Som så mange andre steder lå friidretten litt nede i Larvik Turn for et par år siden. Det kom enkelte utøvere, hvorav den mest kjente fra seinere år er hekkeløperen Ida Bakke Hansen, men nå er det en helt annen størrelse på satsingen. Det gjelder både i topp og bredde.
Bladet Friidrett besøkte derfor vestfoldbyen dagen før Larvik Turn selv arrangerte stafett- NM. Det dannet seg et inntrykk av arbeidet som gjøres i klubben, både på treningsfeltet, den siste innsankingen av sponse-Farris og tilsaging av sarg på banen.
SPIRÆR OG GROR
I verdens nordligste bøkeskog, det lærte vi i hvert fall på skolen, ligger også Lovisenlund, banen til en av Norges eldste idrettsklubber. Larvik Turn er hele 150 år nettopp i år. Veien til Lovisenlund?
– Ta til venstre, så kommer du til skævven, forteller en fotgjenger. Kjør så langs skævven, og så er du der.
Vi finner raskt fram til byens grønne stolthet. Her har utøverne sine oppvarmingsturer. I underkant av 20 i eldste gruppe. Dagen etter skal flere av dem ta medaljer i stafett-NM.
Den kjente bøkeskogen i Larvik er forresten verdens nordligste offentlige bøkeskog, viser det seg i ettertid. Rett skal være rett. Uansett er det ikke uten grunn at plantemetaforer brukes om friidretten i byen:
– Det spirær og gror, oppsummerer hovedtrener Ole Petter Henriksen etter å ha snakket om klubben og utøverne en stund.
Malin Edland, som er denne utgavens Unge Profil, er blant dem som har spirt opp i klubben – sekstenåringen har så langt i år knust aldersrekorden på 800 meter med 2.03,44 og gjort det bra i andre øvelser.
Hun og tre andre på samme alder dro så til med seieren på 4 x 400 meter, faktisk i kvinner senior, med Edland, Josefine Tomine Eriksen, Synne Frydenlund og Kaja Rolfsen i lagoppstillingen. Dette er ungdomsskoleelever, minner vi om. Og da Friidrett.no la ut lagbilde, ble det altså raskt overført til Instagram hvor av en av jentene hektet på taggen «LT love».
– Det har blitt mange gode fordi vi presser hverandre. Vi ser for eksempel hva Malin presterer, og det ser gøy ut å være så flink. Det er bra å jobbe mot sånne mål, forteller Kaja Rolfsen.
MILJØKLUBB 
Noe av det som bidrar til samhold og miljø, er kanskje de enhetlige treningsgruppene hvor de fleste trener på det samme. I tillegg er rekrutteringen selvforsterkende ved at utøvere drar med seg jevnaldrende.
– Vi har hatt 50–60 stykker på trening i gruppa for 6-9 år! Det har vi aldri hatt før, sier klubbleder Tom Skaara. Rundt Jostein Myrvang, kaster og vektløfter med mer – dessuten æresmedlem av klubben – har de også fått i gang et lite veteranmiljø, fortsetter han.
Tom Skaaras’ egen sønn var en av de første som begynte i «nyere tid», og således har vært en grunnstamme i «laget» som ble bygget opp gra grunnen. Det forteller 20-åringen Byamungu Kabiraba mellom to vekslingstreninger. – Jeg og Lars begynte vel rundt 2009, og fikk Ole Petter som trener to år seinere. Vi har et bra miljø som holder oss sammen. Målet mitt er å løpe så fort jeg kan, og litt til, smiler Kabiraba som har pers på 11,72.
– Nå er det også noen som vil prøve å satse mer; det er alltid gøy å følge med på. Miljøet vi har her, er altså grunnen til at vi holder oss i klubben.
For det er ingen selvfølge. Larvik by mangler høyere utdanning, og er derfor en fraflyttingsby for unge voksne, enten de skal i militæret, ta høyere utdanning eller ha lærlingplass. Hele guttas sprintlag bor egentlig utenbys nå.
– Jeg kjører 40 minutter fra Horten et par ganger i uka for å trene her, forteller Byamungu. I stafett-NM endte laget med å matche seg jevnt på 4 x 100 meter mot de innendørs norgesmestrene i Ranheim. Det er sikkert ikke det siste vi hører fra laget.
HEKKEHÆRFØRER
Hovedtreneren her er mye av nøkkelen til at utøverne er så gode, ja, at det i det hele tatt er ei gruppe. Ole Petter Henriksen er selv fra Larvik– begynte i den rivaliserende naboklubben Fram, uten at vi legger for mye vekt på det – og var aktiv hekkeløper i sin tid. Han har imidlertid sett også andre deler av verden, yrkesmilitær som han er.
– Jeg har vært utøver og trener i Ull-Kisa, Lambertseter, Bodø, Ranheim og Malvik, forteller Henriksen mens han drar litt på det. – Og dessuten verden rundt som idrettsoffiser.
– Kall ham gjerne en hærfører, sier klubblederen, og det gjør vi også etter å ha hørt måten beskjeder blir overlevert på. Enten det gjelder utføringen drilløvelser eller at gutta må klippe halvlangt hår.
– Er dere på, eller er dere i koma, lyder det for eksempel fra et sted inne i midten av en klynge med tøyende løpere.
En av måtene Larvik Turn får med seg så mange fra fjern og nær, er ved at ungdommene setter seg ned og utarbeider verdier for gruppa og spilleregler for trening. I min egen ungdom hadde jeg kanskje syntes dette med verdier hørtes trått ut. Men det fungerer visst godt, som ved at nye utøvere mottas på en åpen og velkommende måte.
– Vi vil utvikle utøverne som mennesker også. Det er livsfarlig å bli for opptatt av hundredeler, da låsær’e sæ. forklarer sjefen.
KJÆRE DAGBOK…
80 prosent av utøverne skriver treningsdagbok, forteller Henriksen videre. For de som gjør det, kan han gi effektive tilbakemeldinger. Slik sto han også i tilknytning med Malvik IL og trente deres toppsprinter Mari Gilde Brubak helt til i år, altså lenge etter at han selv flyttet fra Trondheims- området.
– Jeg gir dem treningsprogrammer på tre uker, og de setter seg fokusområder. Alle i eldste gruppe trener etter samme program, de samme prinsippene, bare med forskjellige intervaller for sprintere og mellomdistanseløpere. Vi satserogså kjempemye på basistrening, og har sjelden skader selv om de trener mye, forteller Henriksen.
150 ÅR MED FORMENN
Ned fra veggen i klubbhuset – som for øvrig skal erstattes med et innendørsanlegg nå når Larvik Turn ser framover mot neste 150-årsperiode – skuer et stort knippe formenn. Ja, for det er kun menn som har ledet Larvik Turn.
Premiesamlingen i samme rom er omfattende og inngyter vørdnad, selv om nok ikke trofeene alle tilhører friidretten. Klubben har også hatt fotball-suksess med tre seriemesterskap og ei rekke landslagsspillere. Til og med en egen klubb-gonggong finnes i samlingen. Samtidig, nede på banen, er snart nok en dag gjennomført i et treningsprogram preget av lek.
– Alvoret starter aldri, spissformulerer Henriksen seg. Utøverne skal slippe å være barnestjerner og heller trene seg til resultater. Så får han heller leve med at utøverne noen gang «er i koma» når det gis beskjeder. Det er LT love, rett og slett.
Hvor hun ser seg selv om fem år var vanskelig å svare på for Malin, men én ting er sikkert – hun driver med friidrett også fem år fram i tid. En trenger ikke ha et veldig godt trent friidrettsøye for å kunne spå at denne jenta vil nå store høyder. Bare det at hun allerede er kvalifisert til en rekke internasjonale mesterskap vitner om talent og treningsvilje. Og antakeligvis en dyktig trener.
Proteiner finner vi i helt vanlige matvarer. De beste proteinkildene i kostholdet er fisk, sjømat, fugl, kjøtt, egg, melk og meieriprodukter.
Egentlig var det Gjøvik som burde ledet an i denne regionen. Kommunen har 30 000 innbyggere og er særlig dyktige innenfor vintersport.
KOMMUNEN BETALTE FLYBILLETTEN
I og med at antall aktive utøvere på trening har vokst fra 0 til 70 på seks år, har Søndre Land tatt grep på de fleste felter. Intet mindre enn 12 kretsdommere ble utdannet i 2014, som blant annet kommer godt med under junior-NM på Brandbu neste år. Årsmeldingen i klubben konstaterer lakonisk at friidrettsavdelingens 63 203 hjemmesidebesøk i 2014 var nesten 60 000 flere enn i 2009!
Alle Norges friidrettsklubber; les, lær og kopier. Dette er et konsept til etterfølgelse.
Synne går medie- og kommunikasjonslinja på Charlottenlund Videregående i Trondheim, hvilket betyr 35 skoletimer i uka. Med fem treninger i tillegg er det ikke alltid hun har så mye fritid til å drive med andre hobbyer som å være med venner og se på TV-serier. Heldigvis synes hun treningene er sosiale og morsomme, og gleder seg til hver eneste økt. – Vi har jo ganske lange skoledager så det blir litt stress å komme seg hjem og spise før trening, men jeg synes det går greit, sier hun.
TRENINGSGLEDE 
