Det er ikke rart at Linnea-Kristine gleder seg til kastsamling, når en av verdens beste sleggekastere retter sine øyne på henne.
TEKST OG FOTO: KRISTIN ROSET
Flere av våre aller beste kastere er samlet på Toppidrettssenteret i slutten av mars for testing og trening. Blant disse finner vi også en rekke hospitanter; unge kastere som ligger litt under det høyeste nivået, men som virkelig har mye å se fram til i årene som kommer. Blant dem møter vi Linnea-Kristine Austad Nilsen. Hun beveger seg inn i sleggeringen med selveste Eivind Henriksen som observatør. 16 1/2 åringen fra Modum FIK har øynene til en av verdens beste sleggekaster rettet mot seg.
STOR MOTIVASJON
– Og være hospitant på landslaget er noe jeg har ønsket lenge, og jeg er utrolig glad for at jeg får være med. Jeg føler meg egentlig ganske stolt av at jeg klarer å oppnå noen av drømmene mine. Det er kjempegøy å være med, og et utrolig bra miljø. At Eivind Henriksen rettleder meg, betyr enormt. Han har hjulpet meg mye, og det er gøy å føle at han ønsker mitt beste. Kompetansen og erfaringen hans gir stor motivasjon, forteller hun.
Linnea-Kristine begynte med friidrett for seks år siden, og har hjulpet henne med å håndtere ADHD på en bedre måte.
– Friidrett har gjort det enklere å konsentrere seg om noe. Det som er kjekt med slegge er at en kan bruke sinne sitt uten å skade noen. Jeg føler på mestring, noe som kanskje er ekstra viktig når en har diagnosen ADHD. Jeg heldig som går på medisiner, hvis ikke hadde jeg ikke klart det meste jeg klarer i dag. ADHD er noe som gjør at du er veldig hyper, og mister fokuset ganske fort. Å drive med friidrett med ADHD for meg er ganske positivt fordi jeg klarer å fokusere på riktig tidspunkt. Ja jeg har hendelser der ADHD tar litt over, men det er ikke så ofte. Jeg føler at sleggekast, og treninger generelt hjelper mye med ADHD.
FRIIDRETT BETYR MYE: – Friidrett har gjort det enklere å konsentrere seg om noe. Det som er kjekt med slegge er at en kan bruke sinne sitt uten å skade noen. Jeg føler på mestring, noe som kanskje er ekstra viktig når en har diagnosen ADHD, sier Linne-Kristine.
SER FOR SEG EN FRAMTID SOM TRENER
Linnea-Kristine og storesøsteren Ruth-Margrethe (18 1/2) satser begge på slegge, og finner mye glede og støtte i hverandre. Storesøster er også hospitant på landslaget.
– Det er godt å være to så tette da kastmiljøet i Norge er lite. Vi digger sleggekast, sier Linnea som drømmer om å kvalifisere seg til U18 EM i Jerusalem i sommer.
Eivind Henriksen sitter godt plassert bak nettingen på sleggeringen og titter med argusøyne på våre unge lovende. Han synes det er en glede å kunne bidra med sin mangeårige kompetanse og erfaring
– Dette synes jeg er veldig givende. Jeg ser absolutt foran meg en framtid som trener. Det er både spennende og lærerikt for min egen del. Vi har ikke så veldig mange sleggekastere i Norge i dag, så viss jeg kan være med å inspirere flere unge til å velge slegge er det bare positivt. Jeg tror jeg kan tilføre en del, sier han.
SVÆRT VERDIFULL
Selv er han motivert for en stor mesterskapssesong.
– Ja, det står ikke på motivasjonen, men henger litt etter på nåværende tidspunkt (mars måned). Det regner jeg med kommer seg når sesongen starter, sier han med sin rolige og litt lure stemme.
En av kastlandslagets trenere, Jørund Årdal, mener Eivind er svært verdifull for hele kast-Norge.
– Alle merker fort at han er veldig kunnskapsrik samtidig som han har god evne til å formidle kunnskapen sin. Det er veldig spesielt og gledelig at en aktiv utøver på internasjonalt toppnivå også engasjerer seg for unge på vei opp. Eivind er uten tvil et trenertalent, han har de menneskelige egenskapene som trengs i tillegg til solid faglig kompetanse samt OL medalje på CV ‘en, sier Jørund og legger til.
– Som aktiv har Eivind vært med på å løfte norsk sleggekast opp på øverste internasjonale nivå, han vil som en framtidig landslagstrener også kunne være med på å holde oss der. Før han trapper ned som aktiv vil vi gjerne se han i flere internasjonale medaljekamper slik som i OL-2021.
SER FRAM TIL SOMMEREN: Eivind legger ned mye trening for tiden og ser fram til sommerens mesterskap.
Slik fungerer hospitantordningen på juniorlandslaget:
Laveste alder for å bli uttatt på juniorlandslaget er 18 år i tillegg til høyt sportslig nivå. I de teknisk vanskelige kastøvelsene er det viktig at yngre lovende kastere får tilgang på kompetent faglig hjelp. Derfor inviterer vi 16-17 åringer til enkelte samlinger der de kan ta med klubbtrener for å få rettledning om både teknikk og trening. Det var også på denne måten den då 16 år gamle Eivind i 2006 kom på si første samling, og fikk møte sin framtidige trener, avdøde Einar Brynemo.
Hospitanter i slegge på samlingen i mars:
Linnea Nilsen, Modum FIK
Ruth Nilsen, Modum FIK
Tiril Lappegård, Nittedal IL
Elina Kjølberg, Romerike friidrett
SPESIELT OG GLEDELIG: – Alle merker fort at Eivind er veldig kunnskapsrik samtidig som han har god evne til å formidle kunnskapen sin. Det er veldig spesielt og gledelig at en aktiv utøver på internasjonalt toppnivå også engasjerer seg for unge på vei opp, sier trener Jørund Årdal. Her sammen med sleggekaster Thomas Mardal.
EVALUERINGSSKJEMA: – Dette er et nyttig redskap for kastere, utarbeidet av Magnus Røsholm Berntsen med bistand fra trenere på juniorlandslaget, forteller Årdal.
Nyttig redskap for forbedring
Under kastsamlingen på Toppidrettssenteret fikk vi innblikk i et nyttig redskap utviklet for kastere. Jørund Årdal forklarer bildet som vises.
– Utøveren registrerer pers i kastøvelsen og resultater i fem ulike tester (arbeidskrav). Dette gir en utøverprofil som viser sterke og svake sider i teknikk, eksplosivitet og styrke, og er et nyttig redskap for å kunne rettlede hva det må jobbes med for å forbedre seg. Samtidig kan en lese ut hvor mye arbeidskravene øker per meter økt kastlengde. Skjemaet er utarbeidd av Magnus Røsholm Berntsen med bistand fra trenere på juniorlandslaget, forteller Årdal.
Ina Halle Haugen (18) ser fram til junior-VM i Cali i Colombia. – Jeg trives i høyden, og satser på å bli en av de beste løperne fra Europa.
TEKST OG FOTO: TORE SHETELIG
– De afrikanske løperne blir for raske for meg. De er jo født og oppvokst i høyden. Men jeg er også vant til høydetrening – ettersom jeg løper mye i fjellene i Telemark. Det er deilig å trene i tusen meters høyde på hytta i Rauland. Og jeg liker godt å konkurrere i tynn luft. Motbakkeløpet Vierli Opp går jo nettopp så høyt over havet – i samme bygd som hytte vår ligger. Det er et løp jeg stortrives i, forteller Vestfold-jenta til magasinet Friidrett.
Ina trekker fram at Cali ligger 1030 meter over havet, og hun ser på det som en fordel for henne.
Kjært barn har mange navn. Junior-VM er ett navn på det som skal skje i Colombia. U-20-VM er et annet. Uansett går mesterskapet fra 2. til 7. august.
Trolig går det an for Ina å kombinere deltakelse på både 1500 meter og 3000 meter i Cali – ut fra hvordan øvelsesprogrammet ser ut.
Før vi forlater Sør-Amerika – for denne gang, kan vi opplyse om at Cali er en by i den vestlige delen av Colombia. Innbyggertallet er på 2,2 millioner, og Cali er landets tredje største by.
En eksotisk tur blir det for Ina – uansett hvordan det går på tartandekket.
UT MOT HAVET: Ina trener ofte nede i Stavern sentrum – i idylliske omgivelser helt ned mot fjorden.
FRA LØPERFAMILIE
Hun kommer fra en utpreget løperfamilie, og er arvelig «belastet» så det holder. Både gjennom bestefar Per og mamma Gunhild. Begge OL-deltakere og med en drøss av NM-medaljer.
Skal du stå på startstreken i OL en dag?
– Ja, det er et klart mål. Men jeg vet ikke hvilket OL det blir. Jeg har jo tiden foran meg, juniorløper som jeg fortsatt er. Det viktigste er å ikke være noe dårligere enn mamma – når det gjelder OL-deltakelse, smiler Ina.
Gunhild er treneren hennes, og Ina finner stor glede og motivasjon i å knuse persene til mamma. Hun er i god gang med det arbeidet allerede.
ER SPURTRASK
Spurtraske Ina slår – med et lite smil – fast at Gunhild aldri var noen stor avslutter.
– Det stemmer. Jeg kom ikke i gang med ordentlig satsing på trening før jeg var 18-år, så jeg mistet en god del på det, skyter 49-åringen inn – fra naborommet mens vi sitter og intervjuer Ina på familiens kjøkken, hjemme i Kløfta i Stavern.
Tonen mellom mor og datter er god – i firebarnsfamilien hvor alle ungene, to jenter og to gutter, driver med idrett. Logistikken går bra – uten stress. Men det hjalp godt på å få kabalen til å gå opp da Ina tok førerkort i februar.
– Jeg er så heldig å få låne pappas bil to ganger i uka til skolen. Med bussen går det mellom én og halvannen time hver vei. Så jeg er glad for all tid jeg sparer, sier Ina.
For å kunne satse mest mulig på løpingen, valgte Ina å gå et fireårig løp på videregående. Hun tar realfag med toppidrett – på Sandefjord videregående skole.
TITTER FRAM: Ina Halle Haugen satser på å dukke opp som en overraskelse i junior-VM i Columbia. Jeg går inn for å bli blant de beste europeerne der, sier hun.
DROPPER RUSSETIDEN
– Jeg er i ferd med å avslutte det tredje året nå. Er russ – «på papiret». Men her i gården blir det ikke noen russefeiring i det hele tatt. Klassekameratene dropper også russefeiringen, så jeg føler ikke at jeg går glipp av noe som helst, smiler tenåringen.
Hvilket fag liker du best på skolen?
– Matematikk, selv om jeg ikke er noe tallmenneske. Matte gir meg et pusterom fra andre vanskelige fag.
Lillebror Per August (12) har allerede vært i riksmedia – på grunn av sine løpeferdigheter. Sportsrevyen var på fem timers besøk hos ham – for å presentere det unge talentet.
– Han er en fin treningspartner, og holder nesten følge med meg på intervallene. Neste år holder han nok akkurat mitt intervalltempo når vi er ute og trener, forteller Ina.
Hun løper mellom 100 og 130 kilometer i uka, og teller kilometer, ikke treningstimer.
– Jeg satser på variert trening – i form av løping i terrenget, på grus, asfalt og langs kyststien.
Ina var aldri noen barnestjerne.
– Jeg begynte å løpe allerede som femåring, men var ikke særlig god. Jeg fikk ofte høre at jeg var treig. Jeg var lav, men så begynte jeg etter hvert å vokse, og da løsnet det.
IDYLLISKE TRENINGSFORHOLD: – Her på Fredriksvern trener jeg mye. Det er trivelig her helt nede ved sjøkanten – på historisk grunn på Fredriksvern.
MÅTTE LØPE FOR GODTERI
Foreldrene passet på å motivere ungene, så de skulle holde seg i aktivitet:
– For å få lørdagsgodteri som små, måtte jeg og tvillingsøsteren min, Maren, løpe fram og tilbake til butikken. Det tok en halv time hver vei, selv om butikken ikke ligger så lang vei unna, ler Ina.
Ina sier at hun godt kan utfordre Gunhild om trening og opplegget rundt.
– Vi kan god diskutere, men blir alltid enige. Hun kjenner meg jo så godt.
Mamma kvitterer:
– Ina er selvstendig. Jeg har full tillit til at hun selv følger opp treningsopplegget vi er blitt enige om. Hun er jo så selvgående. Dessuten tenker vi veldig likt. Jeg har jo alle øktene hennes i beina selv, som tidligere utøver.
Ina fikk en pangstart på sesongen – med å ta NM-gull på både 1500 og 3000 meter innendørs i februar.
Det er de to distansene hun liker best.
– Men det er gøy å slenge seg med på en 800 meter innimellom også, sier den allsidige mellom- og langdistanseløperen.
Hva er best med å drive med toppidrett – på den måten du gjør?
– Følelsen jeg får – rett etter målgang, og den inspirasjonen jeg tar med meg videre etter et godt løp. Men jeg får motivasjon av et møkkaløp også jeg. Da slår revansjelysten inn.
Hva driver deg?
– Jeg er glad i å løpe. Dessuten trigger konkurranser meg. Da har jeg et mål å trene mot.
21.mai er det klart for et løp Ina gleder seg veldig til: Per Halle Invitational i Greveskogen. Løpet er kalt opp etter bestefaren, som ble nummer sju på 5000 under OL i München.
– Da skal jeg prøve å sette personlig rekord på 3000 meter. Min nåværende pers er på 4.16, sier Ina Halle Haugen.
GLEDER SEG: – Jeg ser veldig fram til Per Halle Invitational. Der skal jeg løpe 3000 meter. Løpet i Greveskogen er en hyllest til bestefar, som ble nummer sju på 5000 under OL i München, forteller Ina Halle Haugen.
Om Ina Halle Haugen
Født: 22.november 2003 i Skien.
Klubb: Idrettslaget Runar.
Bor i: Stavern.
Skole: Realfag med toppidrett på Sandefjord vgs. Tar videregående over fire år.
Sivil status: Single.
Høyde: 1.69 cm.
Musikksmak: Listepop.
Framtidsplaner: Har ikke bestemt seg ennå, men trolig enten studier innen medisin eller jus.
Matlaging: Liker å bake scones, gulrotkake og kanelboller.
Drikker gjerne: Avhengig av to kopper kaffe om dagen.
Forbruk av joggesko: Det holder med et par per sesong. Er nøye med å vaske dem ofte.
Favorittserie: How I met your mother.
Favorittavslapning: Ligge på sofaen og se på TV. Koss til kvelds og Nytt på nytt er de beste TV-programmene.
Andre interesser: Være sosial og være med venner.
Meritter: NM-gull på 1500 og 3000 meter NM innendørs februar 2022.
NM-bronse på 1500 meter i Bergen 2020
Sølv i NM terrengstafett 2019 i Bøkeskogen.
Bronsevinner på 3000 meter i U-20-EM i 2021.
Juniornorgesmester på samme distanse i fjor.
Landslag: Har vært på juniorlandslaget siden 2019.
Forbilde: Karoline Bjerkeli Grøvdal. Hennes prestasjoner som norsk løper motiverer meg veldig.
Alternativ trening: Går mye på ski.
Andre OL-deltakere i familien: Mamma Gunhild i Sydney i 2000 og bestefar Per i München 1972.
Friidretts sesongen er så smått i gang. Vi sjekket spenningen før startskuddene virkelig smeller.
Thomas Mardal
Født: 16.04.1997
Klubb: Gloppen Friidrettslag
Trener: Jørund Årdal (kast), Paul André Solberg (fysisk)
Øvelse: Sleggekast
Perser: 76.74 meter
Hvordan har vinter og vårtreningen gått?
– Jeg kom litt sent i gang med vintertreningen etter en skade som kom i fjor sommer. Ellers har det egentlig gått fint med unntak av noen småskader. Jeg har ikke fått kastet like mye som tidligere år, men det blir nok bra utover sesongen.
Når starter sesongen for deg?
– Konkurransesesongen startet så smått i Portugal i mars, men sesongåpningen blir i Gloppen i slutten av mai.
Hva ser du mest fram til i sommer?
– Siden jeg mistet en stor del av sommersesongen i fjor, så gleder jeg meg mest til å få konkurrert igjen, og forhåpentligvis kaste langt.
Hvilke mål har du for sesongen?
– Prøve å komme tilbake på de kastlengdene som jeg var på i fjor. Jeg håper å kunne kvalifisere meg til et internasjonalt mesterskap.
VIL KASTE LANGT IGJEN: Sleggekaster Thomas Mardal opplevde at deler av fjorårs sesongen ble ødelagt av skader. Nå gleder han seg til sommeren. Her med trener Jørund Årdal.
Henriette Jæger
Født: 30.06.2002
Klubb: Aremark IF
Trener: Unn-Merete Lie Jæger
Øvelser: Mangekamp/100 og 400 meter
Perser: 6154/ 11.52 og 52.52
Hvordan har vinter og vårtreningen gått?
– Vintertreningen har stort sett vært preget av skade (tretthetsbrudd i andre metatarse) så mye løping i vann, ellipse, alter-g og overkropp. I midten av januar kunne jeg begynner å trene litt er opp mot normalen. Jeg kunne jogge rolig, begynne å løfte tyngre vekter osv. I mars var jeg i full gang med trening, uten noen begrensinger.
Når starter sesongen for deg?
– Min sesong starter ved NM mangekamp 21.Mai.
Hva ser du mest fram til i sommer? – Uten tvil til å kunne konkurrere uten skade, og U20-VM i Colombia
Hvilke mål har du for sesongen?
– Jeg har som mål å holde meg skadefri, sette personlig rekord i de ulike øvelsene og kjempe om NM-titler.
ENDELIG SKADEFRI: Henriette Jæger er endelig skadefri, og klar for en lang og spennende sommer. Foto: Privat
Mauritz Kåshagen
Alder: 15.02.1989
Klubb: Moelven IL Friidrett
Trener: Eystein Enoksen
Øvelse: 400 meter
Pers: 46,88
Hvordan har vinter, og vårtreningen gått? – Treningen har gått bra så langt, etter en liten knekk etter covid i starten av januar
Når starter sesongen for deg? – NM stafetter blir noe av det første jeg er med på i år.
Hva ser du mest fram til i sommer? – Noen skikkelig harde 3×300 økter i sommervarmen.
Hvilke mål har du for sesongen? – Å ha det gøy!
GLEDER SEG: Mauritz Kåshagen mener selv han har nådd toppen av karrieren, men elsker friidrett. NM stafetter på Ås 4.og 5.juni står blant annet på planen. Foto: Ricardo foto.
Hvordan har vinter og vårtreningen gått? – Jeg har fått trent godt og løpt noenlunderuten opphold, så jeg vil si at det har gått fint.
Når starter sesongen for deg? – Jeg sikter meg inn på et stevne 22. Mai i Grenoble med min franske klubb (EFCVO) for å kjempe om tittelen om beste klubb i landet.
Hva ser du mest fram til i sommer?
– Jeg ser mest frem til lange, varme sommerkvelder, godt selskap og hard konkurranse på stevner! Ser spesielt frem til å konkurrere på Bislett, med hjemmepublikum og god stemning.
Hvilke mål har du for sesongen? – Jeg har faktisk som mål å komme meg til EM! At det i det hele tatt er realistisk, er for meg uvirkelig og jeg setter så stor pris på fremgangen jeg har fått med all hjelp fra trener Knut og lagkameratene mine, Solveig Vråle, Malin Edland og Amalie Sæten det siste halvannet året. Målet mitt generelt er å løpe fortere for hver gang, og ha det gøy på veien
DRØMMER OM EM: Amanda Marie Grefstad Frøynes drømmer om EM til sommeren. Kravet på 800 meter er 2.00,40. Foto: Solveig Hernandez Vråle
Beatrice Nedberge Llano
Født: 14.12 1997
Klubb: Laksevåg T&I
Trener: Brian Blutreich og Harald Heier
Øvelse: Sleggekast
Pers: 71.43 meter
Hvordan har vinter og vårtreningen gått?
– Den startet veldig trøblete. Røyk noen scener og knakk noen bein i foten så var ute frem til slutten av desember. Etter desember har det gått veldig bra. Har fått lagt ned 3,5 måned med masse tung løfting, og masse gode teknikk kast. Så blitt mye sterkere og bedre teknisk den siste tiden.
Hvordan har sesongstarten gått?
– Sesongstarten har gått helt ok. Har hatt fine kast teknisk konkurranser, men er nedtrent så har vært mangel på fartsøkning og trykk i kastene. Men det lover bra at det går såpass langt med sliten kropp, og er veldig spent på sesongen fremover.
Hva ser du mest fram til i sommer?
– Har mange stevner jeg ser fram mot i sommeren. Har NCAA Championship, så er det Universiaden.
Hvilke mål har du for sesongen?
– Jeg vil først og fremst sette personlig rekord, samt kvalifisere meg til EM og VM. Det er drømmen.
GODT I GANG: Nylig kastet Beatrice Nedberge Llano 69,64 meter i slegge under Sun Angel Classic i USA. Det er hennes tredje beste konkurranse i karrieren og beste på to år, bak hennes norske rekord 71.43 fra 2019 og 69.78 fra Gloppen i 2020. Foto: University of Georgia
Thale Leirfall Bremset
Født: 12.04.1999
Klubb: SFIK- Stjørdal friidrettsklubb
Trener: Frank Brissach
Øvelse: Lengde
Pers: 6.15 (egentlig 6.21, men foreløpig ikke godkjent)
Hvordan har vinter og vårtreningen gått? Treningen i vinter har gått bra, men så fikk jeg at jeg har tretthetsbrudd i ryggen i slutten av mars. Nå er derfor alternativ treningen som gjelder.
Når starter du sesongen? På grunn av tretthetsbruddet blir det ingen vårsesong. Håper å kunne starte sesongen så kjapt som mulig når jeg er skadefri (som, hvis alt går etter planen, skal være i juli).
Hva ser du mest fram til i sommer? – Å bli skadefri og konkurrere. Håper at jeg får noe utbytte av den treningen jeg gjorde fram til jeg ble skadet, og den alternative treningen jeg gjør nå slik at jeg fortsatt får en bra sesong.
Hvilke mål har du for sesongen?
– Jeg har som mål å bli helt skadefri og konkurrere på samme/ bedre nivå enn i fjor.
RETTHETSBRUDD: Thale Leirfall Bremset har dessverre fått tretthetsbrudd i ryggen, men håper å være tilbake ut på sommeren. Her fra NM i Kristiansand i fjor der hun ble Norgesmester. Foto: Kristin Roset
Narve Gilje Nordås
Født: 30.09.1998
Klubb: Sandnes IL
Trener: Gjert Ingebrigtsen
Distanser: 1500-10000 meter
– Siden EM-terrengløp i desember i fjor har treninga gått så bra som det går an. Har lagt ned det beste grunnlaget til nå i karrieren, og slapp unna med bare en fridag da jeg hadde korona.
Når starter du sesongen?
– Sesongen starter for alvor i slutten av mai, men hadde en liten sesongstart i midten av april der jeg løp på 28.04,42 på 10 000 meter. Det kjentes veldig bra.
Hva ser du mest fram til i sommer?
– Jeg ser mest fram til VM og EM.
Hvilke mål har du for sesongen?
– Hovedmålet blir VM-finale, og en god plassering i EM. Og så vil jeg så langt ned mot 13:05 på 5000 meter som mulig.
HØYE MÅL: For Narve Gilje Nordås er det VM og EM som gjelder i sommer. Foto: Kristin Roset
Luca Thompson
Født: 24.11.2000
Klubb: IK Tjalve
Trener: John Ertzgaard
Øvelser: 800meter og 400 meter
Perser: 800m: 1.49.05, 400m: 47.97
Hvordan har vinter og vårtreningen gått?
Vinter- og vårtreningen har vært problematisk, med en ryggskade og flere runder med sykdom. Har bygd meg gradvis opp siden midten av januar, og fått trent ganske bra i 3 måneders tid (status per nå i midten av april).
Når starter du sesongen?
– Formen kommer, ryggen kjennes endelig helt bra ut, og sesongåpning blir trolig en stafettetappe for IK Tjalve under Holmenkollstafetten lørdag 14. mai. Lørdagen etter er planen å løpe 800m under Per Halle Invitational på Greveskogen i Tønsberg.
Hva ser du mest fram til i sommer
– Jeg håper å få løpt en del kule stevner både innenlands og utenlands i sommer, hvor det skal være mulig å løpe ned persen på 800m betraktelig.
Hvilke mål har du for sesongen?
– Målet er å komme ned på 1.46 på 800 meter, samt å løpe under 47.50 på 400 meter i løpet av sesongen. Det kan bli vanskelig å komme seg til EM, men det hadde vært veldig gøy, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å være en del av den diskusjonen iallfall.
POSITIV: Selv om Luca Thompson har vært plaget med sykdom, og har slitt med en ryggskade er han positiv til sesongen. Sesongstart skjer i midten av mai. Her leder han an 800 meter feltet under NM i fjor. Foto: Kristin Roset
Mia Guldteig Lien
Født: 30.august 2003
Klubb: Ranheim IL
Trener: Jon Olav Bjørhusdal
Øvelser: Hovedsakelig lengdehopp og høydehopp, men konkurrerer også i sprint og hekk
Perser: Lengde: 6,31 meter (fra 2020) og høyde: 1,82 meter (fra 2019)
Hvordan har vinter, og vårtrening gått?
– I vinter fikk jeg en ny belastningskade (var skadet i hele 2021, og konkurrerte derfor ikke i fjorårssesongen), og vinteren og våren har derfor gått med til alternativ trening. Jeg håper jeg kommer i gang med løping og hopping i løpet av våren, og at jeg kan begynne å øke intensiteten på treningen, slik at jeg er klar for konkurranser i sommer.
Når starter sesongen for deg?
– På grunn av skade har jeg ikke lagt store planer for sesongstart. Jeg har først og fremst fokus på å komme tilbake i vanlig trening, og får vente å se når kroppen er klar for å konkurrere. Håper likevel jeg får med meg konkurranser i juli og august. Det hadde vært utrolig gøy å delta i NM på Stjørdal som starter 24. juni, ettersom det nesten er hjemmebane, men hvis jeg er konkurranseklar så tidlig på sommeren, ser jeg bare på det som en bonus.
Hva ser du mest fram til i sommer?
– I sommer ser jeg først og fremst fram til å kunne konkurrere igjen. Hovedmålet er å bli tatt ut til U20 VM i Colombia i lengde, og prestere på et høyt nivå der. Dette har vært et mål veldig lenge. Siden jeg ikke fikk konkurrert i fjorårssesongen, ser jeg ekstra mye fram til det.
Hvilke mål har du for sesongen 2022?
– Målet mitt for sesongen 2022 er først og fremst å bli skadefri, og klar for å konkurrere. Av konkurranser er det U20 VM som er det store målet for sommeren, i tillegg til å prestere godt i andre mesterskap som nordisk juniorlandskamp. Ellers ønsker jeg å prestere på et høyt og jevnt nivå og sette nye personlige rekorder. Foruten å sette personlig rekord, har jeg som mål å nærme meg, og aller helst ta, den norske juniorrekorden for kvinner U20 i lengde som er 6,39.
VIL BLI SKADEFRI: – Jeg håper jeg kommer i gang med løping og hopping i løpet av våren, og at jeg kan begynne å øke intensiteten på treningen, slik at jeg er klar for konkurranser i sommer, sier Mia Guldteig Lien.
Han satte norsk rekord på 100 kilometer tidligere i vår, men Sebastian Conrad Håkansson er minst like glad i kortere løp. – Det var utrolig gøy å vinne i Bergen, men jeg definerer meg ikke som ultraløper. Kortere løp med mer fart er vel så moro, sier han.
TEKST: KRISTIN ROSET
I begynnelsen av april satte han både løyperekord og norsk rekord på 100 kilometer under Bergen Ultra med tiden 6.33,55. Men Sebastian Conrad Håkonsson liker vel så godt å løpe kortere distanser.
Ingen ultraløper
– Jeg vil ikke definere meg som ultraløper. Jeg trener annerledes, og kommer til å prioritere kortere løp framover. Løpet i Bergen var derimot utrolig gøy, og et prosjekt jeg er veldig fornøyd med. Mestringsopplevelsen var stor da jeg kom i mål, sier Sebastian som representerer Svorkmo/ NOI (Nedre Orkdal Idrettslag).
– Mest av alt er jeg fornøyd med måten løpet ble gjennomført. Jeg tok meg god tid til å drikke på stasjonene, og gikk aldri næringstom. På kortere distanser taper man for mye tid på det, men på et så langt løp som 100 kilometer har man igjen for det utover i løpet. I tillegg hjalp det veldig å sette seg delmål underveis. Det bidro til at positiviteten holdt seg stabil, for det blir jo tross alt ganske så monotont etter hvert, sier han og legger til.
– Det at jeg var nøye på næringsinntaket har vært til stor nytte i etterkant også. Restitusjonen har gått over all forventning. Jeg har faktisk ikke kjent meg så bra på lenge, forteller han tre uker etterpå.
NORSK REKORD: I begynnelsen av april løpte Sebastian Conrad Håkansson inn til løyperekord, og norsk rekord på 100 kilometer i Bergen Ultra. Foto: Magnus Nordahl
Ikke altoppslukende
32 åringen som til daglig bor i Høydalsmo, og jobber som fysioterapeut i Kviteseid beskriver seg selv som en aktiv fyr som har et avslappet forhold til det hele. Det er ikke prestasjon som står høyest, men det å ha det moro og være i et felleskap.
– Det skal være lystbetont, og jeg skal ha det bra i hverdagen. Da kommer også overskuddet og resultatene. Idretten er ikke altoppslukende for meg, men et stort pluss i livet mitt. Det er også utrolig motiverende å være en del av et felleskap. Vennskapene jeg har i løpemiljøet er svært betydningsfullt, sier han.
Sebastian spilte fotball da han var ung, men det var ikke helt hans arena. Da han ble eldre og flyttet til Esbjerg i Danmark møtte han løpemiljøet, og ble med.
– Det jeg ikke likte med fotball var at du var så avhengig av at resten av laget var gira på trening. Hvis noen ikke hadde «dagen» ble det ikke fullt trøkk på trening. I løping var det opp til deg selv. Det passet meg godt, og når jeg traff så mange løpeglade mennesker var det gjort. De årene var utrolig fine, og det ble skapt mange gode relasjoner, sier Sebastian.
BLIR GODT KJENT MED SEG SELV: – Det er spennende å se hva kroppen kan klare, og du blir veldig godt kjent med deg selv underveis. Det er også kjekt å ha tydelige mål å trene mot, sier Sebastian Conrad Håkansson. Foto: Magnus Nordahl
Tydelige mål
Sebastian har god erfaring innenfor ekstremløp, og har blant annet deltatt i Måndalens 24- timers løp, og 24 timers hinderløp i Åre (Spartan Ultra World Championship). Hva er det som trigger han i å delta i slike tøffe konkurranser?
– Det er spennende å se hva kroppen kan klare, og du blir veldig godt kjent med deg selv underveis. Det er også kjekt å ha tydelige mål å trene mot. Det gjør meg mer strukturert. Jeg hadde trent uansett, men ikke så målbevisst som jeg gjør med et prosjekt i enden. Per dags dato har jeg fastsatt noe spesielt, men det dukker helt sikkert opp noe gøy å trene mot, sier den blide karen som opprinnelig er fra Hurum.
Selv om han har den norske rekorden på 100 kilometer, trener ikke Sebastian som ultraløpere flest. Han både liker best, og trener mest mot kortere distanser.
– Jeg liker veldig godt å løpe distanser fra 10 til 50 kilometer. Her kreves det både fart og kondisjon, noe som gjør treningen mer variert og hensynsfull mot kroppen. Jeg har vært lite plaget med skader de siste årene. Det tror jeg skylder variasjon, at jeg har en del løpserfaring og at jeg har opparbeidet meg mye kunnskap gjennom jobben som fysioterapeut, forteller han.
Det mangler ikke på energi og kraft hos spydkaster Kaja Mørch Pettersen. Det har hun allerede vist ved å åpne sesongen med et lengste kast som gikk rett inn på fjerde plass gjennom tidene.
TEKST OG FOTO: KRISTIN ROSET
Kaja Mørch Pettersen (20) møter oss på NIH i Oslo. Her studerer hun «Trenerrollen og idrettspsykologi» ved siden av spydsatsingen sin. Hun bor i kollektiv på Kringsjå, og stortrives i Oslo.
FRA LARVIK TIL OSLO
– Jeg flyttet fra Larvik i fjor høst, og har det veldig bra. Det er fint å bo litt utenfor sentrum, og så er det trygt å ha treningsfasilitetene like ved. Det tar meg bare et par-tre minutter så er jeg på Toppidrettssenteret, forteller Kaja.
Spydkasteren som blir trent av Åsmund Martinsen åpnet sesongen i Portugal 13.mars under European Athletics Throwing Cup. Det var ikke under de beste forholdene, men 20 åringen kastet likevel spydet hele 58,44 meter. Ny personlig rekord, og rett inn på topp fire gjennom tidene. Bare Trine Hattestad, Sigrid Borge og Marie-Therese Obst har kastet lengre enn Larvikjenta.
– Jeg fikk opp to gode kast. Først 57,81 meter, så kom 58,44 meter i sistekastet. Det kjentes veldig bra. Moro å komme så godt i gang, og noe overraskende start på sesongen, sier hun med et smil.
STUDENT: I fjor høst flyttet Kaja Mørch Pettersen til Kringsjå, Oslo for å studere og komme nærmere treningsgruppa si. Hun stortrives med å bo i kollektiv bare noen minutters gange fra Norges Idrettshøgskole.
HÅNDBALLSPILLER
Kaja begynte med handball da hun var 5-6 år gammel, og viste tidlig at hun hadde en kast arm med krutt i.
– Jeg var et barn med mye energi, så handball ble raskt en arena der jeg fikk utløp for mye av energien min. Senere, i 12 års alderen fikk jeg også smaken på friidrett. Det ble naturlig å starte med kast. Først kule, så spyd. Vi hadde ivrige trenere i klubben, noe som gjorde det veldig inspirerende å komme på trening, sier hun.
Det ble mer og mer kasting på Kaja, og etter hvert hentet klubben inn tidligere spydkaster Dag Inge Hansen som trener. De begynte med spydtrening en gang i uka, så to ganger i uka og mer. Kaja opplevde stor framgang.
– Jeg fortsatt med handball til jeg ble 18 år. Ikke like mye de siste årene, men nok til at jeg måtte ta et valg i 18 års alderen. Valget falt på spyd, og det angrer jeg ikke på i dag, forteller hun.
MYE ENERGI OG MER FORSTÅELSE FOR SPYD
Kaja beskriver seg selv som er person med svært mye energi, og som hater å sitte i ro.
– Jeg blir veldig fort rastløs. Jeg er nesten alt for sosial av meg, og elsker å være med andre mennesker. Jeg er egentlig en ganske følsom person og begynner raskt å grine av prestasjoner i idretten. Det er derfor også idretten har betydd en del, siden dette er et sted der man kan få utløp for energien sin, og man får trent på det man syntes er kjempegøy. Det er et fristed i hverdagen der man får tankene vekk fra alt annet, og et sted der man har gode venner og et sted å ha det gøy på. Hvis jeg ikke hadde hatt idretten tror jeg at jeg hadde blitt gæren, og jeg tror de hjemme er fryktelig glad for at jeg hadde et sted der jeg fikk utløp for energien min, sier hun med et smil.
I 2020 kom Åsmund Martinsen inn som trener. Han beskriver Kaja slik.
– Kaja er tøffere enn flere av gutta. Hun er ikke redd for å «tråkke til», og viser at hun virkelig vil dette. Hun er en flott idrettsutøver, forteller han.
Kaja selv er veldig fornøyd med samarbeidet deres.
– Åsmund har fått meg til å se på spyd teknikken på en helt annen måte enn jeg gjorde, og jeg har fått mye mer forståelse for spydkast som idrett. Han er en trener som bryr seg om utøverne sine og at de skal ha det bra, og han er lett å snakke med. Han sitter inne med mye kompetanse, og er veldig flink til å forklare ting på en forståelig måte for alle.
På spørsmål om hva hennes styrker og svakheter er kommer det raskt.
–Jeg gir alt hele tiden. Det kan for så vidt være en svakhet også, da jeg har en tendens til å gi alt på alle områder. Ikke alltid like heldig med tanke på skader, men i det store og det hele vil jeg si det er positivt at jeg ikke er redd for å ta i, og få litt vondt. Jeg har også mye godt humør. Jeg jobber ellers med å lytte til kroppen. Jeg er svært dårlig noen ganger på å ta det med ro når jeg trenger det, men det begynner å bli mye bedre.
VIL BRYTE BARRIERE: – Jeg drømmer om å kaste over 60 meter i sommer, og bli mer stabil på et høyere nivå, forteller Kaja Mørch Pettersen.
GODT MILJØ
Kastmiljøet, og treningsgruppa betyr mye for Kaja. Det er et sted med mye humor, og lite selvhøytidelighet.
–Treningshverdagen blir mye morsommere når man har det så gøy på trening, og jeg syntes vi funker svært fint som en gruppe. Selve kastmiljøet i Norge syntes jeg også er veldig fint. Her ønsker vi det beste for alle, og vi kan være 100 prosent oss selv.
Hvordan trener du?
– Treningen min er styrt av når på året det er. Utenom sesong er det relativ mye trening med rundt 10-12 økter i uken. Da har jeg en periode på seks uker der vi har fokus på litt forskjellige elementer i hver periode. Det være seg styrke, eksplosivitet, spenst osv. Til nærmere sesongen en kommer jo mer eksplosivt. Jeg har som regel bare to rene kastøkter i uken da kast belaster mye. I sesongen ligger det derimot på rundt 6 -7 kastøkter i uken, avhengig av konkurranser, forklarer hun.
TRENER MYE: Utenom sesong legges treningen i bolker. Styrketreningen er et av fokusområdene. – Det kan bli opp mot 12 økter i uka, forteller hun.
OM FRAMTIDEN
Kaja er ikke bare på sosial på trening og på fritiden. Selv under konkurranser liker hun å prate med folk.
– Ja, jeg prater jeg, men det er ikke alle som er like interesserte i det. Dette har jeg nok fra tiden med handball da jeg hadde lagvenninner rundt meg hele tiden. Ellers kan jeg bli irritert på meg selv hvis jeg merker at det ikke går som planlagt under konkurransene. Når jeg gjør det bra blir jeg veldig fornøyd, men er kanskje ikke den som viser det mest, sier hun og smiler.
Kaja nærmer seg 60 meters grensa. En stor barriere for en spydkaster. Målet hennes er derfor klart.
– Jeg drømmer om å kaste over 60 meter i sommer, og bli mer stabil på et høyere nivå. Jeg har også lyst til å nærme meg kravene til senior mesterskapene, og vil veldig gjerne komme til et av de som er i år. Jeg har selvsagt også lyst til å kunne forsvare NM-tittelen min. For fremtiden vil jeg være en utøver en kan regne med i de store mesterskapene, og kunne kjempe om medaljer i disse, forteller den sprudlende spydjenta.
OM KAJA MØRCH PETTERSEN
Født: 6.11.2001. Klubb: Larvik Turn & IF. Trener: Åsmund Martinsen. Bor: Kringsjå, Oslo. Studerer: Trenerrollen og idrettspsykologi, NIH. Disiplin: Spyd. Pers: 58,44 (Portugal 12.mars-22). Meritter: NM gull spyd 2021, NM bronse spyd 2020. Favoritt treningsarena: Bærum Idrettspark (inne) og Lillestrøm stadion (ute). Favoritt konkurransearena: Kristiansand. Favoritt treningsleir: Algarve, Portugal. Favorittmat: Taco, pizza, en ordentlig god salat og pinnekjøtt. Favorittdrikke: Pepsi Max. Favorittmusikk: Queen. Favorittserie: Krim. Avslapningsmetode: Netflix, være med venner.
De bor, trener, ler og gråter sammen. De heier på hverandre, og ønsker hverandre det aller beste. Likevel er de konkurrenter med sine egne friidrettsdrømmer. Møt søstrene Lakeri og Kaitesi Ertzgaard.
TEKST OG FOTO: KRISTIN ROSET
Fokuset er påskrudd på Bislett stadion. De er snart ferdig med dagens langsprint, før lunsj og styrketrening venter. Pappa og trener John Ertzgaard følger med, tar tiden og gir dem tilbakemeldinger. Like ved løper olympisk mester Karsten Warholm og lagvenninnene Amalie Iuel og Elisabeth Slettum. Den lukkede sprintdelen inne i Bislett oser av raske muskelfibre og målbevissthet. Lakeri og Kaitesi veksler mellom smil og konsentrasjon.
ELSKER Å TRENE: – Vi gleder oss til å trene. Selvsagt er det tyngre noen ganger, men stort sett ser vi fram til treningsøktene, sier søstrene Ertzgaard.
ALDRI NOE PRESS
– Vi elsker dette. Det er livet. Å få trene her på Bislett, vite at sesongen ikke er langt unna og kjenne på vårfølelsen. Nå gleder vi oss til sesongstart, sier søstrene.
De har begge konkurrert innendørs i vinter med suksess. Framgang og gode resultater er stikkordet. Nå venter siste vårpuss i Portugal før friidrettssirkuset kan smelle i gang.
– Å lade opp til sesong i Portugal gir oss alltid en god følelse. Her var vi med pappa da vi var små, så vi har tatt med oss flere gode minner derfra, forteller storesøster Kaitesi som blir 22 år i juli. Lillesøster Lakeri ble 20 år i slutten av mars.
De to jentene som bor på Holmlia har levd med friidrett hele livet, men de har valgt å vie hverdagen sin til nettopp denne idretten helt av seg selv.
– Det har aldri vært noe som helst friidrettspress. Vi har drevet med flere andre idretter opp gjennom, og da jeg skulle velge videregående skole stod det faktisk mellom Wang Toppidrett og Foss videregående som har musikk som sitt hovedfelt. Det endte til slutt med Wang og friidrett, og siden har jeg satset på løping, forteller Lakeri. Hun har det siste året hatt fri fra skolebenken, og jobbet som privatlærer i matte ved siden av treningen.
– Ja, jeg er en «realfager». Drømmen er å bli lege i framtiden, forteller hun.
Kaitesi er inne i sitt siste krevende år på Utviklingsstudier.
– Dagene går fort med trening og skole, men jeg trives med å ha begge deler i livet mitt. Jeg liker å kjenne at jeg kan utvikle meg på andre arenaer enn bare i idretten, forteller hun.
Tidligere i vinter kombinerte hun studier og trening i sitt andre hjemland Uganda.
– Det er fint å kunne tilbringe tid der flere av familiemedlemmene bor, og så er det ypperlige temperaturforhold når kulda er som verst her i Norge. Som familie bruker vi tid i Uganda flere ganger i året, som for eksempel i juletider, sier Kaitesi.
STØTTER HVERANDRE: Søstrene Kaitesi (til høyre) og Lakeri støtter hverandre både på og utenfor konkurransearenaen. Her på trening på Bislett stadion.
STØTTER HVERANDRE
Det er mye smil og latter søstrene imellom, men det er også alvor og noen ganger tårer. De kjenner hverandre bedre enn de fleste, noe som kommer godt med når for eksempel konkurransenervene kan bli en utfordring.
– Vi støtter hverandre, og unner hverandre suksess. Har begge en god dag er det selvsagt bare smil, men har den ene en dårlig dag eller er fryktelig nervøs er den andre der med en gang. Vi trenger egentlig bare å se på hverandre, og så vet vi hvilke ord som skal til. Det er stor tillit mellom oss. Det kommer godt med spesielt i tøffe treningsperioder og under konkurransesituasjoner, sier Lakeri.
– Vi heier på hverandre, og blir glade på hverandres vegne, sier Kaitesi.
Storesøster Kaitesi har to år mer i banken når det gjelder trening og erfaring. Lillesøster Lakeri syntes at overgangen fra å trene litt, til mer seriøst var merkbar.
– Jeg er veldig glad for årene på Wang Toppidrett. Her lærte jeg mye, og fikk inn struktur og rutiner. Å ha pappa som trener har også vært svært betydningsfullt. Han setter opp program, minner oss på å spise, få nok søvn og ellers gjøre det som skal til for å møte opp forberedt til treninger og konkurranser.
BÅDE LIKE OG ULIKE: – I idrettslig sammenheng er det mye som skiller oss. Selv om vi i mange år har trent identisk så har vi ulike kvaliteter. På privaten er vi relativt like, vi deler samme vennekrets og er bestevenner, sier de.
TRENINGSGLEDE
Søstrene elsker å trene, og mener det er superviktig for å kunne nå langt.
– Vi gleder oss til å trene. Selvsagt er det tyngre noen ganger, men stort sett ser vi fram til treningsøktene. Og alt er så målbart med det vi driver med. Legger du ikke sjelen i treningen vises det raskt. Det er lite unnasluntring her i gården, sier de med et smil.
Etter langsprinten rusler vi til Tjalves klubbhus som ligger like ved. Her venter lunsj før styrketrening i det ny opp-pussede styrkerommet, som i dag kalles Eivinds Gym. Styrkerommets navn endres etter hvem som har de beste internasjonale merittene. Før het det Steinars gym etter Steinar Hoen.
– Det er ypperlig å ha et sted som dette. Her kan vi studere, spise og slappe av i stedet for å reise hjem mellom øktene. Tjalve har lagt godt til rette for oss utøvere. Det settes stor pris på, og det må være lov å drømme om en dag å få bære navnet på gymmet, sier de med et lurt smil.
Hvordan trener dere?
– Ressursperioden vi nå kommer ut av har vært annerledes enn den treningsrytmen vi har hatt tidligere. Vi har trent mer spesifikt med tre løpsspesifikke dager i uken, og ellers mye intervall. Vi har også mye fokus på basis og “prehab”- trening i vår gruppe. Balansen mellom å trene skånsomt og forsvarlig samtidig som vi pusher oss selv til å bli bedre er noe vi jobber med hele veien, forklarer Kaitesi.
Lakeri forteller videre at mye av filosofien i treningen deres går ut på å minimere skaderisiko så mye som mulig, noe de har fått til veldig bra.
– I praksis betyr dette at de harde dagene tar minst plass. Likevel er vi opptatt av kvalitet på trening, og har gjerne lange økter for å sikre dette. De lengste øktene varer opp mot sju timer. Naturligvis med pauser til mat, men også til mye prat, forteller hun.
MATPAUSE: Kaitesi (t.v) og Lakeri lader opp til styrketrening med en god lunsj på Tjalves klubbhus.
OM KOSTHOLD OG ULIKHETER
Hvor viktig er kostholdet for dere?
– Det er viktig å få i seg nok mat i hvert fall. Vi tenker ikke noe spesielt på kroppspress og den type ting. Jeg føler at vi sprintere er ganske så enkle der. Får ikke musklene næring blir det lite «trøkk» for å si det slik. Men at det finnes usunt fokus på kropp og mat i friidrett kan vi ikke nekte for. Vi kjenner heldigvis ikke på det i vår omkrets. Det er vi glade for, sier jentene.
Hva er det som motiverer dere?
– Å oppnå resultater etter alle timene med trening. Vi elsker å reise til mesterskap, forberede oss, kjenne på spenningene, møte nye mennesker, se nye steder og gjøre vårt aller beste der og da. Folkene vi trener med motiverer oss, vår pappa og trener, klubben. Helheten i alt vi gjør er motiverende, men det er klart at å løpe med Norge på ryggen er stor stas. Da føler vi på noe spesielt, sier de.
Selv om de er søstre med bare to års mellomrom er de ikke helt like.
– I idrettslig sammenheng er det mye som skiller oss. Selv om vi i mange år har trent identisk så har vi ulike kvaliteter. Lakeri er desidert sterkest på de lengre distansene og står både lagsprinten og mellomdistanser klart best. Jeg leder an de kortere distansene, som 100 meter og 200 meter. Vi snakker mye om styrkene og svakhetene hos hverandre og klør oss ofte i hodet på hvordan forskjellene er så store. Det er merkelig når vi ellers trener og lever så likt. Vi er imidlertid veldig fornøyde med at vi har ulike styrker. Det hadde vært tøffere å oppnå progresjon dersom vi var like gode i alt. Det er klart at man vil løpe litt fortere på 30-flying eller måle litt lavere laktat om den andre får det til, sier Kaitesi og fortsetter.
– På privaten er vi relativt like, vi deler samme vennekrets og er bestevenner. Likevel har vi våre ulikheter, Lakeri er mest tålmodig- jeg er ganske sta. På mange måter utfyller vi hverandre her også, sier hun og ler.
Lakeri mener de fremstår for mange som ganske like, men for de som kjenner dem godt er forskjellene store.
– Akademisk er vi ganske ulike, vi liker ulike fag og ønsker to helt forskjellige akademiske karrierer. Når det kommer til friidrett pleier jeg ofte å le litt av Kaitesi når hun flere dager i forkant av en konkurranse forteller at hun er nervøs. Jeg selv blir ofte ikke nervøs før selve dagen, eller dagen før, forteller hun.
TO ÅR IMELLOM: Det er to år og tre måneder imellom Astri Ayo Lakeri Ertzgaard (t.h) og Kaitesi Auma Ertzgaard.
LAKERI ERTZGAARD
Født: 28.mars 2002. Bor: Holmlia. Klubb: IK Tjalve. Trener: John Ertzgaard. Utdanning: Fri år. Jobber som privatlærer. Favorittdistanse: 400 meter. Favoritt treningsarena: Bislett stadion.
Favoritt konkurransearena: Kristiansand. Favoritt treningsleir: Portugal. Favorittmat: Laks. Favorittdrikke: Smoothie. Favorittmusikk: Lauren Hill. Favoritt avslapningsmetode: Lese bok, være sosial, høre på true crime. Perser: 100m: 12,15 200m: 24,46 400m: 53,96 800m: 2.09,10 Meritter: Bronse 400m EYOF 2019. Målsetning: Mål for sesongen er å løpe Europamesterskapet i München i august. Det er en stor motivasjon i treningen å jobbe mot forhåpentligvis mitt første internasjonale seniormesterskap. Ellers er det langsiktige målet å løpe for Norge i Paris 2024. Vi trener bra og har gode ressurser rundt oss, da skal det være både lov og realistisk med høye målsetninger.
KAITESI ERTZGAARD
Født: 20.juli 2000. Bor: Holmlia.
Klubb: IK Tjalve.
Trener: John Ertzgaard. Utdanning: Utviklingsstudier.
Favorittdistanse: 200 meter. Favoritt treningsarena: Valhall.
Favoritt konkurransearena: Stampesletta, Lillehammer. Favoritt treningsleir: Portugal. Favorittmat: Sushi. Favorittdrikke: Vitamin Well Awake. Favorittmusikk: Central Cee. Favoritt avslapningsmetode: Serier, bake, være med venner. Perser: 100m: 11.86 200m: 23,90 400m: 54,24 400m hekk: 60,05 Meritter: Gull U20 Nordisk 2019, Representasjon U20EM (100m,200m,4*100m), Representasjon U23EM (200m, 400mhk, 4*100m). Målsetning: Målet er å i løpet av de neste årene bli en internasjonal løper på senior nivå. Dette krever absolutt at et stort steg må tas, ettersom overgangen fra junior til senior er ganske hard. Likevel har jeg god tro på opplegget, og ser dette som realistisk. Mer kortsiktig ser jeg frem til U23 EM 2023!
Markus Rooth og Sander Aae Skotheim, Tjalve, leverte solid innsats under Multistarsi helgen med henholdsvis 8307 og 8298 poeng i tikamp. Det gav dem første og andreplass. Begge to var over den norske rekorden til Martin Roe fra nettopp Multistars i 2018 på 8228 poeng. De klarte begge EM-kravet på 8100 poeng med god margin og var ikke langt bak VM-kravet på 8350 poeng.
–Det var kjempekul opplevelse, og blir jo bare bedre når Markus også gjør det så bra og vi pusher hverandre til gode resultater gjennom alle øvelsene. Det morsomste i helga var egentlig mangekampen i sin helhet, det at jeg satte 9 av 10 perser. Av enkeltøvelsene vil jeg kanskje si jeg er mest fornøyd med lengde, forteller Sander Aae Skotheim.
Begge to er unge, Rooth er født i 2001 og Skotheim i 2002 og leverte på et nærmest sensasjonelt høyt nivå gjennom helgen, de er inne topp 25 i U23-klassen i Europa gjennom alle tider. Rooth perset i seks øvelser, Skotheim i hele ni av ti øvelser, noe som viser hvor mye de har hevet seg gjennom vinteren. Dette var forøvrig Norges fjerde seier i herreklassen på de seks siste utgavene av stevnet, Lars Vikan Rise vant i 2016 og Martin Roe i 2018 og 2021.
De to norske karene sikret bra med rankingpoeng. Multistars er kategorisert som A-stevne, ned fra GL som det har vært tidligere, som gjorde at det var 80 poeng for seier og 70 poeng for andreplass. Rooth fikk totalt 1254 poeng for helgens konkurranse og har da en snittsum på 1204 poeng, som gjør at han akkurat nå ligger inne til å få delta i VM på ranking. Skotheim endte med 1242 poeng etter at scoren for poengsummen er lagt til plasseringsscoren. Han har nå 1200 poeng som snitt på sine to beste mangekamper og med Rooth som sistemann av karene som nå er kvalifisert til VM på ranking, ville Skotheim vært førstemann utenfor, Martin Roe er foreløpig inne med 1219 poeng.
I dag ble Norgesmesterskapet i terrengløp kort løype individuelle løp arrangert rundt Kristiansten Festning i Trondheim. Det ble dobbeltseier til Tjalve i kvinner senior og Ullensaker/Kisa i menn senior (foto: Jon Wiik).
Det gikk i forholdsvis rolig tempo på førsterunden i seniorklassen for menn og en stor gruppe hadde kontakt med teten. Feltet ble dratt litt mer ut på andrerunden da Ull/Kisa kjørte lagtempo med fire menn i front. Jacob Boutera var sterkest i spurten og norsk mester for første gang like foran Fredrik Sandvik. Gulars Marius Vedvik hadde god kontroll på bronsemedaljen, seks sekunder bak gullet.
Tjalves Malin Edland ledet an feltet i kvinner senior da en runde, og da halve løpet, var unnagjort. Edland fortsatte å dra på andrerunden og etterhvert skilte hun, klubbvenninne Sigrid Jervell Våg og Grethe Tyldum seg ut som de sterkeste. De to Tjalve-løperne kvittet seg med Tyldum før oppløpet og gullkampen stod dermed mellom Edland og Jervell Våg. Her knallet Edland til i spurten, og ble norsk mester.
Det er ingen tvil om at det har blitt løpt mye i vinter og vår. Under stevne Night of Highlights på Bislett stadion i går kveld vant Narve Gilje Nordås (foto: TV2.no) 10 000meter på 28:04.42, og avanserte til en syvendeplass i Norge gjennom alle tider. Magnus Tuv Myhre plasserer seg på plassen bak etter å ha pushet Nordås hele veien og løpt inn til en andreplass på 28:04.69. Abdullahi Dahir Rabi var tredjemann som kom seg under EM-kravet på 28:15.00 da han løp på 28:11.71. Han satte ikke bare norsk U20-rekord, men også europeisk U20-rekord. Rabi er nummer ni i Norge gjennom alle tider på milen.Det knytte seg stor spenning til hva Henrik Ingebrigtsen kunne få til på sin første 10 000 meter på bane. Han løp inn til 28:20.39 etter at han måtte gi slipp på tetgruppen etter at ca. to tredjedel var unnagjort. Sandnes-karen skal nå på et seks ukers langt høydeopphold og hvis det går etter planen bør EM-krav både på 5 og 10 000 meter være innen rekkevidde. Gulars Bjørnar Sandnes Lillefosse var litt bak pers da han ble nummer fem med 28:32.58, mens Ull/Kisas Per Svela perset til 28:35.79.
