Sleggekasteren Eivind Henriksen håpet på VM-medalje, men kastet 80 centimeter for kort i onsdagens finale i Qatar.

29-åringen fra Bjørndal i Oslo oppnådde 77,38 meter som sitt lengste kast. I siste omgang jublet han over et kast han trodde skulle gå lenger, men da stoppet slegga på 77,07 meter.

Dermed ble det 6.-plass på Henriksen. Det skilte 80 centimeter opp til den ungarske bronsevinneren Bence Halász.

– Jeg satte jo som mål å komme blant topp seks, men så er det litt forskjellige ting som irriterer meg. Ikke noen god kasting, dårlig timing i starten. Og så er det litt med hvem som ligger foran meg og slikt, sa Henriksen til NRK.

Pawel Fajdek forsvarte sitt VM-gull for tredje gang med et kast på 80,50 meter. Polakken var den eneste utøveren som kastet over 80 meter i finalen.

Sølvet gikk til Quentin Bigot fra Frankrike. Han kastet slegga 78,19 meter. Henriksens personlige rekord på 78,25 meter, satt i Tyskland i juni, hadde med andre ord holdt til VM-sølv.

– Den hadde det. Det er kjipt når jeg kaster «drit», og så er jeg så nær. Men det er absolutt noe å bygge videre på, sa nordmannen.

Han åpnet konkurransen med et kast på 76,03. Deretter kom det et dødt kast før han fikk opp sitt beste kast på 77,38 meter i tredje forsøk. Et nytt dødt kast i fjerde omgang ble fulgt opp av 75,36 og 77,07.

Amalie Iuel (25) ladet opp til VM-semifinalen med å prate tull med trener Leif Olav Alnes og Karsten Warholm. Resepten var full gass fra start.

– Vi bare snakket en del skit for å få tankene over på noe annet.

Iuel svarte på drittpraten med å løpe sin nest raskeste 400 meter hekk i karrieren, men 55,03 holdt ikke til finaleplass i Doha-VM.

Iuel imponerte i forsøksheatet tirsdag, da hun smadret sin egen norske rekord og løp inn til pene 54,72. Det var nest beste tid av samtlige i kvalifiseringen.

Onsdag klarte hun ikke helt å følge opp i semifinalen. 25-åringen åpnet hardt og fikk det tungt mot slutten av løpet. Iuel var 58 hundredels sekund bak den siste som tok seg videre til finalen.

– Jeg må si meg veldig fornøyd. Jeg har mine to beste løp i samme konkurranse, og det ble en fin avslutning på sesongen. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg ikke bremset i kvalifiseringen. Det var planen hele veien at jeg skulle løpe gårsdagens løp som om det var det eneste løpet jeg hadde.

Råere

25-åringen sier at hun kjente litt til kvalifiseringsløpet på oppløpet i semifinalen. Fram til da gikk det smertefritt. Alt gikk på skinner under oppvarmingen også.

– Jeg hadde en litt råere åpning i dag, og det var planen. Vi snakket om det i teamet at jeg skulle prøve å gå for finaleplass, og da måtte jeg gå «all in». Jeg måtte gutse. Det holdt bare akkurat ikke helt inn.

Iuel hadde bare tre europeere foran seg i konkurransen. Betyr det at det er realistisk med medalje i EM i Paris neste år?

– Vi må ta ett steg om gangen og håpe på finaleplass. Det kommer også et OL før det, sier hun.

Endelig steg?

– Betyr disse resultatene i VM at du har tatt et endelig steg?

– Det gjenstår å se, men jeg føler meg sterkere nå og håper at det blir enda bedre neste sesong. Jeg skal prøve å holde meg skadefri og få til god høsttrening og en fin vinter der jeg skal bygge meg opp til et godt OL. Det er ikke lenge til i det hele tatt.

Trener Leiv Olav Alnes var svært fornøyd med sin elev selv om finalen glapp.

– Jeg synes det er flott. Hun prøvde seg og gikk hardt ut. Jeg digger det. Det er sånn det må gjøres. Så ble det litt hardt inn mot mål, men jeg synes hun gjør det kjempebra, sa Alnes.

Amerikanerne Sydney McLaughlin og Dalilah Muhammad var de to beste i semifinalen med 53,81 og 53,91.

Karoline Bjerkeli Grøvdal (29) legger hindersatsingen på is og skifter til 5000- og 10.000 meter inn mot OL i Tokyo neste sommer.

– Det er planen. Det blir ikke hinder i OL, sa Grøvdal etter 5000-meterfloppen i VM onsdag kveld.

Hun har ikke følt seg i slag i mesterskapet. Melkesyra har kommet altfor tidlig i hver eneste konkurranse. 13.-plassen i finalen på 3000 meter var en skuffelse. Onsdag valgte hun å stå av 5000-meterkvalifiseringen etter 3200 meter.

– Det føles forferdelig å bryte, for det er noe du ikke skal gjøre, men det er bare jeg som kjenner kroppen min, og jeg kjente at jeg ikke hadde noe i en finale å gjøre. Det var ikke noen vits. Det er selvsagt kjedelig.

VM ble alt annet enn 29-åringen fra Isfjorden hadde håpet på. Kroppen har vært tung. Beina har vært tunge.

Hun har ingen god forklaring på hvorfor. Hun sier at hun ikke er blitt undersøkt av lege, men at det er naturlig at hun gjør det nå før hun starter med opptrening inn mot EM i terrengløp senere i høst.

– Det er frustrerende. Det føles ikke bra ut. Det er noe som ikke stemmer. Det er litt som i de to andre løpene her i VM. Beina blir sure veldig tidlig. Jeg kunne ha karet meg til en finale, men jeg er såpass ærlig at jeg ikke bare vil være med i en finale. Jeg vil ha noe der å gjøre, sa romsdalingen i intervjusonen etter løpet.

Usikker

Grøvdal sier at hun merket med en gang at det ikke ville seg under 5000-meterkvalifiseringen.

– Jeg hadde én økt her nede sist søndag som kostet en del. Om det er den som er årsaken til at det ikke har fungert, vet jeg ikke. Det blir bare spekulasjoner.

Hun sier at det ble et kjedelig VM. 13.-plass i finalen på 3000 meter hinder var greit, men ambisjonene ligger høyere enn det.

– Uansett kan jeg ikke grave meg ned. Jeg kan ikke bruke energi på dette. Det er det dummeste jeg gjør. Jeg må bare se framover.

Aller først må hun forsøke å finne ut hva som ikke har stemt. Har hun kanskje hatt et virus i kroppen? Det er naturlig at hun oppsøker lege når hun er tilbake i Norge.

– Nå har jeg lyst til å dra hjem. Forhåpentlig kan jeg booke om billetten min og reise hjem i morgen.

Nye planer

Det blir ikke lange ferien for Grøvdahl før hun må i gang med trening igjen. OL i Tokyo kommer fort. Allerede om ti måneder går neste mesterskap.

Det blir innholdsrike måneder. Endret langdistansesatsing er én ting. Det kan også bli snakk om flere 10-kilometere og halvmaraton på sikt. På enda lenger sikt kan det hende at hun også prøver seg på maraton.

– Dette er øvelser jeg er god på. Når jeg bare får litt ferie og får koblet litt av, så gleder jeg meg til å begynne å trene igjen.

(©NTB)

Gjert Ingebrigtsen har ikke helt kapitulert med hensyn til at sønnene skal kunne løpe både 1500- og 5000 meter i Tokyo-OL. Samtidig åpner han for hinderdobling.

Mens Jakob og Filip Ingebrigtsen satset mot både 1500 og 5000 meter under VM i Doha, ser det i øyeblikket umulig ut å gjøre det samme under sommerlekene i Japan neste år.

Forsøksheatene på de to distansene går nemlig samme dag, nærmere bestemt 4. august 2020. Pappa Ingebrigtsen innser at det ikke vil la seg gjøre å kombinere det, men har ikke helt gitt opp å presse fram en løsning likevel.

– Vi prøver å påvirke det oppsettet som står der i dag. Vi mener det er viktig for internasjonal friidrett å skape den muligheten, sier han om det å løpe både 1500 og 5000 meter i Tokyo.

Om det kan la seg gjøre å få OL-programmet endret, er langt mer usikkert.

– Vi søker å se om det er mulig, men vi har ikke peiling og er dumme som brød. Vi er så naive at vi tror det er mulig, sier han.

Dersom programmet står fast åpner han for at én eller flere av løpersønnene kan komme til å satse mot en annen distanse enn 5000 meter inn mot Tokyo-mesterskapet.

Lillebror Jakob har tidligere signalisert at 3000 meter hinder kan være en mulighet. Gjert åpner for at flere enn han kan gå den veien. Han signaliserer i hvert fall at det ikke blir aktuelt å løpe kun 1500 meter.

– Det å reise så langt for bare å løpe 1500 meter er nesten bortkastet. Vi får se. Vi får ta en håndsopprekning, sier han om hvem som eventuelt kan finne på å løpe hinderdistansen.

Forsøksheatene på 3000 meter hinder går allerede 31. juli, med finale fire dager seinere. Dagen deretter er det forsøksheat på 1500 og 5000 meter.

(©NTB)