og reinsdyr. Ved siden av satsingen på friidrett.

– Det er en fin jobb, og det er jo ganske spe-sielt. Det er mange jeg kjenner som aldri har hørt om moskus, sier 19-åringen til Friidrett.

– Men det er litt spesielt å mate dem, erkjen-ner han.

NUMMER TO I UM
Jobben har han gjennom sin far som er biolog ved arktisk biologi. Han har vært der i to–tre år.

– I starten var jeg litt redd. Den kan jo springe meg ned hvis den vil. Når den er brunstig er den mer aggressiv og stormer mot gjerdet.

KAN VÆRE FARLIG: Ifølge sprinteren er Emil lei å ha med å gjøre når den er brunstig. Da holder han seg unna.

– Så det er derfor du er så rask? Du har løpt fra en moskus…

– Ja, ha ha, det kan du skrive, svarer sprinteren.

FRYKTELIGE SKADER

Men det er ikke først og fremst moskusmater Folkow sikter på å bli. Han er lynrask, og under årets eneste konkurranse ble det andreplass på 400 meter, kun slått av Markus Einan fra Ullensaker i UM. Han vant i suveren stil på 48,70, mens Folkow kom i mål over sekundet bak. Emmanuel Quarcoo tok bron-sen seks hundredeler bak BUL-Tromsøs mos-kusvenn.tene, så prestasjonen ble hyllet av både mot-standere og trener. Gratulasjonene strømmet inn etter 49,78, som er U20-rekord i kretsen.

– Det var den første 400 meteren for året, og jeg synes det gikk bra. Jeg var sykt fornøyd. Det var så overraskende, jeg forventet ikke å løpe så bra, forteller han om løpet.
En kranglete lårmuskel har holdt ham ute fra tartandekket i konkurranse hele sesongen, så det ble bare en 400 meter utendørs. Det var i UM.

– Det gjør vondt, så jeg måtte ta en pause. Det har ikke blitt mye trening, sier Folkow.Han var tidligere fot-ballspiller, men la opp i høst grunnet skaden.

– Jeg prøver å få med meg alt av sprintdistan-ser opp til 400 meter, men i det siste har jeg bare løpt en 400 meter. Det gjorde jeg i fjor også, melder han om skadene.

«EEEEEEMMMIIIIIIIL»: Moskusen Emil i vante omgivelser, avbildet av sprinteren Erik Folkow.
FOTO: PRIVAT

RETT TIL GARDEN
At hamstringen er til bry for en sprinter er ingen nyhet. Også i Fri idrett har vi i år skrevet om flere hurtigtog med trøblete lårmuskula-tur. Om et par år kan Tromsø-gutten stå på motsatt side av bordet.

– Først skal jeg inn i Garden nå i oktober, og så skal jeg studere medisin. Det er interess-sant, forteller Folkow.
Men først skal han stå vakt foran kongen i et år – et kraftig sceneskifte fra å kjempe om titler som sprinter mot Norges beste.

«Det er en
fin jobb, og det
er jo ganske spesielt. Det er mange jeg kjenner som aldri har hørt om moskus!»

Erik Folkow

FØDT: 23.09.1997

BOR:Kvaløya, Troms

KLUBB: BUL-Tromsø

MERITTER:

2. plass UM, nordnorsk mester

 

– Største talentet jeg har trent

TEKST: JØRUND WESSEL CARLSEN

– Jeg må i alle fall prøve, sier Quarcoo til Friidrett.

– Det er jo umulig å hamle opp med USA og Jamaica? var spørsmålet Norges sprintprins fikk fra oss.

Denne sesongen har han debutert i Diamond League. I Stockholm sto Quarcoo på startstre-ken etter litt om og men. Han skulle egentlig ikke ha vært med, men fikk muligheten da en løper trakk seg. Den kunne han ikke takke nei til. Da han kom seg til startblokkene var det nok en gang mye om og men. Sprinterne trengte fire forsøk på å komme av gårde. Først etter en tjuv-start, deretter skulle Quarcoo vært disket for rykning før start. Deretter ble starten avbrutt og på det fjerde skulle det endelig lykkes.
Tiden ble 10,60 – en respektabel debut på øverste nivå i verden.

– Godkjent, konkluderte Jann Post i NRKs stu-dio etter løpet.

EVENTYRLIG

Selv har sprinteren tenkt mye tilbake til Stockholm.

– Det var en stor opplevelse. Utrolig morsomt og lærerikt. Jeg var veldig nervøs før jeg skulle løpe, men da jeg gikk inn på stadion tenkte jeg ikke på annet enn å løpe.

– Men det er jo en syk opplevelse å løpe Diamond League, sier han.

– Hva føler du blir neste steg?

– At jeg så fort som mulig kommer meg tilbake dit. Det er et mål, og om det ikke blir neste år får det bli noen år, forteller 20-åringen til Friidrett.

DEBUTANT: Her vinker Quarcoo til publikum og TV-seere fra bane 1 under Diamond League i Stockholm. Foto: Skjermdump NRK

Treneren i Orion heter Mette Kari Ninive, og er overveldet over fremgangen fra Quarcoo, som kun har sprintet i fire år. Det har vært en fantas-tisk reise.

– Det har jo vært eventyrlig framgang hele tiden. Han har tatt store steg, og 2016 har vært en kjempesesong for ham, sier Ninive om eleven.

SYKDOM
Han har styrt unna skadene, men i vår slet han med sykdom. En lungebetenelse kunne spolert mye.

– Det så mørkt ut da han ble syk. Han hadde løpt mye bedre om han hadde holdt seg frisk hele tiden, sier treneren.

– Jeg har fått en del tilbakefall, og har slitt mye etter det, sier Quarcoo, som i høst skal undersøkes ytterligere i høst for å få bukt med problemene.

– Det hastet sånn med å klare mesterskapskravene, og da fikk han tilbakefall og aldri ro til å trene i den perioden. Det var hele tiden et stevne og lite trening, forteller Ninive.

– Men ellers var det kjempebra, sier hun og ler.

NORGESMESTER
10,60 etter fire år er ikke til å kimse av, og vitner om at dette er et norsk sprinttalent utenom det vanlige.

– Det største talentet jeg har trent, forteller treneren, som møtte Quarcoo da han startet på videregående.

– Veien opp hit har vært rask, men det fortsetter ikke sånn. Vi må være forberedt på motgang, sier Ninive.
Men om det fortsetter er han fort blant ver-dens beste om et par år. Kun Jays har løpt ras-kere i år, men Quarcoo fyller 20 i oktober, og har med det flere år foran seg som junior.

– Jeg ble norgesmester i fjor og tok fjerde-plass i junior-EM. Det var en veldig bra sesong i fjor, men det internasjonale gjennombruddet har kommet i år.

69 HUNDREDELER OPP
Om fire år kan han virkelig presentere seg for det internasjonale publikummet. Jonathan Quarcoo er blant den norske friidrettsgenera-sjonen som trener seg inn mot Tokyo-OL i 2020.

– Det ser ikke umulig ut nå, i alle fall, melder 20-åringen selv.

Ninive er ikke like lysten på å snakke om lekene i Japan om snaut fire år.

– Vi skal ikke skynde oss. Vi tar steg for steg. Det er mange som har det veldig travelt, men det har ikke vi. OL er målet, men jeg vil ikke snakke så mye om det, sier hun.Fra 10,60 er det et stykke til de beste i verden. Bronsen i Rio-OL gikk på 9,91. Seks av åtte fina-lister var under 10,00.

– MYE Å GÅ PÅ– MYE Å GÅ PÅJAYS’ NORSKE REKORD ER PÅ 9,99.

– Det er mange ting som må forbedres. Han har blitt bedre til å leve som en idrettsutøver det siste året, og han har hatt en del plager som vi har klart å finne ut av. Nå er det mye å gå på med teknikk, styrke og trening. Vi jobber gradvis og er i ferd med å danne grunnlaget, sier treneren.Konklusjonen fra Vebjørn Rodal etter 100-meteren i Stockholm var klar:

– Det er mye å gå på over hele linja, var hans analyse på NRK.
Men han er bare 20 år, og ifølge ham selv blir det mange norske jubelår i fremtiden.

– Jeg føler jeg har forutsetningene man trenger. Det er bare å gjøre arbeidet som trengs, og ikke minst ha motivasjon.

– Og den er på plass?

– So far, so good, svarer han.

 

Thon Hotels Tyrvinglekene

De prestasjonene der noen legger sjela si i en langside, tilløp eller en sving tek-nikk, de husker du. Selvfølgelig kan du oppleve dem i et elitestevne, men i et stevne som Thon Hotels Tyrvinglekene er det mulig du bevitner dem i hvert heat. Dog, å forutse slike prestasjoner er ikke alltid lett for du vet aldri når en 10-åring, som Sondre Strande Omland bestemmer seg for «å bare bli med.»
Sistnevnte vant 600m i klassen G10 i et min-neverdig løp. Uten hensyn til siste runden ble han med på en åpningsrunde ala 36 sekunder. Det ville gitt 12. plass på 60m. Men han var ikke alene. Hele feltet ble med på åpningsspurten for så å fullføre nærmere oppvarmingstempo. Syre? Det er godt mulig, men Omland hold helt inn og krysset mållinjen til 1:58,92. Etter løpet fortalte han, smilende fra øre til øre. – Jeg er fornøyd»,– Jeg er fornøyd»,

Ble du sliten?

– Litt, kanskje

Hvordan hadde du tenkt til å løpe? 

– Jeg hadde tenkt til å løpe 1. runde på 40 sekunder, men så var det noen som løp fort og jeg bare ble med.
Det samme skjedde på 600m i J12 hvor Malin Holsveen fra Raufoss ledet an og heat 1 G11 hvor Teodor Hansen åpnet i høyt tempo og rask frekvens. Tiden er forsåvidt uinteressant i disse unge klassene, men innsatsen som skaper dem er flergangstilfeller i et stevne med over 1000 deltakere. Kulestøt i G14 er

Syver Røinaas (50,35), Johan Wissmann (47,89) og Jørgen Høiden (52,76) går i blokka på 400m.

et annet eksempel, hvor noen gikk i ringen med joggesko mens andre hadde knytt på seg kastsko – det ene eller det andre var ikke nødvendigvis av betyd-ning for prestasjonen. Aanund Tveita fra Otra IL brukte begge deler og viste god spinn og skyv-teknikk. Han vant konkurransen etter å ha støtet 10.11m i 3. runde, i joggesko. Truls Olsens’ 5. støt, et enkelt skyv med mye kraft var 2cm bak.

En annen minneverdig prestasjon kom fra Peter Khoury som hadde reist fra byen Rabweh i delstaten Metn i Libanon. Khoury går på videregående og konkurrerte i G17 hvor han vant 800m. Han tok en tidlig ledelse og passerte 200m på høy 28 og lav 57 på 400m. På 3. run-den så det ut som han var på veg mot å bli tatt igjen, men 17 åringen som fortalte Friidrett at han håper å studere elektroingeniør hadde andre planer.

– Det var planlagt med tidlig ledelse, jeg håpet på 2 blank, men det her var mitt 1. innendørsstevne så det er fortsatt litt igjen å lære. 2. runden gikk bra, jeg hadde tenkt å løpe fra etter 500m, men jeg glemte meg egentlig litt bort på 3. runden, som ble nesten som en liten cool down. Allikevel kjente jeg meg frisk og rask og derfor hadde jeg egentlig ingen problemer med å rykke fra siste 100m»

Dette rykket gikk på drøye 15 sekunder og da han krysset mållinja viste klokka 2:00,46.

«BARE 6 TIMER MED 60 METER»

Sitatet ble sagt av speaker Jo Nesse tidlig lørdag.

Etter 5 og en halv time fortsatte han pro-blemstillingen med «snart 6 timer med 60m, vi kan få abstinenser, hva skal vi finne på?» X antall deltakere, x antall heat, i x antall klasser »fullførte sprint distansen i sentrum av friidretts-banen.

En av dem var Aiden F. Vincent som satte ny stevnerekord på 60m i G13 klassen med tiden 8.03, 1/100 sekund raskere enn den tidligere rekorden. Allikevel var han ikke helt fornøyd med løpet. To uker tidligere satte han forøvrig pers på distansen under Skedsmolekene med tiden 7,99 .

«Det gikk litt dårlig i starten, jeg tripper litt mye og får ikke helt rytmen, men det er noe jeg jobber med sammen med treneren min, jeg prøver å kutte ned antall skritt. Det gikk greit utover i løpet, fikk kanskje ikke helt toppfart, men var allikevel bra, et greit løp.» Sier 13 år gamle Vincent som, var 10/100 foran Martin Aarbogh Brustad, og gleder seg til en utendørssesong hvor han som oftest løper 60, 100 og 200m. Han deltok i sistnevnte under Tyrvinglekene.

Heat 2 for kvinner ble også en interessant hendelse. Først ble det tjuvstart og påfølgende ekstraskudd avfyrt, en av utøverne løp helt til mål før Jo Nesse kommenterte «hopperne har Nammo som sponsor, det burde jo vi også få til, vi bruker jo mye mer krutt enn dem.» Heatet ble vunnet av Christine Bjelland Jensen fra Gular IL (7,78)

Øyvind Strømmen Kjerpeset løp også 60m. I det innledende heatet løp han inn til 6.99.
I finalen krysset han målstreken som nummer 3 til tiden 7,02 med Joachim Sandberg (7 blank) og Eirik Thorshaug (6,9), som løp 6,94 i sitt heat, foran seg.

Det var lørdagen, og etter blant annet 267 gyldige høydehopp var det tid for søndag. Det var nok en dag hvor publikum ble vitne til en fin mulighet som friidrett representerer. Lengdehopp i G11, en øvelse der utøverne snakket, spøkte og gjorde alt annet enn mentale forberedelser og visualiseringer frem til en funksjonær forteller dem at det er deres tur til å hoppe. Dette var gutter som la ned en innsats i starten av tilløpet så sterk at de muligens kjente syra mot slutten, men da sanda var børste bort var vond muskulatur også glemt. Dette var også dagen hvor 200m stod i fokus – ( x antall runder ble løpt av x antall utøvere). Noen løp i piggsko og matchende speedsuit, mens andre løp i joggesko og usynkroniserte klesplagg.

Det som i følge publikums jubel og applaus kan ha vært dagens største prestasjon var Stephan Kyeremehs’, BUL IL, 200 meter i G16. – ( x antall runder ble løpt av x antall utøvere) Noen løp i piggsko og matchende speedsuit, mens andre løp i joggesko og usynkroniserte klesplagg. Det som i følge publikums jubel og applaus kan ha vært dagens største prestasjon var Stephan Kyeremehs’, BUL IL, 200 meter i G16.

– De er som skapt for langsprint, sa Jo Nesse om Kyeremeh og hans klubbkamerat Philip Jason Omollo da de var halvveis inn i siste sving. Begge løp med høy frekvens, kraft og godt leddutslag i hofta.

– De minner om amerikanske sprintere, fort-satte Nesse. Der er han inne på for Keyeremehs’ 22,51 og Omollos’ 23,03 ville satt sine sport i Artie O’Connor College Invitational (som du kan lese om på side 14. ) hvor 4x200m for high school (9.klasse – 2.vgs) gutter ble vunnet på 1:31.60.

Men var dette dagens mest tydelige applaus?

Tidlig lørdag morgen

– Ja, men med god konkurranse fra Aiden Vin-cent i 200m G13. Han føk ut av blokka i bane 6 og holdt samme tempo nedover langsida, gjen-nom svingen og over målstreken til 25,47 og omtrent like stor applaus som Kyeremeh.

 

Prestasjoner som huskes

JOHAN WISSMAN som blant annet løp VM finale på 400m i 2007 (44,72/7.plass) og OL finale på samme distanse i 2008 (45,39/8. plass) deltok på 400m lørdag og 200m søndag. Han tilbakela 400metern på 47,89 – som var ny svensk M35 rekord. Den tidligere rekorden, 48,93, ble satt av MATTIAS SUNNEBORN 28. januar 2006. Etter løpet fortalte han til Friidrett at det var grymt å løpe. «Målet var under 48, så jeg er fornøyd, nå blir det 200m i morgen og så SM. Det er fint å løpe her, det er god trening.» Den 26. februar vant han SM finalen på 200m med 21,11.

 

INGVILD MEINSETH OG IDA EIKANGS’ 60M LØP i hvert sitt innledende heat og finalen. Meinseth løp 7,51 i heatet,57/100 foran nærmeste konkurrent, mens Eikangs’ 7,57 var 49/100 foran 2. plassen. I finalen løp de ved siden av hverandre i bane 4 og 5 og etter et tett løp viste Meinseth seg som den raskeste med tiden 7,49 mot Eikangs’ 7,54. Begge tidene ville holdt til seier i senior klassen.

 

ALEXANDER NYBERGET fra Askim IF som i høyde G17 klarerte både 1.80 og 1.85m på 3. forsøk. Og Fabian Weinberg , Kristiansand IF som i G16 klarerte 1.8m på 3. forsøk etter å ha fått med seg publikum. Han klarerte 1.85m på1. forsøk.

• Heat 3 av 200m jenter 18/19 hvor det i 1. halvdel av løpet så ut som TONJE FJELDE KRISTIANSEN fra Orion var på veg mot seier etter en kjapp start og god løping gjennom svingen og langsida, men da hun nærmet seg Ida Eikang i banen utenfor viste sistnevnte seg som sterkest og vant med tiden 24,59 mot Kristiansens’ 25,50.

«Det e så lett!»

Egentlig så vet vi alle hva som er sunt. Og i alle fall hva som er usunt! Det gjelder bare å ta de rette valgene, og da er det en god regel å lage mesteparten av måltidene selv. Ja, altså «fra bunnen av». Mange tenker at det er komplisert og tidkrevende. Men du trenger ikke koke kjøtt eller grønnsaker i timevis for å lage god og hjemmelaget mat.

Prioriter friske og naturlige råvarer, frukt og grønnsaker av alle slag, kylling, fisk, skalldyr og rent kjøtt. Bruk noen minutter på å skjære og hakke opp det du trenger, så er det bare å legge alt i panna eller i kjelen. Dropp poser, ferdigmat og halvfabrikata. Slik unngår du unødvendig sukker, salt, dårlig fett og kunstige tilsetningsstoffer. Velg ekte råvarer, og lag maten selv. Og husk at en aktiv idrettsutøver trenger mye mat, så det er viktig at maten smaker godt.

Derfor er det en god regel å alltid smake til maten. Litt nykvernet pepper, sitronsaft og friske urter kan gjøre underverker med det enkleste måltid.

 

METTE MØLLER Mette Møller er fotojournalist, matskribent og koke-bokforfatter. Har samarbeidet med mesterkokken Arne Brimi i 12 år. Mor til fotballproff Mats Møller Dæhli. Hun har gitt ut kokeboka «Fotballmat» med fokus på et næringsrikt og variert kosthold for idrettsungdom som har lyst til å lage mat selv – og gode råd om enkel og sunn mat for aktive idrettsfamilier.

 

 

RASK OG ENKEL PASTA

1-2 porsjoner (dette er avhengig av hvor mye du spiser)

Denne pastaretten inneholder mange av de viktige næringsstof-fene en aktiv kropp trenger i løpet av en dag, og den er også perfekt å spise dagen før konkurranser. Hakk opp, stek – og smak til. Varierer med grønnsaker og urter du er glad i. Dette er «mat fra bunnen av» som alle klarer å lage!

 

DU TRENGER:

1/2 brokkoli, i buketter 5-6 stilker persille, hakket 2 never frisk spinat
5 sjampinjonger, i biter 2 stk vårløk, hakket 1 sjalottløk, hakket 1/4 chili, finhakket (bruk gjerne mer!)1 fedd hvitløk, knust og hakket 1 kyllingfilet
1 dl kremfløte eller creme fraiche Nykvernet pepper
1 klype maldonsalt
Olivenolje og smør til steking

 

SLIK GJØR DU:

1. Sett på pastavann, og kok etter anvisning på pakken. Sett på pastavann, og kok etter anvisning på pakken. Bruk gjerne en blanding av grov og fin pasta.

2. Skjær kyllingfileten og soppen i biter, og stek bitene gylne i litt olje og smør. Krydre med et dryss pepper, og legg til side.

3. Hakk opp alle grønnsakene,og ha litt mer olje i stekepanna. Bruk middels varme. Stek først all løken et lite minutt, før du har i chili og brokkoli. Stek videre et minutt til, og vend så inn spinaten.

4. Hell på fløte eller creme fraiche, vend godt sammen og sett på lokk. Skru ned varmen, og la det hele putre forsiktig i 2–3 minutter.

5. Ha i de stekte kylling- og soppbitene, samt masse hakket persille. Smak til med en klype mal-donsalt, litt svart pepper – og eventuelt noen dråper sitronsaft.

6. Bland sammen saus og pasta– og kos deg! Har du parmesan eller annen god ost i huset, så dryss et godt lag med revet ost over den varme pastaen.

Friidrett
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.