Close Form Button

SØK

Forfatter: ADM / Friidrett

VM – et tjueårsminne

Posted on by ADM / Friidrett
For tjue år siden, 5. august 1995, ble historiens «nærmeste » VM – i Göteborg – skutt i gang. Norges tropp var over 50 % større enn to år før, og forventningene etter et meget godt EM året før ble til slutt tilfredsstilt av en trøndersk løpsmedalje.

Det ble et populært mesterskap. Aftenposten meldte at «minst 5000 nordmenn» hadde tatt turen til stadion. Det var den 8. august, da to av våre største håp var i finaler. Norges beste mesterskap på 1990-tallet var stort sett greie å reise til, EM i 1994 foregikk i nabolandet Finland og VM 1997 i Athen. Norge fikk altså én bronsemedalje. Nå befant ikke norsk friidrett seg i noen medaljehunger, etter at Trine Hattestad hadde tatt VM-gull i 1993. Finaleplasser var det imidlertid lite av i Stuttgart-VM, kun Hanne Haugland ved siden av Hattestad. Dessuten deltok ingen kvinnelige løpere og bare en mannlig teknisk utøver.

I 1995 sendte Norge 21 utøvere mot 14 sist. Vi stiller altså inn på 5. august 1995. Svenskekongen med en rekordkjapp åpningstale, visstnok på fire sekunder. De norske fargene åpenbarte seg først på Monica Grefstads drakt da hun klokka 11.29 sto klar i hekkeblokkene. Løpet tok 13,30 sekunder, men det ble ikke flere semifinaleplasser enn de hun allerede hadde fra forrige VM samt fra flere andre internasjonale mesterskap. Klokka 12.39 var første norske mann, Fernando Ramirez i gang med sin internasjonale mesterskapsdebut, som var over før klokka bikket 12.40. Sprinteren var bare åtte hundredeler unna en direkte billett til mellomheaet (med bedre tid enn de som fikk denne billetten i neste heat, men da hadde vinden snudd fra +0,8 til -2,2!).

 

RODAL

Ikke ulikt visse andre mesterskap på 1990-tallet, ble Vebjørn Rodal vår beste utøver med sin bronsemedalje. – I dag var jeg konge i feltet, men før start sa Kjell Arve (Husby) til meg at det kom til å bli litt av et ’ræv-kjør’. Da tenkte jeg at jeg fikk vise dem ’ræva’, var Rodals velvalgte ord til NTB etter at han hadde vunnet semifinalen og som første nordmann nådd en VM-finale på 800 meter.

VM-bronsen ble for Rodal (ennå ikke fylt 23) en bekreftelse på internasjonal kapasitet, tidligere vist gjennom EM-sølvet året før. Han var bare fire hundredeler bak sølvvinner Arthémon Hatungimana, som stormet uventet opp på oppløpet. Sett i ettertid var Rodals EMog VM-medaljer likevel intet høydepunkt – snarere et oppspill til fantastiske 1.42,58 og OL-gull året etter.

 

SENSURERT INTERVJU

«Kan vinne OL-gull», valgte Bergens Tidende å ha som overskrift 9. august 1995, dagen etter bronseløpet. Vinneren av 800 meter, dansken Wilson Kipketer som vel alle vil huske, hadde nemlig egentlig ikke noe statsborgerskap. Han var blitt dansk, og snakket dansk, men Danmark ville ikke innvilge statsborgerskap før i 1997. Kipketer kunne heller ikke gå tilbake til Kenya, det ville bety en IAAF-karantene. Men Rodal hadde slått ham i OL uansett, ikke sant?

Aftenposten trådte i gammelmodige spor:

– De valgte helt ulik taktikk, de har hver sin hudfarve, de kommer fra hver sin kultur, men egentlig er de like, Vebjørn Rodal og Wilson Kipketer. Oh my god, en kenyaner som representerte et skandinavisk land! Rodal selv var likevel mer ute og kjøre. – Det kom en svarting som ikke var med i beregningen, utbrøt Rodal rett etter løpet om Hatungimana som snappet sølvet. Hodet var garantert litt i spinn. Uttrykket ble sensurert på Dagsrevyen, og har vel gått inn i historien som et av de mer famøse, men 22-åringen fikk tatt det i seg etterpå. I en tale på kvelden til sponsorer og andre priste han Hatungimanas innsats for Burundi, hvor borgerkrigen herjet as they spoke.

 

HOEN NÆRMEST

Utenom Rodal var Steinar Hoen nærmest en medalje av de norske – med en fjerdeplass. – Det ble årsbeste og, som i EM året før, tangering av norsk rekord på 2,35. Dette ga dessverre bare en 4. plass; bronsemedaljen gikk på samme høyde, men med færre riv, mimrer Hoen. VGs referat meldte om Hoens «livs beste hopp», et svært godt forsøk på 2,37 som også endte opp med å bli bahamaneren Troy Kemps vinnerhøyde i konkurransen.

Selv Javier Sotomayor måtte bite i støvet med flere riv – med sølv på samme høyde som Kemp. Det ble mindre norsk medaljejubel enn i EM året før, men sjetteplasser til både Geir Moen, Hanne Haugland og Mette Bergmann var bra, det også. Atle Douglas og Jim Svenøy kom seg til semifinaler – sistnevnte fikk da prøvd den uvante øvelsen 2980 meter hinder med én sko, etter knuffing og tråkk i feltet. Trine Hattestad deltok ikke denne gangen.

 

REKORDER, MEN IKKE SVENSKE

Høydepunktene i mesterskapet var selvsagt verdensrekorder i tresteg for begge kjønn – 18,29 og 15,50 – som står fortsatt. Her er vel Göteborg og Ullevi unikt som rekordsted. Videre ble det satt verdensrekord på langhekk for kvinner av amerikaneren Kim Batten med 52,61. Landskvinnen Tonja Buford var en kjedelig hundredel bak.

En annen utvilsom foregangsfigur var Michael Johnson, som satte mesterskapsrekorder på 200 og 400 meter med 19,79 og 43,49. I sprint for kvinner het gullrekka Torrence, Ottey og Perec. Andre mesterskapsrekorder kom ved Haile Gebrselassie med 27.12,95 på tjuefem runder, 8.04,16 av Moses Kiptanui på hinder og 68,76 av Lars Riedel i diskos. Det var dessuten første gang kvinnene løp 5000 meter, vunnet av irske Sonia O’Sullivan på 14.46,47. Sverige vant ingen medaljer i mesterskapet. Det hadde aldri skjedd i VM før.

 

LES OGSÅ: På veg mot Norgesrekord

Treneren bak årets NM-vinnere

Posted on by ADM / Friidrett
Dan Simion er treneren bak årets NM-vinnere i tresteg for begge kjønn og lengde for menn, og dessuten bak tolv stående norske rekorder. Møt mannen som også deltok i det aller første VM i friidrett.

Vi skal i løpet av intervjuet skru tida tilbake både femten, tjue og tretti år, men først til år 2000. «Fredag blir den ene pensjonist, den andre nærmest arbeidsløs», sto det den gang i en artikkel i Aftenposten. Pensjonisten var Steinar Hoen, den andre var Dan Simion. Rumeneren hadde da trent Steinar Hoen siden 1993, og det til å bli en av tidenes beste norske utøvere. EM-gull, som Hoen tok i 1994, er fortsatt en sjelden begivenhet i Norge, og høyderekorden som han satte på 2,36 er for tida utilnærmelig.

 

TIL NORGE GJENNOM LANDSMANN

Høydetalentet trente først med en annen rumener, Adrian Proteasa. Da de var på treningsleir i Romania i 1991, hadde de kontakt med Dan Simion, som på den tida var fysioterapeut på noe tilsvarende Olympiatoppen. Fra høsten 1992 begynte Hoen og Simion å samarbeide mer.

– Dan var veldig flink til å lytte til meg og kroppen min, og til å endre treningsopplegget etter hvordan jeg følte kroppen responderte på trening og konkurranser. Vi fant sammen frem til formelen som fungerte for meg, og som gjorde at jeg kunne være i toppform og prestere mine beste hopp da det gjaldt som mest, forteller Hoen.

– Steinar hadde høydehopp som jobb. Han var veldig seriøs, systematisk og eksemplarisk. En ekte proff, kvitterer Simion. Mellom 1994 og 1998 deltok Hoen i fem store mesterskap, og satte årsbeste eller norgesrekord i finalen i fire av dem.

– Det gjør man ikke om man ikke har en smart trener. En gang, kanskje to, men ikke fire av fem. Og den femte gangen var jeg faktisk i mitt livs form, men ble stoppet av en nesten-strekk i lysken, mimrer Hoen.

 

FRA KOSS TIL BJONE

På tidlig 90-tall gjorde Simion fortsatt mye forskjellig. Han og kona Lydia trente 400- og 800 meter-løpere som Mari Bjone og Tommy Gjølga i BUL, for ikke å glemme kortsprintere som Fernando Ramirez. Rundt Lillehammer-OL drev Simion også med fysisk trening på sommeren med vinteridrettsutøvere. Det var for det meste Ole Kristian Furuseth og Finn Christian Jagge som var med, men også Lasse Kjus og Tom Stiansen. Simion deltok også på treningsleir med Johann Olav Koss. De ulike idrettene og utøverne han trente skyldes kanskje en kulturforskjell mellom Romania og Norge, forteller Simion:

– I Romania trente jeg i en gruppe med både lengde-, tresteg- og høydehoppere, langhekkog 400 meter-løpere. De var flinke til å trene med stor variasjon. Her spesialiserer trenerne seg mer, forklarer han. For Simion og Hoens del fikk trenersamarbeidet egentlig ingen kjempestart heller, som skulle tilsi at de seinere ble et radarpar.

 

SKYHØYT NIVÅ

– 1993-sesongen var katastrofisk, husker Simion, med et av uttrykkene som også dagens utøvere utvilsomt kjenner ham for. De konkurrerte for mye og trente ikke hardt nok gjennom sommeren, og VM ble en fiasko.

– Men jeg var veldig confident, og fortsatte treningsopplegget, fortsetter Simion Det var i det hele tatt ei treningsgruppe med skyhøyt nivå sett med dagens øyne. En mann som Vegard Hansen – som ville vært Norges beste i dag – endte med karrierebeste på 2,17 og nådde aldri helt opp. Sammen med Arjan Bos (2,13) og Anders Falkum (2,11) ble han satt i skyggen av Hoen, Jon Sigurd Utgårdsløkken (2,24) og Bjørn Olsson (2,23). 1994 ble et tidsskille, hvor Norge sto fram som Europas beste høydenasjon med gullvinner i EM samt fjerdeplass ved Håkon Särnblom. Ei tid etter OL ebbet også engasjementet for vinteridrettsutøverne ut. Simion kunne nå konsentrere seg enda mer om Hoens trening. – Vi fungerte veldig godt sammen i en periode vi tilbragte mer tid sammen enn vi gjorde med våre respektive, slår norgesrekordholderen og europamesteren fast.

 

17 METER UTEN STORT TALENT?

Det ble altså mange år med høyde som hovedøvelse. I dag er kjennes vel Simion først og fremst som trener for NM-medaljegrossister i tresteg. Dette var også øvelsen han var best i selv. Men mannen med 17,09 som personlig rekord sier noe overraskende om akkurat det:

– Jeg var ikke noe stort talent, vet du. Ikke bare er 17 meter en magisk grense i tresteg. I stevnet hvor han satte persen, fikk han også æren av å slå den seinere olympiske mester Khristo Markov. Simion har oppskriften på hvordan man får til noe slikt uten «noe stort talent»:

– Jeg var veldig ivrig og motivert. Med mye god trening kan du bli god i tresteg. Lengde er vanskeligere, forklarer han, for her trengs det mer ekstrem hurtighet. For Simion fungerte det også godt å kombinere toppidretten med noe som tilsvarer idrettshøgskole. Her ble han utdannet fysioterapeut med trenerkompetanse. Opplegget gjorde ham også motivert for en trenerframtid – «i tilfelle jeg ikke ble så god selv», som han ordlegger seg.

For det gikk dessverre slik, at da Simion kom til det første verdensmesterskapet som bleholdt i Helsinki i 1983, ble han skadet under oppvarmingen. Resultatet var ikke noe å ta med seg. Bedre var da Universiaden i Canada samme år, hvor han ble nummer seks, blant annet slått av en ung Mike Conley. I Los Angeles-OL året etter var Romania det eneste østblokklandet som ikke boikottet lekene, men da holdt ikke 26-åringen Simion det samme nivået lenger.

 

LES OGSÅ: Blåser liv i friidretten med ny stevneserie

 

OLYMPIATOPPEN

GOD: En beskjeden Simion mener han ikke var noe stort talent, selv om han i sin karriere har slått den olympiske mesteren Khristo Markov. FOTO: PRIVAT

Dan Simion har mye erfaring med den norske Olympiatoppen, og prosjektene som settes i gang der og i Friidrettsforbundet. Han roser blant annet Hanne Haugland som en dyktig drivkraft i Olympiatoppen. På den annen side må det satses mer på treningsleirer og gode konkurranser i utlandet, mener han. Han legger særlig vekt på treningsleir versus samlinger. Når man har en utøver på landslagssamling er det viktig at også trenerne møter opp for å lære ting de kan ta med seg videre.

– Men hva kan du lære på samling etter samling? Jeg kan ikke hjelpe utøvere ved å se dem 2-3 ganger i året. Man må bruke penger på riktig måte, argumenterer Simion. Norsk friidrett har et stort handicap i mangelen på fulltidstrenere, fortsetter han. Bedringen er likevel til stede, for eksempel med alle de nye innendørshallene. Men også før hallene opplevde norsk friidrett mange «utrolige resultater », minner Simion om.

Simion mener å ha sett flere de siste årene som kunne være blitt OL-aktuelle hvis det fantes mer penger til treningsleire og konkurranser. I årets NM tok utøverne hans altså lengdegull ved Jonas Mögenburg, bronse i samme øvelse ved Vetle Utsi Onstad, dobbeltseier i tresteg for menn ved Sindre Almsengen og Jesper Vestbø, og tresteggull samt lengdebronse ved Chiamaka Okparaebo. Sistnevnte skal nå mer inn i BUL igjen, mens en annen Bull, Marius Bull Hjeltnes kommer flyttende fra Bergen.

Mens vi intervjuet Simion tikket det inn en sms hvor den opprinnelige Ulvik-gutten vil trene med Dan Simion «as soon as possible». Selv om utøvere gir seg – hoppere som Inger Anne Frøysedal, Mia Haave og Øyunn Grindem Mogstad har lagt opp de siste årene – kommer det altså nye.

– Jeg vet ikke hvor mange NM-medaljer utøverne mine har tatt. Det har blitt medaljer hvert år, legger suksesstreneren til.

 

TOLV STÅENDE REKORDER

Noe av det Simion er mest stolt over, og best oversikt over, er at utøverne hans har tolv norske rekorder for senior og junior som står den dag i dag. Steinar Hoen har flest med sine fire høyderekorder, inne og ute for menn senior (2,36) og U23. Bjørn Olsson har juniorrekordene ute (2,21) og inne (2,17). For kvinner er det tresteg som gjelder.

Inger Anne Frøysedal har seniorrekorden inne (13,57 – også U23-rekord) samt U23-rekorden ute (13,63) mens Mia Haave har juniorrekordene ute (13,36) og inne (13,14). Jonas Mögenburg har lengderekorden innendørs for U23 (7,55). Legg til at Simion trente kvinnenes rekordholder Margrethe Renstrøm i en periode, og man aner konturene av en viss treners preg på hopper-toppen.

 

Tidligere utøvere om Dan Simion

Anders Falkum

1 gull i Hallmesterskapet, høydepers 2,11

– Dan har betydd svært mye for meg som utøver og som person. Han har lært meg å jobbe målrettet, ta steg for steg og alltid ha det gøy med det du driver med. I tillegg har han alltid ønsket mer, og stilt krav og forventninger til meg slik at en stadig kan utvikle seg og bli litt bedre hver dag.

Mia Haave

1-NM gull, 3 inne-NM-gull, EYOF-bronse, trestegpers 13,36

– Dan brukte utrolig mye tid på meg som utøver og var veldig god til å kombinere humor og seriøsitet på treningene. Han var en inkluderende, positiv og inspirerende trener, og han har mye av æren for at jeg satset på friidrett og holdt motivasjonen oppe.

Elin Marvik

1 NM-gull i sjukamp, 3 NM-medaljer inne og ute i høyde

– I tillegg til å være faglig flink er Dan en trener som virkelig bryr seg om utøverne både på og utenfor friidrettsbanen. Han var en veldig god miljøbygger og skapte alltid god stemning på trening med sitt smittende humør og sin væremåte. Dan lærte meg mye som utøver har betydd mye for meg som menneske.

Øyunn Grindem Mogstad

6 NM-medaljer, 3 inne-NM-gull, 4. plass i junior-EM, høydepers 1,90

– Dan var både en trener og en god venn. Vi samarbeidet godt fordi han kjenner meg så godt, leste meg og hva jeg hadde behov for. Vi hadde gode diskusjoner og han presset meg både fysisk og mentalt. Dan er en utrolig dyktig trener med kunnskap og erfaringer jeg har vært heldig å nyte godt av.

Andreas Aune Viken

1 NM-gull, 5 NM-sølv, 5. plass i EYOF, høydepers 2,10

– Her kunne jeg nok skrevet en stil på flere sider. Dan trente meg i 13 år, og er og var en utrolig god trener! Mentor, kompis og han ble også en slags farsfigur. Uansett oppturer og nedturer var han den som støttet meg 100 %. Ikke bare lærte han meg mye om høyde, men også om livet. Det er vanskelig å se for seg en oppvekst uten ham.

Gammel traver i ny innpakning

Posted on by ADM / Friidrett

Året var 1968. På Kongsberg ble Donald Duck-lekene arrangert for første gang. Med enorm entusiasme fra utøvere som var 11 og 12 år gamle. Senere fulgte Telenorlekene, NCC-lekene, PEAB-lekene, og nå altså Benditlekene. Ellers er alt ved det gamle; kretsene konkurrerer mot hverandre innenfor sosiale rammer. Faktisk kan det meget vel tenkes at i år vil besteforeldre, som var med i de første Donald Duck-lekene på Kongsberg, kunne se sine barnebarn i aksjon i Benditlekene!

 

SKAL GJØRES TIL EN FESTHELG

– Vi er svært glade for å ha fått BAMA Gruppen AS med på laget. BENDIT med frukt og grønt passer perfekt i forhold til våre ungdomsleker. Dette skal vi være med på å gjøre til en festhelg, understreker generalsekretær Kjetil Hildeskor i Norges Friidrettsforbund. I alt 750 deltagere totalt konkurrerte på de tre nevnte arenaene. Røttene ligger på Kongsberg og er 47 år gamle, men innsatsen og entusiasmen var sprudlende ung og fylt med forventning både på og rundt banene.

 

BAMA EN AKTIV MEDSPILLER

– I utgangspunktet har BAMA Gruppen AS tradisjonelt i mange år vært opptatt av kombinasjonen fysisk fostring og sunt kosthold, understreker sponsorsjef Odd-Bjørn Hjelmeset. Han kan stolt vise til hva konsernet har gitt sitt navn til:

• 56 Bendit Fotball cup

• 3 Bendit Langrennsfestivaler

• 5 Bendit Skiskytterfestivaler

• 1 Bendit Alpinfestival

• 3 Bendit Friidrettsleker

– Rundt regnet 120.000 barn er innom våre aktiviteter. Og nå altså friidrettsleker, kommer det fornøyd fra sponsorsjefen, som har solid bakgrunn i friidrett. I kombinasjon med langrenn og blant annet to NM-bronser på 3000 meter hinder, mottok Hjelmeset for tre år siden den høythengende Kammerherre Egebergs ærespris.

 

VIKTIG FOR BAMA

– Jeg synes selvsagt det er moro å være med på en ny arena, for det er viktig for BAMA på våre arrangementer å kunne fronte det sunne kosthold i samsvar med de ekstremt gode resultatene som ellers i samfunnet. Vi ønsker å bruke idretten for å synliggjøre våre produkter, sier Hjelmeset og presiserer at hans konsern ikke er ute med en løftet og advarende pekefinger. Men pekefingeren kan selvsagt brukes til å lokke med også.

– Vi skal rettlede de unge og deres foreldre, og friidretten er en flott arena å kunne vise seg frem på. Her er barn og ungdom en god mottagergruppe, slik vi ser det. Vi ønsker å bidra til å tilby en god ballast for senere i livet hvor vi ser mange slutter med idrett for så å begynne igjen på nytt. Vi ser hvor viktig det er å bevege seg og vi ser hvor få det er som beveger seg, og dette henger sammen, forklarer Hjelmeset og trekker frem BAMAs nysatsing: «FRA 5 OM DAGEN TIL EAT – MOVE – SLEEP». En nasjonal offensiv for bedre helse og øket livskvalitet gjennom mat – bevegelse og søvn! Spis og lev fornuftig – og sov godt! Er budskapet og stikkordene for denne nasjonale offensiven, som nå Norsk Friidrett nå skal bli en del av.

 

VIL TREFFE FRIIDRETTSFORELDRE

– Vi er ikke utelukkende ute etter barna, men vi vil gjerne treffe friidrettsforeldrene i visshet om at de er viktige medspillere for en fremtidig sunn livsstil, sier sponsorsjefen. I hans bok er en personlig rekord mindre viktig enn at utøveren skal være fornøyd. Bak nyskapningen Bendit-lekene står et konsern med digre, økonomiske muskler: • Rundt 2000 ansatte • En omsetning i fjor på ca. 12 milliarder kroner • En godt synlig profil i de største særforbundene, hvor også Norges Friidrettsforbund nå hører med i folden.

 

TENKER LANGSIKTIG

– BAMA går inn i et prøveprosjekt i år, hva kan strategien være? – Vi tar ett år for å prøve og se hvordan dette fungerer, men jeg vet det er mange hos oss som allerede nå vil at vi skal være med lengre. Nå skal vi først se hvor flinke vi er, men vi er vel kjente for å se langsiktig, antyder sponsorsjef Odd-Bjørn Hjelmeset.

 

60% rabatt til medlemmer

– Hittil har friidretten vært dårlig, smeller det plutselig fra Odd-Bjørn Hjelmeset. Frem med en ny plansje ledsaget av budskapet:

• •Hjelmeset gir 60 prosent rabatt til medlemmer i alle idrettslag som kjøper BAMA-frukt og grønt i dagligvarebutikken!

• Tilbudet gjelder utøvere, støtte-apparat og tilskuere! BAMA vil refundere ikke mindre de nevnte 60 prosent av utleggene ved kjøp av BAMA-varer i butikk.

• Mer om ordningen finner du på www. bama.no/idrettsfrukt.

• Spørsmål kan rettes til Ola Ebbesen – mail-adresse ola.ebbesen@bama.no med mobil-telefon nummer 90 56 91 35.

Send inn kvitteringen for idrettsfrukten, og pengene er på konto noen dager etter, lokker sponsorsjefen. Hans mantra er enkelt: «Jo mer vi refunderer – jo bedre!»

Rekordras, gledestårer og gulljubel

Posted on by ADM / Friidrett

Centimeter fra medalje etter monsterkast

(U23-EM i Tallinn 9.-12. Juli)

NYTT HÅP: Amalie Iuel konkurrerer nå for Norge, og regnes med blant våre medaljehåp framover. Her fra U23 EM i Tallinn i sommer.

Medaljemessig ble det ingen god start på mesterskapssommeren for Norge, for det norske laget måtte reise tomhendt hjem fra U23-EM i Tallinn. Norge endte opp med to fjerdeplasser som beste resultat. Sigrid Borge var nærmest medalje i kvinnenes spydkonkurranse. Med et kast på 55,72 var det fattige fem centimeter opp til bronsemedaljen. Kastet var personlig rekord, og Borge er nå kvinnen med fjerde lengste kast i Norge gjennom tidene.

– Det er min første internasjonale finale. Alt er nytt, her er det bare å suge til seg og lære, sier Borge til friidrett.no.

– Det er en gledelig overraskelse; det kom litt ut av det blå. Det er nettopp sånne ting som er viktig for oss, og viser at det er mulig, sier sportssjef i friidrettsforbundet Ronny Nilsen. Fjerdeplass ble det også på Eirik Dolve i herrenes stavfinale, men det ble en meget nervepirrende affære. Først trengte han to forsøk på åpningshøyden 5,00. Deretter gikk han over 5,20 i tredje forsøk, og var kald som en fisk da han sto over 5,30, men spratt over 5,40 i første forsøk.

Gode nyheter for Norge

Dolve har gått over 5,50 tre ganger før, men denne gangen ble det i høyeste laget. Selv om det ikke ble medalje er Amalie Iuel gode nyheter for Norge. Etter to og et halvt års kamp fra Jo Nesse i Tyrving har Iuel fått norsk pass, og hennes første opptreden på 400 meter hekk i norske farger var i Tallinn i juli. Etter andreplass i forsøksheatet vant hun semifinalen på 56,60. I finalen ble det 56,35 etter at Iuel stivnet 150 meter før mål, og dermed ble det «bare» femteplass for Norges kanskje største medaljehåp i mesterskapet.

– Amalie kan bli en viktig utøver for norsk friidrett. Det er en spennende utøver, sier Ronny Nilsen. Femteplass ble det også på Andreas Roth på herrenes 800 meter.

Ettersom Roth lå bak i feltet i løpet brukte han lite krefter på å kjempe til seg plasseringer under løpet. Men da medaljene skulle deles ut var han litt for sent ute. Han kom sist ut på oppløpssiden, men var 17 hundredeler for sent ute til å ta bronsen med tiden 1.48.64.

 

BRONSE: Arianne Duarte Morais tok bronse i spyd. ARKIVFOTO: MORTEN HAAVE

 

En spennende utøver å følge de neste årene er Nadia Akpana Assa. Hun ble nummer åtte i lengde for kvinner, men ettersom hun er født i 1995 er hun et håp for neste U23-lekene som går i polske Bydgoszcz om snaue to år. Med 6,48 i kvalifiseringen er hun på tredjeplass over lengste norske hopp gjennom tidene. Det var pers med ni centimeter, og viser at 95-modellen har mye på lager. I finalen endte hun med 6,42 som tellende.

På stafettene var det duket for et aldri så lite norsk rekordras. I 4×100 meter-finalen løp Jonas Halonen, Joachim Sandberg, Håkon Morken og Salumu Kashafali inn til 40,04, og slo med det den 24 år gamle norske rekorden fra 1991 med suverene 41 hundredeler. Tiden var sjette raskest i finalen. På 4×400 meter gikk det ikke stort verre, for også her ble det norsk U23-rekord. Det norske laget – bestående av Joachim Sandberg, Simen Sigurdsen, Håkon Solli Henriksen og Torbjørn Fossum Heldal – endte på 6. Plass med tiden 3.09.66. Også det var norsk U23-rekord.

 

Gull, gull og sølv

(U18-VM i Colombia og European Youth Olympic Festival (EYOF))

GULL: Malin Edland tok gull på 800-meter. ARKIVFOTO: MORTEN HAAVE

Norge tok hele seks medaljer i U18-VM i Colombia og European Youth Olympic Festival (EYOF) i Tiblisi. Norges eneste medalje i Cali i Colombia kom i spydkonkurransen, der Stella Weinberg satte aldersrekord med 57,11 meter. Langt bedre gikk det i Tiblisi, der Norge endte opp med to gull og totalt fem medaljer.

Malin Edland tok gull på 800 meter med 2.07.43, mens det også ble kvinnejubel etter 4×100 meter, der Norge vant på tiden 46,54. På Norges lag løp Live Haugstad Hilton, Ida Eikeng, Tonje Fjellet Kristiansen og Ingvild Meinseth. Meinseth tok også bronse på 100 meter med 12,17. De to siste medaljene sto Arianne Duarte Morais og Marie Skjæggestad for. De fikk bronse i henholdsvis spyd og 400 meter hekk.

 

Gledestårer og sølv-dobbel

(Junior-EM Eskilstuna 16.-19. juli)

SØLV: Beatrice Nedberge Llano vant sølv under Junior-EM i Eskilstuna. FOTO: THORE-ERIK THORESEN

I Eskilstuna kom endelig medaljene, og den norske delegasjonen i junior-EM reiste hjem fra Sverige med fire medaljer i bagasjen. Selv om gulljubelen uteble var det god grunn til å smile etter mesterskapet for Norge. Etter 64,76 meter i slegge kunne Beatrice Nedberge Llano juble for sølvmedalje. Llano vant kvalifiseringen etter 66,15, noe som også er norsk juniorrekord i slegge. I finalen slo hun av drøye halvannen meter, men det gjorde lite ettersom franske Audrey Ciofani vant med 67,20.

 

Ifølge friidrett.no kom gledestårene for Llano etter at sølvet var sikret.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si, men det var utrolig tungt å kaste i denne vinden. Og kneet mitt gjorde skrekkelig vondt. Jeg kastet med smerte de fire siste omgangene, sier Llano til friidrett.no.

Sølv ble det også på Norges nye yndling Karsten Warholm, som tok sølvet i både tikamp og på 400 meter. Da 400 meterfinalen gikk av stabelen hadde Warholm allerede unnagjort fire tikamp-øvelser, noe som helt sikkert påvirket Dimna IL-løperen. Etter et meget jevnt løp ankom han oppløpet samtidig meg Benjamin Lobo Vedel fra Danmark. Dansken hadde nok mer dynamitt på lager, og passerte målstreken usle to hundredeler foran Warholm, som løp på 46,50. Ikke nok med det, også i tikampen glapp gullet selv om Warholm ledet med 96 poeng etter første dag. Jan Dolezal fra Kroatia leverte råsterke resultater i spyd og kule, og slo til slutt Warholm med 165 poeng.

 

TO SØLV: Karsten Warholm tok sølv både i tikamp og på 400 meter. FOTO: THORE-ERIK THORESEN

Warholm oppnådde 7764 poeng, mens Dolezal vant på 7929. Norges eneste bronse gikk til Even Meinseth, som knep den siste medaljen på 200-meter fem hundredeler foran Jonathan Quarcoo. Klokken stoppet på 29,94 for Meinseth, som med det var 22 hundredeler bak sølvet.

 

– Vårt fokus er å jobbe mot medaljer på seniornivå, men samtidig er det viktig å ta med resultatene juniorene presterer. Nå viser vi at vi har noen spennende årganger på gang, og dette kan gi oss mange gode opplevelser i fremtiden, sier Ronny Nilsen. Det ble bare nesten bronse for Norges kvinner på 4×400 meter. Emily Rose Norum, Sara Dorthea Jensen, Karoline Daland og Ingrid Linn Nordahl løp inn til norsk junior- og U23- rekord, men dessverre holdt det ikke til medalje. Klokken stoppet på 3,38,98, noe som var nesten halvannet sekund bak bronsemedaljør Russland.

 

 

Elleve strake for Ezinne

(NM Haugesund 31. Juli-2.august)

GULL: Ezinne Okparaebo løp inn til nytt NM-gull. Her fra Beijing-VM i sommer.

Uten all verdens konkurranse løp Ezinne Okparaebo inn til sitt ellevte strake NMgull på 100 meter på tiden 11,71, men det holdt ikke til sprinterens tredje strake kongepokal. Den gikk til Isabelle Pedersen, som løp gikk korthekken på 12,88. På herresiden gikk pokalen til Karsten Warholm for hans to gull på 400 meter og 400 meter hekk.

– Karsten viser en allsidighet som vi sjelden har sett i norsk friidrett. Det han har vist gjennom de siste årene er veldig bra, og Karsten kan nå verdensnivået med en god utvikling, Mens Okparaebo innkaserte gull nummer elleve, kastet Eivind Henriksen sleggegull nummer seks inn i troféskapet under NM. Vinnerlengden ble 70,65.

På damesiden ble det kamp om gullet. Trude Raad kastet 65,05, og tvang Beatrice Nedberge LLano til å kaste 67,05. Det er ny juniorrekord, og holdt til gull. Tross skuffende 10,82 gikk NM-gullet på 100 meter til Jaysuma Saidy Ndure. Han stilte ikke til start på 200 meter, og da snappet Jonathan Quarcoo gullet med sterke 21,08 i finalen. På damesiden ble det meget jevnt, og Elisabeth Slettum fra Skjalg IL vant på 23,88.

Tara Norum og Ida Bakke Hansen fikk begge 23,97, men førstnevnte ble dømt foran og tok sølvet. Sven Martin Skagestad fikk for alvor vist fram kastearmen mot norgeseliten. Både i diskos (58,68 meter) og kule lørdag (17,57 meter) tok Skagestad NM-gullet.

«Vi har noen spennende årganger på gang, og dette kan
gi oss mange gode opplevelser i fremtiden.» RONNY NILSEN

 

Rekord-dusinet fullt for juniorene

Junior-NM på Byrkjelo 14.-16. august)

Det var rekordras da junior-NM inntok Byrkjelo 14.-16. august. Etter helgen hadde utøverne satt totalt tolv nye rekorder mesterskapsrekorder. Bestemannsprisene gikk til Even Meinseth, for hans 200-meter. Der løp han inn til 20,96, mens Beatrice Nedberge Llano fikk prisen på kvinnesiden etter å ha oppnådd 64,52 i slegge.

– Dette er bekreftelsen på at det gjøres mye godt. Klubbene leverer utøvere på løpende bånd, så er det forbundets oppgave å legge til rette for videre utvikling, sier Ronny Nilsen. Kastet var en av totalt tre mesterskapsrekorder satt på første dag. I diskos slo både Sven Martin Skagestad og Ola Stunes Isene den gamle mesterskapsrekorden på 55,89. Isene kastet 56,36, mens Skagestad knuste rekorden og tok gullet på 59,03.

Andre dag var det kappgjengernes tur, for både Fredrik Vaeng Røtnes og Vilde Lundin fra BUL-Tromsø kom sørover med store planer. Begge tok NM-gull og satte mesterskapsrekord. Lundin gikk 3000 meter på 5,45,60, og slo den gamle rekorden med syv sekunder. Røtnes gikk 5000-meteren på 21,10,15, noe som var mesterskapsrekord med et snaut minutt. Røtnes var under den tidligere mesterskapsrekorden på 3000 meter hinder, men der var det Thomas Byrkjeland som var raskest på 9,20,70.

Før søndagens løp var rekorden på 9,37,95, og i tillegg til Byrkjeland var også Ola Martin Gåsvær, Vincent Sondre Førde og nevnte Røtnes foran den tidligere rekorden. Verdt å merke seg er også Emily Rose Norum, som dro hjem fra Byrkjelo med to rekorder i bagasjen. Både på 200 og 400 ble det nye rekorder fra Steinkjer-løperen. Tidene ble henholdsvis 24.28 og 54.11.

 

LES OGSÅ: På veg mot Norgesrekord

På søk etter det optimale idrettskostholdet?

Posted on by ADM / Friidrett

Man kan lese om idrettsernæring på nettsider, blogger og forum, og ende opp med en jungel av motstridene tips og råd. Mange tenker at det perfekte idrettskostholdet er komplisert og innebærer spesielle dietter og kosttilskudd. Slapp av – det er enklere enn du kanskje tror.

 

KARTLEGG DINE BEHOV

Det finnes ikke et kosthold som er optimalt for alle idrettsutøvere. Det som er optimalt for en utøver er nødvendigvis ikke gulloppskriften for en annen. Det avhenger av kjønn, alder, idrett, mengde og type trening. En som driver med utholdenhetsidrett vil generelt ha et høyere behov for både energi og karbohydrater enn en utøver som driver med en mer teknisk eller taktisk idrett.

En ung utøver i vekst, kan ha et større behov for energi og næringsstoffer enn en eldre, utvokst utøver. Noen utøvere trenger å øke sin vekt, mens andre trenger å redusere den. Hva som er optimalt for deg avhenger derfor av flere faktorer, og du kan nødvendigvis ikke bare kopiere det andre gjør. Tør å stole på deg selv og hva kroppen din trenger for å yte maks.

 

BACK TO BASIC

Selv om det ikke finnes en diett som er optimal for alle idrettsutøvere, så finnes det noen generelle anbefalinger man bør følge. Det gjelder ikke å gape over for mange kosttiltak om gangen, men sikre at basisen er i boks. Det første leddet i en kostoptimalisering innebærer å sørge for at man dekker sitt grunnleggende behov for både mikronæringsstoffer (vitaminer, mineraler, sporstoffer) og makronæringsstoffer (karbohydrat, fett og protein).

Dette krever at man spiser et variert utvalg av matvarer fra alle matvaregruppene (se faktaboks 1), og fordeler matinntaket over flere regelmessige måltider fra morgen til kveld. Å etablere en god variasjon i ditt daglige matvarevalg og en regelmessig måltidsrytme er derfor noe av det første du bør ta tak i. Er dette under kontroll, har du allerede kommet et godt stykke på vei i din kostoptimalisering.

 

INGEN MAT ER FORBUDT

Det er rom for alle typer mat i et idrettskosthold, som i et vanlig kosthold. Det er det du gjør oftest, som får betydning. De fleste dagene bør derfor inneholde sunne, næringsrike måltider bestående av matvarer fra de ulike matvaregruppene som er listet i faktaboks 1.Å spise variert betyr ikke bare å innta mat fra alle matvaregruppene, men også å variere mellom ulike matvarer innad i matvaregruppene. Fisk inneholder næringsstoffer du ikke finner i kjøtt, og en rød tomat inneholder næringsstoffer du ikke finner i grønn brokkoli.

Ved å tenke forskjellige typer mat og forskjellige farger på grønnsaker og frukt, vil du få i deg det brede spekteret at viktige næringsstoffer som kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er også rom for å nyte mer usunn mat og snop som man er glad i en gang i blant. Noen idrettsutøvere trenger rett og slett litt ekstra av den energitette maten som ansees som «usunn» for å få i seg nok energi i tøffe treningsperioder. Man må også huske på at mat er mer enn næringsstoffer, og at det er viktig å spise med god samvittighet og glede seg over hyggelige, smakfulle måltider.

 

PLANLEGG MÅLTIDENE!

En stor del av nøkkelen til det optimale kostholdet ligger i planlegging av mat og måltider. For å få til variasjon, krever det at en er bevisst på hvilke matvarer som havner i handlevogna, hva som er tilgjengelig i kjøleskapet, og hva som blir med i matpakka eller i treningsbagen. Man må kanskje utfordre seg selv til å teste ut og inkludere nye matvarer i sitt daglige kosthold.

Om du skal innfri de anbefalte «5 om dagen», må du ha en plan for når du skal innta dine porsjoner med frukt, bær og grønt. Det samme gjelder måltidsrytmen. For å opprettholde et jevnt energinivå fra morgen til kveld, må du ha en plan for måltidene dine. Her er det mange idrettsutøvere som har en del å gå på. De fleste har detaljerte planer og full kontroll på treningsøktene som skal gjennomføres, men glemmer at kroppen trenger jevnlig påfyll for å prestere og restituere seg. Måltider bør planlegges på samme måte som trening.

Vær i forkant

Planlegg gjerne måltidene dagen før. Sett opp din egen måltidsplan hvor du timer inn måltidene i forhold til trening, skole/arbeid og andre gjøremål. Det første måltidet, frokost, bør inntas rett etter at man har stått opp. Å trene på tom mage er ingen suksess. Skal man opp på en tidlig morgenøkt, bør man få i seg et lite og lett måltid selv om man sparer den store frokosten til etter økten. Det kan for eksempel være en brødskive og et glass juice, en banan og et glass melk, eller en smoothie med juice, bær, yoghurt og havregryn. Resterende av dagens måltider som lunsj, middag og kvelds bør komme med 3-4 timers mellomrom. Dette er ikke alltid praktisk mulig å få til, men da kan man legge inn mindre mellommåltider for å opprettholde den jevne måltidsrytmen.

Et mellommåltid kan være alt fra en frukt, et knekkebrød eller en ekstra matpakke. Hvor mange måltider som trengs totalt gjennom dagen avhenger av aktivitetsnivået. De fleste bør spise 4 hovedmåltider daglig. Om man har mye hverdagsaktivitet i tillegg til trening, kan det være behov for 1-3 mellommåltider i tillegg. Dette kan for eksempel legges til et friminutt/pause, etter skolen/arbeid og etter trening. I faktaboks 2 ser du ett eksempel på en god måltidsrytme.

 

LES OGSÅ: Kosthold i en konkurransesituasjon

 

MUSKLENE FORETREKKER KARBOHYDRATER

Når du trener på moderat til hard intensitet er det karbohydrat som er den dominerende energikilden. Å ha tilstrekkelig med karbohydrater lagret i kroppen er derfor avgjørende for prestasjon. Næringsrike karbohydratkilder som grovt brød, korn, pasta, ris, poteter, frukt og grønnsaker bør utgjøre hoveddelen av et måltid. En som trener mye utholdenhet, må ha et ekstra fokus på å få i seg tilstrekkelige mengder med karbohydratrike matvarer. Jo høyere intensitet man trener på og jo lenger økten varer, jo mer karbohydrater forbrukes for å gi musklene energi. En viktig del av restitusjonsprosessen etter en treningsøkt er å legge til rette for rask refylling av kroppens karbohydratlager. Det gjør man ved å innta et karbohydratrikt restitusjonsmåltid umiddelbart etter økten. Dette er ekstra viktig dersom man trener to økter per dag og har kort tid til restitusjon. I faktaboks 3 finner du eksempler på god restitusjonsmat

 

LITT PROTEINER I HVERT MÅLTID

Regelmessighet gjelder også for inntak av proteinrik mat. Kostholdsundersøkelser av idrettsutøvere viser at de aller fleste får i seg mer enn nok proteiner gjennom sitt daglige kosthold. Enkelte har til og med et for stort fokus på å innta proteinrik mat, slik at de glemmer viktigheten av å ha et balansert kosthold og hva som faktisk gir energi til å gjennomføre treningsøkter med god kvalitet. Man må heller ikke glemme at trening er det viktigste stimuli til økt muskelvekst. Skal du legge forholdene virkelig til rette for å få maks utbytte av din styrketrening, bør du sørge for at alle dagens måltider, inkludert før og etter trening, inneholder gode proteinkilder fra meieriprodukter, egg, kjøtt, fugl og fisk. For en utøver mellom 70-90 kg er det optimale proteininntaket 20-25 g per måltid. I faktaboks 4 ser du eksempler på inntak som tilsvarer denne mengden.

 

FETT ER OGSÅ VIKTIG

Mens fokuset på proteiner gjerne overdrives i et idrettskosthold, blir betydningen av fett tildelt lite oppmerksomhet. Det å få i seg nok og riktig typer fett gjennom det vi spiser er nødvendig for optimal funksjonsevne og god helse. I tillegg til å være den dominerende energikilden i hvile, har fett blant annet en viktig rolle som støtdemper og isolasjon rundt indre organer, som kilde til de livsnødvendige fettløselige vitaminene A, D, E og K, og som komponenter i cellemembraner, hjernevev og hormoner. Siden fett har over dobbelt så høyt energiinnhold sammenlignet med protein og karbohydrat, trengs det ikke så store mengder. Ved å bruke margarin på brødmat, litt olivenolje på salaten, rapsolje i stekepanna, en neve nøtter som mellommåltid og fet fisk både som pålegg og til middag 1-2 ganger ukentlig, sikrer du at du får i deg de helsefremmende umettede fettsyrene. Idrettsutøvere som trenger å øke sitt energiintak og vekt, kan med fordel øke sitt inntak av de sunne fett typene ved å inkludere mer nøtter, avokado, planteoljer etc. i kostholdet sitt.

 

HELHET FØR DETALJER

Ernæringsforskningen kan være veldig kompleks, men de praktiske rådene forskningen bunner ut i er forholdsvis enkle. Som med alle andre fagområder, må man også innen kosthold tenke seg en utviklingstrapp der man sørger for at basisen er i orden før man begynner å henge seg opp i mindre detaljer, som kanskje heller ikke har så stor betydning. Det å optimalisere karbohydratinntaket sitt i forbindelse med økter, har en mye større prestasjonsfremmende effekt, enn for eksempel det å innta rødbeter eller koffein i den tro at det skal gjøre store utslag på prestasjon i enkelte disipliner. Det enkle er ofte det beste

Faktaboks 1

Å ha et variert kosthold betyr å innta matvarer fra alle disse matvaregruppene daglig:

• Grove brød og kornvarer

• Poteter, ris og pasta

• Grønnsaker

• Frukt, bær og nøtter

• Fisk, kylling, kjøtt og egg

• Melk, yoghurt og ost

• Matfett (margariner og oljer)

Kan du huke av for alle disse matvaregruppene i ditt daglige kosthold?

 

Faktaboks 2

Eksempel på en god måltidsrytme:

7.00 Frokost

10.00 Mellommåltid

11.30 Lunsj

14.00 Mellommåltid

16.30 Middag

18-19.30 Trening

19.30 Restitusjonsmåltid etter trening

20.30 Kveldsmat

 

Faktaboks 3

• Banan
• Rosiner
• Tørket frukt
• Melk, sjokolademelk
• Smoothie
• Juice
• Yoghurt med korn
• Brødmat
• Müslibar

 

Faktaboks 4

Eksempler på måltider som gir deg
minimum 20-25 g protein:
• 2 grove brødskiver med makrell i tomat og hvitost
• 1 glass melk
• 1 porsjon kornblanding med 2,5 dl melk
• 1 liten kyllingfilet med ris og salat
• 1 liten laksefilet med kokte poteter og grønnsaker
• ½ beger cottage cheese med syltetøy
• En neve nøtter

Historisk nordisk seier

Posted on by ADM / Friidrett
Nordisk juniorlandskamp har blitt holdt siden 1950. Aldri før har guttene vunnet – før nå. Da jentene også vant over Sverige, Finland, Danmark og Island må landskampen kalles historisk.

Vi har aldri vunnet for menn, men to ganger tidligere for kvinner, i 2005 og 2008, forteller Ole Petter Sandvig i forbundet, som er guru når det kommer til mesterskap. Sammenlagtstillingen er ikke offisiell, det er det bare stillingen for hvert av kjønnene som er. Norge var riktignok også best i Akureyri i 2010, men da fikk bare én utøver fra hvert land poeng.

I fjor ble Norge distansert grundig på hjemmebane, med nesten 20 poeng for guttene og nesten 30 for jentene. Ja, de norske guttene har faktisk bare vært oppe og kjent på andreplassen ni ganger siden 1950. I landskamper hvor både Finland og Sverige har vært med, har jentene bare tatt andreplass tre ganger – og vunnet to ganger – siden de kom med i 1982.

 

GLEDELIG OVERRASKELSE

– At guttene vant var virkelig en gledelig overraskelse, forteller Veslemøy Hausken Sjöqvist. Hun er tilbake fra permisjon i stillingen som utviklingsansvarlig i NFIF. Jentenes seier var selvfølgelig også gledelig, men dette hadde ledelsen en litt mer realistisk forhåpning om, fortsetter hun.

– Jeg hadde satt opp en «papirlandskamp» på forhånd, og vi hadde forhåpninger om at jentene skulle kjempe der oppe. Der hadde vi jentene på andre og guttene på tredje, så på papiret så det lyst ut. Vi visste på forhånd at det ville være jevnere enn det i hvert fall jeg har vært med på før. Sjöqvist har vært med både som leder noen ganger og som utøver. I 1991 satte hun pers og ble «nummer 4 eller kanskje 5».

 

MANGE PRESTERTE OVER PARI

Etter første dag lå Norge på 111 poeng for begge kjønn.

– Vi var 14 poeng foran «budsjettet» for guttene, mens jentene var «på budsjettet», forteller Sjöqvist.Å sanke 14 ekstrapoeng er ganske godt gjort. Det ville for eksempel bety at to utøvere som begge var tippet på nest siste plass, i stedet vant øvelsen. Eller at nesten halvparten av gutta som var i aksjon første dag klatret to plasser.

– Om ikke juniorene vinner hver gang framover, tror du dette innvarsler ei ny tid der juniorene kan kjempe enda jevnere enn før med Sverige og Finland? Sjöqvist trekker litt på spørsmålet før hun sier seg ganske enig.

– Jeg tror den generasjonen som kommer nå er så god. Vi pleier heller ikke ha så ungt lag for guttene som vi hadde nå. For jenter pleier vi riktignok å ha det, og nå hadde vi 12 jenter født i 1999, forteller hun. De andre landene har også merket seg Norges fremadstormende ungdommer.

 

SKAPE PRESTASJONSKULTUR

– Visst sto Norge for en lysende innsats! Alt virket å gå deres vei, og de tok hele tolv øvelsesseiere. Men så hadde de også med sine beste 16–17-åringar, mens Sverige og Finland stiller opp kun med 18–19-åringer, uttalte svenskenes lagleder Helene Friberg til friidrott.se. De spares visstnok til Ungdomsfinnkampen. Men slikt uttak har Norge også gjort tidligere år, uten å vinne da. Så hva er grunnen? Når det gjelder årsaksfaktorer for en slik seier, er Sjöqvist forbeholden med å gi æren til rekrutteringslandslagene som det har blitt satset på.

– Rekrutteringslandslagene har bidratt til å skape en prestasjonskultur, en forståelse av hva som må til på dette nivået. Og ikke minst motivasjon! Men jeg kan ikke si kategorisk ja til at rekrutteringslandslagene har æren. Ros skal forbundets opplegg likevel få utenfra – innhentet via oppfølgingsspørsmål til Friberg:

– Dere har veldig dyktige ungdommer, og de ledere jag har truffet inngir også «mycket stort» tillit. Dere har en riktig bra lagfølelse, avslutter svenskenes lagleder.

Lengdehåp

Posted on by ADM / Friidrett

Ingar Kiplesund pekes ut av folk i det trønderske friidrettsmiljøet som et av de største talentene vi har i lengdehopp. Etter imponerende resultater i flere mesterskap, viser det seg at 18-åringen med god grunn la fra seg fotballskoene i 2009.

– Etter VM i Berlin 2009 tok jeg kontakt med Trondheim Friidrett, dro på trening og har aldri sett meg tilbake, forteller han med et smil. På friidrettsbanen fant han idretten han skulle bli så god i at han trekkes frem som det største talentet, og mest naturlige utøver å navne i sammenhengen fremtidige gullhåp.

 

JORDNÆR OG REALISTISK

GULLHÅP: Ingar Kiplesund droppet fotballen, og er nå et av talentene i Trondheim Friidrett.
GULLHÅP: Ingar Kiplesund droppet fotballen, og er nå et av talentene i Trondheim Friidrett.

På fotballbanen følte Kiplesund seg rask, og dette tok han med over i Trondheim Friidrett. Han endte fort opp med lengdehopp og sprint som øvelser, men fokuserer nå hovedsakelig på lengde. Som han med latter i stemmen selv sier:

– Jeg liker å tro jeg har god spenst. Resultatlistene bekrefter definitivt dette, men det er måten han sier det på som gjør det lett å se hvorfor han blir beskrevet som en flott fyr, både som utøver og person. Han har en jordnær holdning og realistisk tilnærming til veien han har valgt, og har et bevisst forhold til idrettsverdens toeggede kniv: Balansegangen mellom å gå for gull, men samtidig være klar over egne begrensninger og konkurransens nivå.

 

INDIVIDUALISTEN INGAR KIPLESUND

Kiplesund trekker frem individualisten i seg som trives mye bedre hoppende enn sentrende. Idretten får han ta med seg på Strinda Videregående skole hvor han går et fireårig skoleløp med «spisset toppidrettstilbud», som de kaller det. Her tilrettelegges skoledagene elevenes trenings- og konkurransehverdag i de idrettene skolen tilbyr.

En linje for morgendagens toppidrettsutøvere der Kiplesund trives godt. – Det beste med friidrett er at jeg får tilfredsstilt konkurranseinstinktet, jeg oppnår mestringsfølelse og jeg møter noen av mine beste kompiser når vi er ute og reiser på turer.

 

 

SULTEN

Når 18-åringen ikke trener eller er på skole, er han med venner. Om sommeren er de sammen ute, mens er det kaldt blir det lett litt FIFA. Fotballen blir fortsatt stadig brukt, men som konkurranseidrett har han det morsommere på friidrettsbanen. På spørsmål om hvem han er som friidrettsutøver svarer han:

– En sulten, men tålmodig gutt som aldri sier seg fornøyd, men setter seg nye mål hele tiden, sier Kiplesund.

– Jeg liker også å satse høyt, legger han til. Ambisjonene skal det ikke stå på, og ikke holdningen heller. Kiplesund er jordnær og avslappet, men rastløs. Han søker etter nye resultater, og innrømmer at han sjelden sitter stille. Når han først har fritid liker han ikke å kjede seg, og prøver å sosialiseres med venner så mye som mulig.

 

«Det beste med friidrett er at jeg får tilfredsstilt konkurranseinstinktet.»

 

NORGE

Året er 2012. Vi er i Växjö i Sverige. Her opplever Ingar Kiplesund sitt beste øyeblikk på friidrettsbanen. For første gang konkurrerer han for Norge. Ti år senere håper han å representere Norge i sommer-OL. Dette er hans største motivasjon, men før den tid står blant annet å sette ny midtnorsk rekord på mer enn 7,54 m, nordisk mesterskap og U23-EM på agendaen.

– Jeg må prøve å ta noen steg resultatmessig i årene som kommer, sier han. Det betyr også å takle motgangen som i forskjellige former kommer. Da bruker Kiplesund evaluering av hva som er bra og hva som er dårlig, før han ser fremover og gjør det beste ut av situasjonen. Frem mot 2020 blir det slik han skal jobbe, og hvorfor er det da han som vinner OL-gull?

– Fordi jeg har jobbet riktig og målrettet i mange år, slik at jeg er fysisk og mentalt forberedt på de utfordringene som møter meg i 2020.

 

LES OGSÅ: Mirakelgutten

Ny tid for Isabelle Pedersen

Posted on by ADM / Friidrett

Et norsk publikum sulteforet på friidrettssuksess fikk endelig noe å juble for da Isabell Pedersen entret banen i Beijing. – En veldig deilig snuoperasjon, sier hun strålende fornøyd. I VM ble hun nummer ni – én fattig plassering og usle fem hundredeler unna finalen. Likevel var mesterskapet en opptur.

– Det har vært veldig hektisk etter VM. Jeg er enda i sesong, holder på pakke ned og ut av leiligheten, fikse mine siste møter før ferie og avreise til USA, sier Isabelle Pedersen. Det er en ny tid for 23-åringen fra Bergen. Ikke bare dukket hun opp med ny sveis i Beijing. Også mentalt har den karismatiske bergenseren endret karakter.

– Gjennom noen skikkelige tøffe måneder mistet jeg meg selv på veien. Jeg var ingenting jeg ville være og var i en tung og dårlig spiral, erkjenner Pedersen.

 

«Det er verd å kjempe for det man elsker og har lidenskap for. Dagen du slutter å drømme er dagen du slutter å leve og bare overlever.»

 

«NYE» ISABELLE

Da ventet et oppvaskmøte – med seg selv. – Det er viktig å omgå mennesker som har troen på deg. Jeg tok et oppgjør med meg selv og gjorde de nødvendige valgene. Da fant jeg ut hva som passet, og hva som bringer det beste ut av meg. Nå har jeg funnet tilbake til den jeg ønsker å være.

– Hva er eventuelt annerledes med «nye» Isabelle?

– Jeg er klarere på mine prinsipper, mer bevist og målrettet i mine avgjørelser. Jeg er mer avslappet; det skal ikke være så himla mye stress å være toppidrettsutøver, det skal jo være gøy! Men selv om det skal være gøy er veien til topps beinhard. Å bli nummer ni i VM kommer ikke av seg selv, og på veien mot verdenstoppen har Isabelle Pedersen fått mange slag i trynet.

– Man må vite hva en nedtur er for å virkelig verdsette en opptur. Alle som tror suksess er enkelt og bare fylt med glede tar veldig feil.

 

LIDENSKAP

Ikke bare drar hun til USA for bedre treningsforhold. Det er neppe negativt at gradestokken generelt kryper høyere i Arizona. – Jeg vil aldri fryse igjen på trening, ha ha, sier Pedersen og fortsetter:

– Å flytte til USA betyr at jeg får min første store treningsgruppe på mange år, og beintøff treningsmoral og holdning som igjen vil gjøre at jeg vil vokse og lære enda mer. Når jeg kommer tilbake til Europa vil det være en videreutviklet og bedre frøken Pedersen som stiller til start. Og en like lykkelig en, sier hun bestemt. 23 år. Bergenser. Nummer ni i VM i august. Men langt fra ferdig med å leve ut drømmen.

– Det er verd å kjempe for det man elsker og har lidenskap for. Dagen du slutter å drømme er dagen du slutter å leve og bare overlever.

 

LES OGSÅ: Ezinne engasjerer unge i Groruddalen

 

Ezinne engasjerer unge i Groruddalen

Posted on by ADM / Friidrett

Rundt Ezinne myldrer det av jenter som har møtt opp til stafettrening med sitt store forbilde.

– Jeg ønsker å gi jenter i Groruddalen den samme muligheten som jeg har fått, sier Ezinne.
Gjennom prosjektet Ezinne Athletics er hun sammen med klubben Idrottslaget i BUL på plass i området der hun selv vokste opp. De markedsfører et aktivitetstilbud som skal starte ukentlig for jenter med flerkulturell bakgrunn.

– Når kan vi starte å trene med deg?

– Må vi kunne mye fra før?
Spørsmålene fra jentene som har møtt opp er mange, Ezinne smiler og betrygger med at dette er ment som et tilbud for alle som har lyst.

– Vi vet at det bare er 16 prosent av jenter med flerkulturell bakgrunn som driver med idrett. Jeg håper dette prosjektet kan bidra til at enda flere begynner med idrett. Klart ser jeg at vi kan finne talenter her, men like viktig er det å gi en god opplevelse av det å være i fysisk aktivitet. For meg har idretten betydd utrolig mye, og derfor ønsker jeg å engasjere meg i dette, sier hun.

Engasjerer

Og at hun er engasjert er det ingen problem å se. Med et slep av jenter løper de rundt på banen, og med hjelp fra sin søster Chiamaka Okparaebo får jentene innføring i høye kneløft og ulike koordinasjonsøvelser. På sidelinjen står mamma Juliet Okparaebo og deler ut flyers med informasjon om høstens trening.
De utretter mye. Sammen med klubben sin IL i BUL har de fått på plass finansiering fra Sparebankstiftelsen til å bygge en liten friidrettsbane, «Friplassen» til barn- og unge i området.

– Jeg har en overraskelse, sier Ezinne og samler alle jentene rundt seg.

– Vi har fått penger til å bygge en liten friidrettsbane til dere her i Groruddalen. Der kan vi ha treninger, dere kan få drive idrett sammen venner og andre i området kan få bruke banen til aktivitet, smiler Ezinne.

Jentene smiler og stiller villig opp på startstreken klar til å avslutte dagens økt med en skikkelig stafettduell. Idrettsgleden er utenom det vanlige, og innsatsen stor med Ezinne heiende på sidelinja – vel vitende om at friidrett kan bli deres nye aktivitet i Groruddalen.

 

Aktiv skoletime med Ezinne og Fabian Stang

Tidlig i mai stilte Ezinne Okparaebo og Oslo-ordfører Fabian Stang opp på Gran skole. Ezinne er selv fra Groruddalen og det var derfor gøy å være tilbake der hun startet med idrett.

I forbindelse med prosjektet Ezinne Athletics som har som hovedfokus å aktivisere jenter i Groruddalen i Oslo var Norges beste kvinnelige sprinter på plass i sin ungdoms grønne dal for å øve til TINEstafetten med elevene på 6. trinn på Gran skole. TINEstafetten kjørte en kampanje i forkant av selve stafetten som til slutt skulle kåre Norges mest aktive skoleklasse gjennomå oppfordre til minst 60 minutters aktivitet hver dag.

– Hele 6. trinn fikk delta på en annerledes og aktiv skoletime. Dagen startet med å gå en tur i nærområdet. Ordføreren, Ezinne, Europa-president Svein Arne Hansen, elever, lærere og pressekorpsvar med på turen. Etter turen ble alle elevene samlet i skolegården for vekslingstrening med selveste sprintdronninga og ordføreren, forteller prosjektleder for TINEstafetten Kirsti Tomassen.

Verdens største stafett, TINEstafetten, var rett rundt hjørnet for 6.-klassingene som skulle løpe for første gang, da stafetten arrangeres for 6.–9. trinn rundt om i hele landet. Alle elevene var i aktivitet og det var god stemning i forbindelse med det storfine besøket på Gran skole. Ezinne Okparaebo var også lagleder for et av lagene fra Gran under selve stafetten på Bislett. Ezinne selv startet friidrettskarrieren nettopp med TINEstafetten på laget til Haugen skole i Groruddalen.

Trening i sommervarme: Den viktige væsken

Posted on by ADM / Friidrett

Vi husker alle sommeren i fjor – nesten uutholdelig varm for den gjengse nordmann. Selv om utsiktene for en reprise på den type sommervarme ikke akkurat ser gode ut for øyeblikket, er det likevel viktig å ofre en tanke til hydrering og væskebalanse for den som trener mye på sommeren.

– Væskebehovet for de fleste er 2–3 liter per dag. I tillegg må det som tapes under trening erstattes. For å få til dette er det lurt å ha en drikkeflaske tilgjengelig hele tiden som man kan drikke av jevnt gjennom dagen. Når det er varmt ute er det viktig å drikke ekstra mye i løpet av dagen, men også holde seg i skyggen utenom treningstiden, forteller klinisk ernæringsfysiolog og tidligere friidrettsutøver, Evy Szasz Nergård. Hun påpeker videre at dette gjelder særlig om man er på ferie eller treningsleir i varmere strøk.

 

VÆSKETAP UNDER TRENING

Som nevnt må man erstatte den væsken man har tapt under trening, men hvordan vet man hvor mye det er snakk om?

– Hvor mye væske man taper er avhengig av flere forhold, som temperatur, luftfuktighet, høyde over havet, kroppsstørrelse, og naturligvis treningens intensitet og varighet. Ved kontinuerlig trening, for eksempel en løpetur, på moderat til høy intensitet i temperert klima vil væsketapet ligge på 0,5–1,2 liter per time, forklarer Nergård.
Vi har alle lært at det er viktig å holde seg hydrert, men hva kan skje om vi får i oss for lite drikke, og hvordan vil dette påvirke prestasjonen på friidrettsbanen?

– For lavt inntak av drikke fører til dehydrering. Dehydrering kan føre til slapphet, kvalme, kramper, svimmelhet og redusert koordinasjonsevne. Prestasjonen begynner å falle allerede ved væsketap på 1–2 prosent av kroppsvekten. Det er derfor viktig å være i væskebalanse før økten starter og å drikke underveis i treningen, forsetter hun. Nergård påpeker også at det ikke er noen vei utenom – man må pent ha i seg væske da det ikke er mulig å trene seg opp til å tåle væsketap og dehydrering.

Hun legger til at sportsdrikk er ikke bra for tennene, men ved lange økter over 1,5 time eller hvis det er veldig varmt kan det være lurt for å få tilført salter underveis.

 

LANGVARIGE TRENINGER I SOMMERVARME

Leder og trener i Kristiansand Løpeklubb, Finn Kollstad er enig med Nergård.

– Dersom økta er spesielt langvarig, det vil si over halvannen time, kan man fylle på noe ekstra underveis. Det samme gjelder om temperaturen er over 25 grader. Da passer jeg gjerne på at utøverne drikker noe omtrent hver halvtime, forteller han, og legger til at det i praksis betyr etter oppvarming og etter at hoveddelen av økta er gjennomført. Kollstad er selv løper, og har et par rutinerte tips for trening i varmen.

– Er det veldig varmt flytter vi heller treningsøkta til tidlig om morgenen, eller sent på ettermiddagen når temperaturen er mer normal. Alternativt kan man løpe innendørs på mølle, sier han.

 

LES OGSÅ: Ernæring ved ulik trening

 

MARATON OG VÆSKEINNTAK

I de tekniske øvelsene i friidrett kan man ta seg en slurk drikke mellom omgangene under konkurranser. Løpene som foregår på bane er ikke så lange at de krever inntak under løpet, men for maratonløpere er det annerledes.

– For løpere som trener til maraton er det et poeng å trene på å drikke mens man løper. Det er utfordrende å løpe oppunder anaerob terskel samtidig som man skal drikke, men med litt trening går det helt greit, forklarer Kollstad.

– Noen reagerer også negativt på enkelte typer sportsdrikke og det er viktig å avdekke dette før man står på startstreken på et maratonløp. En normal strategi er å innta drikke omtrent hver femte kilometer på et slikt løp, og det vil være fordelaktig å ha trent på dette i maratonfart på trening, avslutter han.

 

HVORDAN MAN KAN VITE AT MAN HAR DRUKKET NOK?

Du har sikkert hørt det før – kjenner du deg tørst, er det for sent.

– Tørstefølelsen er en dårlig indikator på hvor mye vann man trenger. Er man tørst har man allerede tapt for mye, sier den kliniske ernæringsfysiologen. Nergård forteller videre at det er ganske enkelt å sjekke om man er i væskebalanse. Hvis man har drukket nok skal urinen være lys – er man dehydrert er den mørk. Ønsker man å sjekke mer nøyaktig hvor mye væske man taper under trening kan man veie seg før og etter trening. Det er viktig å ha tørr hud (det vil si tørke vekk svette) før man går på vekten.

– For å dekke tapet etter trening må man drikke mer (150 prosent) enn det som er tapt fordi kroppen begynner å skille ut vann gjennomurinen før vi er tilbake i balanse, forklarer hun.

 

KAN DET BLI FOR MYE AV DET GODE?

Vi har nå forstått viktigheten av det å holde seg hydrert under trening, og da særlig på varmere dager, men kan man rett og slett drikke for mye vann, og kan det være farlig?

– Det er ikke nødvendig å drikke mer enn man taper under trening. Å gå opp i vekt pga. vann i løpet av treningen gir ingen ekstra positiv effekt. I ytterste konsekvens kan man få for lite natrium i blodet hvis man svetter mye og samtidig drikker vann uten salt for å erstatte væsketapet. Hvis man drikker mye under trening kan man også føle seg tung i magen og også bli litt kvalm, sier Nergård. Hennes siste tips er derfor; drikk derfor lite og ofte under trening, og ikke mer enn tapet.

 

KILDE: OLYMPIATOPPENS FAKTAARK OM VÆSKEBALANSE OG PRESTASJON

Friidrett
Powered by  GDPR Infokapsler-samsvar
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.