25 spinnville fakta om maraton

I 1896 var maraton på OL-programmet, og siden den tid har flere kommet med tusenvis av påfunn knyttet til det utmattende løpet. Det ene sprøere enn det andre. Magasinet Friidrett gir deg 25 av de merkeligste, morsomste og rareste historiene.

 

1. Det arrangeres maraton på både nord- og sydpolen.

2. I år 490 f.Kr. møttes grekere og persere til et slag ved byen Marathon. Grekeren Pheidippides løp fra byen Marathon til Athen (40 kilometer) for å formidle nyheten om gresk seier. Dessverre var Pheidippides så utslitt at han kollapset og døde.

3. Gjennomsnittstiden på maraton er like under fem timer: 4:59:28.

4. 1 av 50.000 maratonløpere dør av hjerteinfarkt innen 24 timer etter å ha kommet i mål.

5. Det er anbefalt av eksperter å drikke mellom 0,4 og 0,8 liter per time under et maraton.

 

6. I 1977 løp åtte år gamle Wesley Paul New York maraton på 3:37, og skal ha satt mer enn 15 aldersbestemte nasjonale- og verdensrekorder.

7. Ifølge nettstedet marathons.net arrangeres det totalt 672 maraton i USA i 2016.

8. Blant de mest spektakulære løpene å gjennomføre er maraton på den kinesiske mur. Da løper du totalt 5.164 trappetrinn.

9. En 70 kilo tung mannlig løper forbrenner i overkant av 2600 kalorier i løpet av et maraton.

10. I 2015 løp Tromsø-bosatte Alf B. Dahl (60) 19 maraton på 19 dager. 60-åringen løp pilegrimsruten El Camino tvers gjennom Spania, Dette for å samle inn penger til Kirkens Bymisjon.

 

11. Fauja Singh var 100 år da han fullførte Toronto Marathon i 2011. Han var den første over 100 år som fullførte et maraton, og hans tid ble 8:11:06.

12. For fem år siden, i 2011, satte John Farnworth en vanvittig rekord. Han fullførte London Marathon mens han trikset med en fotball, og var i mål etter 12 timer og 15 minutter – uten at ballen var i bakken!

13. Først i 1921 ble 42,195 kilometer den offisielle distansen for maraton.

14. Verdens eldste årlige maraton arrangeres i Boston. Der har det vært arrangert maraton hvert år siden 1987.

15. Abebe Bikila fra Etiopia tok OL-gull i maraton to ganger – barbeint!

 

 

16. TV-vertinnen Oprah Winfrey fullførte maraton i 1994, og utbrøt etter målgang: ”Bedre enn å vinne en Emmy!”

17. Belgiske Stefan Engels vil nok aldri glemme det herrens år 2011. Da gjennomførte belgieren ett maraton hver dag hele året!

18. De tre løpene med best tid i gjennomsnitt på de ti beste løperne er Berlin, Chicago og Dubai.

19. Oslo maraton ble arrangert for første gang i 1981. Det gjorde også London Marathon.

20. Årsaken til at et maraton er 42,195, og ikke 40, skal være at den britiske kongefamilien ønsket å se avslutningen av OL-maratonen i 1908 fra balkongen. Derfor la arrangøren på to kilometer ekstra.

 

21. Ikonet Paula Radcliffes verdensrekord på damesiden er snart 13 år gammel.

Verdensrekorden ble satt i London 13. april 2003. Tiden lyder på 2:15:25

22. Kvinner har størst sjanse for å løpe fortere utover i løpet. Det har forskerne Eric Allen og Patricia Dechow funnet ut etter å ha studert 300.000 deltakere i Chicago Marathon.

23. Da New York Marathon ble arrangert for første gang i 1970 var det kun 127 løpere på startstreken. I 2014 fullførte 50.564 det samme løpet.

24. Hvis du

ønsker å løpe maraton på Nordpolen i 2017 må du ut med svimlende 13.800 euro. Dette er like i overkant av 133.000 kroner, og innebærer fly tur/retur Svalbard og det meste du trenger i løpet av oppholdet.

25. Det kreves intet mindre enn 950 maraton for å løpe rundt jordkloden. Jordas omkrets er 40.075 kilometer, og etter å ha løpt 949,78 maraton er du rundt hele kloden. Da kan du ta deg en velfortjent hvil!

 

 

 

 

 

 

 

KILDER: Runner’s World, npmarathon.com, marathontrainingschedule. com, maratonporten.net, kickassfacts.com, everydayhealth. com.

 

LES OGSÅ: Maraton gull

 

Eventyret Midnight Sun Marathon

I juni i år arrangeres Midnight Sun Marathon i Tromsø for 26. året på rad. Et løp som var et resultat av at en av byens friidrettsklubber var på sponsorjakt.

– Vi kontaktet SAS, og der var det en som sa: Hvis dere klarer å få et maratonløp som tiltrekker seg tilreisende skal vi vurdere å være med. Da fikk vi noen med kunnskap om maraton inn, og ballen begynte å rulle, sier daglig leder i stiftelsen Nils I. Hætta (54) til Friidrett.

 

WAITZ-HJELP

Men for over 26 år siden var det viktig med litt drahjelp fra Norges løpedronning.

– Vi var i kontakt med flere store internasjonale aktører, og i oppstarten fikk vi stor hjelp fra Grete og Jack Waitz. De var døråpnere for oss, sier Hætta.

Han har vært daglig leder siden 1997, og har vært med på en eventyrlig reise i Nordens Paris.
Etter snart 19 år i jobben har 54-åringen fra Kautokeino vært vertskap for titusener av maratonløpere i lille Tromsø.

– Da jeg begynte hadde det vært ubemannet i et par måneder. Da jeg startet i jobben fikk jeg en nøkkel og masse uåpnet post.

Derfra har det gått slag i slag. Stiftelsen arrangerer nå også Mørketidsløpet.

Hvert år fylles Tromsøs gater av mennesker som vil løpe halvmaraton i januar. I tillegg har organisasjonen utvidet med flere ultraløp som i år arrangeres for sjette året på rad. I tillegg arrangerer de samisk uke i februar hvert år. Hætta erkjenner at det sportslige fokuset settes i skyggen av Tromsø som turistmål. Midnight Sun Marathon jakter ikke de beste tidene, men er heller opptatt av å vise fram Tromsø som destinasjon.

– Det handler om å promotere Nord-Norge som et attraktivt reisemål gjennom det spesielle fenomenet med midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Fortrinnet er at vi har arktiske strøk, og det er det som gjør det spesielt.

 

SEKSDOBLET OMSETNINGEN

Den dag i dag er MSM viktig for Tromsø by, da den fyller byen med turister hvert eneste år.

– På sommeren fyller vi 15-16 fly med løpere til Tromsø, sier Hætta.

Med ekspensjonen av arrangementer trenger Hætta flere med på laget. Fra en fast ansatt daglig leder i 1997 ansetter MSM i år sin tredje person.

– Omsetningen i 1997 var på 900.000, og i fjor endte omsetningen på rundt seks millioner, sier han.

 

HAIKET OVER 1500 MIL

I løpet av årene har titusener av løpsturister oppsøkt Tromsø, og Hætta har møtt mange originaler i Tromsø. Avisa iTromsø kunne i 2012 fortelle om den sørafrikanske løperen Alister Dream Wilder som haiket fra Sør-Afrika til Tromsø for å løpe. Han er langt fra den eneste.

– Det var en fra Tyskland som løp opp til Tromsø for å løpe. I tillegg hadde vi en fra New Zealand som tok seg fri et år for å reise rundt i verden for å løpe maraton. Han likte seg så godt her at han kom hit tre ganger, sier Nils I. Hætta.

 

 

DØDE I BILULYKKE

Dessverre har han også opplevd historier fra den helt andre enden av skalaen. Marokkanske Abderrahim Goumri startet sin «norske» maratonkarriere i Tromsø.

– Han var 17 år da han kom hit, og snakket bare fransk. Han hadde fått billett og visum, men ingen overnatting i Tromsø. Han spurte pent om å få delta, og vant løpet suverent. Deretter ble han sittende på Kulturhuset i Tromsø helt til det stengte klokken fire om natten, og fikk husly hos en av funksjonærene. Dagen etter hoppet han på flyet sørover, men ble værende i Oslo.

Med bosted i Norge fikk han en lysende karriere som maratonløper, og Goumri endte som topp-tre i både New York, London og Chicago. Så fikk karrieren en tragisk slutt.

– Han ble tatt i doping, og det siste jeg hørte var at han omkom i en bilulykke, sier Hætta. Bilulykken inntraff i hjemlandet i januar 2013.

 

SLET TUNGT

For organisasjonen har det også gått trått i mange år. I disse dager er løpesko allemannseie, men slik har det ikke alltid vært

– Vi slet hardt da interessen for løp var laber. Den var på topp under OL på Lillehammer, men dabbet kraftig av mot år 2000. Vi merket at det var en tøff tid, og hadde under 2.000 påmeldte på det verste, forteller Hætta.
I fjor var det 5.600 på startstreken i Tromsø.

– Da hadde vi 65 nasjonaliteter, og på mørketidsløpet var det løpere fra 43 nasjoner. Utviklingen har vært enorm, sier Hætta. Og han har rett, for selv om det hele startet som en sprø idé er det neppe noen som angrer seg i dag.

 

LES OGSÅ: Ultraløping– en veg inn i ditt eget sinn

5 valg av riktig sko

Vi har fått hjelp av 400-meter-løperen Benedicte Hauge (27), som har seks år bak seg på Löplabbet i Oslo. Som en del av Norges friidrettsmiljø har hun sett mange av sko-fallgruvene med egne øyne. Disse fem rådene er gode å ha med seg for å velge riktig sko.

 

Velg en sko som passer teknikken

Det er viktig å ha et bilde av hva du skal ha før du kjøper skoen.

– Finn en sko som løfter opp teknikken du har. Hver løper har sin teknikk, og responderer ulikt på en type løpesko. Noen passer five-fingers, som var veldig populært en periode. Andre må ha minimalistiske sko eller sko med mye demping, sier Hauge og trekker frem et eksempel:

– Det er dessuten ingen fasit på hva som virker. Jeg kjenner til noen med prolaps som begynte med five-fingers. Det er jo den rake motsetning av hva som er anbefalt, men det virket. Det viser at du trenger en sko som passer både foten og teknikken.

 

God hælkappe er viktig

En vanlig plage er smerter i akilles. Da hjelper det med god støtte rundt hælen.

– Det er utbredt for dem som løper langt. Hælkappen bør være oppbygget, så den gir støtte rundt, men ikke presser på hælpartiet. Jeg kjenner til mange som har hatt skader i akilles, og at flere har hatt for stram hælkappe. Derfor måtte de lage et snitt i skoen for å få plass, sier Hauge.

 

Varier skotøy

Variasjon er et nøkkelord i treningshverdagen, og i bruken av sko. For ensidig bruk av skotøy kan føre til slitasje, og variasjon forhindrer dette.

– Hvis du løper mer enn tre ganger i uka kan det være lurt å ha to-tre forskjellige sko med ulik vekt og demping. I terreng med mykt underlag er lette sko fint, mens på hardere underlag må du ha demping. Hvis du skal trene bakkeløp eller intervaller har du annet løpesteg enn på langkjøring. I motbakkeintervaller løper du på framfot, og da er det bra å ha en sko uten støtte. Da bygger du opp muskulaturen, sier Hauge.

 

Lett sko = lett til sinns 

På utstyrsfronten skjer det en enorm utvikling hver eneste dag. Det kommer stadig nye, lettere modeller.

– Det har litt å si både psykisk og fysisk. Før løp vet man at man har en lett sko, noe som faktisk gjør det enklere. Samtidig er det en praktisk forskjell, i og med at det blir lettere å løpe med lavere vekt på føttene.

– En lett sko som sitter godt med riktig oppbygging gir bedre kontakt med underlaget. Da får du mer snert i løpesteget, sier Hauge.

 

Store forskjeller

Avslutningsvis er det viktig å nevne at det er store forskjeller individuelt.

– Sko kommer an på løpeteknikk, oppbygging og andre ting. Noen må ha oppbygde sko med mye demping, mens andre trenger minimalistiske sko. Det avhenger også av løpeteknikk og pronasjon, sier Hauge.

 

 

 

LES OGSÅ: Mengdetreningssko

Gjør det enkelt!

Friidrett skulle egentlig intervjue maratonveteranen om det perfekte maratonløp.

– Det finnes ikke. Det er alt for komplisert til å ha noen oppskrift på det, sier Ingrid Kristiansen.

– Hva er det viktigste du lærer bort?

– Det er ikke å åpne for hardt. Når jeg har løpt maraton har det vært mange som starter i et voldsomt tempo. Hvis jeg hadde hengt meg på hadde jeg aldri klart å fullføre, sier Kristiansen. Hun fyller 60 år 21. mars i år. Da hun var 21 år løp hun sitt første maraton.

– Kjæresten min, som senere skulle bli mannen min, spurte om vi skulle løpe maraton i stedet for å løpe tre timer i Bymarka. Jeg hadde aldri gjort det før, men endte opp med å fullføre på 2:45, sier Kristiansen og humrer lett.

– Men da var jeg langrennsløper og godt trent.

 

BEGRENSNINGER

Å være godt trent er én sak. Å kjenne kroppen din og dens grenser er en annen.

– Du må kjenne dine egne begrensninger. Det er altfor mange som kaster seg i det og tror det er en enkel sak å gjennomføre et maraton. Løp heller halvmaraton i år, også tar du kanskje maraton neste år, sier Kristiansen.
I dag jobber hun som personlig trener, og langdistanseløperen deler gjerne flere oppløftende erfaringer fra PT-hverdagen.

– Jeg hadde tre stykker her i dag, og samtlige var opprørte over fremgangen. De hadde aldri trodd det skulle gå så fort.

 

TRENER FOR HARDT

Trioen er ikke den eneste som har fått hjelp av Kristiansen. Men formelen som brukes er alt annet enn noe hokus-pokus.

– 99 prosent av de som kommer til meg trener for hardt. De trener og trener og trener og opplever ikke fremgang. Da må jeg lære dem å roe ned litt. Da kommer fremgangen. Løp lenge, og ha gode økter. Intervaller er bare tull for å bli god i maraton, sier Kristiansen strengt.

– Når jeg går forbi treningssentre der man snakker om å «trene steinhardt» og «løpe til du faller av mølla» blir jeg litt trist, sier hun.

 

BEST PÅ FIRE DISTANSER

I januar i år fikk Kristiansen en telefon fra en tidligere trener.

– Han hadde en artig statistikk. Hvis jeg hadde vært aktiv langdistanseløper i dag hadde jeg vært best i Europa på fire distanser.
Best i Europa. På fire distanser. Snart 18 år etter siste VM-gull.

– Gjør det enkelt! Løping er ikke så vanskelig.
Du trenger ikke alle duppeditter og dingser som man har i dag. Jeg føler jeg kan si dette når jeg har de resultatene jeg har, sier Ingrid Kristiansen til Friidrett.

 

LES OGSÅ: Maraton gull

Fargerik satsing

Han er opprinnelig fra Mo i Rana, bor i Tromsø, og går langrenn for regionlaget Team Veidekke Nord-Norge. Om sommeren har han alltid vært glad i å gå i fjellet, men det var først i fjor at han fikk prøve seg i verdenscupen.
Der debuterte han med en tredjeplass. Da innså 24-åringen at han kunne bli verdens beste.

– Jeg var ikke særlig godt forberedt, og løp mot verdens beste. Likevel ble jeg nummer tre. Da tenkte jeg at det var større sjanse for på bli verdens beste skyrunner enn langrennsløper. Det er naturlig motivasjon, sier Jensen til Friidrett.

I år har han satt seg et hårete mål. Rolf Einar Jensen ønsker å gå tusen høydemeter i gjennomsnitt per dag. Det innebærer totalt 366.000 høydemeter totalt. Det betyr opp Galdhøpiggen 148 ganger, Kilimanjaro 62 ganger eller Mount Everest 41 ganger.

– Jeg legger nok litt prestisje i det, og har blitt mer og mer opptatt av høydemeter, sier han med et stort smil.

Og alle monner drar. Da Jensen gikk NM på ski på ”hjemmebane” i Tromsø i januar la han inn løypa, og fikk med seg et par høydemeter der også.

– Det blir mer fokus på høydemeter enn plassering?

– Haha, nei. Jeg teller selvsagt plassering, men det er artig å følge med på.

I januar signerte han kontrakt med utstyrsleverandøren Scott, som garanterer satsing mot årets verdenscup. Samtidig vanker det bonus ved eventuelle topp-plasseringer.

– Jeg er utrolig heldig som får holde på med dette og bo et så flott sted. Jeg er utrolig privilegert som får drive med dette.

 

Trives i eget selvskap

– Men det blir mye tid alene?

– Ja, du må trives i ditt eget selskap. Det blir mange økter helt alene. Men skal du trives i hverdagen må du ha det artig, og det beste jeg vet er å springe i fjellet. Når det er bratt opp og bratt ned har jeg det bra.

Du kan trygt si at skyrunning ikke er for alle, men idretten virker å være skreddersydd for ranværingen. Han er en av få som trekker på smilebåndet av å snakke om sekstimersøkter og ekstreme fjellturer.

Totalt anslår han at åtte-ti er profesjonelle skyrunnere i Norge. Han er en av dem.

– Det blir litt hardkjør før løpene. I fjor var det noen forberedelsesøkter med 50-60 kilometer løping i rundt seks timer. Det er lett de fire første og hardt de siste to timene. Da er du j… sliten når du er ferdig!

– Men det ble automatisk sånn for meg. Det er artig å komme seg opp og få utsikt. Det er jo en mestringsfølelse også, sier Jensen.
Som skiløper skulle han dog ønske at han kunne leve av begge deler. Den muligheten har han hatt i år, men blir neppe aktuelt i mange år framover.

– Ut denne sesongen lar det seg kombinere, men slik langrennssporten har utviklet seg er jeg redd det er over. Det blir mer og mer krav til sterkere overkropp. Når du skal opp et fjell er det derimot best å ha sterke bein og ganske tynn overkropp. Da er det utvilsomt hva som havner i første rekke.

– Slik jeg ser det kommer skyrunning til å bli fokus. På sommeren gir det meg sinnssykt mye mer enn å dundre rundt på rulleski på flate asfaltveier, sier Rolf Einar Jensen.

 

LES OGSÅ: Gloppen-kasterne med mange nye gull

Til himmels med stav

Akershus og Oslo har satt i gang vinterens kretsprosjekter. Intet nytt i seg selv, men i vinter er hele 12 utøvere påmeldt kretstreningene i stavhopp.

 

Klubber fra Oslo og alle deler av Akershus har med utøvere i prosjektet som har vart i noen år, men nå har rekorddeltakelse. Det skyldes åpenbart et godt treningstilbud og miljø. Hovedtrener Anna Olko er en viktig årsak. Hun har egne meritter, med bronse fra ungdoms- VM i 2001, men hun har også mye treningskunnskap.

Sondre Guttormsen fra Ski IL hopper høyest av utøverne per i dag, og manglet bare to centimeter på å kvalifisere seg til det samme mesterskapet i år. Uansett ble 1999-årgangen, som han tilhører, sendt til EYOF-mesterskapet i stedet for ungdoms-VM. Her tok han en fin sjetteplass i et godt norsk mesterskap. Neste år er han fortsatt U18, og han trener fram mot tidenes første utgave av U18-EM.

– Jeg vil gjøre det bra, uten å tenke på noen bestemt plassering. Jeg vil også nærme meg hopp på 5 meter, selv om det er ganske tøft.

 

– KJEMPEFLINK TRENER

Den opprinnelige polske Anna Olko (uttales Anja), som har pers på 4,10, har vært kretsprosjekt- trener siden 2013. Friidrett omtalte Olko samme år, hvor hun uttalte at hun «liker småklubber med lidenskapelige folk» og hun føler seg hjemme i stavmiljøet i Akershus. Hun kunne muligens blitt enda bedre selv, hadde det ikke vært for skader.

– Anna er kjempeflink og har selv holdt på med stav. Hun kan mye om skader, og kan si om en skade er alvorlig eller ikke, sier Sondre Guttormsen.

 

MANGE I FRAMGANG

Det er ikke bare Sondre Guttormsen som har utmerket seg i 2015. Hedda Kjølnes Hauge har notert seg for flere aldersrekorder i jenter 14. Vestby-jenta har til nå representert Moss, fra neste år Ski hun også. Før sesongen var aldersrekordene for årsklassen satt av våre to beste kvinnelige hoppere i år. Lene Retzius hadde 3,26 utendørs, men enda bedre var Katrine Haarklaus 3,31 innendørs.

I august–september hoppet Hauge først 3,27, og slo utendørsnoteringen. Deretter gikk hun over 3,32 og 3,37 og forbedret innendørsnoteringen også. Utøverne på prosjektet opplever som regel framgang, men det vil alltid være stor spredning mellom dem. Det går greit i Bærum Idrettspark med hele to stavmatter som alltid ligger framme. Dermed kan de deles opp i to grupper, og de erfarne utøverne kan også veilede de andre.

 

VEIEN Å GÅ

Slike prosjekter er veien å gå for å få fram utøvere i tekniske øvelser, mener prosjektets hjelpetrener og kretsleder Atle Guttormsen.

– Først må vi få utøvere til å begynne. Så kan vi jobbe for å få dem til å fortsette, sier mannen som også sitter i sentralstyret og Toppidrettsutvalget. Han trekker fram at prosjektet har fått med helt nye friidrettsfolk.

– Nykommerne hadde aldri hoppet stav hvis det ikke var for et sånt prosjekt, slår Guttormsen fast. – Det er også mye bedre å holde på sammen enn som 1–2 enkeltutøvere ute i hver klubb. Vi har ikke nok trenere og miljøer til at 15–16-åringer kan holde på på egen hånd. La folk komme fra forskjellige klubber og trene sammen, slik de lenge har gjort i Bergen, mener Atle Guttormsen.

 

«Vi har ikke nok trenere og miljøer til at 15–16-åringer kan holde på på egen hånd. La folk komme fra forskjellige klubber og trene sammen, slik de lenge har gjort i Bergen.»

ATLE GUTTORMSEN

 

LES OGSÅ: Helt konge i Europa

Den nye presidenten

Det er ikke bare dialekten som skiller Tore Hornes fra forgjengeren. Etter en halv uke som sjef for norsk friidrett, sto Tore Hordnes frem med sin «tiltredelseserklæring».

 

I forbindelse med presidentskiftet, ble det sendt ut en pressemelding hvor innledningen var denne:

«Presidenten i Norges Friidrettsforbund, Svein Arne Hansen, har i dag informert styret om at han fratrer sitt verv som leder av friidretten i Norge. Visepresident Tore Hordnes overtar som friidrettspresident.»

Hansen ble valgt til president i det europeiske friidrettsforbundet i april i år, og ble i kraft av dette vervet også valgt inn i styret i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Det er av IAAF anbefalt at en områdepresident ikke er leder for sitt nasjonale forbund. Hansen vil bli sittende som styremedlem i Norges Friidrettsforbund, og etter behandling i lovutvalget og styret ble Tore Hordnes konstituert som fungerende president frem til friidrettstinget i 2017. I daglig bruk omtales han som president. I henhold til lovutvalgets uttalelse ble det ikke konstitueres ny visepresident i perioden. Styremedlem Anne Farseth vil være møteleder dersom president er forhindret fra å delta på et styremøte.

Vil utvikle friidretten med stø hånd

– Jeg skal fortsette å jobbe for friidrettens beste i Norge, og er sikker på at Hordnes vil bli en leder som vil styre og utvikle friidretten med stø hånd fremover. Siden jeg ble valgt til leder for friidretten i Europa har dette tatt mye av min tid, og Hordnes har allerede tatt ansvar for mange av mine oppgaver, sier Hansen. Dermed var en 12 år lang epoke som friidrettspresident over for Hansen, og i og med at Tore Hordnes ble valgt til visepresident på det samme tinget tilbake i 2003, er det mye som tyder på at han høyst trolig er den lengst sittende visepresidenten.

– Akkurat det har jeg ikke noe forhold til, kommenterer bergenseren, som hadde en periode bak seg som styremedlem før han ble klappet frem som «presidentens høyre hånd». Hordnes mener det vil bli annerledes å jobbe under ham som president.

– Vi har vel forskjellig lederstil også, vil jeg tro. Men jeg vil understreke at vi jobbet godt sammen og det er også noe av målsetningen min, at vi fortsatt skal jobbe sammen som et team med det overordnede mål, nemlig hva vi vil med norsk friidrett. – Du satt i styret med ansvaret for det sportslige. Vi du fortsatt ha dette ansvaret?

– Inntil videre vil jeg også ha det sportslige ansvaret, men etter hvert må vi se på de forskjellige ansvarsområdene. I styret er medlemmene allerede kommet godt igang med jobben innenfor sine ansvarsområder.

 

BEDRE SAMHANDLING

– Hva blir de største utfordringene de kommende årene?

– Vi har en utfordring ikke minst med tanke på toppidretten. Vi må samle troppene og sørge for at vi samhandler bedre. Dette gjelder ikke bare utøvere, men hele spekteret innen klubber, forbundet og Olympiatoppen. Det må stå klart at vi alle vil utøvernes beste, dermed stilles det krav til god samhandling og samling av ressursene, alt for at utøverne skal bli bedre.

– Hva med trenersiden?

– Vi har mange kompetente trenere. Nå gjelder det å få til stadig bedre løsninger for at trenerne skal kunne følge opp ansvaret de har overfor utøverne, sier Hordnes. Det er helt klart i tråd med den strategiplanen han selv hadde ansvaret for og som gjelder for årene 2015–2017 hvor stikkordene var «toppidrett og talentutvikling».

– Vi må se på utviklingen kontinuerlig, og heve kompetansen til de trenerne vi har samtidig som vi må tilføre systemet stadig nye trenere. Det finnes ingen entydig løsning, derfor må vi diskutere oss frem til de gode løsningene sammen, sier presidenten, og viser til det gode arbeidet Ellen Strøm Juliussen allerede er i gang med på denne sektoren.

 

Presidentens personlige mål
• Har vært aktiv friidrettsmann.
• Favorittdisiplinen var innen mellomdistansene.
• Løp 800 meteren under to minutter.
• I senere år har han løpt halvmaraton. Tidligere i å fikk han med seg ikke mindre enn 14 kolleger fra arbeidsplassen, Stend videregående skole, til halvmaraton i Berlin. Tiden hans ble sterke 2.12.24! Med ankelskade! Persen, uten ankelskade, er enda sterkere: 1.55.38 fra København i forbindelse med fjorårets VM halvmaraton.

 

MÅ IKKE BLI UTÅLMODIGE

– 2016 blir et utfordrende år med OL, EM pluss flere mesterskap for de aldersbestemte klassene. Hva er dine visjoner?

– OL vil alltid være et høydepunkt og blir vel også i Rio en av de store happeningene. Men jeg ser kanskje vel så mye frem til EM i Amsterdam som en av våre store utfordringer. Det er mange av våre unge utøvere som banker på nettopp den døren. Men når det gjelder alle våre gode og unge utøvere, må vi ikke bli så utålmodige at vi tror de vil ta steget opp til topp seniornivå på ett år. Vi må ikke bli for ivrige, formaner Hordnes og trekker frem Isabelle Pedersen som sitt gode eksempel:

– Isabelle var i verdenstoppen som junior og som utøver i U23-klassen, men det var først fem år etter at hun var på topp i junior-VM at hun var etablert i verdenstoppen. Utøverne må ha den tålmodigheten i visshet om at de har valgt en knallhard idrett å hevde seg i. Nå er målet hans klart: –

Mitt mål er å bli den i styret med best tid på halvmaraton!

 

NUMMER 23 I REKKEN

En ny president i Norges Friidrettsforbund etter 12 år med Svein Arne Hansen ved roret, tilsier at det høytidelige skiftet også blir satt inn i et historisk perspektiv:

• Norges Friidrettsforbund ble stiftet under navnet «Norsk Idrætsforbund » den 1. mai 1896. Dermed kan forbundet markere sitt 120 årsjubileum neste år!
• Den første presidenten i dette første forbundet het Wilhelm Baastad.
• I 1918 ble Johan Falchenberg den første lederen av styret i friidrettsforbundet etter splittelsen fra De Norske Turn– og Gymnastikkforeninger.
• Svein Arne Hansen var vår 22. formann/president, dermed skulle Tore Hordnes gå inn i den lange rekken som nummer 23 i et forbund som består av 19 kretser og nærmere 900 klubber med drøyt 81.000 medlemmer.
• Den nye presidenten satt som medlem av Bergen bystyre, valgt inn for Høyre i forrige periode.
• Allsidigheten til den nye presidenten kommer også klart frem gjennom hans engasjement som medlem av styret for VM på sykkel, som arrangeres i Bergen i 2017.
• Den nye presidenten rundet 53 år den 20. juli.

 

LES OGSÅ: Friidrettssjefen setter kvalitet foran kvantitet

Slik bør du løpe om vinteren

Den kaldeste årstiden betyr snødekte veier, slaps og en eneste stor skøytebane over hele landet. Her er et par tips for å sikre en god treningsøkt når du trener ute om vinteren.

 

1) VÆR NØYE MED PPVARMINGEN

Det tar lengre tid å varme opp i kulden. Musklene trenger mer tid på å varme seg opp, og det er derfor essensielt at du gir musklene tiden de trenger. En mulighet er å kjøre lett oppvarming hjemme først, slik at kroppen allerede er varm når du starte treningsøkten i snøen. Da er det viktig at kroppen er gjennomvarm, slik at du ikke stivner umiddelbart når sprengkulda omfavner kroppen.

 

2) FÅ BEINA NED PÅ JORDA

Fottøyet er viktig året rundt, men særlig på vinteren er fotfestet viktig. Her er Piggsko nøkkelen til suksess. Godt «veigrep» er dessuten skadefrebyggende. Når du løper på glatta kan musklene anspenne seg, noe som kan gjøre muskulaturen sår og de stabiliserende musklene slites og får ikke samme effekt. Godt fottøy gir deg faktisk muligheten til å gi det lille ekstra, og er ytterst nødvendig på vinteren.

 

3) LØP I KJENT TERRENG

Det er ikke nødvendig å utfordre skjebnen med de mest halsbrekkende turene. Topptur med hodelykt om natte høres kanskje fristende ut, men her er en del fordeler med å holde seg i nærhet til hjemmet. Hvis du skal løpe en mil, trenger du ikke mer enn en liten sløyfe som kan gjennomføres flere ganger. Og for all del: løp når det er lyst ute, og bruk refleks.

 

4) IKKE LEK MED HELSA

Ikke sett liv og helse på spill for å få gjennomført en times økt i vinterkulda. Når veien ser ut som en hockeybane, snøstormen setter inn og gatene er folketomme er det lurt å ta i bruk fornuften og ta treningsøkten innendørs i hall eller på tredemølle. Unødvendig stor risiko kan medføre skader, og i de aller verste tilfellene kan det være lurt å finne på noe annet.

* Listen er hentet fra magasinet Runners World, men moderert og oversatt av Friidrett.

 

LES OGSÅ: Trening i sommervarme: Den viktige væsken

Gloppen-kasterne med mange nye gull

– Oj! Slik reagerte Gloppen-trener Jørund Årdal da en av hans kastere avsluttet UMinnsatsen med et kjempekast i diskos. UM bød på mye jubel for nordfjordingene.

 

Det var attenåringen Thomas Mardal som sto for det gode diskoskastet, som ble målt til 56,02. Med 56,26 under junior- NM og 56,57 som årsbeste, begge på hjemmebane, har han også tatt sølv under junior-nordisk og deltatt i junior-EM.

– Jeg har hatt mer fremgang enn jeg hadde forventet. Jeg tror jeg bare har gjort de riktige tingene, fastslår Mardal. Han vant også kule med 16,12. Gloppen Friidrettslag er en overbygning med klubbene Breimsbygda, Brodd, Fjellhug/Vereide, Hyen og Sandane. Utøvere fra alle klubbene var med under UM, med Hans Sande fra Brodd og Thomas Mardal fra Sandane i spissen. Fansen hadde benket seg i kastsvingen, hvor de fikk se mange gode kast av klubbkameratene. Av to gull, fire sølv og tre bronse kom en bronse på 100 meter, resten i kast.

 

MEST KASTER

Undertegnede intervjuet også Mardal under UM i 2013, da han tok fire gull og ett sølv. Samtalen handlet mye om mangekamp. Nå har han hatt

MENGDE: Thomas Mardal mener at det han først og fremst trenger i kule, er mengdekasting. Her under vinnerkonkurransen i UM.

mest trening og fokus på kast.

– Hurtigheten er fortsatt viktig, så det blir fortsatt noen 100-metere, sier Mardal som er under elleve sekunder i år (10,97). Lengde gir derimot veldig fort vondt i kneet, og spyd er ikke helt bra for albuen. Han heller i så fall mer mot slegge.

– Jeg har tenkt på junior-VM neste år i både diskos og slegge. Slegge-feelingen har forsvunnet litt på slutten av sesongen, men det eneste jeg mangler i kule og slegge er mengdekasting, forteller Mardal. Kravet er 68,00 og Mardal har 64,82 i år. Friidrett presiserer at junior-VM 2016 skulle gått i Russland, noe som har skapt usikkerhet nå som Russland er utestengt av IAAF. For de som bestemmer seg for å satse slegge, er det likevel ingen tvil om at Gloppen kan øvelsen. Det viser blant annet Hans Sande, som er ett år eldre enn Mardal.

 

DUELLER I SLEGGE

Under UM fikk Sande samme resultat som Jon Nerdal fra Norna-Salhus – 62,25. Sande tapte på «countback», altså et dårligere andrekast. Det er ganske uvanlig at man prikker inn nøyaktig like kast når avstandene er så lange som i slegge.

– Noen sa at det kanskje aldri hadde skjedd, forteller Brodd-kasteren. UM er en betydningsfull konkurranse for Sande og de andre. Når man er i eldste gutteklasse blir det jo det samme som junior-NM, påpeker han. Under junior-NM på hjemmebane i Byrkjelo tok Sande seg av gullet. Det ble hele 64,68 meter foran Nerdals 63,56.

– Jeg lyktes «delvis» der, og vant på tilfeldigheter. Det var en fordel med hjemmebane med mer hjemmepublikum og familie til stede, men jeg måtte øve meg opp på Byrkjelo-ringen. Selve ringen på Byrkjelo stadion er nemlig ikke så vant som man kanskje skulle tro. Gloppens sleggekonkurranser går til vanlig på en annen bane, Loggane. Dessuten har Sande flyttet til Bergen, samme by som konkurrent Nerdal kommer fra. Her tar Sande realfag for å muligens bli ingeniør på sikt.

– Jeg kaster mest på Fana, men har trent mindre kule og diskos, opplyser han. Han fikk det heller ikke helt til i kule med fem døde støt. – I forhold til mange andre sleggekastere har jeg hatt taket på dem fysisk, men jeg får ikke alt ut i slegga, svarer Sande på spørsmål om hvor han har mest å hente. Han vil også komme seg mer opp internasjonalt. Junior-nordisk ga en sjetteplass i slegge for ham, langt bak årsbeste.

 

SAMLINGER VIKTIG

RÅD: Thomas Mardal får råd under diskoskonkurransen av trener Jørund Årdal.

Til slutt roser både Mardal og Sande samlingene som hører inn under rekrutteringslandslaget i forbundet.

– Samlinger pleier å gi mye framgang. Det blir 2–3 meter lengre på trening nesten med en gang, så går resultatene litt ned før neste samling. Det gjelder for veldig mange andre, forteller Sande. Mardal er helt enig:

– Samlingene er et utrolig viktig tiltak. Man får tilbakemelding fra trenere som virkelig kan dette, avslutter Sandane-kasteren. Gloppener bare den fjerde største kommunen i Nordfjord, men har en kjent bane, glimrende friidrettskultur, trenere og videregående skole med idrettslinje. Klubballiansen vil også være godt med under framtidige UM, noe vi så av samarbeidsklubbenes UM-medaljer i 15- og 16-årsklassene samt en bra sesonge i diskos og slegge i G14.

«Samlinger pleier å gi mye framgang. Det blir 2–3 meter lengre på trening nesten med en gang, så går resultatene litt ned før neste samling.»

HANS SANDE

 

LES OGSÅ: Norges beste spydkaster

Mot verdenseliten

Han er kappgjenger i norgestoppen og drømmer om doktorgrad i matematikk. Selv tror Fredrik Vaeng Røtnes (19) han er den eneste i Norge.

 

EKSOTISK: Med en slik utsikt er det ikke rart at Røtnes tilbringer mye tid på Valhall i Tromsø.

Konkurrentene er som oftest få når 19-åringen fra Brøstadbotn i Troms står på startstreken. – Jeg er sannsynligvis den eneste, i og med at det er så få som
driver med kappgang, sier Røtnes med et smil.

 

Da han ble nordisk mester i sommer var det totalt tre påmeldte i klassen, men at kappgang er en liten idrett i norsk målestokk bruker han lite tid på å tenke over.

– Det er klart det er ensomt i blant. Men utenfor Norden er det ganske mye større. Nivået på kappgang er vel så høyt som i sprint og på eksempelvis 1500 meter, sier Røtnes skarpt.

 

 

 

OVERRASKET TRENEREN

Foruten seier i nordisk mesterskap fikk han gå EM i sommer. Det gikk ikke veien, og da Røtnes fikk hold tidlig var løpet spolert. For formen var det ingenting å si på; to uker senere leverte han et av sine beste løp i karrieren. At han endte opp som en av Norges beste kappgjengere er mer eller mindre tilfeldig. Og hvorvidt han satser på kappgang er han fortsatt usikker på.

– Jeg begynte med friidrett for å ha et alternativ fotball, og løpingen tok mer og mer over. Så startet jeg med kappgang, og der har jeg hatt enorm fremgang.

«Egenskaper som gjør deg god i idrett gjør deg god i det akademiske arbeidet. Du må være strukturert og ha god disiplin.»

MULTITALENT: 19-åringen har fortsatt ikke bestemt seg helt om han satser på løp eller kappgang.

 

For både 5000 meter og halvmaraton har stått på programmet det siste året, men de beste resultatene har kommet i kappgang.

– Han har overrasket meg hele tiden. De som følger kappgang har god tro på ham, sier trener Mats Lundin, som har vært med på den enorme utviklingen. Han forteller at klubben ble tatt på senga da Røtnes – som 17-åring – startet med kappgang. Da eksisterte det verken utøvere eller kompetanse i klubben.

– Ingen av oss har noe bakgrunn fra kappgang. Jeg har drevet med løp, og vi bruker de samme prinsippene. Det ser ut som det har gitt fin fremgang. Mens de etablerte miljøene har hatt mer fokus på lengde, har vi prioritert fart, sier Lundin.

 

 

MOT VERDENSELITEN

Overgangen fra junior til senior kan bli brutal. Fra fem kilometer blir Røtnes kastet til ulvene neste år. Da står 20 kilometer for tur. – Det blir en overgang, og det krever mer. Samtidig er det mye uuttatte ressurser, sier Lundin. – Jeg tror det er mulig å hevde seg i verdenseliten. Jeg er på samme nivå som Erik Tysse da han var på min alder. Jeg har faktisk gått fortere enn ham på 5000, og var bedre enn Trond Nymark. Han begynte også sent i karrieren, så det er fullt mulig, sier Røtnes, og legger til: – Jeg ser ingen hindringer.

 

TESTLØP: Røtnes løper 1500 mot Kristian Ulriksen.

DOKTOR-DRØM

For 19-åringen liker å gå egne veier. Når han ikke er på trening går han ikke av veien for et regnestykke eller to. Nå studerer han matematikk ved Universitetet i Tromsø. Han trekker også likhetstrekk fra skolebenken til friidrettsbanen.

– Egenskaper som gjør deg god i idrett gjør deg god i det akademiske arbeidet. Du må være strukturert og ha god disiplin. Analyse av treningen er ikke ulikt matematisk analyse. Det er en del likhetstrekk. Der skal han også gjøre karriere. Studiene er just påbegynt, men fremtidsplanen er allerede lagt.

– Det blir nok doktorgrad i matematikk. Jeg synes det er «steike artig», og får veldig mye igjen for det. Jeg liker å plage meg selv, avlslutter Fredrik.

 

 

 

LES OGSÅ: Synne skal OPPOVER

 

Friidrett
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.