Friidrettsprat med Ingrid Kristiansen

SAMTALE: Ingrid Kristiansen og Aleks Tangen
SAMTALE: Ingrid Kristiansen og Aleks Tangen snakker sammen om førstnevntes karriere.

Ingrid Kristiansen oppnådde i løpet av sin idrettskarriere resultater som «nesten» mangler sidestykke. Hun har holdt verdensrekord på 5000 m, 10 000 m, halvmaraton og maraton (se faktaboks). Hun var den første kvinne til å løpe 5000 m under 15 minutter, 10 000 m under 31 minutter og verdensrekorden på maraton holdt hun fra 1985-1998. Alle disse er fortsatt norske rekorder den dag i dag. På spørsmål om hva som gjorde at hun klarte å konkurrere på det nivået hun gjorde er et stikkord glede. Både på trening og i konkurranser. I 1985 sesongen hvor hun satte verdensrekord på maraton løp hun totalt 24 konkurranser. Hun sier med hånden på hjertet at det er få treningsøkter hun ikke har syntes var morsomt.*

– Det er nok gleden eller evnen til å ha det gøy på trening som har gjort meg så god som jeg har blitt. Og gener selvfølgelig, det hjelper å ha noen foreldre som har brukbare gener.

Det at en ikke opplever glede, kan det være en av grunnene til at dagens utøvere ikke er like gode?

– Jeg tror det er veldig sånn at alt skal måles og en blir veldig fokusert på hva andre gjør. Svarer hun raskt der vi sitter på kjøkkenet hennes en formiddag i januar. Hun utdyper:

– Konsentrer deg om din egen trening og ha tro på deg selv. Og gjør det enkelt for det gjorde faktisk vi og vi fikk resultater.

Glede
Din egen trening.
Ha tro på deg selv.
Gjør det enkelt.
Fire punkter som beskriver Ingrid Kristiansen.

 

TRENINGSFILOSOFI

Ha glede av treningen, det er punkt nummer en. Gjør ting enkelt, Ikke for komplisert, ikke trene for hardt, jeg har trent mye mengde jeg har trent mye, forholdsvis mye i alle år, men jeg har sjelden trent mye hardt. Men hva er hardt?**

DUELLER: Ingrid Kristiansen og Grete Waitz
DUELLER: Ingrid Kristiansen og Grete Waitz hadde mange dueller gjennom sine karrierer. Dette bildet ble tatt etter NM i terrengløp på Hønefoss i 1984. Ingrid Kristiansen markerer med to fingre at hun vant begge løpene. Erik Thorberg NTB / Scanpix

Svaret på spørsmålet avhenger av en utøvers evne i følge Kristiansen. Hun bruker sine egne økter som eksempel. Om en av hennes PT-klienter hadde forsøkt en av hennes økter (se faktaboks side12) så ville de ikke greid en dag av det der.

– Du må på en måte parallellforskyve, en utøver som er god for 35 minutter kan ikke trene som en som klare 30.

Et eksempel på en slik forskyvning er det hun kaller en «halvhard økt». Det inneholdt 10 kilometer som ble løpt på 6-7 minutter saktere enn persen. Dette betydde at intensiteten var under terskel. Men. Hva om pulsen stiger raskere og høyere enn vanlig? Da må det tilpasses.

I en slik situasjon må farten begrenses. En slik begrensning er ikke nødvendig vis negativt. «Kanskje klarer du ikke å gjennomføre økta denne uka», sier Kristiansen som mener det ikke alltid er formen som er dårlig for kanskje klarer du det i neste uke, hvor totalbelastning er annerledes. Det handler om å tilpasse seg etter den enkeltes forutsettinger. – Der tror jeg veldig mange synder i dag. De følger et program, koste hva det koste vil. De er litt for dedikerte til å følge et program. I følge hun selv var dette noe hun ikke var særlig flink til. «Så der tok jeg og snudde litt på dager», noe som i starten irriterte hennes trener Johan Kaggestad. – Han mente jo at en utøver skulle høre på treneren, men etter hvert som vi ble bedre kjent så skjønte han jo at jeg brukte hode, at jeg greide å bruke hode selv. Det gjorde hun. For det handlet om hennes egen trening. Dette er en filosofi hun bruker i sitt daglige arbeid med PT-klienter. «Du må ikke ta alt jeg sier for god fisk» sier hun til sine utøvere fordi det som fungerte for henne fungerer ikke nødvendigvis for dem. Det handler om deres egen trening. Og dette var en del av hennes trening. Rent innholdsmessig var rolig trening et viktig moment. Intensiteten var konservativ og harde økter fant aldri sted oftere enn to ganger i uka. Disse øktene ble gjennomført rundt terskel som for Ingrid Kristiansen betydde mellom 3:10 og 3:30.

 

«Du må tørre å tenke store tanker for å greie å gjennomføre de gode resultatene»

Hvilken type trening gjorde deg god?
– Jeg tror det som gjorde meg god var en enorm kapasitet. Helt max O2, greide å holde stor fart over tid… kjempe kondis. Hun nevner også uoffisiell trening altså dagligdags aktivitet som ble gjennomført ute i gata med venner uten spesifikke målsetninger. Høy mengde istedenfor intensitet har vært et viktig punkt. I tillegg til en høy smerteterskel.

– Mye aerob kvalitetstrening. Jeg har sjeldent trent med syre og de gangene jeg prøvde har jeg aldre hatt en så dårlig sesong.

 

DET MENTALE

INGRID KRISTIANSEN
INGRID KRISTIANSEN: Her under Bislett Games i 2015. Foto: Chell Hill

Det tror jeg betyr veldig mye, jeg har jo alltid vært en litt offensiv utøver og tatt utfordringene underveis.

«Hvis du ikke ser en rygg foran deg» så blir du best i friidrett, ble Ingrid Kristiansen fortalt av professor i prestasjonspsykologi, Willi Railo. Kristiansen begynte å samarbeide med han etter en periode der hun ikke kom seg videre. I en artikkel på hjemmesiden sin refererer hun til noe av problemet som «Grete Waitz kompleks», noe hun ble kvitt 10 dager etter hennes første møte med Railo. Her ble hun introdusert for metoder som hun brukte i arbeidet mot hennes målsettinger. I den nevnte artikkelen skriver hun «denne treningen foregikk stort sett ved å jobbe med tankene, hvordan jeg ønsket å føle meg i løpssituasjonen og sist, men ikke minst se meg selv først i alle løpssituasjoner.» I sitt eget kjøkken forklarte hun følgende: – Når jeg trente og hadde tunge stunder på trening så, så jeg for meg selv komme i mål med hendene over hodet. Som førstemann. Slike «tunge stunder» kunne for eksempel være mørke og vanskelige forhold midt på vinteren. Hun forklarer at siden det i tillegg var lenge til konkurranse brukte hun derfor den nevnte arbeidsmetoden hvor hun krysset mål linjen med hendene over hodet, men hun så også for seg tider som hun ønsket å oppnå. I starten handlet det mest om å vinne, men etter hvert flyttet målene seg til grensesprengende resultater – å springe fortere enn noen andre damer hadde gjort. – Da må du jo ha hode på plass, sier hun.

 

 Johan Kaggestad betydde mye for Ingrid Kristiansen
STOR BETYDNING: Johan Kaggestad betydde mye for Ingrid Kristiansen og hennes karriere. «Vi var et godt
team» forklarer hun. Foto: Knut Snare, Aftenposten. hentet fra NTB / Scanpix

Videre forklarer hun at til dette ble hun spurt «hvorfor tror du at du skal greie å løpe under 30 minutter (på 10 000 meter), det er jo ingen andre som har klart det?» – Noen må være den første, svarte hun. Hun ble ikke den første under 30 minutter på 10 000 meter, men hun satte tross alt flere verdensrekorder. Kristiansen forklarer dette med: – Du må tørre å tenke store tanker for å greie å gjennomføre de gode resultatene Dette fordi, som hun ble forklart av Reilo, det er mer behagelig å bli nummer 2. «Det er ikke det samme presset i denne situasjonen.» Har du vunnet en gang forventes det ofte at du skal klare å vinne igjen. Reilo forklarte da Kristiansen at han trodde hun syntes det var litt behagelig å bli nummer to og at hun måtte tørre å ta den støyten å vinne. – Når jeg begynte å tenke sånn så tok jeg jo den støyten… det er det med å tørre å vinne, da er det veldig mange som er redde for at dem ikke skal klare å gjøre det igjen og derfor holder seg som nummer 2. For Kristiansen ble det da viktig å ikke gjøre ting for komplisert; akkurat som Rema 1000 sitt slagord «det enkleste er ofte det beste». Dette ble et viktig slagord for henne også og det gjaldt trening, spising og tankemønster. – Men det enkle er jo da å gjøre jobben, hver eneste dag. Det skal man ikke glemme. Enkle måter å spise på, treningsprinsipper og enkle tanker. Det kreves altså ikke en nedskrevet plan for hvordan du skal trene, tenke eller spise. Dette mener hun fører til at gleden blir borte.

Bør en lytte mer til instinktet sitt da?
– Ja, det er liksom den der intuisjonen, den hører vi ikke så mye på lenger. Og den er ganske viktig.

 

DOPING

Jeg er stygt redd for at det er mye doping i lange løp, det er nok dessverre mye EPO og sånne ting.

Erythropoietin, har dessverre blitt brukt av flere. Russland er et eksempel. Landet er fortsatt utestengt fra internasjonal friidrett etter at det 2015 ble avslørt et statsstyrt dopingprogram som den britiske avisen The Guardian refererte til som i «øst-tysk» stil. Jemima Sumgong som vant maraton under OL i Rio testet positivt for EPO i april 2017 og er utestengt til april 2021. Rita Jeptoo som vant Boston og Chicago maraton i 2013 og 2014 har også testet positivt for samme substans. EPO er et hormon som får kroppen til å produsere flere oksygenbærende røde blodceller.

Forskning har blant annet vist at Vo2maks kan økes med så mye som 27 % over en 10-ukers periode hvis det kombineres med trening. Det samme prosjektet viste en 19 % økning for trening og placebo. «Jeg blir litt skeptisk», forklarer Ingrid Kristiansen når hun ser utøvere som knapt har fylt 20 og ingen har hørt om løpe tider rundt 2:07.*** Dette fordi det krever mye trening over lang tid for å kunne løpe slike tider. 2 økter om dagen i 10 år og så kanskje du får de resultatene, sier hun. Dette gjør henne litt skeptisk. – Dessverre så må jeg være så ærlig at jeg tror det mye juks på lange løp i friidrett. Jeg tror det dukker opp et og annet kjempetalent, men at det er så mange som springer så fort, det tror jeg ikke på. For det er for mye penger nå, så jeg er stygt redd for det altså… Test prosedyrer og hyppighet blir dermed stikkord. Kristiansen mener det må testes regelmessig og tidspunktene kan ikke følge et mønster. Dette kan bidra til at de som jukser blir tatt

– Utøvere må testes oftere, hun som vant maraton har jo blitt tatt nå (Jemima Sumgong) – heldigvis er det noen som blir tatt, dermed blir de som vurderer det mer engstelig for å prøve seg.

«Men det enkle er jo da å gjøre jobben, hver eneste dag. Det skal man ikke glemme. Enkle måter å spise på, treningsprinsipper og enkle tanker.»

 

REKORDENE

Jeg er redd for at de blir stående en stund til, det ser sånn ut. 5000 meter på 14:37.33, femte august i 1986, 10 000 meter på 30:13.74, femte juli i 1986, halvmaraton på 1:06:40 femte april 1987, og 2:21:06 på maraton tjue første april 1985. 4 norske rekorder som fortsatt gjelder. På spørsmål om hva hun tror skal til for å slå dem svarer hun nei det er vanskelig å si før hun fortsetter. – Det er jo det å få trent nok i tillegg til å ha flaks med løpet. Du skal liksom være i form til akkurat den dagen. Men det er i bunn og grunn et realt stykke arbeid som gjelder. I tillegg til det harde arbeidet er det viktig å ha fokus på sin egen trening.

Med referanse til sin egen trenings filosofi hvor glede står sentralt kommer hun fram til at en av grunnene til at det ikke presteres på samme nivå i dag kan være at alt skal måles og at utøvere dermed blir for fokusert på hva andre gjør. Hun mener det er viktig å ikke bli for opphengt i rammer og planer. – Jeg var allsidig, men i dag så kan dem liksom ikke springe terrengløp fordi dem satser 1500 eller 3000… altså vær med på alt. Ta det for det er, vær litt fleksibel og ha det gøy.

 

NORSK FRIIDRETT

2018 Hvis vi ser friidrett under et nå, med det som har skjedd i det siste, så synes jeg det er veldig morsomt. Karsten Warholm, Sondre Nordstad Moen, Amalie Iuel, Jonathan Tetteh Quarcoo, Vegard Dragsund Nilsen, Sigrid Borge, Hedda Hynne, Karoline Bjerkeli Grøvdal, Isabelle Pedersen og Ingebrigtsens, for å nevne noen. Norsk Friidrett har mulighet til å oppnå gode resultater internasjonalt denne sesongen.

Ingrid Kristiansen mener, siden det gikk så bra i fjorårets VM, at det er ingen grunn til at norske utøvere ikke skal gjøre det bra i årets sesong og EM i august. Hun forklarer at Norge er inne i en god trend, men hun savner en mer systematisk jobbing på et punkt. – Vi har Ingebrigtsen gjengen som bare er kjempekule – jeg synes dem er helt topp. Vi har Warholm som har kommet som et kjempetalent og fått idretten opp. Og Isabelle synes jeg er en morsom type, humørfylt og ålreit. Men jeg savner litt flere, bortsett fra Sondre og Karoline, som driver med lange løp.

Klubbrapport; Søndre Land

Hvilken klubb er dere?

Søndre Land IL Friidrett, vi er et selvstendig særidrettslag i en idrettslagsallianse stiftet i 1906. Friidretten har hatt mange ulike epoker i klubben. Dagens SLIL Friidrett kom i gang fra 2007, etter at friidrettsaktiviteten i klubben hadde ligget nede ett par år. Vi hadde da en dårlig grusbane, men fikk fast dekke (Polytan) i 2015 i Søndre Land Idrettspark. I vinterhalvåret trener vi i Søndre Land-Hallen, der vi ruller ut nålefi ltmatter for 60 meter, høyde og lengde/ tresteg og har kulering og eget styrketreningsrom. Vi hadde i 2017 60 barn og ungdom som deltok på organiserte treninger (betalte treningsavgift). Hos oss koster det 100 kroner i medlemskontingent for alle. Treningsavgiften varierer etter aktivitetsnivå fra 100 til 400 kroner per år. Klubben dekker alle startkontingenter, holder konkurransetøy og dekker også reise og opphold for alle som blir tatt ut eller kvalifi – serer seg til noe. Vi bruker egne medier (hjemmeside og sosialemedier) aktivt for å bygge opp om grunnfi losofi en, øke interessen for friidrett lokalt og rekruttering. Vi samarbeider med alle grunnskolene i kommunen om gjennomføring av friidrettsmerkeprøver elevene.

 

Hva er dere gode til?

Vi har mestringsglede for alle som visjon og slagord i klubben. Dvs. at alle, uavhengig av alder og ferdighetsnivå, skal kjenne idrettsglede gjennom mestringsopplevelser. Med mestringsglede som grunnfilosofi gir vi tilbud til barn og ungdom som trener fra 1 til 5 organiserte treninger i uka. Noen av de eldste trener også utover dette. To av ungdomstreningene er klubbtreninger, øvrige treninger er etter avtale mellom utøvere 15+ og trener. Vi skynder oss også langsomt med dem som trener mest, og går alle trinnene i utviklingstrappa på vei mot seniorutøvere. Vi har hatt svært lite frafall de ti åra dagens SLIL Friidrett har holdt på, og omtrent ingen frafall i det hele tatt blant dem som deltar på stevner. Vi har hatt økning i antall utøvere som kvalifiserer seg til UM hvert år de siste fem årene, og vi har en del eksempler på ungdommer som klarer kravet for deltakelse første gang som både 17, 18 og 19-åringer. Våre ungdomsutøvere bidrar som forbilder og veiledere for dem som er yngre enn seg. For barn opp til 11 år har vi friidrettslek 1 dag i uka i sommerhalvåret.

 

Hva kan dere bli gode til?

Vi skulle gjerne hatt flere med friidrettstrenerkompetanse i klubben. Vi har samtidig en stor foreldregruppe som stiller opp på dugnader og arrangementer og kjører på stevner. 12 av dem har også tatt dommerkurs, og vi har både ungdommer og foreldre som har tatt instruktørkurs barnefriidrett. Vi skulle gjerne ivaretatt kastøvelser mer systematisk enn vi har mulighet til i dag. Vi planlegger å etablere eget kastanlegg for diskos, slegge og spyd sommeren 2018.

 

Hvordan foregår en konkurransehelg for dere?

All påmelding går gjennom klubben, og vi reiser som en tropp uavhengig av hvor mange og hvor stort aldersspenn det er på troppen. I SLIL Friidrett er vi på samme lag – alle som en. Dette har skapt et miljø der barn og ungdom opptrer sammen, er venner på tvers av aldersforskjeller og støtter hverandre enten de er 10 eller 20 år. Vi teller personlige rekorder.

 

Hvordan jobber dere med rekruttering?

Viser til foregående om ungdomstreninger (1 dag i uka for alle 11 til 20+ sammen) og friidrettslek for barn. Friidrettsmerkeprøver i alle kommunens grunnskoler, aktiv hjemmeside og i sosiale medier. «Alle» i den lille bygda vår får med seg hva som skjer i friidretten.

 

Hvilke målsettinger har dere for 2018 sesongen?

Fortsatt utviklingsorientert fokus, ta nye individuelle skritt, tilpasset hver enkelt. Det trenger nødvendigvis ikke være et resultatorientert fokus for alle til enhver tid, men utvikle seg videre i forhold til hvor en står til enhver tid (f.eks utvikle seg gjennom alternativ trening om en skulle være skadet en periode). Da kan en bygge videre på grunnfysikk og basisferdigheter. For våre utøvere er Lerøy- Lekene (13 og 14 år) målet. For 15-19 er UM i Overhalla sesongens store mål, mens det for noen av de samme og de som er 20-22 er Junior-NM på Bislett. Ellers har vi et mål om å få en seniortropp til NM på Hamar i 2019. Sannsynlige kvalifiseringer hos oss i år er: Lerøylekene: 5-7 utøvere Ungdoms-NM: 8-10 utøvere NM jr: 5-6 utøvere Hovedmesterskapet: 3-4 utøvere.

På veg mot Norgesrekord

Sitatet ble sagt av Eirik Dolve i en telefon-samtale med Friidrett den 29. mars. At rekorden, som er nesten like gammel som han selv, bør endres har nok rett i. 5.72m lyder den og ble satt av Trond Barthel i Halm-stad, Sverige i 1996. Dette vil gitt delt 13. plass på verdensrankingen i 2016.

Dolve med en pers på 5.66m, satt i Praha 2016, plasserte han på 34. plass på ver-densrankingen. Nå satser han mot 5.73m.

Innendørssesongen 2017 lå an til å bli en positiv opplevelse og til en viss grad ble den det. Treningen gjennom høsten og den konkur-ranseforberedende periode ble gjennomført med god kvalitet og utvikling av intensiteten. her gjennomførte han 9 konkurranser, med 5.55m i Tampere, Finland som sitt beste resul-tat. Dolve beskriver prestasjonen som litt kjip da han følte seg i god form og ting stemte, men han ser allikevel positivt tilbake til hoppene i Finnlands 3. største by.

– Da jeg så på resultatlistene så det ut som konkurrentene skulle ryke tidlig og jeg la der-med opp høyder deretter, men så er det en fra Finland som overpresterer og det førte til at jeg måtte bli med på de tidlige høydene, 5.15 – 5.35 – 5.45 også 50.
Han forklarer at det beste ville vært og droppet to av høydene og deretter flytta lista opp til 65.

– Det var litt surt, jeg hadde god klaring på 45 og 55, men jeg mister jo litt krefter. Allikevel lover det godt for resten, innendørs er litt sånn halvveis, jeg hadde flere dirrelister på 60 og er stabil rundt 5.50m, men plutselig så klaffer det, det er litt sånn med tekniske øvelser.
Det kan godt være at han har rett. 18. juni for-rige sesongen hoppet han 5.45m i København for så å klarere 5.66m fire dager senere. En dag etter det hoppet han 5.50m i Madrid, et stevne med kraftig sidevind.
Hvordan dette har skjedd forklarer Dolve med «det handler om å gjøre de små tingene.»

– Hva vil det si for deg?

– Jeg har trent bra og siden i fjor sommer har jeg forbedret de fysiske ferdighetene mine, jeg har bytta klubb til Fana og det har bidratt til gjøre opplegget litt mer seriøst, i tillegg har jeg blitt jevnere på kosthold og døgnrytme noe som har gjort meg mer opplagt og gitt større kvalitet på treningsøkter.
Dolve sluttet også med studier forrige vinter og er nå idrettsutøver på heltid. Sesongen er i grove trekk lagt opp til en grunnperiode i okto-ber–desember med en påfølgende konkurran-seforberedende periode hvor han gjør færre serier og repetisjoner i tillegg til mer spesifikt trening. I år var konkurranseperioden innendørs fra medio januar til slutten av februar. Dette ble fulgt av et lite opphold Dolve begrunner med «det er godt å få slappe av litt for en trenger litt avbrekk innimellom.» Etter vårens konkurranse-forberedende periode står en 4 måneders kon-kurranseperiode for tur. Her planlegger han:

• 5.73m og dermed norsk rekord

• 5.73m og dermed norsk rekord

• Gjøre det bra i hans siste junior mesterskap, U23 EM i Bydgoszcz, Polen

• 30+ konkurranser – i hele verden, men hovedsakelig i Europa hele sommeren.

• En 2-3ukers treningsperiode, med 2 daglige økter, midt på sommeren for å opprettholde formen.Spørsmålet er da, vil dette føre til norges-rekord?
Tiden vil vise.
Kort og godt gjelder det å ha de riktige ferdig-hetene og dermed utnytte disse så godt som mulig i konkurranse. På spørsmål om hva som skal til for å bli god i stavsprang understreker Dolve en ting: det gjelder å tørre. Sommeren vil dermed vise om dette fører til at det norske rekorden i stavsprang blir >5.72m
Det gjelder å være god nok fysisk og teknisk slik at man kan trykke på riktige knappene for det er en ganske sammensatt øvelse. De fleste blir redde og tørr dermed ikke ta høyere grep og tyngre staver. – Eirik Dolve

 

5.72M: Trond Barthel har fortsatt Norgesrekorden, her ved mini-stavmatta på Gjøvik Stadion etter en friidretts

5.72M: Trond Barthel har fortsatt Norgesrekorden, her ved mini-stavmatta på Gjøvik Stadion etter en friidrettstrening. FOTO: ALEKS TANGEN.

trening.

Mannen som innehar Norgesrekorden, Trond Barthel, husker fortsatt rekorden satt for 21 år siden. Han forklarer til Friidrett at rekordhoppet i Halmstad ble på en måte en formutløsning som var bygget opp over to år.
– Det var nedi Halmstad jeg hoppa 5.72 som i utgangspunktet var et barnestevne med innlagt senior så jeg måtte vente lenge, jeg reiste blant annet nedi byen for å spise lunsj midt på dagen – det tok så lang tid. Men så hoppa jeg og det gikk jo bra, jeg var jo knall form!

Barthel forklarer at det mest sannsynlig var OL formen som slo inn. Etter å ha vært forhåndsut-tatt til OL på grunn av 5.70 i 95-sesongen skulle Barthel bare dokumentere form fram til mester-skapet i Atlanta, men slik ble det ikke.
– Det er litt tragisk, nesten litt plagsom å snakke om det fortsatt, sier Barthel før han legger til at han hadde noe der å gjøre. Og det stemmer. 5.72m ville gitt 8. plass i finalen.
Vi snakker derfor heller stavsprang. På spørs-mål om hva som gjør at noen blir gode i stav-sprang svarer Barthel at det er en krevende og kompleks øvelse som er en kombinasjon av fysikk og mot.
– Du søker hele tida etter den flytsona og når du klarer å gjenta den – da blir du god.
Han legger også til at overgangen fra junior til senior kan bli tøff, spesielt med tanke på at man da virkelig begynner å bøye staver. Da kreves det god styrke og teknikk noe Barthel opparbei-det seg gjennom å være et treningsprodukt.

– Kjernemuskulatur, det var det jeg levde på, jeg var et treningsprodukt, kanskje ikke smart-est, men vi som drev på den tida, Vebjørn Rodal, Steinar Hoen og Geir Moen, vi var litt brutale treningsprodukter.

Han tar en pause før han fortsetter.
– Det var ikke akkurat noe sonetrening dengangen, vi kjørte på til vi nesten krabba utat – så var det ferdig for dagen. Det vitenskapelig de drev med på Idrettshøgskolen var ikke helt tin-gen for meg.
Akkurat som Dolve forklarte ovenfor, legger Barthel til at det hele tiden handler om å utfor-dre seg selv og bryte terskler. Når Barthel blir presentert sitatet til Dolve svarer han et bekref-tende ja før han legger til at stavsprang handler også om å ha den rette feelingen.

FYSIKKEN
Stavsprang, fra et vitenskapelig ståsted handler om å overføre energi fra en form til en annen. Det nettbaserte ingeniør magasinet Illumin pro-dusert av Ingeniør og Skrive programmet til Viterbi School of Engineering på University of Southern California presenterer denne symbol-ske progresjonen av stavsprang:

KEapproach->PEpole->KEvault->PEpeak-KEfall
KEapproach står for bevegelsesenergien som bygges opp i tilløpet, denne overføres til poten-siell elastiskenergi på grunn av bøyning av sta-ven, PEpole. Dette potensialet overføres igjen til bevegelsesenergi etter som en hopper eller springer oppover, KEvault. Denne energi over-føres til potensiell gravitasjonsenergi, represen-tert ved PEpeak før det igjen avslutter med bevegelses energi når utøveren er på veg ned mot matta, vist i symbolikken ved KEfall.

På spørsmål om hvilke elementer som er av betydning i tilløpet, uthoppet, svevet og klare-ring forklarer Barthel:

• I tilløpet handler det ikke kun om fart, det er like viktig med kraft i steget og det må være stabilt.• I tilløpet handler det ikke kun om fart, det er like viktig med kraft i steget og det må være stabilt.

• Uthoppet er der du legger kraft inn i staven og derfor må du ha riktig posisjon. Det er viktig å trykke på med den øverste skulderen.

• Svevet presenterer nesten like mange løsninger som det er folk. Froskestil eller Russerstil med svakt pendelbein, det er utallige metoder, men cluet er å komme rundt skulderen – rotere rundt den. Klareringen er det mange som har forsøkt ågenierklære – at man kan påvirke det så vold-somt, men jeg tror du legger grunnlaget før det. Det er begrensa hva du kan gjøre.

Den Nye Presidenten

Kjetil Tømmernes vant valget på Friidrettstinget med 57 mot 54 stem-mer etter å ha blitt foreslått av valg-komiteen. Friidrett traff Tømmernes ved mållinja på Bislett onsdag 29. mars og med aktiv friidrettsungdom i bakgrunnen tok vi en prat om hvordan den nyvalgte presidenten ser for seg norsk friidrett i tiden fremover.

Tore Hordnes, den sittende presidenten fram til valget, ble framstilt som kandidat gjennom et benkeforslag fra Runar Øvrebø fra Stord IL. Begge kandidatene hadde sine planer for hvor-dan de ville utnytte embetet og tilslutt var det Tømmernes som fikk muligheten.

– Hva kommer du til å bidra med i din president-periode?

– Først og fremst så er jeg opptatt av å få et godt styre som fungerer bra sammen med administrasjonen og som kan gi en god retning for norsk friidrett også har jeg jo sagt i den valg-kampen at det er viktig å øke inntektene for å skape mest mulig aktivitet så målet mitt er å øke den aktiviteten som vi har i dag og klare å sørge for å utvikle klubbene, for de er jo grunn-fjellene våre. Får du klubbene til å, se på her i dag for eksempel Vi snur oss mot banen og ser i underkant av 50 friidrettsungdom i aktivitet rundt om på Bislett.

Og dette er jo fantastisk. og det er det vi ønsker, flotte partier med barn og unge som trener fri idrett, det er virkelig, det er hovedoppgaven ikke sant. Også er det selvfølgelig det å kjempe om medaljer i internasjonale mester-skap. Vi har gjort det veldig bra i EM, men vi må også ta steget opp i VM og OL sammenhengen igjen. Så det bør vi ha veldig klare ambisjoner om og det har vi også sagt at vi skal være i stand til å gjøre, og det er på en måte styrets sin oppgave – og sørge for at administrasjonen er i stand til å levere på det som vi beslutter. Det er enkelt å beslutte og vi også sørge for at vi leg-ger forholdene til rette.

På spørsmål om han tror det lar seg gjøre å vinne medaljer i VM svarer Tømmernes at hanabsolutt tror det er mulig og at det er flere utøvere i norsk friidrett som har det potensialet.

– Også har vi fått en veldig flink sportssjef,

Håvard Tjørhom (side 14 og 15), og han kommer til å gjøre en solid jobb med den gjengen vi har – jeg har veldig troen på Håvard og det oppleg-get vi har rundt det så jeg synes det er veldig mye positivt i norsk friidrett også skal

INNTEKTENE: de må økes slik at det kan skapes mest mulig aktivitet, sier Kjetil Tømmernes da han snakker med Friidrett

vi selvfølgelig jobbe med denne inntektssiden vår og sørge for at den blir styrket slik at vi får realisert de gode planene vi har.

Inntektssiden i norsk friidrett har i de siste sesongene vært mindre positiv. Protokollen fra det 10. styremøtet i 2016 forteller at prognoser for regnskapet i 2016 (per 30.11.2016) viser et negativt årsresultat 2 189 380 NOK mot et bud-sjettert underskudd på 2 millioner, til sammen-likning viser regnskapet for 2015 et negativt årsresultat på 745 000 NOK. I dette styremøtet ble også budsjettet for 2017 vedtatt, med et underskudd på 769 962 NOK. I det neste styre-møte (20. januar 2017) forelå det ingen regn-skapsrapport. Det er verdt å nevne at regnskapet for 2015 viser en positiv egenkapi-tal på 12 687 000 NOK allikevel er det tydelig at Norsk friidrett trenger penger og Tømmernes er tydelig på det må gjøres en god innsats i markeds arbeidet.

Når Friidrett spør hvordan mangelen på hovedsponsor påvirker arbeidet deres svarer han at det må prioriteres riktig i forhold til markeds arbeidet.

–Vi må vurdere hvordan vi jobber med marke-det og vi trenger en god kontinuitet. Det er vik-tig at vi følger opp de mulighetene som er der og jeg mener vi har den muligheten med dette nye styret. Så får vi sammen med administrasjo-nen analysere situasjonen slik at vi kan gjøre de riktige valgene og prioriteringene.

– Jobber dere mot noen spesifikke bedrifter eller bransjer?

– Nei vi jobber ut ifra et bredt perspektiv og fra det har vi mange muligheter slik jeg forstår det og som sagt må styret sette seg sammen med administrasjonen og gjøre en

SAMFUNNSAKTØREN: TINEstafetten er et eksempel på friidretten som en samfunnsaktør. I 2017 var det 108 410 løpere påmeldt. I neste utgave utforskes temaet friidrett som samfunnsaktør.

god og grundig analyse av situasjonen, men jeg tror vi må bruke mer tid på markedsarbeidet.

SAMFUNNSAKTØREN
15. februar publiserte VG.no artikkel «Milli-onsvikt i Friidrettsforbundet: Vil ta over som president» hvor Tømmernes ble intervjuet. Her utalte han at «norsk friidrett har et uutnyttet potensial når det gjelder å drive et profesjonelt og omfattende markedsarbeid». På spørsmål om hva han refererer til ved uutnyttet potensi-ale svarer Tømmernes at han tenker ganske bredt.

– Jeg tenker også på den samfunnsaktørensom norsk friidrett kan være, den som gjør at ungdom har en møteplass… en sosial plattform.

– Er det noe en kan utnytte økonomisk?

– Jeg mener i alle fall at vi fortjener en posi-

sjon som samfunnsaktør og det opplever jeg at vi ikke har i dag. Og jeg mener vi bør ha en slik posisjon med det ungdomsarbeidet for eksem-pel gjennom arbeidet med friplassen.
«Friplassen er et nærmiljøanlegg som skal sti-mulere til aktivitet for alle», skriver friidrettsfor-bundet på sin hjemmeside. Det er et lite anlegg, i størrelse, som innbyr til allsidighet og utvikling av viktige basisferdigheter hos barn og unge. Hele Friplassen er dekket av kunstdekke og er tilrettelagt for andre idrettsaktiviteter som basketball, volleyball, turn, bandy og fotball.

– Det kommer tilbakemeldinger fra skolene,blant annet Søfteland skule, mitt hjemsted, om at friplassen bidrar til mindre mobbing, åpen-bart mindre mobbing ved et bedre miljø på sko-len og barna er mer konsentrerte – det gjør noe med hele skolemiljøet og det synes jeg politi-kerne bør merke seg og kanskje være med på å bevilge enda mer penger til å bygge friplasser rundt omkring. Også må vi være gode på å flagge det.

– Ikke sant, og der har du jo et bevis på at friidrett har en verdi som går lengre enn medaljene.

– Det er det, det er det. Altså hvilken verdi er det vi leverer? Vi leverer på helt fundamentale samfunnsverdier og i det er det viktig å ha fokus på hele bredden. Det ene er medaljen også er den andre siden som er samfunnsaktøren – medaljeleverandøren og samfunnsaktøren.
På spørsmål om hvordan de skal klare belyse begge sidene like godt svarer Tømmernes at dette er noe de bevisst jobbe med.

– Det er opp til oss at vi setter fokus på dette og jeg mener vi må flagge dette enda høyere, altså den posisjonen vi har. For eksempel slik som vi ser her i dag, og vi må vise til andre kon-krete eksempler som Søfteland skole.
Videre forteller Tømmernes om de tiltak han mener må gjøres for å få til denne framvisningen.

– Norsk friidrett er nødt til å være på banen sammen med politikerne

– Vise til gode eksempler/trekke fram de gode referansene

Dette er arbeid som Tømmernes mener må gjøres på både nasjonalt og lokalt nivå. Først-nevnte for å få en bedre finansiering av anlegg som Friplassen og sistnevnte for å vise til hvor mye det kan påvirke. Et godt slikt eksempel er kostnadene assosiert med friidrett. Friidrett nevner et sitat som Kulturminister Linda Hof-stad Helleland sa til Stortinget 6. desember 2016 at hun «deler representantens (Jan Bøhler) bekymring for at høye kostnader er med på å ekskludere barn og unge fra idretten. Dette var et svar på et innlegg hvor Bøhler poengterer idrettens forebyggende rolle i samfunnet, dens plass som det dominerende og største fritidstil-budet og at rapporten om idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo viser at 78pst. av de familiene med under 400 000 kr i inntekt, har valgt ikke å introdusere idrett for barna sine.»

– Det er jo av det fineste med denne idretten, det skal ikke så mye til for at du kan få være med og det synes jeg er helt supert. Det er et godt poeng og noe vi bør fremme og snakke stolt om hvor mange sider den egentlig har.
Svarer han engasjert før han peker mot trenin-gen som er i full gang. Dette er et eksempel han mener viser friidrettens verdi i samfunnet.

– Du har både fysisk og sosial utfoldelse.

– Og gleden av alt det som er rundt her.

TOPPIDRETTSKULTUR
På side 14 og 15 kan du lese om toppidrettssjef Håvard Tjørhoms’ tanker rundt toppidretts-kultur. Da Friidrett spør Tømmernes hva dette betyr for han svarer den tidligere sportssjefen at «for meg er dette en mentalitet.»

– Toppidrettskultur handler veldig mye om trenere og utøvere med den rette mentaliteten i forhold til å oppnå resultater. Det handler om at man har en gruppe som har denne mentali-teten. Dette er noe vi også ser i næringslivet at man forsøker å fremstå med en viss type kultur og den er påvirkbar for mentalitet er noe som man skaper gjennom gode holdninger, rolle-modeller, som jeg mener vi har nå og dette gjør at flere følger etter som igjen bidrar til at vi får denne gruppen med samme mentalitet og dermed skaper vi en kultur.

– Det er spennende.

– Ja og jeg mener at vi har noe virkelig stort på gang i norsk friidrett.

Fulltidsutøver

Hei! For årets første utgave er det college friidrett som er tema. Du kan nå lese intervjuer med Amalie Iuel, Kristiane Width, Karoline Skatteboe og Vegard Ølstad hvor de forteller om sine opplevelser ved sine respektive universiteter. I tillegg til dette kan du lese en artikkelen Psykologien bak rekordresultater der prestasjonene fra college stevnet Artie O’Connor

Invi-tational kombineres med Frank Shorters’ perspektiv på løping og prestasjon. Er du selv nysgjerrig på hvordan en bør gå fram hvis man tenker å kombinere

Aleks Tangen

friidrett med studier i USA, ja da kan informasjonen på side 18-20 i tillegg til 30-31 være nyttig. Ellers inkluderer magasinet to reportasjer som byr på spennende infor-masjon. Bislett 50km er en av dem. Jeg skal ærlig inn-rømme at jeg tok feil om deltakernes motivasjon. Jeg trodde det var galskap som lå til grunn for 92 runder innendørs på Bislett, men det er isteden lidenskap. Uansett håper jeg du trives med det du leser, hvis ikke spanderer jeg med glede en kopp kaffe på deg neste gang vi treffes!

Helt konge i Europa

TEKST: JØRUND WESSEL CARLSEN

Det har vært en begivenhetsrik sommer for de norske friidrettsutøverne. Det har vært både EM og OL for de eldste, og flere mesterskap på aldersbestemte nivåer.

I Øst-Europa har det vært flere mesterskap i sommer, og i starten av sommeren ble det norsk jubel i Bulgaria. VM for døve endte med gull til Trude Raad i slegge. Hun endte med 62,62 som tellende, noe som var 99 centimeter bedre enn sølvvinneren.
Norsk friidrett fikk en pangstart på sommeren med EM i Amsterdam i starten av juli, et mester-skap som kommer til å bli husket i lang tid. Karoline Bjerkeli Grøvdal satte standarden fra første dag da hun kapret bronsen på 10.000 meter med 31.23.45. Det var ni sekunder opp til gullet, mens sølvvinner Dulce Felix kom i mål fire sekunder før Grøvdal.

– Fantastisk deilig å ta medalje. Den smakte nesten like godt som gull, var dommen fra Grøv-dal etter målgang.
Dernest måtte vi vente helt til mesterskapets siste dag før medaljefangsten fortsatte, og 9. juli blir nok markert med kake i Rogaland et par år framover.

– HELT SYKT
Filip Ingebrigtsen ga norsk friidrett gåsehud da han sikret gull på 1500 meter med en fantastisk spurt. Henrik Ingebrigtsen kompletterte dagen med bronse.
Lillebror Ingebrigtsen skjønte åpenbart lite av det som hadde skjedd, og gikk rundt på tartan-dekket med hendene på hodet.

– Dette er helt sykt. Den følelsen jeg opplevde på oppløpet da ingen matchet meg var helt utrolig, sa han etter målgang.
Det er dog mer å bite seg merke i fra EM. Ama-lie Iuel og Vladimir Vukicevic satte begge norsk rekord på hekken. Iuels 55,79 knuste Hilde Fredriksens rekord fra 1983 på 56,33 – og frem-kalte nesten tårer fra den norske hekkeløperen.
På korthekken suste Vladimir Vukicevic inn til 13,45 – og skrev seg dermed inn i historiebø-kene som norsk rekordholder. Også Karsten Warholm sikret norsk rekord, men den forbedret han allerede i august.

WANGBERG I STORFORM
Like etter EM i Amsterdam var det ungdoms-EM i Georgia. U18-EM i den georgiske hovedstaden Tiblisi startet med en dag uten medaljer, men så startet sankingen på dag nummer to. Varteig-løperen Stine Wangberg senket persen med over ti sekunder på 3000 meter og sikret sølv på tiden 9.26.55. et var Norges eneste sølv i mesterskapet, og den norske troppen sikret totalt fire medaljer.
Det var BULs Arianne Duarte Morais som tok det eneste norske gullet i Georgia. Det kom på siste dagen, da Morais’ spyd landet på 60,89 På siste dagen var det også norsk jubel etter stav-konkurransen da Sondre Guttormsen gikk over 5,05. Ny personlig rekord med tre centimeter sikret norsk stav-bronse. Tredjeplass tok også Josefine Tomine Eriksen. Larvik Turns sprinter løp 400 meter på 55,25, noe som sikret Norges andre bronse.

LLANO-GULL IGJEN
Junior-VM er bestandig artig å følge, og Norge reiste med flere spennende navn til den polske byen Bydgoszcz. Det var imidlertid kun Beatrice Nedberge Llano som klarte å sikre seg medalje i Polen, men hun tok til gjengjeld en av gjeveste sort.
Med 64,33 i siste omgang ble det gull i slegge til Llano.

GULLGROSSISTEN: Beatrice Nedberge Llano har hatt en innbringende sommer med slegga. FOTO: IAAF

– Nå er jeg bare så utrolig lettet og glad, for-talte hun til friidrett.no etter at gullet var sikret.Norske gull ble det mange av på NM i slutten av juli. Etter tre dager på Askøy endte kongepo-kalen for andre året hos Karsten Warholm. Litt mer overraskende var det at Line Kloster fra SK Vidar tok kongepokalen på damesiden.

– Hadde noen sagt til meg for tre-fire ukers siden at jeg skulle få kongepokalen, så hadde jeg ledd, sa Kloster etter å ha fått utdelt poka-len.
Hun tok gull på 400 meter, sølv på 100 hekk og tok gullet på 1000 meter stafett på mester-skapets siste dag.

SUPER-INGEBRIGTSEN
Etter at seniorene hadde gjort opp om norges-mester-titlene var det juniorenes tur på Brandbu. Der fikk vi nok en gang bekreftet at Jakob Ingebrigtsen er en av tidenes talenter i norsk friidrett. 15-åringen vant 1500-meteren på 3.46,49, tok 5000-meteren på 14.38,67 (ny mesterskapsrekord), og ble kun slått av Markus Einan på 800-meteren.
Friidrettens venner kåret 1500-meteren til beste prestasjon på herresiden, mens det var Lene Retzius som fikk damenes pris. Hun gikk over 4,32 i stav, og sikret med det NM-gullet.

En trist utvikling

Det setter en stopper for den ubetingede gleden over nye verdensrekorder. En av de aller største prestasjo-nene i årets OL var da Almaz Ayana (24) fra Etiopia løp fra alle konkurrentene på damenes 10.000 meter, og stormet inn til OL-gull på 29:17:46. En glitrende prestasjon, særlig tatt i betraktning av at tiden er 14 sekunder enn den tidligere verdensrekorden. En rekord som har stått siden det kinesiske dopingregimet, og som lenge har vært omtalt som uslåelig.

Sekunder etter at løpet var ferdig startet spørsmålene. «Hvordan er det mulig? Ingen har jo vært i nærheten på 24 år.» Konklusjon: «Dette er doping.»
I kaoset etter målgang, som vanligvis er preget av jubel, gledestårer og posering for fotografer fra alle ver-denshjørner, måtte 24-åringen i stedet stå skolerett for reportere og motstandere som hevdet hun jukset.
Er det en slik idrett vi vil ha?
Nei, er selvfølgelig svaret på det. Vi kan ikke leve med at utøvere må svare for seg etter en god prestasjon. Men faktum er dessverre slik at det er betimelig at en utøver må svare etter en

Jørund Wessel Carlsen
Redaktør Friidret

ekstraordinær person – etter avsløringene det siste året.
Når spørsmålene kommer fra motstanderne er det likevel noe som skurrer. Når man stiller på startstreken i OL, EM, VM eller hva det måtte være bør man ta for gitt at alle konkurrerer på likt grunnlag.I den anledning fortjener det internasjonale friidretts-forbundet skryt. De russiske friidrettsutøverne fikk ikke være med i OL i Rio. Det er en rakrygget avgjørelse som nå er et eksempel for etterfølgelse for andre forbund. År etter år har de kommet, jukset, vunnet og reist hjem.
«Min doping er Jesus», svarte Ayana til pressekorpset som ventet i Rio – en uttalelse som ble harselert med i lang tid etterpå. Men hva skal du svare når alle øynene rettes mot deg, og motstandere, eksperter og reportere tror du er dopet?
Det er sørgelig at vi har kommet til det nivået at en prestasjon av denne karakteren overskygges av doping-spørsmål fra synsere verden rundt.

Tikjempen

400 m hekk var som kjent OL- øvelsen multitalentet briljerte i. Med knalltiden 48.49 i semifinalen, og ny norsk rekord, var det ingen skuffelse å spore da finaleplassen glapp.

Over hekken
Til tross for at mange eksperter mener Warholm må konsentrere seg om 400 meter hekk, er tikamp- utøveren tydelig på at den avgjørelsen tilhører ham selv.
– Jeg setter pris på at andre er opptatt av det jeg driver med. Samtidig er det viktig for meg å fort-sette med det jeg trives med, og akkurat nå funker opplegget bra, sier OL-debutant og norgesmester Warholm.

Nå som sesongen er over handler det om å gjøre en god jobb gjennom vinteren.
– Nå skal vi analysere å se gjennom mye av det som er gjort riktig og galt i sesongen for å kunne stille enda sterkere infor neste sesong, konkluderer Warholm.

Teamfølelse
Karsten har designet sin helt unike kolleksjon hos Trimtex. Den siste tiden har også mange klubber gjort det samme, blant dem Sandnes IL, Skjalg IL og Dimna IL

Ta
kontakt for GRATIS design forslag

– Jeg får mye oppmerksomhet rundt løpe-drakten min, og jeg ser at mange klubber den siste tiden har valgt å gjøre som meg. Trimtex kan levere noe som ikke alle andre leverandører kan, sier Warholm.

Salgsansvarlig for friidrett i Trimtex, Trond Iversen, merker responsen.

– Vi kan levere i små volum og har en bred kolleksjon som passer eliten og nybegynnerne. Vi kan levere akkurat det designet kunden ønsker og vi har mange designere som står klar for å hjelpe. Logistikken er enkel gjennom egen nettbutikk med levering hjem til den enkelte om ønskelig, sier Iversen.

«OL var en fantastisk opplevelse. Det er utrolig inspirerende å se at jeg klarer å levere når det gjelder, selv om finaleplassen glapp med små marginer ser jeg bare fremover.Dette er bare starten”. Karsten Warholm

 

SØKKANDE MORO!

Av de rundt 4000, som avga sine stemmer før Årets ildsjel kunne kåres, havnet over 1000 på kontoen til Svein Sønju fra Modum. De var i alt seks meget sterke kandidater til prisen.

At kåringen ble mottatt som «søkkande moro» høstet humring fra salen. Det var friidrettspresident Tore Hordnes som foretok utdelingen av den gjeve og høythengende prisen. I tillegg til heder og ære på friidrettsgallaen, ble Sønju invitert sammen med sin kone til sommerens Bislett Games.

 

TAKKET KONA

I sin takketale trakk Sønju først og fremst sin trofaste kone gjennom årene de har vært gift siden 1971.
Hans egen idrettskarriere stoppet plutselig i en kollisjon. I en alder av 17 ble det bråstopp, men det stoppet ikke Svein Sønju fra å ofre det aller meste av tid og krefter på friidretten. Selv om basen er Modum, er han kjent for sin innsats langt ut over Buskeruds grenser.

Utdelingen av prisen var det selvskrevne høydepunkt på Friidrettsgallaen 2016, som føyde seg pent inn i rekken av de foregående fire. Her møtte flere hundre stivpyntede deltagere midt under Kompetansehelgen.

 

PRISDRYSS

Dermed var det klart for det store deler av salen ventet på, nemlig den lange rekken av prisutdelinger. Først ut var prisen til Årets satsingsklubb, og den prisen havnet øverst i Telemark hos Rjukan. Til enorm applaus da klubbleder Andres Sætre assistert av sportslig leder Tommy Storøygard besteg podiet for å motta prisen fra Mette Dale.

– Friidretten på Rjukan har gått i bølger. Vi var nede i to-tre voksne for ti år siden, mens vi siden 2011 har gått enormt frem. Vi har god økonomi og rundt 110 medlemmer hvorav flertallet er under 15, berettet Sætre stolt.

HØYTIDELIG: Tradisjonen tro holdes det en egen gallamiddag med prisutdeling under Kompetansehelgen.

Styremedlem Anne Farseth delte ut en pris fra European Athletics til Anne Sophie Hunstad for arbeidet hun legger ned i friidretten i den trønderske hovedstaden. Henvendt til ungdommen i salen sa Anne Sophie:

– Vær opptatt av idrett og ta samfunnsansvar hvert annet år ved stemmeurnene. Uten politikk får vi ingen idrettsanlegg!

Prisen som årets dommer tilfalt en kar alle som har gjestet Byrkjelo kjenner: Knut Lunde fra Breimsbygda idrettslag. Stevneleder ved ikke mindre enn 11 norske mesterskap på sin CV. Senest i fjor loset Lunde sine tropper gjennom et vellykket junior-NM.

Utviklingsprisen ledsaget av et stipend på 10.000 kroner gikk til sprinteren Even Meinseth, som har byttet ut sine trener-foreldre i Grimstad og klubben Sørild med det gode trenerapparatet i Sandnes.

– Målet mitt kommende sesong er å kvalifisere meg til EM i Amsterdam, var beskjeden fra en ubeskjeden Even.

 

TAKKET FRA BADEKARET

In absentia, som det heter, mottok Karsten Warholm prisen for fremragende resultater og internasjonal innsats. Med diplomet, som Dimnas Olav Hansen mottok, fulgte et treningsstipend på10.000 kroner fra Friidrettens Venner.

Karsten takket i en humørfylt og munter sekvens fra sitt badekar på hotellrommet han har på den pågående treningsleiren på Tenerife.

 

ÅRETS UTØVER

Årets utøver var heller ikke til stede. Men takket være 12,86 og hårfint unna en VM-finale på 100 meteren i Beijing sist sommer, falt valget på Isabelle Pedersen. Sammen med diplomet mottok BULs Anne Farseth på vegne av klubbens flotte representant, også en miniatyr av Grete Waitz-statuetten.

Så kom overraskelsen. Friidrettens Venner kunne opplyse at neste år skal det deles ut en egen «utøverpris». Som det ligger i ordet, blir det utøverne selv som skal velge sin fremste mann eller kvinne.

Og før prisen til Årets ildsjel ble delt ut, kunne Stine Haugom dele ut prisen til Årets unge leder. Valget falt på Malin Nyfors fra Sandnes.

Største talentet jeg har trent

– Jeg må i alle fall prøve, sier Quarcoo til Friidrett.

– Det er jo umulig å hamle opp med USA og Jamaica? var spørsmålet Norges sprintprins fikk fra oss.

Denne sesongen har han debutert i Diamond League. I Stockholm sto Quarcoo på startstreken etter litt om og men. Han skulle egentlig ikke ha vært med, men fikk muligheten da en løper trakk seg. Den kunne han ikke takke nei til. Da han kom seg til startblokkene var det nok en gang mye om og men. Sprinterne trengte fire forsøk på å komme av gårde. Først etter en tjuvstart, deretter skulle Quarcoo vært disket for rykning før start. Deretter ble starten avbrutt og på det fjerde skulle det endelig lykkes. Tiden ble 10,60 – en respektabel debut på øverste nivå i verden.

– Godkjent, konkluderte Jann Post i NRKs studio etter løpet.

 

– EVENTYRLIG

Selv har sprinteren tenkt mye tilbake til Stockholm.

– Det var en stor opplevelse. Utrolig morsomt og lærerikt. Jeg var veldig nervøs før jeg skulle løpe, men da jeg gikk inn på stadion tenkte jeg ikke på annet enn å løpe.

– Men det er jo en syk opplevelse å løpe Diamond League, sier han.

Hva føler du blir neste steg?

– At jeg så fort som mulig kommer meg tilbake dit. Det er et mål, og om det ikke blir neste år får det bli noen år, forteller 20-åringen til Friidrett.

Treneren i Orion heter Mette Kari Ninive, og er overveldet over fremgangen fra Quarcoo, som kun har sprintet i fire år. Det har vært en fantastisk reise.

– Det har jo vært eventyrlig framgang hele tiden. Han har tatt store steg, og 2016 har vært en kjempesesong for ham, sier Ninive om eleven.

 

DEBUTANT: Her vinker Quarcoo til publikum og TV-seere fra bane 1 under Diamond League i Stockholm. Foto: Skjermdump NRK

SYKDOM

Han har styrt unna skadene, men i vår slet han med sykdom. En lungebetenelse kunne spolert mye.

– Det så mørkt ut da han ble syk. Han hadde løpt mye bedre om han hadde holdt seg frisk hele tiden, sier treneren.

– Jeg har fått en del tilbakefall, og har slitt mye etter det, sier Quarcoo, som i høst skal undersøkes ytterligere i høst for å få bukt med problemene.

– Det hastet sånn med å klare mesterskapskravene, og da fikk han tilbakefall og aldri ro til å trene i den perioden. Det var hele tiden et stevne og lite trening, forteller Ninive.

– Men ellers var det kjempebra, sier hun og ler.

 

NORGESMESTER

10,60 etter fire år er ikke til å kimse av, og vitner om at dette er et norsk sprinttalent utenom det vanlige.

– Det største talentet jeg har trent, forteller treneren, som møtte Quarcoo da han startet på videregående.

– Veien opp hit har vært rask, men det fortsetter ikke sånn. Vi må være forberedt på motgang, sier Ninive. Men om det fortsetter er han fort blant verdens beste om et par år. Kun Jays har løpt raskere i år, men Quarcoo fyller 20 i oktober, og har med det flere år foran seg som junior.

– Jeg ble norgesmester i fjor og tok fjerdeplass i junior-EM. Det var en veldig bra sesong i fjor, men det internasjonale gjennombruddet har kommet i år.

 

69 HUNDREDELER OPP

Om fire år kan han virkelig presentere seg for det internasjonale publikummet. Jonathan Quarcoo er blant den norske friidrettsgenerasjonen som trener seg inn mot Tokyo-OL i 2020.

– Det ser ikke umulig ut nå, i alle fall, melder 20-åringen selv. Ninive er ikke like lysten på å snakke om lekene i Japan om snaut fire år.

– Vi skal ikke skynde oss. Vi tar steg for steg. Det er mange som har det veldig travelt, men det har ikke vi. OL er målet, men jeg vil ikke snakke så mye om det, sier hun. Fra 10,60 er det et stykke til de beste i verden. Bronsen i Rio-OL gikk på 9,91. Seks av åtte finalister var under 10,00.

 

– MYE Å GÅ PÅ JAYS’ NORSKE REKORD ER PÅ 9,99.

– Det er mange ting som må forbedres. Han har blitt bedre til å leve som en idrettsutøver det siste året, og han har hatt en del plager som vi har klart å finne ut av. Nå er det mye å gå på med teknikk, styrke og trening. Vi jobber gradvis og er i ferd med å danne grunnlaget, sier treneren. Konklusjonen fra Vebjørn Rodal etter 100-meteren i Stockholm var klar:

– Det er mye å gå på over hele linja, var hans analyse på NRK. Men han er bare 20 år, og ifølge ham selv blir det mange norske jubelår i fremtiden.

– Jeg føler jeg har forutsetningene man trenger. Det er bare å gjøre arbeidet som trengs, og ikke minst ha motivasjon.

– Og den er på plass? – So far, so good, svarer han.

 

JONATHAN QUARCOO

TO ÅR SIDEN: Her er Jonathan avbildet i 2014, under junior-VM i Eugene.

FØDT: 13.10.96
BOR: Elverum
KLUBB: Orion

MERITTER:

• Norgesmester 2015, sølv NM 2016
• Juniornorgesmester 2013,
2014 og 2016
• 4.-plass junior EM
• Instagram: Jonathanquarcoo

SYV FAVORITTER:

1. Mat: Biff

2. Drikke: Pepsi Max

3. Dings: iPhone

4. App: Snapchat

5. Musikk: Alt mulig

6. TV-serie: White collar

7. Forbilde: Storebroren min, Peter

Friidrett
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.