Skal vi få oppleve tidenes Bislett Games med våre sterke, raske, utholdende og spretne norske friidrettsutøvere? Les Friidrett.no og Anders Huun Monsens flotte forhåndsomtale av morgendagens spennende friidrettskveld HER.
Magasinet Friidrett vil være på plass for å forevige prestasjonene. Og vi gleder oss VELDIG!
Bilde: Oda Utsi Onstad er klar for tresteg. Kan hun klare EM kravet på 13.90 meter? Da ryker i såfall norgesrekorden også. Foto: Kristin Roset
EM i Berlin er fortsatt et lite stykke unna, men flere har klart kravet i sin idrett. Per dags dato ( 4.juni) er åtte kvinner og 14 menn klare for Europamesterskapet 7.-13-august.
Kvinner:
100m: Ezinne Okparaebo
800m: Yngvild Elvemo
1 500m: Karoline Bjerkeli Grøvdal
100m hekk: Isabelle Pedersen
400m hekk: Line Kloster
Høyde: Tonje Angelsen
Stav: Lene Retzius
Spyd: Sigrid Borge
Menn:
200m: Jonathan Quarcoo
400m: Karsten Warholm
800m: Thomas Roth
1 500m: Jakob Ingebrigtsen, Filip Ingebrigtsen (wildcard som regjerende mester)
5 000m: Henrik Ingebrigtsen
10 000m: Marius Vedvik
Maraton: Sondre Nordstad Moen
400m hekk: Karsten Warholm
3 000m hinder: Tom Erling Kårbø
Stav: Eirik Dolve, Sondre Guttormsen
Slegge: Eivind Henriksen
Tikamp: Martin Roe
20km kappgang: Håvard Haukenes
50km kappgang: Håvard Haukenes
Av: Kristin Roset
https://www.facebook.com/Hjernekraftverk/videos/1548167221941636/UzpfSTEwMDAwNTcyOTcwMzIxODo4Mzc3NzU3NDY0MjM0MDg/
Hør hva Leif Inge Tjelta sier om brødrene Ingebrigtsens enorme løpstalent.
– Jeg hadde selvfølgelig aldri trodd at rekorden skulle bli stående så lenge. Og egentlig var det litt tilfeldig at det ble jeg som ble innehaver av den norske lengderekorden, sier Kristen Fløgstad (71) – fortsatt aktiv 45 år etter Norges eneste lengdesprang over åtte meter.
– Du skjønner, Finn Bendixen var en mye bedre lengdehopper enn meg, sier den smått legendariske sørlendingen. Og forteller om tilfeldighetene som gjorde rekordspranget mulig.
– Det var egentlig Finn som skulle delta i lengde på Bislett denne dagen, men han var uheldig og skadet seg under bading, og dermed fikk jeg sjansen, minnes han.
– Jeg var aldri noe fysisk fenomen, men hadde brukbar teknikk og et bra tilløp. Jeg satset i grunnen mer på tresteg, men der fikk jeg aldri full klaff, mener veteranen, som så sent som sist vinter noterte seg for nok en rekord: 4.70 meter i lengde under innendørs veteranmesterskap. Det holdt til aldersrekord for klasse 70-74 år.
I tresteg står han bokført med 16.44 fra 1972.
Norgesrekord: Stedet er Bislett 4. August 1973. Kristen Fløgstad hopper 8.02 i lengde. Norgesrekorden står ennå. Foto: NTB / Scanpix
– Ikke topp internasjonalt
Fløgstad vil for alltid bli husket for det som skjedde på Bislett 4. august 1973. Da ble hans lengdesprang målt til 8.02 meter, med en medvind på nærmest perfekte +1,7, og fortsatt den eneste gangen en norsk utøver i lengde har landet på over åtte meter.
I dag er dette vår eldste friidrettsrekord.
– Er det ikke snart på tide at denne rekorden blir slått?
– Jo, det er jo det. I år er det 45 år siden, et slags lite jubileum. Men det kunne være morsomt om den blir stående i 50 år, nå som den allerede er blitt så gammel. Deretter kan noen slå den, humrer sørlendingen.
– Jeg trodde selvfølgelig aldri at rekorden skulle bli stående så lenge. Dette er jo ikke noe topp internasjonalt resultat lenger.
– Trente ofte alene
Hvorfor ble du så god?
– Først og fremst fordi vi hadde et godt hoppmiljø på Sørlandet. Sjøl om vi egentlig ikke trente mye, og jeg ofte trente alene – på forskjellig underlag, både grusbaner og tilløpsmatter. Men det var liksom ikke så mye annet å ta seg til på den tida. I dag er det jo så mye – mange idretter å velge mellom, og så dette med data.
Kristen Fløgstad er født i Lunde i Telemark, men flyttet til Søgne og Sørlandet allerede som 5-åring. Som aktiv representerte han Kristiansand Friidrett og BUL i Oslo.
– Jeg tror rekrutteringen var bedre før. I alle fall til hoppøvelsene. I dag er det først og fremst sprintmiljøet som er større og bedre. Det ser ut til at vi får fram flere talenter der. Nesten rart at ikke noen av disse har satset i hopp og hoppet lenger, mener han.
Still going strong: Etter at Kristen Fløgstad ble pensjonist, har han igjen funnet fram piggskoene. Dette resulterte sist vinter i seier, og aldersrekord med 4.70 i lengde i klasse 70-74 år. Foto: Jon-Petter Thorsen
– Imponert over Warholm
Sjøl har han vært med litt som trener i noen få år, og ellers vært aktiv bidragsyter på forskjellige måter i friidrettsmiljøet i Søgne, der han fortsatt sitter i styret og således holder god kontakt med miljøet.
Nå ser han fram til å skulle ta med seg barnebarnet til friidretts-EM i Berlin til sommeren. Der gleder han seg blant annet til å se Karsten Warholm i aksjon.
– Det er spennende det som skjer i norsk friidrett nå. Jeg er imponert over Warholm, ikke minst hvordan han er som type. Jeg håper han kan fortsette å utvikle seg, sier veteranen.
– Bare å avslutte sesongen
Hva er dine aller beste minner fra karrieren?
– OL i München i 1972 ble det store mesterskapet for meg, sier han bestemt. Der tok han en fin åttendeplass. Dette ble hans eneste OL, men det kunne blitt ett til.
– Jeg hadde håpet å få delta også i Mexico i 1968, men en skade ødela de planene. Da følte jeg virkelig at jeg hadde ting på gang, men da jeg ble skadet var det bare å avslutte sesongen.
– Så støtteapparatet greide ikke å få deg frisk i tide…?
– Jeg vet ikke om ordet «støtteapparat» fantes i norsk friidrett den gang, så det var bare å gi seg for sesongen.
– Gjelder å ikke bli skadet
I tillegg til den «evigvarende» norske lengderekorden, kan han se tilbake på hele ti norske mesterskap i tresteg og seks i lengde, hvorav én kongepokal – for mesterskapsrekord i 1968.
Etter sin aktive karriere på friidrettsbanen, har Kristen Fløgstad tilbrakt mye tid i Øst-Afrika, der han har vært tilknyttet både Norges Idrettsforbund og Kirkens Nødhjelp. Men etter at han ble pensjonist, har han igjen funnet fram piggskoene.
Dette resulterte sist vinter i seier, og aldersrekord med 4.70 i lengde i klasse 70-74 år.
– Til sommeren har jeg også tenkt å prøve meg utendørs, advarer han sine konkurrenter. Kanskje har han ennå ikke noterte seg for sitt siste rekordsprang?
– Men først og fremst gjelder det for meg nå ikke å bli skadet, sier rekordholderen.
Tekst: Henrik Aasbø
Lene Retzius og Eivind Henriksen var høydepunktene under Clean Air Games som ble arrangert på Lambertseter Stadion onsdag da de forbedret norgesrekordene i henholdsvis stav og slegge.
Lene Retzius viste strålende form i stav og satte norsk rekord intet mindre enn tre ganger.
Hun tok 4.20 og 4.30 som «oppvarming», og kom seg over begge høydene i første forsøk. Listen ble deretter flyttet opp til 4.42 og da satte BUL-hopperen sin første norske seniorrekord. Hun forbedret Cathrine Larsåsen sin seks år gamle rekord, satt innendørs i Steinkjer, med en centimeter.
Foto: Dag Kåshagen
Retzius flyttet deretter listen opp til 4.45, identisk med EM-kravet. Denne høyden kom hun seg over i andre forsøk og dagens andre norske rekord var et faktum.
Retzius ga seg ikke med det og listen ble flyttet opp til 4.50, og hun klarte like godt denne høyden i første forsøk og satte da sin tredje norgesrekord på få minutter. Etter ett riv på 4.55 valgte Retzius å gi seg. Med 4.50 er hun nummer syv i Europa hittil i år og høyden er både norsk senior- og U23-rekord.
– Fy søren det var artig. Jeg føler det nesten var litt uvirkelig, var Retzius sin umiddelbare reaksjon til friidrett.no.
– Nå må jeg klarne hodet. Nå har jeg klart målene jeg satte før sesongen, så nå må jeg tenkte meg om og sette meg nye mål. Akkurat nå er jeg bare kjempeglad, sa hun.
Birgitte Kjuus fra Ull/Kisa ble nummer to med perstangering 3.90, mens Skis Hedda Marie Kjølberg Hauge ble nummer tre med 3.75.
Rekordfesten på Lambertseter var imidlertid ikke over. Siste øvelse var slegge og der var det forventninger til at Eivind Henriksen kunne sette norsk rekord.
Disse forventningene innfridde han til det fulle med 76.34 i andre omgang. Han forbedret da sin egen seks år gamle norgesrekord med en snau meter.
Henriksen ga seg ikke med det, i fjerde omgang ble det 76.11 før han forbedret sin rekord til 76.66 i femte omgang. Med dette resultatet er Tjalve-kasteren nummer ni i Europa i år.
Kilde: NFIF og Foto: Dag Kåshagen
Magasinet Friidrett kommer med en lengre reportasje i kommende utgave.
–Løpetalentet mitt er ikke særlig stort. Jeg har heller bedre talent for å jobbe hardt.
Dette er maratonløper Runa Skrove Falchs egne ord om sitt eget løpetalent, men etter resultatene å dømme bør vi vel kunne si at talentet for å løpe fort virkelig er til stede. 27 åringen fra Verdal satser for fullt på maraton, og kan skilte med den sterke tiden 2.36.45 fra Düsseldorf i fjor.
Fra et lite miljø
Runa som løper for SK Vidar, studerer juss i Oslo og jobber som ekstrahjelp på Løplabbet ved siden av satsingen.
– Jeg startet å løpe da jeg var 13 år. Løpingen gav tidlig mestringsfølelse, og det ble en naturlig idrett å fortsette med som følge av det. Det var et lite, men godt miljø i Verdal Friidrettsklubb som også hadde motiverende virkning, forteller hun.
Bestemte seg
Trønderjenta oppdaget løpingen for alvor da hun slo gutta på 60 meteren i 6.klasse, og bestemte seg for å satse då hun ble 16 år.
–Jeg deltok på UM og Junior NM, der jeg fikk gode opplevelser. Det var også inspirerende å begynne på idrettslinja på Steinkjer videregående skole, der jeg etter hvert fikk Henrik Sandstad som trener.
Livsstil
Friidrett, og det å løpe langt betyr veldig mye for Runa. Det har etterhvert blitt en livsstil, der hun i stor grad identifiserer seg gjennom løpingen. Den har også gitt mange flotte opplevelser, og møter med spennende mennesker. Målet hennes i første omgang er å satse for fullt til 2020.
–Det er så langt jeg ser i dag, så får jeg evaluere når den tid kommer, – om løpingen lar seg kombinere med en eventuell jobb etterhvert, sier hun.
EM i friidrett:Runa Skrove Falch under finalen på 10 000 meter på Letzigrund Stadion i Zurich, Sveits i forbindelse med EM i friidrett 2014. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
Slik trener hun
Det er alltid spennende å høre hvordan en så god utøver trener, og Runa forteller gjerne.
–Kort sagt går det i kvalitet, framfor kvantitet. Jeg løper ganske mye på konkurransefart, pluss/minus ca. 20 sekunder, i form av intervaller, sammenhengende eller progressivt. Har ellers 3-4 helt rolige turer i uken, der jeg av og til bytter ut en av dem med alternativ trening for å avlaste. I tillegg kjører jeg en del skadeforebyggende styrke og tøying. Jeg kjører denne modellen fordi jeg synes den er målrettet og gøy. Den er også effektiv i en hverdag med fulltids studier.
Fornøyd med forberedelsene
Så langt i sesongen har Runa vist at treningen hun legger ned fungerer. I februar løpte hun en flott maraton i Sevilla på tiden 2.37.53.
–Jeg har trent som planlagt uten skadeavbrekk eller lengre sykdomsperioder. Det er vanskelig å si hva maratonløpet i februar indikerer, siden jeg startet for hardt. Det blir derfor spennende å konkurrere videre, avslutter Runa Skrove Falch.
Om Runa Skrove Falch:
Alder:27 år
Fra: Verdal
Bor:Oslo
Klubb:SK Vidar
Studerer:Juss og jobber som ekstrahjelp på Løplabbet.
Trener: Tomasz Lewandowski. I tillegg får Jack Waitz siste ord i saken om det er noe som må diskuteres i forhold til trening og konkurranser. Jeg er svært fornøyd med begge to, og trives med denne kombinasjonen.
Personlige rekorder: 16.11 på 5000m, 33.41 på 10km, 1.14.14 på halvmaraton, 2.36.45 på maraton ( satt i Dusseldorf 2017).
Meritter:
2017
– Norgesmester på halvmaraton
– Årsbeste i Norge på maraton
2016
– EM-deltakelse halvmaraton
– NM-sølv 10 000m
– 1. plass sentrumsløpet
– 2. plass Oslo Maraton
2015
– NM-sølv i terrengløp kort løype.
2014
– EM-deltakelse 10 000m
– Deltakelse i EM for lag, 5000m
2013
– Norgesmester 10 000m
Runas beste løpsopplevelse:
–Høyt på lista ligger vel Gdynia halvmaraton i fjor, samt halvmaraton-debuten i Barcelona et par år tilbake. Felles for begge er at jeg i stor grad overgikk forventningene mine, satte pers og opplevde flytfølelse gjennom hele løpet. Jeg har til gode å oppleve et maraton med god flyt helt inn, men det er noe helt spesielt med å løpe maraton som likevel gjør at de to jeg har fullført er verdt å nevne.
Ola Stunes Isene, 22 år fra Lier/Drammen. Han kaster diskos, og er rå i styrkeløft. Bli bedre kjent med IF Sturla gutten.
Med en brekt fot som ikke var ferdig grodd klarte Ola Stunes Isene og komme seg til finalen i U23 EM i fjor. Nå er han skadefri, og gleder seg til sesongen.
Alltid litt bedre i kast
–Jeg har drevet med friidrett siden jeg var bitte liten, og var med på alle øvelser. Men var alltid litt bedre i kast, forteller Isene.
Som 17 åring bestemte han seg for å satse på diskos etter å ha kvalifisert seg til sitt første internasjonale mesterskap, Junior EM i Rieti, Italia. De påfølgende årene ble det Junior-VM i USA, U23-EM i Estland og i fjor U23-EM i Polen.
Foto: Thore-Erik Thoresen
Norsk junior rekord
–Diskos krever mye styrke, så jeg begynte med styrkeløft i 2017 etter å ha vist gode resultater i vektrommet, og for å ha motivasjon til all styrketreningen. Styrkeløft består av knebøy, benkepress og markløft som er baseløftene for all styrketrening, sier den sterke 22 åringen som likeså godt løftet seg til sammenlagt sølv i junior NM i styrkeløft i fjor vinter. I tillegg satte han norsk junior rekord i markløft med 295 kg i klassen under 105 kg.
Ola forteller at friidrett betyr mye, og er blitt en del av han. Foreldrene har vært en stor motivator da de har drevet med friidrett selv.
Lommene fulle av stein
–Jeg ble dratt med på friidrettsbanen med fri vilje, og er utrolig glad for det i dag. Jeg fant raskt ut at jeg likte å kaste langt. Ja, jeg kom ofte hjem fra skolen med lommene fulle av stein, ikke for å samle, men for å kaste den lengst mulig hjemme på gården, forteller han og smiler.
Året 2017 skulle bli Olas gjennombrudd til senior nivå i diskos. Sesongen startet med 61.33meter på treningsleir i Portugal en måned før han egentlig skulle starte sesongen, og var på toppen i Europa for utøvere under 23år.
I finalen med brekt bein
–Jeg var i form og gledet meg til sesongåpningen i Byrkjelo. Målet var å ta kravet til U23-EM senere på sommeren. Dessverre endte konkurransen med brekt bein i siste kastet. Det var utrolig surt, og jeg så mørkt på tilværelsen der og da.
De neste to månedene bestod seg av krykker, og alternativ trening. Friidrettsforbundet gav Ola en konkret frist til å klare kravet, og to uker før beinet var grodd klarte han det med et kast på 54,32 meter.
–Det var fantastisk å få være med landslaget til Polen, og med taipet fot, og smertestillende klarte jeg faktisk å kvalifisere meg til finalen. Det endte med 11.plass og 55 meter. Ut fra forutsetningene så jeg meg fornøyd med det, sier han.
Mot nye mål
Sesongen 2017 ble ikke så verst likevel, da Ola avslutter med sølv i Hoved-NM og tre strake stevner med kast over 60 meter.
–Det var deilig å være tilbake etter skade, og nå er jeg mer sulten enn noen gang. Jeg har fått meg ny trener i Lars Ola Sundt, nye treningslokaler og treningspartnere. Sesongen 2018 vil bestå av friske bein, og med et mål om EM i Berlin i august.
–Sist periode trente jeg seks styrkeøkter i uka, og kastet tre ganger. Nå har jeg gått over til fire styrkeøkter i vektrommet, en spesifikk basisøkt og fire kastøkter. Ligger på cirka 250 kast i uka.
Alder: 22 år
Fra: Lier/Drammen
Trener: Lars Ola Sundt
Klubb: IF Sturla
Favoritt kastring: Jeg har mange, men må si det er ringen på hjemmebanen på Marienlyst i Drammen. Veldig rask, med mye grep.
Beste kastopplevelse: Min første gang over 60meter henger høyt, men også junior VM i Eugene i USA med 15 000 tilskuere.
Favoritt stevner:Hallesche Werfertage, og kast stevne i Halle i Tyskland.
Beste avslapping:Å være ute med hunden min Vikki.
Forbilde: Mor og far. De er gode mennesker tvers gjennom, arbeidsomme og setter andre foran seg selv.
Liker å spise: Kompe
Målsetning: Komme meg opp på internasjonalt senior nivå. Delta i EM, VM og OL!
Meritter diskos: Internasjonale mesterskap: U20EM Italia, U20VM USA, U23EM Estland, U23EM Polen.
Beste prestasjon:5. plass i U20VM USA 61.28m
Meritter styrkeløft: Sølv i Junior NM klasse under 105kg.
Markløft 310kg (Junior Norgesrekord)
Oppdatert: Ola har kastet svært bra etter dette intervjuet som ble gjort i april. Les gjerne denne artikkelen.
–Ikkje lenge etter VM gullet tok eg turen hit,- på hytta. Langt frå all ”ståheien”, seier Karsten Warholm. Vår aller beste 400 meter hekk løpar gjennom tidene, oppvaksen i Ulsteinvik, og med aner i Nordfjord.
Finn roen
Intervjuet blir publisert på nynorsk; rett og slett fordi Karsten sjølv er Vestlending og det same er skribenten. Det er noko med å kjenne seg att i det som blir sagt.
Mor Kristine har ”vist veg” via telefon til hytta som ligg godt utanfor allfarveg. Her er det ingen naboar i nær omkrets. Det er påskero, ein fantastisk utsikt og vill natur like utanfor døra.
–Eg kom saman med kjærasten i går. No skal vi berre være saman med familien og slappe av, før flyet lettar frå Sandane flyplass i retning Oslo att, seier han.
Hytta er full av familiemedlemmar. Det er bestemor Elsa som kjem frå staden, det er mor Kristine og far Mikal, det er onkel og tante, kjærast og søster. Åtte stykk er samla i påskehelga. Eit avbrekk Karsten set pris på.
–Eg er her ikkje så ofte, men det blir eit par turar i året. Nokre gonger har eg heilt treningsfri, andre gonger blir det ei treningsøkt på Byrkjelo. Denne gongen er det fri. Det gjer godt etter mykje trening i det siste, seier 22 åringen frå Ulsteinvik som i vinter viste kanonform med verdsrekord på 300 meter hekk innandørs i Finland.
Familien betyr mykje
Karsten bryr seg om familien. Det er ikkje så ofte han får sjå dei, då han bur i Oslo til dagleg. Han set difor pris på å kunne møtest på denne måten.
–Eg bur saman med nokre gode kameratar i Oslo, og tida går med til trening og reising. Eg har likevel mykje kontakt med familien og spesielt mamma som er manager. Ho styrer det meste når det gjeld avtalar og planar. Det er veldig greitt, då eg ikkje er fullt så strukturert på den biten, seier han og ler.
Siste halve året annleis
Han tek ein slurk kaffi medan han pratar vidare. Kvardagen har endra seg etter VM gullet i fjor. Han er meir populær, og får stadig spørsmål om å stille opp i TV- program eller i anna media.
–Eg ynskjer å gje noko tilbake, så det er eigentleg berre moro å få spørsmål. Likevel må eg sile ut det som tek meir energi enn det vil gje. Hadde eg stilt opp på alt, ville det gå utover treninga. Det er ikkje aktuelt, seier han.
På spørsmål om han har endra seg etter suksessen i fjor, fortel han.
–Nei, eg føler meg som den gode gamle Karsten. På same tid trur eg dei fleste kjenner ei eller anna form for endring når ein går gjennom ekstreme opplevingar. For min del har eg blitt meir sjølvbevisst. Eg må prioritere, og fokusere på det som er viktig. Og det er å være friidrettsutøvar på heiltid.
Trene smart
For det er trening og friidrett som bestemmer kvardagen til Karsten. Saman med trener Leif Olav Alnes blir det brukt fleire timar for dag på løpebana, og i styrkerommet. Når han kjem heim ventar det restitusjon. Og Karsten er ikkje redd for å lytte til kroppen.
–Noko av det viktigaste eg har lært av Leif Olav er å trene smart. Han ringer meg kvar dag for å høyre korleis eg kjenner meg. Det er avgjerande for kva slags trening eg skal gjennomføre. Han er veldig nøye på dette, og det fungerer. Eg trur dessverre mange trener for hardt, tek for lite omsyn til kvile og misser den framgangen dei kunne fått.
Men på dette feltet har også Karsten måtte gå ein veg, for då dei blei eit team, merka han raskt kunnskapsnivået trenaren sat inne med.
Eit godt team
–Han har lang erfaring som trenar, har delteke på svært mange meisterskap og veit kva ei trenar-rolle inneberer. Det tok derimot litt tid før eg klarte å sette ord på dei svara han ville ha etter treninga. Eg var trass alt svært ung, og visste ikkje heilt kva eg skulle kjenne etter. I dag har dette endra seg. Vi har ein utruleg god dialog, og eg har lært mykje av Leif Olav.
Og det er ingen tvil i at ”paret” har god kommunikasjon, og at humor er viktig.
–Vi har det utruleg moro i lag. Humoren er sikkert sær for nokon, men for oss er den heilt perfekt. Likevel kan Leif Olav være alvorleg. Og i dei stundene veit eg å halde øyrene opne og kjeften igjen. Eg respekterar trenaren min fullt og heilt. Det er jo han som er arkitekten bak dette, seier Karsten.
Kan leve av friidretten
Unggutten frå Ulsteinvik og Dimna Idrettslag har blitt fort vaksen som idrettsutøvar. Brått er han så god at han blir invitert på alle dei store internasjonale stevnene og sponsorane kjem til han og ikkje omvendt. Han kan leve av friidretten, noko svært få kan i Norge i dag. Det veit han å setje pris på.
–Det er stor forskjell på å være fotballspelar og friidrettsutøvar. Og det er ikkje enkelt å kunne leve av å springe, difor føler eg at ”lønna” er fortent etter alt arbeidet eg har lagt ned. Og den takksemda har eg tenkt å vise vidare gjennom gode resultat.
Svolten på meir
For motivasjonen til 22 åringen er langt frå noko mindre etter fjorårets suksess. Karsten er svolten på meir- mykje meir. Han vil springe fortare, og prestere maksimalt i komande meisterskap. I blikket er målsetningane store, men han vil helst ikkje snakke om dei inste tankane.
–Leif og eg har som hovudmål om at framgangen skal forsetje. Gjer den det, vil også resultata kome. Og dei kan bli store. Kva vi pratar om mellom fire veggar, held eg for meg sjølv seier han og smiler lurt.
800 meter?
På spørsmål om han ynskjer å prøve 800 meter, smiler han kanskje ennå lurare.
–Tja, eg har tenkt tanken ein gong i framtida, men per dags dato ser eg ikkje når det skal skje. Likevel trenar eg ein del 600 metrar, og har sprunge ”ganske greitt” på trening. Vi får sjå, seier han.
Det er kjekt å prate med Karsten, og ikkje minst resten av familien. Dei er samansveisa og har eit godt humør. Latteren sit iallfall laust, og dei kosar seg på hytta. Far hogger tre, bestemor og mor drikk kaffi i solveggen, søster badar i jakuzzien og kjærasten går på ski. Eg spør korleis han vil beskrive seg sjølv som den private Karsten.
Utadvent med ein vinnarskalle
–Hm, eg må tenkje. Ikkje så ofte eg får slike spørsmål, men eg vil sei at eg er utadvent sjølv om eg også likar å trekke meg tilbake. Og så er eg vel ganske inkluderande trur eg, og livlig. Iallfall likar eg å være sosial og synes for eksempel det er topp å bu med kameratane mine i Oslo. Då er det alltid nokon heime, og det set eg pris på.
Men som friidrettsutøvaren Karsten då. Korleis vil du beskrive han?
–Då er han ambisiøs, han har lært seg å trene smart og eg vil vel også sei at han har opparbeida seg ein ”vinnarskalle” etter kvart. Takke være trenar Leif vil eg sei. Han er rå på å formidle det.
Vi avsluttar intervjuet på hytta i Nordfjord med ein god klem og eit stort til lykke med komande sesong frå magasinet Friidrett. Vi gler oss vilt til sommaren.
MEIR OM KARSTEN
Favorittstadion:Bislett og Byrkjelo
Favoritt treningsøkt:150 metrar i full pinne.
Mest utfordrande treningsøkt:45/15 intervallar. Den treningsforma som passar muskulaturen min minst.
Favorittmat: Prima biff
Favorittdrikke: Kaffi og øl
Favoritt avslappingsmetode: På hytta
Favorittmusikk:Gammal listepop
Målsetning: Springe fortare enn før
Tekst og foto: Kristin Roset
Utgave 2 er ute for salg og hos abonnentene, og vi er godt i gang med utgave 3! Nettsiden har ligget nede en stund, men nå skal det bli andre boller. Og hvorfor ikke begynne på den nydeligste tiden av året, nemlig i Friidrett – sesongen.
Vi er i slutten av mai måned, og de fleste friidrettsutøverne er godt i gang med sesongen. Vi klarer ikke å være overalt, men skal gjøre vårt beste for å få ut nyheter som dere lesere finner spennende. Både korte saker og lengre intervjuer.
Håper dere vil følge oss!
Hilsen Redaktør Kristin Roset
